Bjørgulv Braanen påpeker i Klassekampen 23. januar at det er noe rart med den norske kraftdebatten, og han savner at sentrale aktører som Statnett kan gi en troverdig forklaring på dagens system. Det er en oppfordring som vi gjerne vil prøve oss på.
1. Kraftsystemet er et avansert fysisk system, der kraftproduksjon, kraftnett og forbruk henger sammen, i hele Europa. Vi er ekstra tett forbundet i Norden. Til enhver tid må kraftproduksjonen være lik forbruket. Statnett har ansvaret for å ivareta denne balansen i Norge, og vi må samarbeide med våre søsterselskaper i nabolandene.
Tradisjonelt har vi håndtert dette ved å justere vannkraftproduksjonen i takt med forbruket. Med økende forbruk, og stadig mer vind- og solkraft i Norden, er ikke vannkraften tilstrekkelig. Kraftutveksling mellom regioner og land er et av verktøyene for å håndtere variasjoner i tilgangen på kraft. Framover blir nytten av slik utveksling stadig større.
Det er norske myndigheter som bestemmer hvordan det fysiske norske kraftsystemet skal utvikle seg over tid. Myndighetenes verktøy er å gi tillatelser til produksjon og forbruk, konsesjoner til nettanlegg, og gjennom ulike ordninger med subsidier eller skatter. Dette inkluderer også å beslutte nettkapasitet mellom Norge og nabolandene.
2. Kraftmarkedet har to viktige oppgaver. Markedsmekanismen sikrer effektiv utnyttelse av ressursene. Samtidig sørger markedet for at det blir balanse mellom produksjon og forbruk basert på prognoser for hver time det kommende døgnet. Dette er et svært viktig utgangspunkt for driften av det fysiske systemet.
Dersom vi ikke hadde hatt markedet som virkemiddel, måtte noen ha forsøkt å løse nøyaktig den samme oppgaven med dårligere verktøy. Kostnadene hadde blitt høyere og det ville vært mindre transparent. I sin kjerne ville dette handle om å styre alle vannkraftverkene så godt som mulig. De er en krevende oppgave som kraftmarkedet ivaretar godt i dag.
Norge er delt i fem regioner i kraftmarkedet, fordi balansen mellom produksjon og forbruk er ulik, og fordi det er begrenset overføringskapasitet mellom landsdelene. Markedet sørger for best mulig utnyttelse av ressursene samlet sett. Vår oppgave er å utnytte eksisterende kraftnett så godt som mulig, og vi vil bygge sterkere nett mellom prisområdene.
Den andre viktige rollen til kraftmarkedet er å synliggjøre verdien av kraften. Høye kraftpriser er et uttrykk for fysisk knapphet. Vi er avhengig av at noen responderer på de høye prisene og reduserer sitt forbruk for at vi skal kunne ivareta den fysiske balansen. Dette vil i første rekke handle om de store, profesjonelle aktørene, men det er også viktig at vanlige forbrukere bidrar. Det meste av slik tilpasning vil gå automatisk i framtiden.
Kraftmarkedet løser ikke alle oppgaver godt. Markedet ivaretar ikke fordelingspolitikk, og i perioder har kraftprisen vært smertefullt høy. Dette har myndighetene håndtert ved å innføre strømstøtteordningen. Det er en politisk oppgave å sikre fordelingspolitikken, og det er ikke noe i kraftmarkedet som sådan som setter grenser for hvor rause ulike typer støtteordninger kan være. Mange av oss som jobber med dette, har imidlertid vært skeptiske til ordninger med makspris fordi vi er avhengige av at prissignalet når fram til forbrukerne.
Ideelt sett skulle også kraftmarkedet stimulere til investeringer i ny produksjon og nytt forbruk. Et stykke på vei ser vi at markedet fungerer slik: Etter et par år med høye priser, er det lansert mange planer for nybygging av kraftproduksjon rundt omkring i landet. Vi ser også at interessen for enøk-tiltak stiger. Tilsvarende ser vi at industriplaner tiltrekkes mot de delene av landet med lavest kraftpris. Investeringssignalene er imidlertid ofte for svake, og de mest lønnsomme tiltak for ny kraftproduksjon er ofte omstridt. Myndighetene tar derfor en aktiv rolle.
Krafttilgang er en forutsetning for nesten all industri- og næringsvirksomhet, og Statnett er pliktig å knytte alle som ønsker kraft, til kraftnettet. Kraftmarkedet fører indirekte til at de virksomhetene med høyest betalingsevne blir prioritert. Statnett har påpekt at store planer for økt kraftforbruk i Norge forutsetter at den innenlandske kraftproduksjonen øker. Det er det viktigste tiltak for å sikre lave kraftpriser på sikt.
3. Krafthandel med nabolandene startet opp i 1960 mellom Trøndelag og Sverige, og antall forbindelser og kapasiteten har økt over tid. De to siste kablene til Tyskland og England ble satt i drift for to-tre år siden. Koblingen mellom Norge og nabolandene er et strategisk valg norske politikere tok i forkant av utbyggingen til Sverige i 1960. Ut fra et teknisk og økonomisk perspektiv har utenlandsforbindelsene tjent Norge godt gjennom det meste av denne tidsperioden.
Forbindelsene har gjort det mulig å håndtere det fysiske systemet med mye mindre sikkerhetsmarginer og lavere grad av reservekapasitet, enn vi ellers måtte hatt. Norge har tjent på handel, og gevinstene har havnet både hos forbrukere og (offentlig eide) kraftprodusenter.
Norge kunne selvsagt valgt annerledes, vi kunne vært en «elektrisk øy» som Island. Vi ville da hatt betydelig høyere kostnader til det fysiske kraftsystemet, fordi vi måtte ha bygget mye overkapasitet for å kunne håndtere år med nedbørssvikt. Alternativt måtte vi ha lagt kraftige begrensninger på kraftforbruk og næringsutvikling, og rasjonert krafttilgangen i tørre år.
Når Norge har valgt å knytte seg til andre land, har våre naboland åpenbart valgt det samme. Da kan det ikke være opp til en av partene alene å velge om strømmen skal få lov til å flyte over grensene.Dette er regulert i avtaler, og det har vært slik siden lenge før EU ble etablert.
De siste to årene har energihandelen med utlandet medført høyere kraftpriser i Norge enn vi ellers ville hatt. Til tider betydelig høyere. Dette er ikke primært en virkning av de to siste kablene, som enkelte har hevdet, men av at vi allerede gjennom mange tiår er tett knyttet til nabolandene. Det skyldes energikrisen i Europa, som følge av krig i Ukraina og redusert gasstilførsel fra Russland. Energikrisen har også gitt ekstraordinært høye inntekter til Norge.
De siste to årene er en unntakssituasjon. Vi forventer at prisene vil synke mye i årene framover, og at vi vil importere kraft i en økende andel av tiden. Da vil vi få stadig mer glede av forbindelsene til andre land. Vi er overbevist om at framtiden vil vise at samhandelen med nabolandene er i Norges interesse. Allerede i dag er situasjonen mer balansert enn enkelte vil innse, eksempelvis har det vært netto import til Sør-Norge hittil i vinter (desember-januar).
Statnetts oppgave er å sikre effektiv ressursbruk og lavest mulige kostnader i kraftsystemet. Vi mener at det også legger godt til rette for de laveste kraftprisene i Europa over tid.
For ordens skyld: Statnett har ingen egeninteresse i høye kraftpriser, og eventuelle ekstrainntekter kommer kundene til gode.