Pernille Solheim

#fff

«Har nivået av din indre kamp nådd det stadiet der du forhandler med deg selv?»

Det sa den øverste talspersonen for Irans felles militærkommando, Ebrahim Zolfaqari, til president Donald Trump via iransk statlig tv i går.

Spørsmålet kom som svar på meldinger om at USA har sendt Iran en 15-punktsplan for en avslutning på krigen.

Men at iranske myndigheter nå vurderer å inngå en avtale med USA, avviste Zolfaqari blankt.

«Ikke nå. Ikke noensinne», sa han, ifølge Reuters.

Nesten en måned inn i USA og Israels krig mot Iran, råder full forvirring på grunn av motstridende utspill om forhandlinger og eskalering.

Samtidig skjelver energi- og finansmarkedene. Årsaken er at Iran har tatt kontroll over Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens energitransport til vanlig passerer. Ruta er i praksis stengt for de fleste på grunn av faren for iranske angrep.

Seinest i går falt oljeprisene som reaksjon på meldingene om at Trump skal ha overrakt 15-punktsplanen. Punktene skal innebære full avvikling av Irans atomprogram, stans i all støtte til Irans allierte grupper i regionen samt gjenåpning av Hormuzstredet. USA foreslår at planen skal diskuteres gjennom en månedslang våpenhvile.

Forhandler han med seg selv?

#000

Den libanesiske språklæreren Jawad Hamieh fikk til slutt bruk for den ferdigpakkede bagen som han har hatt stående i månedsvis.

Mens bydelen hans, Dahiya, blir knust av israelske bomber, bor Hamieh hos en venn på en annen kant av den libanesiske hovedstaden.

Han oppsøker steder der andre flyktninger søker tilflukt, og prøver å hjelpe med det han kan best: å samtale.

Nylig møtte Hamieh en fordrevet gammel dame som satt for seg selv i sola, forteller han til Klassekampen på telefon fra Beirut.

– Jeg gikk bort til henne og sa noe sånt som: «Du må jo ha opplevd mye slikt før».

Svaret hennes fikk dem begge til å gråte:

Det overrasket ingen at en ny krig ville bryte ut. Våpenhvila som ble inngått mellom Israel og Hizbollah-militsen i november 2024 var knapt verdig å kalles en våpenhvile. Selv sier Hamieh at han mentalt har vært «fordrevet i månedsvis» allerede.

Det blir enten krig med Israel eller borgerkrig. Eller begge deler.

De er vant til krig. Hvorfor tror libanesere at denne gangen vil bli annerledes?

Over en femdel av Libanons 5,8 millioner innbyggere er nå registrert som fordrevne. Det skjer som følge av Israels offensiv i Sør-Libanon, der det israelske militæret (IDF) har startet en bakkeoperasjon for å okkupere hele det libanesiske området sør for Litani-elva.

IDF har i tillegg utstedt evakueringsordre i den østlige Bekaa-dalen og i Beiruts sørlige forsteder, Dahieh.

– Dette er ikke bare snakk om en bygning eller en by – det er 13 prosent av landet, sier Ahmad Badr på telefon fra Beirut.

Han jobber som talsperson for Flyktninghjelpen i Libanon og forteller at kun 130.000 av over én million fordrevne foreløpig har fått plass i overfylte offentlige tilfluktsrom.

– Resten leter fortsatt etter trygge steder. Noen sover i gatene, sier han.

– De flyktet med bare klærne de hadde på seg.

Flyktningene, som i hovedsak er sjiamuslimer, bekymrer seg nå ikke bare for å få det de trenger av mat, drikke og husly, men for Israels angrepsmønster.

– Det er umulig å forutse hvor neste angrep vil slå ned, sier Badr.

Det er umulig å forutse hvor neste angrep vil slå ned.

Har ikke ly for Israels bomber

Israel bomber det de hevder er Hizbollah-mål i Libanon – også midt i hovedstaden Beirut. På torsdag meldte Al Jazeera at en bil i havnebydelen Ramlet al-Baida ble rammet av israelske angrep, men meldingen ble seinere korrigert: Målet var ikke bilen, men fordrevne sivile som hadde slått leir langs veien.

Totalt er rundt 700 mennesker drept i Libanon siden Iran-krigens utbrudd i slutten av februar, deriblant minst 91 barn. Rundt 14 prosent av befolkningen er fordrevet, ifølge Flyktninghjelpen.

Men angrepene har bare så vidt begynt, skal vi tro israelske myndigheter. De rykket denne uka ut med en advarsel til Libanons regjering: Framover vil også statlig infrastruktur bli målrettet – med mindre staten selv tøyler Hizbollah. De slapp i tillegg løpesedler over Beirut der befolkningen oppfordres til å avvæpne den libanesiske militsen.

Libanons hær (LAF) frykter imidlertid at forsøk på avvæpning med makt kan utløse en ny borgerkrig, skriver Ali Rizk i Responsible Statecraft. Øverstkommanderende Rodolphe Haykal sa nylig at hæren nå «gjør sitt ytterste for å beskytte intern stabilitet og nasjonal enhet».

Hizbollah sendte de første rakettene mot Israel denne måneden som svar på det amerikansk-israelske drapet på Irans øverste leder.

At Hizbollah nå trekker Libanon inn i nok en krig, har gjort den libanesiske regjeringen og store deler av befolkningen rasende.

«Gruppa har gitt Israel en unnskyldning for å intensivere sine egne angrep på Libanon – og potensielt til og med invadere og okkupere mer territorium», skriver Anchal Vohra i Foreign Policy.

Statsminister Nawaf Salam har erklært et umiddelbart forbud mot Hizbollahs militæraktiviteter.

Israel truer staten Libanon med krig

«En oljetanker krysset Hormuzstredet eskortert av amerikanske marineskip? Kanskje på PlayStation!»

Sånn svarte den iranske parlamentspresidenten Mohammad-Baqer Qalibaf på meldingen fra USAs energiminister Chris Wright tirsdag om at den amerikanske marinen hadde klart å eskortere nettopp en oljetanker gjennom stredet, «for å sikre at olja fortsetter å flyte» til tross for iranske angrepstrusler.

Qalibaf fikk tydeligvis rett i at Wrights melding ikke hadde rot i virkeligheten, for den ble slettet bare to timer seinere.

Dermed økte også skepsisen rundt Trumps evne til å ta kontroll over Hormuzstredet, noe historikeren Guy Laron i gårsdagens Klassekampen beskrev som Trumps hovedmål i krigen.

Det samme gjorde uttalelsene fra demokratiske senatorer som tirsdag deltok på en hemmeligstemplet orientering fra Trump-administrasjonen om Iran-krigen, i Senatets forsvarskomité.

«Når det gjaldt Hormuzstredet, hadde de INGEN PLAN (…) Hvilket er utilgivelig, fordi denne delen av katastrofen var 100 prosent forutsigbar», skriver Chris Murphy på X.

Iran har siden begynnelsen av mars hevdet å ha stengt Hormuzstredet, der over 20 prosent av verdens olje- og gasseksport vanligvis passerer.

Talsperson Ebrahim Jabari truet da med at «heltene fra revolusjonsgarden og den regulære marinen» ville «sette fyr på» skipene som forsøker å passere, ifølge Al Jazeera. Han advarte om at oljeprisen ville «nå 200 dollar i løpet av de kommende dagene».

Når bensin­prisene går opp, sier Trump at vi nesten er ­ferdige.

Hvem har kontroll i Hormuz?

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

– Jeg tror krigen er så godt som fullført, sa USAs president Donald Trump til pressa på mandag.

Utspillet skapte forvirring i en verden som har famlet etter forklaringer på Trumps Iran-krig. Noen forstår det hele som et vanvittig, meningsløst stunt uten en plan. Andre har hevdet at den amerikanske presidenten lar seg styre av den krigselskende makkeren i Israel, Benjamin Netanyahu, eller at han til og med har blitt gal eller senil.

Historiker Guy Laron ved Hebrew University of Jerusalem tror imidlertid at Trump langt på vei har rett. Det sier han med bakgrunn i en annen, mer rasjonell forklaring av USAs mål i krigen.

Laron påpeker at Iran allerede er skadelidende: Marinen er hardt rammet, mens økonomien var i fritt fall allerede før krigen. Nå har de også betydelige problemer med infrastruktur, strøm- og vannforsyning. Men ifølge Laron må ikke dette bare forstås som en krig mot det iranske regimet, men også som en del av stormaktsrivaliseringen med Kina.

– Trump trenger ikke å fortsette krigen for å få det han vil ha. Han kontrollerer allerede Hormuzstredet, sier Laron til Klassekampen.

Mens krigen for Israels statsminister Netanyahus del handler om innenrikspolitisk kamp og jakta på dominans i regionen, er det ifølge Laron rivaliseringen med Kina i den pågående handelskrigen som motiverer den amerikanske presidenten.

Da Trump sparket i gang handelskrigen for ett år siden, satte Kina hardt mot hardt ved hjelp av sin dominans av forsyningskjedene for sjeldne jordarter. De truet ikke bare med å ikke levere jordarter som USA er fullstendig avhengig av for å produsere avgjørende militærteknologi. De krevde også at tredjeparter, som europeiske fabrikker, åpnet for kinesisk vetorett rundt hva som skjer med produktene som inneholder kinesiske jordarter.

Det har tvunget USA til å lete etter sjeldne jordarter andre steder, noe de er i full gang med. Denne prosessen er imidlertid tidkrevende, og Trump trenger et ess i ermet allerede nå, når han etter planen skal møte president Xi Jinping i slutten av denne måneden, ifølge Laron.

Trump ­trenger ikke å ­fortsette krigen for å få det han vil ha.

Tror målet er oppnådd

Selv innad i Iran er 56 år gamle Mojtaba Khamenei en mystisk skikkelse. Avdøde ayatolla Ali Khameneis sønn, Irans nye øverste leder, har tross alt aldri gitt et eneste intervju.

«De fleste iranere har ikke engang hørt lyden av stemmen hans, og han viser seg offentlig bare to ganger i året», skriver Ali Alfoneh på X, som advarer offentligheten mot å stole på kilder som nå framstiller seg som Mojtaba-kjennere.

Men som flere ­analytikere påpeker: USA og Israel har drept både faren, mora og kona til Mojtaba, og slikt blir man neppe forsonende av. Han er også den ­foretrukne kandidaten for den ­islamske revolusjonsgarden, den ­mektige uavhengige greina av Irans væpnede styrker, som Mojtaba har tette bånd til.

Trump har selv uttalt at valget av Mojtaba ville være uakseptabelt, påpeker Iran-analytiker Trita Parsi ved Quincy Institute.

– Budskapet som skal sendes her, er et av fullstendig trass, sier han til Klassekampen.

– Valget av denne personen sender en tydelig beskjed: At Iran ikke er i humør til noen form for forsoning nå, og at krigen som Trump trodde skulle ta bare et par dager, nå raskt er i ferd med å bli til en hengemyr.

Revolusjonsgarden var sterk fra før av. Mojtabas far, Ali Khamenei, har bygget den ytterligere opp som en nærmest allmektig militær, politisk og økonomisk styrke. Den lå også helt sentralt i forsvarsstrategien som ble utviklet i tida før det amerikansk-israelske angrepet som begynte forrige lørdag.

For å holde ut en krig mot verdens mektigste militærstyrker i så lang tid som mulig, iverksatte Iran blant annet den såkalte mosaikkstrategien, som overlater militærkommandoen til 31 selvstendig fungerende ­revolusjonsgarde-områder. På den måten kan ikke bombing av ett hovedkvarter, én ­person eller én by avgjøre krigen.

Budskapet som skal sendes her, er et av fullstendig trass.

Mener Iran sender skarpt signal

Det er ikke mennesker som velger ut Israel og USAs mål i Iran, men AI-verktøy utviklet av Anthropic og Palantir. Det er grunnen til at de i løpet av krigens første 24 timer kunne ramme over tusen mål.

Det amerikanske militæret benytter seg ifølge The Washington Post av «den mest avanserte kunstige intelligensen de noen gang har brukt i krigføring». Antall bomber som har falt over landet denne uka, har for lengst passert fjorårets såkalte tolvdagerskrig mot Iran.

Samtidig sliter internasjonale journalister med å få kontakt med iranere på bakken. Folk er ikke bare redde og skeptiske, men også stort sett utilgjengelige på grunn av manglende dekning. Som i Gaza føles krigen derfor langt unna. Spaltene fylles ikke av skildringer fra bakken, men av diskusjoner om hvem som skal avgjøre iranernes framtid.

Ikke minst om sjahens sønn, USA-baserte Reza Pahlavi, som forsøker å innta rolla som hele den iranske opposisjonens leder og talsperson – også for de stemmeløse massene i Iran.

 paradert i internasjonale fora de siste månedene. Og som Haaretz avslørte i oktober, står Israel bak en påvirkningskampanje til støtte for ham. Det er imidlertid ingenting som tyder på at USA og Israel nå har planer om å sette ham inn som Irans nye leder. På spørsmål om Pahlavi denne uka, sa Trump selv at det ville være mer «passende» om en person som faktisk bor i landet, får ansvaret for å lede Iran ut av krisa. Selv har ikke Pahlavi vært i Iran siden 1978.

Trump og Netanyahu ser faktisk ut til å være mer opptatt av kurderne som ble marginalisert og undertrykt under sjah Mohammad Reza Pahlavi, Rezas Pahlavis far.

Hvorfor vil de da at vi skal la oss oppsluke av diskusjonen om kongesønnen? Kanskje fordi de i bakgrunnen bomber ikke bare iranske ledere og militærbaser, men skoler, sykehus og boligblokker. The Guardian meldte på torsdag at minst 13 sykehus og helseklinikker er rammet av israelsk-amerikanske angrep. Minst 1230 sivile er drept.

 sammenlikner nå den amerikansk-israelske krigstaktikken i Iran med den som Israel har anvendt mot Gazastripa gjennom 2,5 år. Ifølge Narges Bajoghli ved John Hopkins Institute legitimeres angrep på sivil infrastruktur i israelske medier med at det iranske regimet bruker sivile som menneskelige skjold – på samme måte som i Gazakrigen.

Iranere forteller også at de utsettes for såkalte double tap-angrep – at samme mål angripes to eller flere ganger med kort tids mellomrom for å øke antall ofre.

Vi vet for lite om hvordan krigen utspiller seg på bakken

Hvem har interesse av at vi snakker om sjaens sønn?

Anniken C. Mohr

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Når psykologen «Madina» møter kvinner rundt om i Afghanistan, er det ett tema som går igjen. 4,5 år etter at Taliban gjenerobret makta i landet etter 20 år med amerikansk okkupasjon, kjenner kvinnene på en bunnløs håpløshet.

Med få unntak har de alle selvmordstanker.

– I Bamiyan hadde jeg 72 klienter i 6–7 måneder, og samtlige hadde selvmordstanker. Det gjelder ikke bare unge kvinner, men alle aldersgrupper, sier Madina.

Klassekampen snakker med henne over videolink fra Kabul. Av hensyn til sikkerheten hennes bruker vi ikke hennes egentlige navn.

– Afghanistan opplever en tsunami av psykiske problemer og lidelser, fortsetter Madina.

Det finnes ingen offisielle afghanske selvmordstall, og av kulturelle og religiøse årsaker ville det uansett være store mørketall. FN, hjelpearbeidere, journalister og andre merker seg imidlertid tendensen: De mener den usynlige selvmordsraten utvilsomt har pekt oppover i Afghanistan siden 2021, og særlig blant kvinner.

– Når jeg sier selvmordstanker mener jeg å være helt uten håp, ikke ha noen plan for framtida, være strippet for optimisme og selvfølgelig at noen av dem har en plan for hvordan de skal ende livet sitt, sier Madina.

Norge kutter for sjette år på rad i langsiktig bistand til Afghanistan, til tross for at vi gjennom 20 år bidro med militære styrker til Nato i landet. Det i en krig som delvis ble begrunnet med behovet for å redde afghanske kvinner. Den burkakledde afghanske kvinnen var et sentralt symbol i den amerikanske fortellingen.

Afghanistan opplever en tsunami av psykiske ­problemer og lidelser.

Afghanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Amal A. Wahab

Sofie Grønntun Nissen

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Raketter suser over himmelen i hele Midtøsten. Styrtrike Golfland som vanligvis har stålkontroll på det meste, kan nå verken garantere for sikkerheten til turister eller egne borgere.

Iran har besvart den israelsk-amerikanske krigserklæringen med gjengjeldelsesangrep mot land i hele regionen: Mål er rammet ikke bare i Israel, men i Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Bahrain, Oman, Jordan, Irak og Kypros.

Mens Iran tidligere har begrenset seg til å angripe amerikanske baser i de arabiske landene, er nå også sivile og økonomiske mål som ambassader, flyplasser, luksushoteller, gassanlegg og oljeraffinerier truffet.

Iran skal ha sendt like mange, hvis ikke flere, missiler og droner mot De forente arabiske emirater som de har mot Israel, ifølge Financial Times. I kaoset har Kuwaits luftforsvar skutt ned tre amerikanske jagerfly ved en feil.

Det får Irans arabiske naboer til å rase, forteller Gamal Hammam, som er forsker ved Gulf Research Center i Saudi-Arabia og ansvarlig redaktør for magasinet Araa.

– Iran bomber nå sivile mål. Flyplasser, infrastruktur og oljeraffinerier er saudiske og har ingenting med USA å gjøre, sier han til Klassekampen på telefon fra Jeddah.

– Iran må stanse angrepene umiddelbart. De må ikke presse Golfen til å gå inn i krigen.

Til CNN sier USAs president Donald Trump at «den største overraskelsen» etter krigserklæringen mot Iran, har vært de omfattende gjengjeldelsesangrepene mot arabiske land i regionen.

Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd.

– Bruker angrep på Golfen som hevn mot USA

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Israels statsminister Benjamin Netanyahu stilte seg søndag foran kameraet på taket til IDFs hovedkvarter i Tel Aviv. Henvendt til Israels borgere uttrykte han medfølelse med de som nå mister venner og familie i iranske gjengjeldelsesangrep.

Samtidig la han ikke skjul på gleden over endelig å få realisere sin mangeårige drøm.

«Kombinasjonen av styrker gjør det mulig for oss å gjøre det jeg har lengtet etter å gjøre i 40 år – å slå avgjørende til mot terrorregimet. Det er det jeg lovet – og det er det vi vil gjøre», sa han.

Nå tyder stadig mer på at Trump har andre planer i Iran, og at han heller enn å realisere Netanyahus drøm kan komme til å knuse den.

Donald Trump får hard kritikk for å mangle konkrete planer og mål i Iran-krigen. For hvis han styrter regimet uten at noen står klare til å ta over, risikerer han å kaste Iran ut i et langvarig, blodig kaos som vil merkes langt utenfor landets grenser.

Trump har framstått forvirret i møte med journalister de siste dagene. Har han blant annet sagt at krigen vil fortsette «inntil målene er oppnådd», mens andre får opplyst at USA er innstilt på å holde krigen gående i «fire til fem uker». Men Trump mener visst også at krigen kan ta slutt om «to eller tre dager» med en avtale.

«Han høres ikke overbevist ut av noe av det,» skriver The Economists Midtøsten-korrespondent Gregg Carlstrom på X.

Men hva hvis mangelen på et konkret mål er en villet strategi fra Trumps side?

Det vi gjorde i Venezuela, tror jeg, er det perfekte, det perfekte scenarioet.

Med vagt formulerte mål kan Trump erklære seier lenge før Bibi er fornøyd

Raketter regner over hele Midtøsten. Det skjer etter at Israel og USA gikk til massivt angrep på Iran lørdag morgen.

I utkanten av Tel Aviv har den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg løpt inn og ut av bomberommet rundt 15 ganger det siste døgnet.

Fra Erbil i Irak sier journalist Wladimir van Wilgenburg at flere mål i byen er angrepet, blant annet flyplassen og muligens det nye amerikanske konsulatet.

– Jeg våknet av angrepene på Erbil flyplass, og så røyken stige opp, sier han til Klassekampen.

I Tel Aviv frykter Ori Goldberg at Benjamin Netanyahu og Donald Trump kaster regionen ut i katastrofalt kaos uten å ha en plan. Kanskje utover «målbare ting» som å drepe Irans 86 år gamle øverste leder ayatolla Ali Khamenei, som CIA skal ha sporet i månedsvis.

– Dette er ikke ideologisk, fastslår Goldberg.

– Netanyahu og Trump klarte å overraske Iran og det meste av verden, men som vanlig er deres gevinster og prestasjoner i stor grad kortsiktige, uten noen klar idé om hva som skjer etterpå.

I talen sin på lørdag oppfordret Trump det iranske folket til å benytte anledningen, ta framtida i egne hender og felle det islamske regimet.

– Det betyr at verken USA eller Israel er villige til å investere den nødvendige innsatsen, arbeidskraften og arbeidstimene i å sikre en stabil overgang i Iran. Jeg skal virkelig ikke holde en gravtale for den islamske republikken. Jeg tror vi ikke har hørt det siste ordet fra den.

Jeg tror meningsforskjeller mellom USA og Israel raskt vil begynne å komme til overflaten.

Frykter at Iran blir et nytt Libya

Etter måneder med sammenstøt og angrep, meldte pakistanske myndigheter fredag at tålmodigheten deres har tatt slutt. Landet gikk til luftangrep mot mål i Kabul, samt Taliban-arnestedet Kandahar og Paktia-provinsen natt til i går.

Pakistan har erklært «åpen krig» mot det Taliban-styrte nabolandet Afghanistan. Men i realiteten er det India de kjemper mot, skal vi tro Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif.

Han skriver på X at Taliban har gjort Afghanistan «til en koloni av India», samlet militante fra hele verden og begynt å «eksportere terrorisme». Asif anklager erkerivalen India for å føre «stedfortrederkrig mot Pakistan», ifølge India Today.

Det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom opptrappingen i Afghanistan og forholdet mellom India og Pakistan, ifølge Arne Strand, som er forsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Strand var selv i Islamabad i november. Han påpeker at det forrige pakistanske angrepet mot Kabul kom etter at den afghanske utenriksministeren hadde vært på et India-besøk der tettere bånd ble knyttet.

Denne gangen er bakteppet en voldsom økning i antall terrorangrep i Pakistan. Bak disse står grupper som pakistanske Taliban (TTP) og den balutsjiske separatistbevegelsen. Ideologisk er gruppene som natt og dag, men de har én ting til felles, påpeker Strand:

– Av Pakistan er de anklaget for å være indisk-støttede terrorister, sier han.

Gruppene, som også anklages for å ha bånd til afghanske Taliban, har påført det pakistanske sikkerhetsapparatet store tap. Ikke minst har de klart å ramme flere mål i den pakistanske hovedstaden.

De er anklaget for å være indisk-støttede terrorister.

Bomber Taliban

Gjennom årets første, turbulente uker fikk landene i Midtøsten mye av æren for at Donald Trumps varslede Iran-angrep uteble.

De mobiliserte diplomatisk, presset på for nye atomforhandlinger og avviste at USA kunne bruke deres territorium i et eventuelt angrep.

Nå, mens USA foretar den største luftstyrke-opprustningen i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003, ser tonen regionalt imidlertid ut til å ha endret seg, ifølge Eirik Kvindesland, som er postdoktor ved Institutt for Iran-studier ved Det østerrikske vitenskapsakademi.

– Det har kommet en del anonyme kilder og signaler her og der om at Gulf-statene i økende grad har innsett at et Trump-angrep kommer uansett, og at når den krigen kommer, så er det bedre å være på Trumps side, sier han til Klassekampen.

Gulf-statene har hatt god grunn til å motsette seg en Iran-krig. De ligger ikke bare geografisk nær Iran, men de har selv sjiamuslimske befolkninger med bånd til Iran, så vel som handelsforbindelser til landet.

Disse bekymringene kommer i tillegg til faren for lekkasjer av radioaktivt materiale og flyktningstrømmer som følge av en Iran-krig.

En annen viktig årsak til Gulf-landenes nylige krigsmotstand er at Trump mangler en god begrunnelse for å gå til angrep. Han har heller ikke signalisert hva han planlegger å oppnå med det.

– Det tror jeg bekymrer dem veldig mye, for de risikerer å bli sittende med konsekvensene av det, sier Kvindesland.

Gulf-statene har i økende grad innsett at et Trump-­angrep kommer uansett.

Kan ha snudd om Iran-angrep

Et amerikansk angrep kan komme allerede denne helga, ifølge kilder

Verdens største og mest avanserte hangarskip, USS Gerald R. Ford, er på vei fra Karibia til Midtøsten – fra Venezuelas sfære til den iranske.

Med det er to hangarskip og flere titalls jagerfly snart utplassert i regionen – den største amerikanske luftstyrken i Midtøsten siden Irak-invasjonen i 2003.

Nylige atomforhandlinger mellom USA og Iran har vært konstruktive, sier begge parter, men i bakgrunnen legges alt til rette for et nytt amerikansk angrep mot Iran.

Et knutepunkt for styrkeoppbyggingen ser ifølge The New York Times ut til å være flybasen Muwaffaq Salti i Øst-Jordan. Det til tross for at Jordan nylig avviste at landets territorium kan brukes i et angrep mot Iran. Pentagon har dessuten styrket luftforsvaret i regionen for å beskytte de rundt 30.000-40.000 amerikanske soldatene i Midtøsten mot iranske gjengjeldelsesangrep.

Kilder sier til CNN og andre amerikanske medier at et angrep på Iran kan skje allerede denne helga.

Onsdag samlet president Donald Trump sine topprådgivere til et Iran-møte, melder Axios. Der ble han orientert om atomforhandlingene, før neste trekk ble diskutert. Kilder sier til Axios at Iran-angrepet, i motsetning til Venezuela-operasjonen, vil ligne på en fullverdig krig.

«Trumps militære og retoriske oppbygninger gjør det vanskelig for ham å trekke seg tilbake uten store innrømmelser fra Iran angående landets atomprogram», skriver avisa.

Men at Iran vil gå med på slike innrømmelser, er svært usannsynlig.

Jeg tror at alle på begge sider vet hvor dette bærer hen.

Trump-kilder varsler angrep på Iran

Europa sitter som tilskuere i rommet når Trump fredsråd møtes 

Ved Donald Trumps såkalte fredsinstitutt i Washington D.C. skjer det i dag noe historisk. Der samles ledere fra hele verden til det aller første møtet i den amerikanske presidentens såkalte fredsråd, «Board of Peace».

Rådet var opprinnelig tenkt som et verktøy for å implementere Trumps plan for gjenoppbygging av Gaza. Nå har det ifølge Trump utviklet seg til et verktøy for «global fred», som på ubestemt tid skal ledes av den amerikanske presidenten selv.

Rådet skal ifølge amerikanerne være et alternativ til FN og dekke behovet for et «mer fleksibelt og effektivt internasjonalt fredsbyggende organ». Trump skal få vidtrekkende fullmakter og selv kunne utnevne og fjerne medlemsland.

Vestlige land har med få unntak takket nei til invitasjonen om å være med i «fredsrådet». Likevel dukker både Italias utenriksminister Antonio Tajani og EUs kommissær for Middelhavet, Dubravka Šuica, opp i Washington i dag, riktignok bare som «observatører».

På lista over fredsrådsmedlemmer står nå land som De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Belarus og Israel. At gruppa har en tvilsom profil, innrømmet Trump selv i januar.

«Jeg har noen kontroversielle personer. Men dette er folk som får jobben gjort. Dette er folk som har enorm innflytelse», sa han da, ifølge Middle East Eye.

Ungarn og Bulgaria er hittil de eneste EU-landene som har sluttet seg til fredsrådet. Flere av EUs ledere ga denne helga rådet det glatte lag under sikkerhetskonferansen i München.

EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, anklaget USAs president for å bruke fredsrådet som et personlig verktøy. Hun påpekte at rådet 17. november fikk FN-mandat til å forvalte Gazas styring og gjenoppbygging, at det skulle være tidsbegrenset, og at palestinerne skulle komme til orde.

Italia, i tråd med sin tradisjon og ledende rolle i middelhavsregionen, kan ikke forbli på sidelinja.

Trumps fredsråd vil forme verden

Midtøsten har stått på randen av krig i flere uker. Først skulle Donald Trump gå til angrep på Iran dersom det iranske regimet drepte flere demonstranter. Siden truet han med krig med mindre Iran godtok atomsamtaler på USAs betingelser.

Men Trumps «armada» ble stående, og partene endte til slutt ved forhandlingsbordet – og det på Irans betingelser. Samtalene i Oman skulle ikke gå inn på Irans missiler eller støtte til regionale militser, men dreie seg om mulige sanksjonslettelser og begrensninger på et allerede haltende atomprogram.

Det får iranske monarkister til å rase. Den tidligere kronprinsen, Reza Pahlavi, og hans tilhengere vil helst ta den korteste veien til regimekollaps, via et amerikansk angrep.

«Den eneste akseptable avtalen er en der Den islamske republikken overgir seg til det iranske folket», skrev Pahlavi på X på torsdag.

Andre ser monarkistenes intervensjonskrav som problematisk. Analytikere jeg har snakket med, peker særlig på to årsaker til dette. For det første står regimet fortsatt sterkt. Det har ikke oppstått betydelige sprekker i staten, selv etter massedrapet på iranske demonstranter i januar.

Den andre, og kanskje viktigste årsaken, er fraværet av et styringsdyktig alternativ. Opposisjonen er fragmentert, uorganisert og ute av stand til å lede landet trygt gjennom et regimeskifte.

Og hvorfor er det egentlig sånn, har jeg spurt. Jo, dels på grunn av de internasjonale sanksjonene som det iranske regimet nå jobber på spreng for å avskaffe gjennom en avtale med USA.

Kollektiv straff er strengt forbudt under folkeretten. Likevel er det en dårlig bevart hemmelighet at de breie amerikanske sanksjonene mot Iran har som mål å presse befolkningen til randen for å trigge et opprør.

En større og mer selvsikker middelklasse hadde styrket sivilsamfunnet og muliggjort vedvarende press på staten.

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

NTB_gl9992t2fak (1).jpg

Bøyer Iran seg for Trumps press? 

27. juni 1981, i Teherans Abuzar-moské, hadde Ali Khamenei akkurat holdt en tale da en bombe plantet på båndopptakeren foran ham, gikk av.

Livet til Irans kommende øverste leder kunne gått tapt der og da, men ayatolla Ali Khamenei har en bemerkelsesverdig overlevelsesevne – også politisk sett.

I dag er det iranske folkets tålmodighet likevel i ferd med å renne ut. Selv iranere som aldri før har opplevd økonomiske problemer, mangler penger til å sette mat på bordet. Og da de tok til gatene i protest tidligere i vinter, ble tusenvis drept.

Regimet innser nå at reelle endringer må til for å forhindre at nye, enda større protester bryter ut, sier den iransk-amerikanske journalisten og forfatteren Hooman Majd til Klassekampen. Derfor har Khamenei nå gitt en sjelden godkjenning for direkte samtaler med USA.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi møter i dag både Trumps spesialutsending Steve Witkoff i Oman.

– Den beslutningen kom åpenbart fra den øverste lederen, sier Majd på telefon fra New York.

Irans mål er ikke bare å unngå krig, men å få opphevet noen av sanksjonene som kveler befolkningen. For i det øyeblikket én eller to av de mest lammende sanksjonene blir fjernet, vil valutaverdien stige, påpeker Majd.

– Og det kommer folk til å merke, sier han.

Jeg tror de forstår at de rett og slett må snakke med Trump.

Sender sin mann til skjebnemøte med USA

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Lista er lang over land i Midtøsten som i årevis har ønsket seg et regimeskifte i Iran. Den islamske republikken har av mange naboland blitt ansett som den største trusselen regionalt – kanskje særlig i Persiabukta.

Når president Donald Trump nå truer med et angrep for å velte det iranske prestestyret, er det likevel landene i Midtøsten som stritter hardest imot.

Selv Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater advarer på det sterkeste mot et angrep. Samtidig forsøker diplomater fra Tyrkia, Egypt og Qatar ifølge Axios å mekle fram et møte mellom Trumps utsending, Steve Witkoff, og høytstående, iranske tjenestemenn i Ankara denne uka.

Det skjer etter at statsoverhoder fra de tre landene har vært i tett dialog med iranske, politiske topper, både over telefon og ansikt til ansikt.

Særlig Egypt har den siste tida strukket seg langt for å forhindre en Iran-krig, ifølge Ali Vaez i International Crisis Group.

«Det er virkelig imponerende hvor mye Egypt, et land som ikke engang har diplomatiske forbindelser med Iran, har gjort for å deeskalere spenningene», skriver han på X.

Rakha Ahmed Hassan, Egypts tidligere viseutenriksminister, sier på telefon fra Kairo at det nå pågår et intenst diplomati i kulissene. Ifølge ham forsøker Egypt sammen med andre land i regionen å overbevise USA om at en krig mot Iran også vil skade amerikanske interesser i Midtøsten.

Pernille Solheim

Artikler

Mens Trump setter ut forhandlingsrykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Krigen utløser spådommer om gjenfødelse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flyktninghjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Israel truer staten Libanon med krig

Hormuzstredet er krigens nye sentrum. Nå er spørsmålet om amerikanerne klarer å sikre fri flyt gjennom den viktige oljeruta uten å gå inn på bakken i Iran.

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

Revolusjonsgarden konsoliderer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Hvem har interesse av at vi snakker om sjaens sønn?

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Frykter at Iran blir et nytt Libya

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afghanistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Trumps mektige allierte i Gulfen har i ukevis motsatt seg et amerikansk angrep på Iran. Nå kan de ha endret mening.

Et amerikansk angrep kan komme allerede denne helga, ifølge kilder

Trumps fredsråd vil forme verden

Sanksjonslette, ikke krig, er nøkkelen til endring i Iran.

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Takker USA for våpenhvileavtale

Var dødsfange i Iran: Revolusjonsforsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984

Eksperter frykter for utfallet av USA-angrep mot Iran

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

– Vi skal kjempe til siste bloddråpe

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regjeringshæren

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Mens Trump setter ut forhand­lings­rykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Krigen utløser spådommer om gjenfø­delse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flykt­ning­hjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Israel truer staten Libanon med krig

Hormuz­stredet er krigens nye sentrum. Nå er spørsmålet om ameri­ka­nerne klarer å sikre fri flyt gjennom den viktige oljeruta uten å gå inn på bakken i Iran.

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

Revo­lu­sjons­garden konso­li­derer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Hvem har interesse av at vi snakker om sjaens sønn?

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Frykter at Iran blir et nytt Libya

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afgha­nistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Trumps mektige allierte i Gulfen har i ukevis motsatt seg et amerikansk angrep på Iran. Nå kan de ha endret mening.

Et amerikansk angrep kan komme allerede denne helga, ifølge kilder

Trumps fredsråd vil forme verden

Sanksjons­lette, ikke krig, er nøkkelen til endring i Iran.

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Land i Midtøsten setter riva­li­se­ringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Takker USA for våpen­hvile­av­tale

Var dødsfange i Iran: Revo­lu­sjons­forsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårs­aften i 1984

Eksperter frykter for utfallet av USA-angrep mot Iran

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syrisk­kur­diske Shokat Harjo.

– Vi skal kjempe til siste bloddråpe

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regje­rings­hæren

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-ana­ly­ti­keren Ori Goldberg.

Kampene mellom syriske regje­rings­styrker og kurdisk­le­dede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.

Mens Trump setter ut forhandlingsrykter, avviser det iranske militæret at de vil inngå en avtale med USA.

Krigen utløser spådommer om gjenfødelse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flyktninghjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Hormuzstredet er krigens nye sentrum. Nå er spørsmålet om amerikanerne klarer å sikre fri flyt gjennom den viktige oljeruta uten å gå inn på bakken i Iran.

Revolusjonsgarden konsoliderer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Pakistan hevder Taliban har spredt terror og gjort Afghanistan til en indisk «koloni». Nå slipper de bomber over nabolandet.

Sanksjonslette, ikke krig, er nøkkelen til endring i Iran.

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

Takker USA for våpenhvileavtale

Var dødsfange i Iran: Revolusjonsforsker Behrooz Ghamari pleier å si at han døde klokka 07.30 på nyttårsaften i 1984

Nok en gang er kurderne etterlatt til seg selv. – Kobani dør i stillhet, sier syriskkurdiske Shokat Harjo.

Kurdiske styrker har kapitulert etter brå offensiv fra regjeringshæren

Israel vil ha et amerikansk angrep mot Iran. Det får de neppe nå, ifølge den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg.

Kampene mellom syriske regjeringsstyrker og kurdiskledede SDF er i ferd med å spre seg forbi Aleppo.