Pernille Solheim

#fff

#000

Da Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa ankom Det hvite hus på onsdag, håpet han å få snakke konstruktivt med Donald Trump om tollmurer og kritiske mineraler.

I stedet ble han offer for et av Trumps direktesendte «bakholdsangrep». Den amerikanske presidenten benyttet anledningen til å legge fram ubekreftede påstander om systematisk forfølgelse av hvite bønder i Sør-Afrika.

– Skru ned lysene, sa Trump før en video kom på skjermen bak Ramaphosas følge.

Den viste blant annet et hundretalls hvite kors langs en bilvei – tatt fra en protestutstilling mot drap på hvite sørafrikanske bønder i 2020.

Trump-administrasjonen mener nemlig at det kan pågå et folkemord – ikke på palestinere i Gaza, men på hvite bønder i Sør-Afrika. Av den grunn fikk 60 afrikandere – sørafrikanere som hovedsakelig nedstammer fra nederlendere – i forrige uke innvilget asyl i USA.

Påstandene fra Trump og hans sørafrikanske kompanjong, Elon Musk, blir ofte avvist og latterliggjort. Kanskje var det derfor Trump så seg nødt til å hente fram det han hevdet var bildebevis under møtet med den sørafrikanske presidenten:

– Død, død, grusom død, død, sa han mens han bladde gjennom en bunke ark som angivelig dokumenterte tilfeller av slike drap.

Elon Musk fulgte konsentrert med fra sidelinja.

72 personer drept i Sør-Afrika hver dag, ifølge Reuters, og de fleste av ofrene er svarte. Likevel har påstander om folkemord på hvite blitt fremmet av obskure høyrekrefter i Sør-Afrika helt siden apartheidregimets fall. Nå fremmes de samme påstandene av Det hvite hus.

Det ser ut til at den sørafrikanske regjeringen vil bøye av for amerikansk press

Nå kan Elon Musk få viljen sin i Sør-Afrika

Donald Trump har flere ganger sagt at han vil omgjøre Gazastripa til «Midtøstens riviera». Da han nylig fikk se bilder av situasjonen til noen av de palestinske barna som befinner seg der, under israelsk blokade, ble han imidlertid så opprørt at han skal ha bedt Israel om å «runde av» krigen, ifølge en Axios-avsløring denne uka.

Benjamin Netanyahu svarte med å tillate en «minimal» mengde bistand inn i Gaza.

Den israelske statsministeren var ikke like medgjørlig da Frankrike, Canada og Storbritannia denne uka stilte seg bak et felles, historisk krav. Nato-landene krever at Israel stanser angrepene og slipper nødhjelp uhindret inn til Gaza. Hvis ikke, advarte de, kan landet vente seg «målrettede sanksjoner». Nå revurderer også EU sin samarbeidsavtale med Israel.

Netanyahu slo hardt tilbake mot Nato-landene, men kilder tett på statsministeren uttrykker bekymring for at Trump ser ut til å vende Israel ryggen på grunn av Gaza-krigen.

«Det er full panikk», sa den tidligere Netanyahu-rådgiveren Shalom Lipner til The Washington Post om stemningen i Jerusalem i forrige uke.

Men at disse bekymringene kan tvinge fram en slutt på krigen, er lite trolig, ifølge Midtøsten-analytiker ved Chatham House, Yossi Mekelberg.

– Jeg ser ingen tegn til panikk, sier Mekelberg på telefon.

– Jeg tror det først blir panikk den dagen de slutter å sende våpen, sier han.

Det blir først panikk den dagen de slutter å sende våpen.

Netanyahu er under press

Ole Øyvind Sand Holth

– Jeg sier lykke til, Syria. Vis oss noe spesielt.

Det sa Donald Trump da han kunngjorde opphevelsen av amerikanske sanksjoner mot Syria i Riyadh på tirsdag

Beslutningen ble møtt med jubel i Syria – og blant eksilsyrere.

– Jeg er rett og slett glad, sier den liberale eksilpolitikeren Bassam al-Kuwatli på telefon fra De forente arabiske emirater.

– Dette øker sjansene for at mange vender tilbake til Syria, investerer i Syria, besøker Syria.

Sanksjonene som ble innført mot det nylig styrtede Assad-regimet, har rammet den syriske befolkningen hardt. Over 90 prosent av innbyggerne lever i fattigdom. Arbeidsledigheten er skyhøy.

At USAs sanksjonslettelse kom nå, mens Trump besøkte Riyadh, er neppe tilfeldig. Kuwatli mener det hele er et resultat av saudisk press. Under besøket fikk Trump saudiske løfter om våpenkjøp og investeringer i USA for minst 600 milliarder dollar.

Trump uttalte selv at avgjørelsen om sanksjonslettelse ble tatt i samråd med den saudiske kronprinsen og Tyrkias president Erdoğan.

Dette øker sjansene for at mange vender tilbake.

Vekker jubel og uro blant syrere

Søndag ettermiddag fikk foreldrene til 21 år gamle Edan Alexander en telefon fra Donald Trumps Midtøsten-utsending, Steve Witkoff.

Han kunne fortelle at Hamas ville la amerikansk-israelske Alexander gå etter 580 dager i fangenskap på Gazastripa. Det skal ha skjedd etter flere dager med samtaler mellom Hamas og USA – uten israelsk innblanding.

En kilde med kjennskap til saken sier til The Times of Israel at Hamas håper Alexanders løslatelse vil få Trump til å presse Benjamin Netanyahu til å avslutte krigen.

Trump selv beskrev Hamas’ beslutning som «et skritt tatt i god tro overfor USA».

Amir Tibon påpeker i Haaretz at Trump i samme melding oppfordret eksplisitt til å avslutte krigen i Gaza – for første gang siden han tiltrådte som president i USA. Med det uttrykker Trump det samme kravet som majoriteten av israelere, ifølge Tibon – nemlig «å prioritere gisselfrigjøringen framfor å fortsette Israels ‘evige krig’ i Gaza».

Kravet bryter imidlertid med målet til Netanyahu, som «presser på for en ny, massiv bakkeoffensiv til tross for den åpenbare og umiddelbare faren det utgjør for de gjenværende gislene,» skriver Tibon.

Trump-administrasjonen presser også Netanyahu fra før av. Nylig sa Steve Witkoff til israelske gisselfamilier at han er uenig med den israelske regjeringens tilnærming til krigen.

«Israel forlenger krigen, selv om vi ikke ser hvor det kan gjøres ytterligere framskritt», skal han ha uttalt, ifølge Channel 12.

Mener Hamas viser velvilje

Han skulle være den mest Israel-vennlige presidenten i amerikansk historie. Nå mener flere Israel-venner at Donald Trump har forrådt dem.

«Jeg støttet kampanjen din og stemte på deg. Men de første 100 dagene av ditt presidentskap får meg til å tvile på den avgjørelsen», skriver den amerikanske sionisten Richard A. Lopchinsky i et åpent brev til Trump, publisert av The Times of Israel.

Lopchinsky ramser opp: Trump har beskrevet tyrkiske Recep Tayyip Erdogan – Israels bitre fiende – som en «venn». Han lar sønnen drive business med Qatar, han er nærmere en atomavtale med Iran enn Joe Biden noen gang var, og inngikk nylig en avtale med houthiene i Jemen uten å varsle Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Denne uka kom enda flere nedslående nyheter for Israel. Trump besluttet blant annet å åpne for et unntak fra sanksjonene mot Syria, slik at Qatar kan betale lønna til offentlig ansatte i det nå islamist­styrte landet.

Ikke minst meldte Reuters denne uka at Trump har droppet et langvarig krav om normalisering mellom Israel og Saudi-Arabia før neste ukes samtaler om økonomi- og atomsamarbeid i Riyadh. Det er potensielt katastrofalt for Israel.

Saudi-Arabia så ut til å nærme seg en normaliserings­avtale med Israel i tida før Hamas-angrepet 7. oktober. Den påfølgende Gaza-krigen har imidlertid utløst folkelig raseri i Saudi-Arabia og regionen for øvrig – og gjort normalisering politisk umulig for det saudiske kongedømmet.

Administrerende direktør for Midtøsten og Nord-Afrika ved Eurasia Group, Firas Maksad, sier til CNN at normalisering nå er «mer enn utelukket». Nå vil Trump gå videre med forhandlingene med Saudi-Arabia uten å inkludere normaliserings­kravet – uansett hvordan Netanyahu stiller seg til det, ifølge Maksad.

Av Israels mange Trump-relaterte nederlag den siste tida, er dette trolig et av de største.

Trump skuffer Israels venner

Denne uka ønsket Emmanuel Macron den syriske presidenten, Ahmed al-Sharaa, velkommen til Elysee-palasset i Paris. Det var den tidligere etterlyste terroristens første besøk til en europeisk hovedstad.

Sharaa reiste ikke tomhendt hjem. Macron forsikret om at han vil jobbe for at de knusende EU-sanksjonene mot Syria avvikles i juni.

Dette skjer i en tid da Syria er preget av dødelige sammenstøt mellom drusermilitser og regjeringslojale styrker. Druserne, en av Syrias største minoritetsgrupper, bor hovedsakelig i fjellene i sør, og har lenge hatt en viss grad av selvstyre.

Kampene er de mest alvorlige i druserområdene siden Bashar al-Assad ble styrtet i desember. Et tosifret antall sivile var blant de totalt 119 drepte i forrige uke.

Etter sammenstøtene har Sharaa inngått en avtale med druserne om at de beholder retten til å beskytte egne områder. Likevel fortsetter uroa. Drusernes åndelige leder i Syria, Sheikh Hikmat al-Hijri, hevder at det som skjer er en «folkemordkampanje».

Slik noen representanter for andre syriske minoriteter ser det, handler dette imidlertid om mer enn druserne. De setter kaoset inn i en større sammenheng: en der Syrias nye myndigheter er ute etter dem og den eneste som viser vilje til å hjelpe, er Israel.

– Vi visste at det bare var et spørsmål om tid, sa Tamim Khromachou, en av lederne av USAs alawittforening, til meg i en nylig telefonsamtale.

Khromachou er rystet av volden som utspiller seg i druserområdene. Det var han også da medlemmer av hans egen gruppe, alawittene, i mars ble massakrert av sikkerhetsstyrker og regjeringstro militser i Syrias kystområder. Over 1700 sivile, de fleste av dem alawitter, ble drept på få dager, og grufulle scener fra området gikk verden rundt. At det har vært stille siden, er ikke fordi drap og kidnappinger har tatt slutt, ifølge Khromachou, men fordi myndighetene holder observatører unna.

For hver svake ­internasjonale reaksjon ­styrkes ­Israels ­legitimitet som ­minoritetenes eneste ­beskytter.

Verdens unnfallenhet kan fremme Israels destruktive mål i Syria

I går vedtok ministrene i det israelske sikkerhetsrådet enstemmig å trappe opp Gaza-krigen. Planen innebærer at Israel ikke bare skal erobre, men også beholde og okkupere hele eller deler av Gaza­stripa.

Det bør ikke overraske noen, mener den suspenderte Knesset-representanten Ofer Cassif.

Allerede i et intervju med en amerikansk avis 8. oktober 2023 – dagen etter Hamas-angrepet som utløste Gazakrigen – sa han at den israelske regjeringens primære interesse ikke var å redde gislene, men å gjennomføre en «folkemorderisk» plan som krefter i den israelske regjeringen har støttet i flere år.

– Jeg ble suspendert i 45 dager fordi jeg sa det. Dessverre har det vist seg å stemme mer og mer etter hvert som tida har gått, sier Cassif på telefon til Klassekampen.

Cassif, som representerer venstrekoalisjonen Hadash, mener forskjellen mellom Netanyahu-regjeringens krigføring for et år siden og i dag, er at de da forsøkte å skjule at målet var å fordrive palestinerne og okkupere Gaza­stripa.

– Nå skjuler de det ikke lenger. Alle vet det, sier han.

Sikkerhetsrådets nye plan er gjengitt av kilder til en rekke medier, men detaljer manglet fortsatt da avisa gikk i trykken i går.

Ifølge AFPs kilder skal hundretusener av sivile palestinere flyttes sørover på Gazastripa.

Israel går inn for å okkupere Gaza

Da Den internasjonale domstolen (ICJ) åpnet sine høringer om Israels nødhjelpsblokade mot Gazastripa denne uka, var hovedrolleinnehaveren fraværende.

Israel boikotter høringene. Utenriksministeren holdt i stedet en pressekonferanse i Jerusalem på mandag der han beskrev FN som en «råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon».

Også støttespillerne er få. Av en lang rekke land som skal uttale seg i saken, er det så vidt man vet bare USA og Ungarn som vil tale Israels sak. De inntar podiet i dag.

Israel har blokkert alle leveranser av nødhjelp og andre forsyninger til Gaza siden 2. mars, noe de sier de akter å gjøre inntil alle gjenværende israelske gisler er frigitt.

Den pågående saken i ICJ ble fremmet av Norge, etter at Knesset forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Målet er en rådgivende uttalelse fra ICJ som avklarer Israels forpliktelse til å sikre tilgang for nødhjelp til okkuperte palestinske områder.

Israel har ignorert flere rådgivende uttalelser fra ICJ tidligere, deriblant en fra i sommer. Da fastslo ICJ at okkupasjonen er ulovlig, og at Israel må trekke seg ut av palestinske områder. ICJ-uttalelser er ikke bindende, og spørsmål om håndhevelse er opp til statene.

– Det viktigste er at det kommer en autoritativ uttalelse, sånn som den som kom i sommer, sier jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen.

Han påpeker at summen av uttalelsene spiller en viktig rolle utover den enkelte sak.

Få vil tale Israels sak

«En dårlig avtale er verre enn ingen avtale», sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu under en konferanse i Jerusalem på søndag.

Han gjentok der det maksimalistiske – og trolig uoppnåelige kravet – om at Irans atomprogram må avvikles permanent, og at en avtale mellom USA og Iran må omfatte Irans produksjon av ballistiske missiler.

USAs president Donald Trump har avvist et israelsk forslag om å angripe iranske atomanlegg, og valgt å heller gå inn for forhandlinger – til Netanyahus forargelse.

Lørdag avsluttet USA og Iran tredje runde av de pågående atomsamtalene, og i går ankom en delegasjon fra Det internasjonale atomenergibyrået Iran for tekniske samtaler. Runde fire i samtalene er allerede planlagt 3. mai.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi beskrev forhandlingene som «mye mer seriøse» og «detaljerte» enn tidligere. Iran er ifølge Araghchi forsiktig håpefulle, til tross for forskjeller i nøkkelspørsmål.

Også Trump viser tegn til optimisme, og sa fredag at USA ikke ville dras inn selv om Netanyahu kanskje «går inn i en krig» – såframt de får en avtale.

Samtidig ulmer frykten for at Israel skal provosere fram et brudd i forhandlingene. Det fikk i går utenriksminister Araghchi til å rase mot Netanyahu.

«Det er slående hvor frekt Netanyahu nå dikterer hva president Trump kan og ikke kan gjøre i sitt diplomati med Iran», skrev han på X.

En dårlig ­avtale er ­verre enn ­ingen avtale.

Frykter israelsk sabotasje

Anniken C. Mohr

Måten Israel vinner på, er gjennom normalisering. For å oppnå det må de knuse den palestinske motstanden, sier den israelsk-amerikanske antropologen og aktivisten Jeff Halper.

– Det er det som skjer på Vestbredden nå.

Vi møter Halper og hans palestinske aktivistkollega Issa Amro på kaia i Oslo. De to har kjempet en ikkevoldelig kamp gjennom flere tiår, fra hver sin kant, for palestinernes rettigheter. De har sett brutale overgrep og katastrofale vendepunkt, og har selv blitt forfulgt av israelske myndigheter.

– Jeg er 45 år. Jeg har aldri opplevd et liv så vanskelig som nå, sier Issa Amro.

De to aktivistveteranene er nominert til Nobels fredspris av SVs Ingrid Fiskaa – Halper for andre gang. Klassekampen følger dem til fots fra Nobels Fredssenter til Løvebakken, der de skal tale under et stortingsseminar.

Amro har allerede vært i et møte med Utenriksdepartementet, og der la han ingenting mellom. Han mener fredsnasjonen Norge gjør for lite når palestinerne trenger det som mest.

Amro er fra Hebron på Vestbredden, der Israel siden januar har utført massive, krigslignende angrep. Parallelt har bosetterangrepene blitt hyppigere og mer brutale. Over 40.000 innbyggere er internt fordrevet – den største fordrivelsen siden 1967.

Det blir aldri noe siste kapittel. Vi forsvinner ikke, vi blir på vårt land.

– Israel vil få en slutt på alt nå

I forrige uke ble en av forsvarsminister Pete Heg­seths nærmeste rådgivere, Dan Caldwell, fysisk hentet ut av Pentagon.

Caldwell, en sterk motstander av krig mot Iran, som har beskrevet Irak-krigen som en «monstrøs forbrytelse», fikk sparken etter anklager om at han har lekket hemmelige dokumenter.

Det pågår for tida en intern etterforskning av en rekke opprivende lekkasjer fra Pentagon, men nøyaktig hva han selv anklages for å ha lekket, vet ikke Caldwell. Da han gjestet Trump-allierte Tucker Carlsons podkast denne uka, hevdet han at det var utenrikspolitiske synspunkter som fikk ham og to andre sparket. Bak det hele står Iran-hauker, ifølge Caldwell.

«Jeg tror det helt klart er en veldig sterk koalisjon i USA som ønsker å se en ny krig i Midtøsten», sier han i podkasten. «Og den går på tvers av partier.»

Helgas atomsamtaler mellom utsendinger fra USA og Iran gikk over all forventning. Sånn Midtøsten-analytikeren Trita Parsi ser det, har Trump nå mulighet til å forhandle fram en bedre avtale enn den Barack Obama fikk i 2015.

Samtidig skriker Iran-haukene stadig høyere.

En rekke kjente Trump-tilhengere, som sikkerhetsrådgiver og Fox-profil Mark Levin, har i det siste delt en kommentar som tar til orde for at USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard bør «reversere» USAs «dumme» etterretningsgrunnlag for Iran, nemlig at Iran ikke har noe aktivt atomvåpenprogram.

Det virker på noen som et gufs fra tidlig 2000-tall, da USAs tidligere visepresident Dick Cheney tuklet med fakta for å starte Irak-krigen.

Jo mer framgang atomsamtalene gjør, jo høyere vil Iran-­haukene skrike.

Haukene nekter å gi opp håpet om et angrep på Iran

I morgen drar Italias statsminister Giorgia Meloni til Washington for å rydde opp.

Hennes venn, Donald Trump, var nylig i ferd med å dra EU inn i en gjensidig ødeleggende handelskrig. Ifølge EU, som Meloni selv tilhører, er Trumps tollpolitikk basert på misoppfatninger.

Nå har Trump satt planene om 20 prosent toll mot EU på 90 dagers pause for å gi tid til forhandling.

Møtet mellom de to skal være koordinert med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, men kommisjonens talsperson Arianna Podesta understreket nylig at det er opp til EU å forhandle handelsavtaler til sjuende og sist.

Det samme sa EU da Spanias Pedro Sánchez nylig besøkte Xi Jinping i Kina, og tok til orde for å styrke forholdet mellom Kina, Spania og EU – noe USAs handelsminister Scott Bessent sammenliknet med å «kutte sin egen strupe».

Men Melonis planlagte møte med Trump blir for sterk kost for noen. Den franske industriministeren, Marc Ferraci, mener det kan undergrave det europeiske fellesskapet i møte med den amerikanske tolltrusselen.

«Vi må stå samlet fordi Europa er sterkt når det er samlet», sa han til FranceInfo i forrige uke.

«Hvis vi begynner å ha bilaterale samtaler, vil det selvfølgelig ødelegge dette momentumet», la han til.

EU-land vil rense handels­lufta

Møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu denne uka beskrives av mange som en ydmykelse for den israelske statsministeren.

Ikke bare nølte Trump på spørsmål om riviera-planene for Gaza, han hyllet også Netanyahus rival, Recep Tayyip Erdogan, som en smart «tøffing». Ikke minst forbigikk han Netanyahu i det viktigste spørsmålet av de alle: Iran.

I forkant av møtet spådde israelske medier at de to skulle diskutere et militært angrep på Iran, etter at USA har utplassert bombefly i Det indiske hav og Trump har kommet med en rekke trusler av typen «det blir bombing på et nivå de aldri har sett før».

I stedet kunngjorde Trump at USA og Iran har innledet samtaler om en ny atomavtale – og at det første møtet skal finne sted i Oman allerede i dag – lørdag.

– Netanyahu gikk tomhendt derfra. Han visste ikke engang at dette var et tema. Han trodde de skulle snakke om tollsatser, sier Trita Parsi, visepresident for Quincy Institute for Responsible Statecraft og grunnlegger av National Iranian American Council, på telefon til Klassekampen.

Atomavtalen mellom USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU ble inngått i 2015 og innebar at Iran skulle trappe ned sitt atomprogram mot at sanksjoner mot Iran ble opphevet.

Det var Trump selv som trakk USA fra det han omtalte som «den verste avtalen noensinne», i 2018.

Han mente den mislyktes i å begrense Irans rakettprogram og regionale innflytelse, noe Israel var – og fortsetter å være – helt enig med ham i. Trump gjeninnførte amerikanske sanksjoner mot Iran.

De må velge om de skal gå mot konfrontasjon eller deeskalering. 

Må velge krig eller avtale

Israelske styrker har på få uker tatt kontroll over halve Gazastripa. De jobber systematisk for å utvide buffersoner til blant annet å inkludere hele Rafah by, og å stykke Gaza opp i små biter.

Områdene palestinere kan oppholde seg i, «blir mindre og mer isolerte», sa forsvarsminister Israel Katz på onsdag, fra den nyopprettede Morag-korridoren som skiller Rafah fra Khan Younis.

Hovedintensjonen ser ikke lenger ut til å være å uskadeliggjøre Hamas eller hente hjem gislene, men å overbevise sivile palestinere om at deres eneste mulighet er å "frivillig utvandre" fra Gaza.

«Ta rådet fra USAs president: returner gislene og fjern Hamas, og andre muligheter vil åpne seg for dere – inkludert flytting til andre land for de som ønsker seg det. Alternativet er fullstendig ødeleggelse», sa Katz i mars.

Han beskrev selv uttalelsen som en «siste advarsel» til Gazas innbyggere.

Nøyaktig hvor og hvordan Israel har tenkt til å flytte hundretusener av palestinere, er fortsatt uklart. Meron Rapoport, redaktøren for det israelske nyhetsmediet Local Call, kobler imidlertid Katz' uttalelse i mars til et innlegg fra ytre høyre-journalisten Yinon Magal samme dag.

Der redegjør Magal, som skal ha tette bånd til den israelske regjeringen, for IDFs Gaza-plan: å «evakuere alle innbyggere» til en «humanitær sone som vil bli tilrettelagt for langtidsopphold». Sonen skal være stengt av, angivelig for å hindre adgang for terrorister.

«Enhver som forblir utenfor den humanitære sonen, vil bli implisert», skriver Magal.

Den eneste veien ut av "den humanitære sonen", leder også ut av Palestina.

Nå skal Israel fange palestinerne i «mindre og mer isolerte» områder

Markeder stuper over hele verden og amerikaneres pensjonspenger går opp i røyk, men Donald Trump ser ikke ut til å rikke seg i tollspørsmålet.

Det gjør imidlertid andre republikanere.

Republikaneren Don Bacon har formulert et lovforslag til Representantenes hus som tar sikte på å begrense presidentens makt til å innføre toll. Han vil åpne for at Kongressen kan stanse Trumps tollavgjørelser når som helst.

Til Newsnation sa republikaneren David Valadao på søndag at også han vurderer å slutte seg til forslaget.

«Dette er en av de maktene som hører hjemme i Kongressen, og vi bør se på det, mener jeg, på en veldig seriøs måte», sa han.

Det er ikke noe nytt at Donald Trump vil ty til økte tollsatser mot andre land for å fikse det han ser på som et råttent og urettferdig globalt handelssystem.

Nå, før onsdagens skreddersydde ekstratoll på rundt 60 «verstingland» trer i kraft, ser enkelte i USAs Trump-­lojale økonomiske elite likevel ut til å få panikk.

«Jeg støtter ikke tollsatser over ti prosent», skriver den lojale republikaneren, investoren og finansminister Scott Bessents ekssjef, Stan Druckenmiller, i en sjelden melding på X søndag.

Går til tollopprør mot Trump

Mange var overbevist om at mannen kjent som USAs mest Israel-vennlige president noensinne, ville la Israel unnslippe amerikanske «gjensidige tollsatser». Særlig etter at Israel fjernet all toll på amerikanske varer 1. april.

Men sånn gikk det ikke. 2. april kunngjorde Donald Trump toll på alle land – inkludert 17 prosent toll på israelske varer, mer enn på både egyptiske, tyrkiske, britiske og norske. Det er kritisk for Israel, som har USA som sin største handelspartner.

Til gjengjeld er Israels statsminister Benjamin Netanyahu i dag invitert til Det hvite hus. Han kan bli første statsleder som får anledning til å forhandle seg ut av knipa.

Det har kommet motstridende signaler om hvorvidt Trump er åpen for tollforhandlinger. Representanter for Det hvite hus sa i forrige uke at forhandlinger om toll ikke var Trumps prioritet.

Og mens markedene falt og panikken bredte om seg både i USA og resten av verden i forrige uke, tok Trump seg en langhelg. Han startet fredagen på golfbanen sin i Florida, etter å ha lagt ut et innlegg i sosiale medier.

«Til de mange investorene som kommer til USA og investerer enorme mengder penger, politikken min vil aldri endre seg,» skrev han og la til: «Dette er en god tid for å bli rik, rikere enn noen gang før!!!»

Men flere ting tyder på at Trump likevel er åpen for forhandlinger. På fredag snakket han med generalsekretær i det regjerende kommunistpartiet i Vietnam, To Lam – en samtale Trump selv beskrev som «produktiv».

Vietnam står overfor 49 prosent toll fra USA. Det til tross for at Vietnam allerede har kommet med en rekke innrømmelser. Blant annet har landet fjernet flere avgifter, lovet å kjøpe flere amerikanske varer som Boeing-fly, og åpnet for å lansere Elon Musks satellittinternett Starlink i Vietnam på prøvebasis.

Det er ikke en forhandling før det er en forhandling.

Ber om Trumps nåde

Katarina Poensgen

Knut Gjerseth Olsen

Etter at Donald Trump på onsdag kunngjorde 20 prosent «gjensidig toll» mot «patetiske» EU, har unionens ledere varslet mottiltak. Samtidig sier de at EU først og fremst vil forhandle for å unngå en handelskrig med USA.

Ingenting, ifølge Fabian Zuleeg, sjeføkonom i den Brussel-baserte tankesmia European Policy Centre – all den tid Trumps mål er å få bukt med handelsunderskuddet.

– Jeg tror ikke det er et gjennomførbart alternativ for Europa å love at vi ikke skal ha et handelsoverskudd med USA, sier han på telefon fra Brussel.

Derfor mener Zuleeg at EU har få andre alternativer enn å gå inn i en meningsløs og gjensidig ødeleggende handelskrig.

– En handelskrig vinnes aldri av noen. Handelskrig skaper kostnader på alle sider. Så det er det dårligste av alle alternativer, men jeg tror ikke vi kan unngå det, sier Zuleeg.

Flere spekulerer imidlertid på om Trump kan være ute etter helt andre innrømmelser fra EU enn handelsbalanse.

Damian Tambini, medieforsker ved London School of Economics, peker på reguleringer som de som rammer amerikanske teknologiselskaper.

Vi må virkelig begynne å tenke på alternativer til et USA-­ledet globalt system.

Ser ingen god utvei for EU

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom. 

I 1989 sto økonomen Jim Stanford på barrikadene sammen med resten av den kanadiske venstresida i protest mot en ny frihandelsavtale med USA. De fryktet at dyp økonomisk integrasjon med USA til slutt ville undergrave Canadas suverenitet.

– Vi spådde at det ville gjøre oss sårbare, men jeg tror ingen kunne forutse hvor raskt ting skulle endre seg, inkludert hvor raskt demokratiet skulle oppløses i USA, sier han på telefon fra Toronto.

35 år seinere har USAs president Donald Trump gått til handelskrig mot nabolandene Canada og Mexico med en generell «nabotoll» på 25 prosent. Unntak for varer som faller inn under Trumps egen frihandelsavtale USMCA, utløper i dag.

I dag er også dagen Trump har utropt som USAs nye «frigjøringsdag», da han skal kunngjøre såkalte gjensidige tollsatser som skal gjenspeile alle handelsbarrierer andre land har mot USA. De vil ramme alle land i verden, sa Trump selv ombord på Air Force One i helga.

Det kan utløse et økonomisk jordskjelv.

Trumps andre presidentperiode har knapt startet, og den er allerede en katastrofe, ifølge Stanford. Han mener Trump er på god vei mot å omvende verdensordenen gjennom rå økonomisk – og potensielt militær – makt.

– I Canada står vi i frontlinja under dette angrepet, sier Stanford, som er direktør for det Vancouver-baserte Centre for Future Work.

Trump kommer til å forene­ verden mot USA.

Sier takk og farvel til USA

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Det kan virke som at USAs nye president elsker kaos. Donald Trump har fått verdens markeder og regjeringer til å skjelve med historiske tollmurer og trusler om mislighold av statsgjeld.

Og så langt har vi visstnok bare smakt på forretten. Onsdag 2. april, som Trump omtaler som en ny «frigjøringsdag», er dagen verden for alvor vil bli kjent med USAs nye tollpolitikk. Da skal USA innføre gjensidige tollsatser som skal gjenspeile alle handelsbarrierer andre land har mot USA.

Det hele har fått den amerikanske forbrukertilliten til å stupe og eksperter til å rope varsko om en mulig global resesjon. Mange frykter at Trump hodeløst setter verdensøkonomien på spill bare for å vise muskler.

Men i USA, kanskje særlig på Wall Street og økonomiske fakulteter, går praten om en størreplan som kan ligge bak. Den ble skissert i en artikkel i november, av mannen som i dag leder Trumps råd for økonomiske rådgivere (CEA), Stephen Miran.

Mirans plan, eller forslag som han selv kaller det, blir beskrevet som alt fra imponerende til tragikomisk. Noen mener den er som tatt ut av Q-anons konspirasjonsunivers.

Premisset er i tråd med Trumps syn på dagens globale økonomiske system: nemlig at den høye dollarkursen påvirker amerikansk handel og industri negativt.

Det er de foreslåtte løsningene som vekker oppsikt. Miran fremmer verktøy som nettopp tollsatser for å endre verdensøkonomiens spilleregler. Han foreslår å bruke toll som et middel for å presse gjennom målet: en svekket dollar.

En av verdens fremste finanshistorikere, Berkeley-professor Barry Eichengreen, skriver i en e-post til Klassekampen at forslaget er «ekstremt risikabelt», men trolig også umulig å gjennomføre i praksis.

Folk prøver ­desperat å avdekke ­logikken bak Trumps kaos­politikk.

Jakter på mening bak U$As tollkrig

Knappe seks år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed i 2019 fikk Nobels fredspris for den forsonende tilnærmingen til nabolandet Eritrea, slår observatører alarm om at en ny krig kan være i ferd med å bryte ut på Afrikas horn.

Generalløytnant Tsadkan Gebretensae i den etiopiske Tigray-regionen sier væpnet konflikt mellom Etiopia og Eritrea virker «uunngåelig». Også USA og EUs tidligere spesialrepresentanter for Afrikas horn roper varsko om en mulig krig som vil få katastrofale følger, både for en allerede krigsherjet region og for det geopolitisk avgjørende Rødehavet.

De skriver i en analyse at vestlige og arabiske land sammen med Den afrikanske union må legge press på aktørene eller risikere å «å sende hele Rødehavsregionen ut i kaos.»

Men stemmer advarslene? Og hvor gikk det i så fall galt?

Det som gjør saken ekstra forvirrende, er at de to landene sto på samme side i Tigray-krigen fra 2020 til 2022, mot opprørere fra det regjerende partiet i regionen, Folkefronten for frigjøringen av Tigray (TPLF).

Men her ligger også noe av svaret. Det etiopisk-eritreiske forholdet surnet nemlig på ny da Eritreas president Isaias Afewerk

 ble ekskludert fra forhandlingene som ledet fram til slutten på Tigray-krigen.

Både Eritrea og deler av TPLF var misfornøyde med den endelige avtalen fra i 2022, kjent som Pretoria-avtalen.

Nå har TPLF delt seg i to, og utbrytere har tatt kontroll over deler av Tigray og sendt regionens midlertidige leder Getachew Reda på flukt. Eritrea anklages for å støtte utbryterne.

Et stabilt Etiopia kan utfordre Eritreas regionale innflytelse og økonomiske makt.

Pernille Solheim

Artikler

Folkemordanklagene er bare ett element i en større presskampanje mot Cyril Ramaphosa.

Donald Trump er lei Gaza-krigen. For en desperat Benjamin Netanyahu kan det oppleves som et pusterom, advarer Yossi Mekelberg.

USA fjerner de knusende sanksjonene mot Syria – uten krav om demokrati.

Mener Hamas viser velvilje

Trump-skuffelsene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Syrias minoriteter er i klemme og ser til Israel.

Israels sikkerhetsråd har godkjent en plan om å erobre og okkupere hele eller deler av Gazastripa. Det er i realiteten en plan for etnisk rensing, sier Ofer Cassif.

Få vil tale Israels sak

Irans utenriksminister går i strupen på Benjamin Netanyahu, som han mener stikker kjepper i hjulene for atomsamtalene med USA.

Nobelpris-nominerte aktivister advarer om at Israel går inn for et siste kapittel.

Atomsamtalene mellom Iran og USA gjør framskritt.

EU-land vil rense handelslufta

I dag møtes USA og Iran til samtaler i Oman. Det er gode sjanser for en ny atomavtale – med mindre Israel får viljen sin, ifølge Trita Parsi.

«Humanitær sone» eller «konsentrasjonsleir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater markedskaos. Nå tar noen republikanere til orde for å frata presidenten tollmakt.

Ber om Trumps nåde

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handelsbalanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for amerikanske tekgiganter.

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.

Folke­mor­dan­kla­gene er bare ett element i en større press­kam­panje mot Cyril Ramaphosa.

Donald Trump er lei Gaza-krigen. For en desperat Benjamin Netanyahu kan det oppleves som et pusterom, advarer Yossi Mekelberg.

USA fjerner de knusende sanksjo­nene mot Syria – uten krav om demokrati.

Mener Hamas viser velvilje

Trump-skuf­fel­sene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Syrias mino­ri­teter er i klemme og ser til Israel.

Israels sikker­hetsråd har godkjent en plan om å erobre og okkupere hele eller deler av Gazastripa. Det er i realiteten en plan for etnisk rensing, sier Ofer Cassif.

Få vil tale Israels sak

Irans utenriks­mi­nister går i strupen på Benjamin Netanyahu, som han mener stikker kjepper i hjulene for atomsam­ta­lene med USA.

Nobelpris-nominerte aktivister advarer om at Israel går inn for et siste kapittel.

Atomsam­ta­lene mellom Iran og USA gjør framskritt.

EU-land vil rense handels­lufta

I dag møtes USA og Iran til samtaler i Oman. Det er gode sjanser for en ny atomavtale – med mindre Israel får viljen sin, ifølge Trita Parsi.

«Humanitær sone» eller «konsen­tra­sjons­leir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater mar­kedskaos. Nå tar noen repub­li­ka­nere til orde for å frata presi­denten tollmakt.

Ber om Trumps nåde

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handels­ba­lanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for ameri­kanske tekgi­ganter.

Følgene av tollkrigen blir kata­stro­fale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospo­li­tikk?

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

Regi­me­styrker poserer stolt foran presi­dent­pa­lasset i Khartoum. Men opprørs­mi­litsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte pale­stinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etter­fors­keren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak masse­hen­ret­telser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjo­na­list­par­tier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigs­stra­tegi som fikk ham etterlyst av ICC.

Folkemordanklagene er bare ett element i en større presskampanje mot Cyril Ramaphosa.

USA fjerner de knusende sanksjonene mot Syria – uten krav om demokrati.

Trump-skuffelsene står i kø for Israel. Nå dropper USAs president Israels viktigste krav før neste ukes besøk i Saudi-Arabia.

Syrias minoriteter er i klemme og ser til Israel.

Israels sikkerhetsråd har godkjent en plan om å erobre og okkupere hele eller deler av Gazastripa. Det er i realiteten en plan for etnisk rensing, sier Ofer Cassif.

Irans utenriksminister går i strupen på Benjamin Netanyahu, som han mener stikker kjepper i hjulene for atomsamtalene med USA.

Atomsamtalene mellom Iran og USA gjør framskritt.

EU-land vil rense handelslufta

«Humanitær sone» eller «konsentrasjonsleir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater markedskaos. Nå tar noen republikanere til orde for å frata presidenten tollmakt.

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handelsbalanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for amerikanske tekgiganter.

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.