Debatten om æresvold og negativ sosial kontroll, utløst av NRK-dokumentaren «Ære», er en viktig påminnelse om at vi må forstå æresbegrepets kompleksitet. Mange er raske til å assosiere ære med islam, men æreskoder er et resultat av et sammensatt samspill mellom kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer. Å redusere fenomenet til et rent islamsk problem er ikke bare unyansert, men kan også hindre en effektiv bekjempelse av æresrelatert vold.
Både tvangsekteskap og æresvold er sterkt fordømt innenfor islamsk lære. Som Assad Nassir nylig uttalte til Klassekampen: «Tvangsekteskap er forbudt i islam. Koranen sier at det ikke er tvang i religionen. Profeten Muhammed har sagt at en kvinne har rett til å velge sin egen ektemann. Vi har ingen støtte for tvangsekteskap i islam.»
Vi må anerkjenne mangfoldet innen Islam og å skille mellom religiøse påbud og kulturelle kontekster. Æreskoder og deres manifestasjon i samfunnet er dypt forankret i historiske, patriarkalske strukturer, der familieenheter og kollektivistiske verdier spiller en sentral rolle. I slike samfunn prioriteres familiens ære og status over individets autonomi. Beslutninger tas ofte med tanke på familiens eller gruppenes beste, fremfor individets ønsker eller behov.
Dette kollektive presset kan bidra til å opprettholde praksiser som æresvold, spesielt i samfunn hvor avvik fra normen ikke bare ses på som en personlig feil, men som en skam for hele familien eller samfunnet. Selv om familien bor i Norge, kan dens handlinger her ha reelle konsekvenser for fremtiden til familiemedlemmer over hele verden, dersom den kollektivistiske «familieæren» oppleves som vanæret. Ære er en form for sosial kapital som både gir og tar makt i samfunnet.
Patriarkatet forsterker disse kodene ved å plassere menn i dominerende posisjoner, noe som ofte resulterer i restriktive holdninger og kontroll over kvinnenes oppførsel og valg. Denne maktubalansen bidrar til å opprettholde og rettferdiggjøre æresrelatert vold som et middel for å kontrollere og begrense kvinners frihet og autonomi.
Sosioøkonomiske forhold spiller også en kritisk rolle, da fattigdom og mangel på tilgang til utdanning kan forsterke avhengigheten av tradisjonelle verdier og normer. Lavt generelt utdannelsesnivå kan begrense individets evne til kritisk tenkning og tilgang til alternative synspunkter, som igjen kan hindre utfordringen av etablerte æreskoder.
Æreskultur er imidlertid ikke begrenset til én religion, den eksisterer i flere ulike religiøse, ikke-religiøse, og sekulære samfunn. Æresrelaterte praksiser er mer knyttet til generelle tradisjoner og sosiale normer enn til religiøse doktriner. Islam, som mange andre store verdensreligioner, blir ofte feilaktig brukt som en forklaring på æresrelatert vold, selv om slike handlinger som nevnt strider mot religionens grunnleggende prinsipper om ikke vold.
Vi må skille mye klarere mellom det som er kulturelt og det som er religiøst betinget. Ære, slik vi kjenner det fra samfunnsdebatten, er kulturelt betinget. Oppfatningen og uttrykket kan variere betydelig mellom ulike muslimske samfunn, der æresrelaterte normer og praksiser kan være mer preget av tradisjonelle og sosiale normer enn av direkte religiøse påbud. Ærespraksiser med strenge regler for individuell frihet kan stå i direkte strid med islamsk lov.
Medienes mangel på kunnskap om islam og muslimer kan bidra til å forklare hvorfor islam og muslimer ofte blir tillagt et nærmest kollektivt ansvar i debatten om æreskultur. Dette ødelegger i sin tur mulighetene for en god diskusjon om hvordan man kan bekjempe æresrelatert vold.
Skal vi bekjempe æresrelatert vold effektivt, må vi se ut over overfladiske forklaringer som knytter praksisen direkte til islam. Vi må i stedet adressere de bredere sosiale, økonomiske og kulturelle faktorene som bidrar til å opprettholde og legitimere disse skadelige kodene. Dette inkluderer å fremme utdanning, øke bevisstheten om menneskerettigheter, og å arbeide for økonomisk og sosial styrking av kvinner og jobbe for likestilling og tilgang til utdanning.
For å skape en konstruktiv dialog er det nødvendig med en mer nyansert forståelse av ære. Vi må rette søkelyset mot de komplekse faktorene som bidrar til æresrelatert vold, og involvere alle relevante aktører i arbeidet med å bekjempe denne problematikken.