Torsdag kveld ble det klart at pensjonsalderen i Norge vil bli høyere. Alle partiene på Stortinget, bortsett fra Rødt og Frp, har gått inn for ei pakke med endringer i pensjonsreglene.
Blant de største endringene er en gradvis økning av alle aldersgrenser i pensjonssystemet, en delvis skjerming av pensjonen til uføre fra levealdersjusteringen, og innføring av en sliterordning. Med enigheten på Stortinget er saken så å si avgjort, men pensjonsaktivistene på grunnplanet i fagbevegelsen har ikke gitt opp.
– Dette viser bare hvor viktig det er å realitetsorientere politikerne. Vi kommer til å holde den største fanemarkeringen jeg veit av foran Stortinget, sier Eystein Garberg.
Garberg er elektriker, tillitsvalgt i El og IT Forbundet innunder LO, og styremedlem i pensjonsnettverket Pensjon for alle. De har tillyst fanemarkering 14. mars foran Stortinget, under hovedparolen «Det er arbeidslivet som må endres, ikke pensjonsalderen». Så langt har 104 lokale fagforeninger meldt sin ankomst.
– Og det kom flere bare torsdag kveld, etter forliket, sier Garberg.
Brei løsning
Stortinget har for tida til behandling regjeringens stortingsmelding «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil», som følger opp rapporten fra det regjeringsoppnevnte pensjonsutvalget ledet av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund.
Forslaget fra regjeringen er å øke pensjonsaldersgrensene:
- 62-årsgrensa, som er det tidligste man får gå av i dag, heves til i overkant av 65 år for dem som er født i 1994 eller seinere. De født fra og med 2020 vil måtte vente til rundt 67 år før de kan gå av.
- 67-årsgrensa, som i dag regulerer når alle får lov til å gå av uansett opptjening, vil bli i overkant av 70 år for 1994-kullet, og over 72 år for 2020-kullet.
- Den øverste grensa for opptjening av pensjon vil øke fra 75 i dag, til over 78 for 1994-kullet, og over 80 år for 2020-kullet.
Store deler av fagbevegelsen, inklusive flere LO-forbund, Unio og YS, har gått mot heving av pensjonsalderen. LO sentralt uttalte at de kan akseptere hevingen dersom det kom på plass en sliterordning for dem som ikke klarer å stå lenge i jobb.
Forliket slår fast at en slik ordning skal etableres i folketrygda.
Den vil bli en kopi av ordningen som i dag finnes i tariffavtaler med AFP i privat sektor, og vil gi et tillegg i pensjonen på 0,25 G – 29.655 kroner per i dag – årlig.
Forutsetningen er at man ikke jobber ved siden av. Med flertall for sliterordningen er LO fornøyde.
«Dette fungerer ikke for vanlige folk.»
— Eystein Garberg, Pensjon for alle
«For oss er dette en seier, og det vil gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen», uttaler LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.
Skuffet over SV
Eystein Garberg sier han er skuffet over forliket og særlig over SV.
– Vi synes de har fått lite for å bli med. Det kan svekke den helhetlige kampen mot pensjonssystemet, og gjør det lettere for regjeringen å framstille det som en seier, sier han.
Freddy André Øvstegård i SV var med på å framforhandle forliket. Han mener resultatet ville blitt dårligere om de sto utenfor.
– Det er mange av forbedringene som ligger i avtalen som hadde røket uten oss. Det gjelder både at vi får skjerming for de uføre, det gjelder hvor offensive og konkrete vi er på sliterordningen, og ikke minst at vi nå får et stoppunkt på aldersgrenser, sier han.
En del av avtalen er at det skal være jevnlige evalueringer av systemet. Dermed kan det tas nye kamper om aldersgrensene i framtida, sier han.
– Nettverket Pensjon for alle er skuffet over at dere ble med, og sier det kan svekke pensjonskampen?
– Vi sier selv at vi er mot å øke aldersgrensene, men vi mener det var riktig å få på plass forbedringene vi faktisk fikk inn. Da er det klokt at SV har erobret en plass rundt bordet for den radikale venstresida. Så har jeg forståelse for behovet for å fortsette å protestere mot de grunnleggende delene av pensjonsreformen. Det er SV helt enig i.
Flere uføre
Da Kristin Skogen Lund la fram forslaget om økt pensjonsaldersgrense, var hun klar på at det kan føre til flere uføre. Regjeringen anslår at endringen vil gi 75.000 flere uføre i 2060, sammenliknet med i dag. Eystein Garberg tror forliket kan straffe seg.
– Det kan bli krevende for de som skal drive valgkamp for Ap og SV. Jeg tror flere vil få øynene opp for at dette er politikk som ikke fungerer for vanlige folk, sier han.