Leder

Menn

Jo Røed Skårderud

58 prosent av alle menn under 25 som stemte i kommunevalget, ga sin stemme til Høyre eller Fremskrittspartiet. Bare 18 prosent, til sammen, stemte enten Rødt, SV, Ap eller Senterpartiet. At unge menn går til høyre er verken nytt, eller unikt for Norge. Den samme utviklingen skjer nå i en rekke vestlige land, også i nære naboland som Sverige. Det gjør ikke situasjonen mindre alvorlig. Hvis tendensen står seg over tid, vil venstresida forvitre, og man kan ende i en situasjon hvor selv en brei rødgrønn koalisjon vil være ute av stand til å vinne flertall i valg. Flere peker på høyresidedominans og en trend med ekstrem individualisme i sosiale medier som Tiktok som årsak til høyredreiningen blant unge menn. Det er en del av forklaringen, men når menn forlater venstresida er det også fordi venstresida ikke virker interessert i å løse utfordringene menn møter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Rødgrønt havari

I går behandlet Stortinget 13 ulike hasteforslag om å få ned drivstoffprisene. Bakgrunnen er Israel og USAs ulovlige angrepskrig mot Iran, som har kastet verden ut i energikrise. Den kan daglig avleses på bensinstasjonstavlene i bygd og by. Pumpeprisen på diesel har flere steder passert 30 kroner, og ennå tyder lite på at toppen er nådd. Da Senterpartiet onsdag sluttet seg til Høyres forslag om å hurtigbehandle bensinkrisa i Stortinget, var det rødgrønne nederlaget et faktum. Manøveren er et klart brudd mot budsjettavtalen på venstresida.

Lars Vegstein

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Mari Skurdal

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

Bjørgulv Braanen