18 land har stanset utbetalingene til UNRWA – FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten – midt i en krig som dreper palestinske flyktninger i et tempo uten sidestykke.
Bakteppet er at Israel, kort tid etter Den internasjonale domstolen (ICJ) på fredag åpnet folkemordsak mot landet, hevdet at 12 av UNRWAs 13.000 ansatte på Gazastripa var innblandet i angrepet mot Israel 7. oktober. Det er ikke framlagt bevis for anklagene.
Michael Lynk, FNs tidligere spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i palestinske områder okkupert siden 1967, kaller det «distraksjonspolitikk» – et forsøk på å fjerne oppmerksomhet fra ICJs historiske valg om å behandle folkemordsaken mot Israel.
– Spørsmålet om ICJ-avgjørelsen forsvant fra overskriftene til alle medier innen helga, sier Lynk på telefon fra Ontario i Canada – et av landene som har stoppet støtta.
UNRWA er hovedleverandøren av nødhjelp til 1,5 millioner flyktninger på den krigsherjede Gazastripa. Nå varsler organisasjonen at de vil være ute av stand til å gi livsviktig hjelp der innen utgangen av februar på grunn av støttekuttet. Det vil også ramme palestinere i Jordan, Libanon, Syria og på Vestbredden.
– Denne avgjørelsen fra disse store giverlandene kunne ikke ha skjedd på et verre tidspunkt. Det framstår virkelig nærmest uansvarlig, sier Lynk.
Han mener det er Israel de 18 landene burde ha vendt seg mot etter ICJ-kjennelsen – ikke UNRWA og palestinske flyktninger.
– Enten deltar disse landene bevisst i distraksjonspolitikken, eller så lar de seg ubevisst bruke til dette formålet, sier han.
Årevis med anklager
Israel har ønsket seg kutt i støtta til UNRWA i flere tiår. Opp gjennom årene har hjelpeorganisasjonen brukt mye tid og ressurser på å forsvare seg mot israelske anklager om alt fra antisemittisme og bistand til Hamas, til radikalisering av palestinske barn ved UNRWA-skoler.
Iblant har det ført til kutt i støtta fra enkeltland som Canada og USA. Donald Trump kuttet støtta under sin presidentperiode i USA. Den ble først gjeninnført da Joe Biden tok over som president.
Men aldri før har så mange land inndratt støtta til UNRWA samtidig. Nær 90 prosent av hjelpeorganisasjonens budsjett kommer ifølge Le Monde fra internasjonale donasjoner, fra stater og multilaterale organisasjoner som EU.
Israelske myndigheter hevder at UNRWA bidrar til å holde palestinere fanget i en flyktningtilværelse på verdenssamfunnets regning, og at arabiske land bruker organet som et verktøy for å opprettholde presset mot Israel.
Seinest i helga sa utenriksminister Israel Katz at UNRWA «opprettholder flyktningspørsmålet, hindrer fred og fungerer som en sivil arm av Hamas i Gaza».
Uttalelsen er hårreisende, mener Lynk.
– Det er som å gi matbankene skylda for hjemløshet og fattigdom, sier han.
Å fjerne problemet
Samtidig som kritikken hagler mot UNRWA, er Israel på mange måter tjent med organisasjonens eksistens, som Prio-forsker Jørgen Jensehaugen sa til Klassekampen i januar. Som okkupantmakt er Israel ansvarlig for å sikre flyktningers grunnleggende behov på okkuperte områder, men med UNRWA har tjenester til flyktningene blitt eksternfinansiert.
Dessuten kan det sies at UNRWAs innsats har gitt en viss stabilitet og lettet det internasjonale presset på Israel om å ta flyktningene tilbake.
– Hvis man snakker med israelske militære eller sikkerhetstjenestemenn privat, vil de si at rolla til UNRWA er uunnværlig, sier Michael Lynk.
Så hva har Israel egentlig å tjene på å avvikle UNRWA?
På X, tidligere Twitter, trekker jurist og Jerusalem-kjenner Daniel Seidemann fram et sitat fra nåværende økonomiminister i Israel, Nir Barkat. Da han i 2018 oppfordret til å avvikle hele UNRWA, innrømmet han at målet var å «gjøre slutt på løgnen om ‘det palestinske flyktningproblemet’».
Også Lynk tror at målet til visse i Israel er å fjerne det palestinske flyktningproblemet fra den politiske agendaen. Nå får de drahjelp mot dette målet fra 18 land – bevisst eller ubevisst, sier han.
Vokser uten løsning
Israels «palestinske flyktningproblem» er enormt – og voksende. Rundt 5,9 millioner palestinske flyktninger er i dag registrert i Midtøsten.
UNRWA har ikke mandat til å gjenbosette flyktninger. Mandatet til hjelpeorganisasjonen, som ble opprettet i 1949, er å «gi bistand og beskyttelse til palestinske flyktninger i påvente av en rettferdig og varig løsning på deres situasjon».
Men situasjonen som har vart i snart 75 år, har ikke latt seg løse. Siden flyktningstatus går i arv, blir palestinske flyktninger med rett til å returnere bare flere og flere. Det vil Israel ha slutt på – tilsynelatende uten «en rettferdig og varig løsning» – ved å åpne for gjenbosetting av flyktninger og å frata etterkommere flyktningstatus.
Israelske motstandere av UNRWA hevder ofte feilaktig at det bare er palestinere som arver flyktningstatus, og påstanden sprer seg: Donald Trumps ambassadør til Israel, David Friedman, beskrev palestinske flyktningers etterkommere som «såkalte palestinske flyktninger».
Uerstattelig
Israel har lenge presset på for å avvikle UNRWA. Problemet er bare at det ikke finnes noe plausibelt alternativ – heller ikke FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som har ansvar for verdens øvrige flyktninger. Mens UNRWA fungerer som en slags permanent stat, er UNHCR bygget for å tilby midlertidig beskyttelse – ikke for å hjelpe 5,9 millioner flyktninger i Midtøsten på ubestemt tid.
At det mangler gode alternativ, erkjenner også USAs utenriksminister Antony Blinken.
– Ingen kan spille rolla som UNRWA har spilt, særlig ikke på kort sikt. Ingen har rekkevidda, kapasiteten, strukturen til å gjøre det UNRWA gjør, sa han på mandag ifølge L’Orient Le Jour – bare dager etter at USA som første land kuttet støtta.
Nøyaktig hva vestlige land ønsker å oppnå med å gå til økonomisk angrep på UNRWA, er uklart. Landene tror neppe at kutt UNRWA-støtta vil bidra til mer fred og stabilitet i regionen. Flere – Michael Lynk inkludert – påpeker at å straffe hele den palestinske flyktningbefolkningen i Midtøsten på grunn av handlingene til enkeltpersoner kan utgjøre kollektiv avstraffelse, som er folkerettsstridig.
Lynk mistenker at de 18 givernes krav til UNRWA ligger tett opp mot Israels.
– Det er en annen påstand nå om at flere hundre ansatte i UNRWA kan ha sympati med eller medlemskap i Hamas, sier han.
– Jeg mistenker at disse giverne vil fungere som buktalere for Israel i å presse på det.
Stoler blindt på Israel
USA står for kuttet i UNRWA-støtta tross manglende bevis for Israels anklager.
I begynnelsen av forrige uke kalte det israelske utenriksdepartementet UNRWA-sjefen inn på teppet. De la fram anklager om at 12 av UNRWAs 13.000 ansatte på Gazastripa deltok i angrepet mot Israel 7. oktober.
UNRWA tok anklagene på alvor og sparket ni ansatte, men det holdt ikke for de 18 hovedsakelig vestlige landene som besluttet å kutte støtta.
USA har ikke fått dokumentasjon som kan bekrefte Israels påstander, ifølge The Washington Post. Likevel sier USAs utenriksminister Antony Blinken at de israelske anklagene er «svært, svært troverdige». Han påpekte videre at UNRWAs rolle er «uunnværlig» for å sikre at «menn, kvinner og barn som så desperat trenger hjelp i Gaza, faktisk får det».
Han oppfordret UNRWA til å undersøke anklagene – noe de allerede gjør.
FNs tidligere spesialrapportør for okkuperte palestinske områder, Michael Lynk, er arbeidsjurist. Han mener det er høyst usedvanlig at en hel organisasjon straffes for enkeltpersoners handlinger – også om anklagene skulle vise seg å stemme.
Han understreker at UNRWA selv sier at de ikke opererer i et «nullrisikomiljø». 13.000 ansatte jobber i Gaza under en ulovlig blokade som FN lenge har krevd opphevet, påpeker han.
– Det er sannsynligvis umulig å sikre at hver enkelt ansatt til enhver tid følger FNs regler, som UNRWA håndhever, sier Lynk.
Han stusser over at landene som straffer UNRWA for ubekreftede anklager, ikke vurderer sanksjoner mot Israel etter at ICJ vurderte det som sannsynlig at Israel begår folkemord i Gaza.