Leder

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode.

«Sjåførene ender med å trekke det korteste strået.»

Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg. Konsekvensene ser vi i dag. En spørreundersøkelse Klassekampen nylig har gjennomført med 118 taxisjåfører som kjører for Bolt og Uber, vitner om en bransje der forholdene har gått fra vondt til verre. Det er ikke ofte at denne gruppa slipper til i offentligheten. Nå er beskjeden imidlertid klar: Det store flertallet er ikke fornøyd med arbeidsforholdene sine. Appselskapene ønsker å ha mange sjåfører tilgjengelig til enhver tid, for sjåførene selv betyr det økt konkurranse om de samme kundene. De må jobbe lengre dager, for mindre penger. Ikke overraskende ender sjåførene med å trekke det korteste strået.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger lovet å reversere taxireformen. I Hurdalsplattformen står det at «regjeringen vil sikre en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin.» I 2022 satte regjeringen ned et eget utvalg som skulle se på tiltak for å bedre forholdene i bransjen. Sjåførene for taxiappene var imidlertid ikke representert i utvalget. Siden den gang har regjeringen blant annet innført makspris og krav om tilknytning til en sentral, men tiltakene monner ikke, ifølge sjåførene. På spørsmål om de vil regulere taxiappene, svarer Tom Kalås i Samferdselsdepartementet at de vil se videre på anbefalingene fra utvalget. Regjeringen er opptatt av å sikre at et nytt regelverk står seg i framtida. Å invitere sjåførene som kjører for taxiappene, til å sitte ved bordet er et godt sted å starte.

Leder

Vi må styrke felles­skapet

I Sverige planlegges store endringer i skolen i årene som kommer. Blant annet legger regjeringen opp til den største endringen av privatskolesystemet på over 30 år. I den perioden har det vært enorm vekst i utbredelsen av privatskoler, og resultatet er i dag et todelt system hvor private skoler skummer fløten av ressurssterke elever, mens de kommunale skolene må håndtere resten uten å få kompensasjon for merarbeidet. Samtidig tar skolekonsernene ut store summer fra en drift som er 100 prosent skattefinansiert. Systemet har blitt umulig å forsvare selv for en høyreorientert regjering utgått fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Nå vil de endre kompensasjonen til private skoler, slik at de tar høyde for fordelen det er å kunne plukke elever uten særskilte behov.

Formuer må beskattes

I årene framover vil Norge bruke stadig mer penger på forsvar og beredskap. Samtidig fører eldrebølgen til at vi må bruke mer penger på helse og omsorg i flere tiår framover. Likevel preges den politiske debatten i stor grad av krav om å kutte i statens skatteinntekter. Utfordringen syns snarere å være hvordan vi skal klare å finansiere velferd, forsvar og ikke minst utvikling av nye næringer etter oljealderen. LO har dessuten over tid spurt befolkningen om hvilke saker de mener det er viktigst at politikerne prioriterer. På topp, hver gang, kommer å bekjempe fattigdom og økonomisk ulikhet.

Bør tjene som en advarsel

Samtidig som styresmaktene i USA lyver helt åpenlyst om hendelser folk kan se med egne øyne på videoopptak, har en av presidentens nære allierte tatt kontrollen over et av landets mest brukte apper til informasjonsdeling og kommunikasjon. Oracle-eier Larry Ellison er blant de nye eierne av den amerikanske delen av Tiktok. Han tok i helga over ansvaret for lagring og bruk av brukerdata og regulering av appens populære algoritme. Ettersom de andre store sosiale mediene allerede er eid og styrt av Donald Trump-lojale tek-kapitalister, har Tiktok vært et av få medier for deling av Israel-kritikk og venstreorientert innhold. Som vi skrev i går, tyder reaksjoner fra amerikanske brukere på at den tida kan være over. Overdragelsen av eierskap og regulering til amerikanske tek-eiere har politisert appens algoritme. Forandringene i det amerikanske mediemarkedet bør tjene som en advarsel til alle oss andre.