Leder

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode.

«Sjåførene ender med å trekke det korteste strået.»

Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg. Konsekvensene ser vi i dag. En spørreundersøkelse Klassekampen nylig har gjennomført med 118 taxisjåfører som kjører for Bolt og Uber, vitner om en bransje der forholdene har gått fra vondt til verre. Det er ikke ofte at denne gruppa slipper til i offentligheten. Nå er beskjeden imidlertid klar: Det store flertallet er ikke fornøyd med arbeidsforholdene sine. Appselskapene ønsker å ha mange sjåfører tilgjengelig til enhver tid, for sjåførene selv betyr det økt konkurranse om de samme kundene. De må jobbe lengre dager, for mindre penger. Ikke overraskende ender sjåførene med å trekke det korteste strået.

Arbeiderpartiet har gjentatte ganger lovet å reversere taxireformen. I Hurdalsplattformen står det at «regjeringen vil sikre en drosjenæring med ordnede forhold, der kundene er trygge, og der sjåførene kan leve av jobben sin.» I 2022 satte regjeringen ned et eget utvalg som skulle se på tiltak for å bedre forholdene i bransjen. Sjåførene for taxiappene var imidlertid ikke representert i utvalget. Siden den gang har regjeringen blant annet innført makspris og krav om tilknytning til en sentral, men tiltakene monner ikke, ifølge sjåførene. På spørsmål om de vil regulere taxiappene, svarer Tom Kalås i Samferdselsdepartementet at de vil se videre på anbefalingene fra utvalget. Regjeringen er opptatt av å sikre at et nytt regelverk står seg i framtida. Å invitere sjåførene som kjører for taxiappene, til å sitte ved bordet er et godt sted å starte.

Leder

Kulturkutt?

Over sju sider i Morgenbladet legger avisas kulturredaktør Bernhard Ellefsen fram visjoner for en «prinsipiell nyorientering og en radikal omvurdering av kulturens midler og mål». Ellefsen har fått med seg at store amerikanske tekselskaper løper ærend til de mest autoritære kreftene i Vesten. De er «fascismen på forhånd», siterer Ellefsen. Hans mål er å angi en annen retning: «Alle som jobber for kultur på fellesskapets midler må jobbe som om det brenner under føttene deres. For det gjør det. Det brenner under føttene våre.

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.