Pernille Solheim

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Mellom innrammede bilder av Irans første, andre og tredje øverste leder, sitter Alireza Jahangiri med en bunke ark i hendene. Til intervjuet med Klassekampen har Irans ambassadør til Norge tatt med seg en liste over det han beskriver som USA og Israels folkerettsbrudd i krigene mot hjemlandet.

Drap på barn, kvinner og forskere. Angrep mot boligbygg, skoler og lokaler tilhørende Den røde halvmåne. Angrep mot sivil infrastruktur, fabrikker, biblioteker, idrettsarenaer.

Klassekampen ser seg nødt til å avbryte opplesningen som trekker ut.

– Dette er forhold som burde vært sterkt fordømt. Vi burde ha sett reaksjoner fra verden, fra europeiske land, sier Jahangiri.

– De har ikke stoppet det israelske regimet, og det har oppmuntret dem til å angripe Syria, til å angripe Libanon, til å angripe Iran. De har høyt og uten skam erklært at de følger ideen om «Stor-Israel» i regionen. Dette er hovedårsaken til problemene i vår region og i verden.

Alireza Jahangiri har hatt jobben som ambassadør i Norge gjennom fem begivenhetsrike måneder. Han befant seg her på Skarpsno i Oslo da likposene hopet seg opp utenfor iranske sykehus i januar, etter at Irans myndigheter med rå vold slo ned massive protester i landet. Han var her gjennom hele opptakten til den amerikansk-israelske krigen mot Iran som brøyt ut 28. februar.

Vi møtes kort tid etter at USAs visepresident J.D. Vance erklærte at forhandlingene i Pakistan mislyktes og satte seg på flyet hjem til USA. Donald Trump fulgte raskt opp med en annen erklæring: USA skulle med umiddelbar virkning blokkere alle skip som prøvde å seile gjennom Hormuzstredet.

Iran har kontroll over Hormuzstredet fordi USA og Israel angrep oss to ganger.

– Ved å drepe oss øker de bevisstheten blant folk

Sofie Grønntun Nissen

I ukevis har Donald Trump kommet med trussel på trussel mot Iran dersom landet ikke åpner Hormuzstredet for skipstrafikk. Tirsdag denne uka gikk han så langt som å si at «en hel sivilisasjon vil dø» dersom stredet ikke åpnes.

Etter våpenhvilen som ble inngått mellom USA og Iran natt til onsdag, har han gjentatt kravet – og truet med nye militære tiltak dersom han ikke får viljen sin. Presidenten har også reagert kraftig på rapporter om at Iran vil kreve avgifter fra skip som passerer Hormuzstredet under den to uker lange våpenhvilen.

«Det bør de ikke gjøre, og hvis de gjør det, bør de stoppe umiddelbart», skrev Trump på Truth Social torsdag.

Trump framstår dermed som om han legger stor prestisje i Hormuzstredet før helgas forhandlinger med Iran i Pakistans hovedstad Islamabad. Enkelte eksperter mener imidlertid interessen er oppskrytt.

Iran-analytiker Trita Parsi ved den amerikanske tankesmia Quincy Institute tror faktisk at USA vil akseptere permanent iransk kontroll over Hormuzstredet – og «la det bli hodepinen til asiatiske og europeiske land».

– Hormuzstredet er viktig for asiatiske og europeiske land, men ikke lenger avgjørende for USA. Hele Midtøsten er ikke lenger viktig for USA, sa han i Steve Bannons podkast War Room onsdag.

Parsis poeng er nemlig at USA ikke trenger olja fra Persiabukta. Det gjør imidlertid resten av det globale markedet, inkludert landene som avviste Trumps bønn om militær støtte til å gjenåpne Hormuzstredet.

Parsi sier han forstår hvorfor verken Sør-Korea, Japan, Kina eller Nato-landene lot seg trekke inn i en krig som var dømt til å tapes. Han mener likevel disse landene nå må være forberedt på at Trump vil si at Hormuz ikke lenger er USAs problem.

Trump ønsker til syvende og sist å trekke seg tilbake.

Kan bli Europa og Asias hodepine

Ingrid Fadnes

– Det er en tung morgen i dag. Himmelen er klar igjen etter at den var helt svart i går, forteller Jean Kassir på telefon fra Beirut.

Han er direktør for medie­plattformen Megaphone og var like i nærheten da Israel gjennomførte en rekke angrep mot Libanon onsdag.

– Angrepet kom helt plutselig og etter ti minutter var det over, sier han.

Etter at USA og Iran natt til onsdag kunngjorde en to ukers våpenhvile, gikk Israel inn for en massiv eskalering i Libanon – fra Tyr i sør til Hermel i nord. Da det hele var over, var over 200 mennesker drept. Bygninger var blitt jevnet med jorda og over 1000 mennesker skadet.

Folk sitter rystet igjen, forteller Kassir.

– Vi visste onsdag at det er timene før en våpenhvileavtale inngås, som er de mest voldelige. Det så vi i Gaza, men det som traff oss onsdag, var noe annet. Det var sabotasje av en våpenhvileavtale og en helt ny vending i Israels krig mot Libanon, sier han.

– Vi har aldri før sett et slikt angrep.

– Tidligere har Israel gitt forvarsel og inntrykk av hvilke soner som er trygge og ikke. Angrepet onsdag brøt med alt vi har sett tidligere.

Vi får ikke puste, vi bare ­over­lever.

– Vi har aldri sett et slikt angrep

Donald Trump har fått hard motbør i USA for krigen mot Iran. Eksperter, politikere – ja, til og med folk i hans egen regjering – har vurdert det som umulig å oppnå iransk regimeskifte gjennom krig, og mange har anklaget presidenten for å la seg styre av Israel. Nå raser flere også over våpenhvilen som Trump har inngått.

På X beskriver den amerikanske sikkerhetsanalytikeren Ben Rhodes det hele som «et dypt skammelig kapittel i amerikansk historie». Tusenvis av liv har gått tapt, hundrevis av milliarder dollar er brukt, og verdensøkonomien skjelver, påpeker han, uten at Trump har oppnådd mer enn å få gjenåpnet et sund som var åpent før krigen.

På få timer gikk Trump fra å true med å utslette den persiske sivilisasjonen til å kunngjøre en to uker lang våpenhvile, der Iran skal åpne Hormuzstredet mens forhandlinger pågår med utgangspunkt i Irans såkalte tipunktsplan.

Trump beskriver utfallet som en seier. Det gjør ikke den iransk-amerikanske forfatteren Hooman Majd.

«Når du ser på hva USA har oppnådd, kan de definitivt ikke erklære seier», skriver han i en melding.

«De har ikke endret regimet, bare gjort det enda hardere. De har ikke fjernet uranlageret Iran fortsatt besitter.»

Avtalen ligner ifølge Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage en amerikansk kapitulasjon etter «iransk diktat».

Tipunktsplanen innebærer nemlig alt fra fortsatt iransk kontroll over Hormuzstredet, sanksjonslettelse og videreføring av det iranske atomprogrammet, til krigserstatning og amerikansk tilbaketrekking fra baser i Midtøsten.

Milliarder av dollar har blitt brukt på krig mens mange ­sliter med å få endene til å møtes.

Trump får refs for en kostbar krig uten seire

Gustav Gillund

Iran nekter å oppgi kontrollen over Hormuzstredet, som er blitt et av landets viktigste forsvarsvåpen i møte med USA og Israels aggresjon.

Verdensøkonomien er i store vansker fordi skipstrafikken gjennom den viktige sjøveien i stor grad har stoppet opp. Til tross for USA og Israels omfattende forsøk på å svekke det iranske militæret har Irans kontroll over stredet bare styrket seg etter angrepet.

USAs president Donald Trump framstår desperat etter å åpne stredet. Han uttalte i går at «en hel sivilisasjon vil dø i natt», med mindre Iran gikk med på amerikanske og israelske krav.

Tor Arne Berntsen, rådgiver innen sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, beskriver Hormuzstredet som «Irans store maktmiddel». Han forklarer at bare den psykologiske effekten av at området kan være minelagt, er nok til at de færreste skip tar sjansen på å passere gjennom stredet.

– Det er et område som fra Irans side er relativt lett å kontrollere. De har en del militære kapasiteter langs kysten, og det gjør at de har relativt god kontroll på hvem som seiler gjennom, sier Berntsen til Klassekampen.

All trafikk gjennom stredet har imidlertid ikke stanset opp. Noen skip får fortsatt passere – mot betaling. Heller enn å gi etter for press, ser Iran nå ut til å ville gjøre kontrollen over stredet til en permanent løsning, som skal sikre at USA og Israel ikke våger å angripe dem igjen.

Iran har de siste ukene utviklet en ordning med to regulerte korridorer, som stadig flere skip har fått lov å passere trygt gjennom.

Den ene korridoren går på nordsida av sjøveien, langs Irans kyst. Her har Iran opprettet en «bomstasjon» som skip kan komme gjennom ved enten å betale en bom­avgift i kinesiske yuan eller gjennom en diplomatisk ordning.

Iran fester grepet om Hormuzstredet

I pokerspill kan man visstnok ha svært gode kort på hånda, men likevel tape så det synger.

Og nettopp en kortspillmetafor blir for tida hyppig brukt av analytikere for å beskrive den iranske strategien i krigen som nå har rast i en måned. De advarer om at Iran, som kontrollerer det viktige Hormuzstredet, risikerer å 

. Det betyr på godt norsk at de «spiller» på en så aggressiv og vågal måte at de risikerer å tape.

Iran står i en historisk posisjon til å presse gjennom en gunstig avtale med amerikanerne. Og det med et USA styrt av Donald Trump – mannen som uprovosert trakk USA fra atomavtalen med Iran i 2018.

Med selve verdensøkonomien som gissel kunne iranske myndigheter kanskje få en avtale tilsvarende den de inngikk med Obama-administrasjonen i 2015, som sikret dem retten til et sivilt atomprogram og sårt tiltrengt sanksjonslettelse. Kanskje kunne de fått noe enda bedre.

Men iranske myndigheter virker lite innstilt på å benytte seg av den muligheten. Mens Trump-administrasjonen ser ut til å la seg stresse av den prekære blokaden i Hormuzstredet, lener det iranske militærets representanter seg komfortabelt – om ikke arrogant – tilbake.

– Hei, Trump! Du har sparken, sa den iranske militærkommandoens talsperson, Ebrahim Zolfaqari, i en videomelding til den amerikanske presidenten denne uka.

Tidligere denne uka avviste iranske myndigheter Donald Trumps forslag til en avtale for å avslutte krigen. Trumps plan besto av 15 punkter og legger blant annet opp til full avvikling av Irans atomprogram. Han vil også innføre strenge grenser for Irans produksjon av ballistiske missiler og stans i landets støtte til regionale militser.

Iranske myndigheter anser både militsene og de langtrekkende missilene som nødvendige verktøy for å avskrekke Israel – Midtøstens eneste atommakt. De gikk ikke med på disse kravene før krigen og gjør det neppe nå som landet er under angrep og den øverste lederen, ayatolla Ali Khamenei, er drept.

Om man liker det eller ei, er partene i samme båt: De vil enten synke eller komme i land sammen.

Partene i Iran-krigen kan komme til å falle av hver sin høye hest

– Jeg kaller dette overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel, sier tidligere Israel-rådgiver Daniel Levy

På bare to og et halvt år har Midtøsten blitt nærmest ugjenkjennelig. Det finnes knapt et land i regionen som er uberørt av krigene som har herjet i den perioden. Der noen har sluppet unna med enkeltangrep som først og fremst har gjort økonomisk og omdømmemessig skade, er andre områder tømt for mennesker eller jevnet med jorda.

Felles for stort sett alle krisene i regionen er at Benjamin «Bibi» Netanyahus Israel har spilt en rolle. Det er ikke tilfeldig, ifølge Daniel Levy.

Britisk-israelske Levy er tidligere rådgiver for den israelske regjeringen og var forhandler for Israel under Oslo-prosessen. Han sier på telefon fra London at Netanyahu nå benytter seg av et historisk mulighetsvindu. Den israelske statsministeren vil forme hvordan landskapet i Midtøsten ser ut når støvet legger seg – kanskje for siste gang ved hjelp av amerikansk militærmakt.

– Netanyahu ønsker å utnytte dette mens han kan, mens makta fortsatt er tilgjengelig for Israel, og mens USA fortsatt kan utøve den typen makt, sier han.

Selv i krigståka ser Netanyahu nemlig dette klart, ifølge Levy: USA er en krympende stormakt, og den tidligere urokkelige amerikanske Israel-støtta er under enormt press. Selv om USA skulle beholde det militære overtaket i verden, er det ikke sikkert at landet i framtida vil stille opp militært for Israel. Kanskje får de heller aldri en mer Israel-vennlig president i Det hvite hus.

– Det pågår et seismisk skifte i Midtøsten – i verden. Netanyahu ser på dette og sier: «Før alt dette setter seg, før vårt spillerom blir begrenset igjen, må vi gå så langt vi kan i å fremme prosjektet om Stor-Israel – hevde maksimal kontroll og dominans over regionen», sier han.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel.

Da Daniel Levy 28. februar våknet til nyheten om at USA og Israel har gått til krig mot Iran, var det én tanke som slo ned i ham: «Omsider har Bibi fått en amerikansk president som er dum nok til å gjøre dette».

Netanyahu ønsker å utnytte dette mens han kan, mens makta fortsatt er tilgjengelig for Israel.

– Jeg kaller det overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel

«Har nivået av din indre kamp nådd det stadiet der du forhandler med deg selv?»

Det sa den øverste talspersonen for Irans felles militærkommando, Ebrahim Zolfaqari, til president Donald Trump via iransk statlig tv i går.

Spørsmålet kom som svar på meldinger om at USA har sendt Iran en 15-punktsplan for en avslutning på krigen.

Men at iranske myndigheter nå vurderer å inngå en avtale med USA, avviste Zolfaqari blankt.

«Ikke nå. Ikke noensinne», sa han, ifølge Reuters.

Nesten en måned inn i USA og Israels krig mot Iran, råder full forvirring på grunn av motstridende utspill om forhandlinger og eskalering.

Samtidig skjelver energi- og finansmarkedene. Årsaken er at Iran har tatt kontroll over Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens energitransport til vanlig passerer. Ruta er i praksis stengt for de fleste på grunn av faren for iranske angrep.

Seinest i går falt oljeprisene som reaksjon på meldingene om at Trump skal ha overrakt 15-punktsplanen. Punktene skal innebære full avvikling av Irans atomprogram, stans i all støtte til Irans allierte grupper i regionen samt gjenåpning av Hormuzstredet. USA foreslår at planen skal diskuteres gjennom en månedslang våpenhvile.

Forhandler han med seg selv?

Den libanesiske språklæreren Jawad Hamieh fikk til slutt bruk for den ferdigpakkede bagen som han har hatt stående i månedsvis.

Mens bydelen hans, Dahiya, blir knust av israelske bomber, bor Hamieh hos en venn på en annen kant av den libanesiske hovedstaden.

Han oppsøker steder der andre flyktninger søker tilflukt, og prøver å hjelpe med det han kan best: å samtale.

Nylig møtte Hamieh en fordrevet gammel dame som satt for seg selv i sola, forteller han til Klassekampen på telefon fra Beirut.

– Jeg gikk bort til henne og sa noe sånt som: «Du må jo ha opplevd mye slikt før».

Svaret hennes fikk dem begge til å gråte:

Det overrasket ingen at en ny krig ville bryte ut. Våpenhvila som ble inngått mellom Israel og Hizbollah-militsen i november 2024 var knapt verdig å kalles en våpenhvile. Selv sier Hamieh at han mentalt har vært «fordrevet i månedsvis» allerede.

Det blir enten krig med Israel eller borgerkrig. Eller begge deler.

De er vant til krig. Hvorfor tror libanesere at denne gangen vil bli annerledes?

Over en femdel av Libanons 5,8 millioner innbyggere er nå registrert som fordrevne. Det skjer som følge av Israels offensiv i Sør-Libanon, der det israelske militæret (IDF) har startet en bakkeoperasjon for å okkupere hele det libanesiske området sør for Litani-elva.

IDF har i tillegg utstedt evakueringsordre i den østlige Bekaa-dalen og i Beiruts sørlige forsteder, Dahieh.

– Dette er ikke bare snakk om en bygning eller en by – det er 13 prosent av landet, sier Ahmad Badr på telefon fra Beirut.

Han jobber som talsperson for Flyktninghjelpen i Libanon og forteller at kun 130.000 av over én million fordrevne foreløpig har fått plass i overfylte offentlige tilfluktsrom.

– Resten leter fortsatt etter trygge steder. Noen sover i gatene, sier han.

– De flyktet med bare klærne de hadde på seg.

Flyktningene, som i hovedsak er sjiamuslimer, bekymrer seg nå ikke bare for å få det de trenger av mat, drikke og husly, men for Israels angrepsmønster.

– Det er umulig å forutse hvor neste angrep vil slå ned, sier Badr.

Det er umulig å forutse hvor neste angrep vil slå ned.

Har ikke ly for Israels bomber

Israel bomber det de hevder er Hizbollah-mål i Libanon – også midt i hovedstaden Beirut. På torsdag meldte Al Jazeera at en bil i havnebydelen Ramlet al-Baida ble rammet av israelske angrep, men meldingen ble seinere korrigert: Målet var ikke bilen, men fordrevne sivile som hadde slått leir langs veien.

Totalt er rundt 700 mennesker drept i Libanon siden Iran-krigens utbrudd i slutten av februar, deriblant minst 91 barn. Rundt 14 prosent av befolkningen er fordrevet, ifølge Flyktninghjelpen.

Men angrepene har bare så vidt begynt, skal vi tro israelske myndigheter. De rykket denne uka ut med en advarsel til Libanons regjering: Framover vil også statlig infrastruktur bli målrettet – med mindre staten selv tøyler Hizbollah. De slapp i tillegg løpesedler over Beirut der befolkningen oppfordres til å avvæpne den libanesiske militsen.

Libanons hær (LAF) frykter imidlertid at forsøk på avvæpning med makt kan utløse en ny borgerkrig, skriver Ali Rizk i Responsible Statecraft. Øverstkommanderende Rodolphe Haykal sa nylig at hæren nå «gjør sitt ytterste for å beskytte intern stabilitet og nasjonal enhet».

Hizbollah sendte de første rakettene mot Israel denne måneden som svar på det amerikansk-israelske drapet på Irans øverste leder.

At Hizbollah nå trekker Libanon inn i nok en krig, har gjort den libanesiske regjeringen og store deler av befolkningen rasende.

«Gruppa har gitt Israel en unnskyldning for å intensivere sine egne angrep på Libanon – og potensielt til og med invadere og okkupere mer territorium», skriver Anchal Vohra i Foreign Policy.

Statsminister Nawaf Salam har erklært et umiddelbart forbud mot Hizbollahs militæraktiviteter.

Israel truer staten Libanon med krig

«En oljetanker krysset Hormuzstredet eskortert av amerikanske marineskip? Kanskje på PlayStation!»

Sånn svarte den iranske parlamentspresidenten Mohammad-Baqer Qalibaf på meldingen fra USAs energiminister Chris Wright tirsdag om at den amerikanske marinen hadde klart å eskortere nettopp en oljetanker gjennom stredet, «for å sikre at olja fortsetter å flyte» til tross for iranske angrepstrusler.

Qalibaf fikk tydeligvis rett i at Wrights melding ikke hadde rot i virkeligheten, for den ble slettet bare to timer seinere.

Dermed økte også skepsisen rundt Trumps evne til å ta kontroll over Hormuzstredet, noe historikeren Guy Laron i gårsdagens Klassekampen beskrev som Trumps hovedmål i krigen.

Det samme gjorde uttalelsene fra demokratiske senatorer som tirsdag deltok på en hemmeligstemplet orientering fra Trump-administrasjonen om Iran-krigen, i Senatets forsvarskomité.

«Når det gjaldt Hormuzstredet, hadde de INGEN PLAN (…) Hvilket er utilgivelig, fordi denne delen av katastrofen var 100 prosent forutsigbar», skriver Chris Murphy på X.

Iran har siden begynnelsen av mars hevdet å ha stengt Hormuzstredet, der over 20 prosent av verdens olje- og gasseksport vanligvis passerer.

Talsperson Ebrahim Jabari truet da med at «heltene fra revolusjonsgarden og den regulære marinen» ville «sette fyr på» skipene som forsøker å passere, ifølge Al Jazeera. Han advarte om at oljeprisen ville «nå 200 dollar i løpet av de kommende dagene».

Når bensin­prisene går opp, sier Trump at vi nesten er ­ferdige.

Hvem har kontroll i Hormuz?

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

– Jeg tror krigen er så godt som fullført, sa USAs president Donald Trump til pressa på mandag.

Utspillet skapte forvirring i en verden som har famlet etter forklaringer på Trumps Iran-krig. Noen forstår det hele som et vanvittig, meningsløst stunt uten en plan. Andre har hevdet at den amerikanske presidenten lar seg styre av den krigselskende makkeren i Israel, Benjamin Netanyahu, eller at han til og med har blitt gal eller senil.

Historiker Guy Laron ved Hebrew University of Jerusalem tror imidlertid at Trump langt på vei har rett. Det sier han med bakgrunn i en annen, mer rasjonell forklaring av USAs mål i krigen.

Laron påpeker at Iran allerede er skadelidende: Marinen er hardt rammet, mens økonomien var i fritt fall allerede før krigen. Nå har de også betydelige problemer med infrastruktur, strøm- og vannforsyning. Men ifølge Laron må ikke dette bare forstås som en krig mot det iranske regimet, men også som en del av stormaktsrivaliseringen med Kina.

– Trump trenger ikke å fortsette krigen for å få det han vil ha. Han kontrollerer allerede Hormuzstredet, sier Laron til Klassekampen.

Mens krigen for Israels statsminister Netanyahus del handler om innenrikspolitisk kamp og jakta på dominans i regionen, er det ifølge Laron rivaliseringen med Kina i den pågående handelskrigen som motiverer den amerikanske presidenten.

Da Trump sparket i gang handelskrigen for ett år siden, satte Kina hardt mot hardt ved hjelp av sin dominans av forsyningskjedene for sjeldne jordarter. De truet ikke bare med å ikke levere jordarter som USA er fullstendig avhengig av for å produsere avgjørende militærteknologi. De krevde også at tredjeparter, som europeiske fabrikker, åpnet for kinesisk vetorett rundt hva som skjer med produktene som inneholder kinesiske jordarter.

Det har tvunget USA til å lete etter sjeldne jordarter andre steder, noe de er i full gang med. Denne prosessen er imidlertid tidkrevende, og Trump trenger et ess i ermet allerede nå, når han etter planen skal møte president Xi Jinping i slutten av denne måneden, ifølge Laron.

Trump ­trenger ikke å ­fortsette krigen for å få det han vil ha.

Tror målet er oppnådd

Selv innad i Iran er 56 år gamle Mojtaba Khamenei en mystisk skikkelse. Avdøde ayatolla Ali Khameneis sønn, Irans nye øverste leder, har tross alt aldri gitt et eneste intervju.

«De fleste iranere har ikke engang hørt lyden av stemmen hans, og han viser seg offentlig bare to ganger i året», skriver Ali Alfoneh på X, som advarer offentligheten mot å stole på kilder som nå framstiller seg som Mojtaba-kjennere.

Men som flere ­analytikere påpeker: USA og Israel har drept både faren, mora og kona til Mojtaba, og slikt blir man neppe forsonende av. Han er også den ­foretrukne kandidaten for den ­islamske revolusjonsgarden, den ­mektige uavhengige greina av Irans væpnede styrker, som Mojtaba har tette bånd til.

Trump har selv uttalt at valget av Mojtaba ville være uakseptabelt, påpeker Iran-analytiker Trita Parsi ved Quincy Institute.

– Budskapet som skal sendes her, er et av fullstendig trass, sier han til Klassekampen.

– Valget av denne personen sender en tydelig beskjed: At Iran ikke er i humør til noen form for forsoning nå, og at krigen som Trump trodde skulle ta bare et par dager, nå raskt er i ferd med å bli til en hengemyr.

Revolusjonsgarden var sterk fra før av. Mojtabas far, Ali Khamenei, har bygget den ytterligere opp som en nærmest allmektig militær, politisk og økonomisk styrke. Den lå også helt sentralt i forsvarsstrategien som ble utviklet i tida før det amerikansk-israelske angrepet som begynte forrige lørdag.

For å holde ut en krig mot verdens mektigste militærstyrker i så lang tid som mulig, iverksatte Iran blant annet den såkalte mosaikkstrategien, som overlater militærkommandoen til 31 selvstendig fungerende ­revolusjonsgarde-områder. På den måten kan ikke bombing av ett hovedkvarter, én ­person eller én by avgjøre krigen.

Budskapet som skal sendes her, er et av fullstendig trass.

Mener Iran sender skarpt signal

Det er ikke mennesker som velger ut Israel og USAs mål i Iran, men AI-verktøy utviklet av Anthropic og Palantir. Det er grunnen til at de i løpet av krigens første 24 timer kunne ramme over tusen mål.

Det amerikanske militæret benytter seg ifølge The Washington Post av «den mest avanserte kunstige intelligensen de noen gang har brukt i krigføring». Antall bomber som har falt over landet denne uka, har for lengst passert fjorårets såkalte tolvdagerskrig mot Iran.

Samtidig sliter internasjonale journalister med å få kontakt med iranere på bakken. Folk er ikke bare redde og skeptiske, men også stort sett utilgjengelige på grunn av manglende dekning. Som i Gaza føles krigen derfor langt unna. Spaltene fylles ikke av skildringer fra bakken, men av diskusjoner om hvem som skal avgjøre iranernes framtid.

Ikke minst om sjahens sønn, USA-baserte Reza Pahlavi, som forsøker å innta rolla som hele den iranske opposisjonens leder og talsperson – også for de stemmeløse massene i Iran.

 paradert i internasjonale fora de siste månedene. Og som Haaretz avslørte i oktober, står Israel bak en påvirkningskampanje til støtte for ham. Det er imidlertid ingenting som tyder på at USA og Israel nå har planer om å sette ham inn som Irans nye leder. På spørsmål om Pahlavi denne uka, sa Trump selv at det ville være mer «passende» om en person som faktisk bor i landet, får ansvaret for å lede Iran ut av krisa. Selv har ikke Pahlavi vært i Iran siden 1978.

Trump og Netanyahu ser faktisk ut til å være mer opptatt av kurderne som ble marginalisert og undertrykt under sjah Mohammad Reza Pahlavi, Rezas Pahlavis far.

Hvorfor vil de da at vi skal la oss oppsluke av diskusjonen om kongesønnen? Kanskje fordi de i bakgrunnen bomber ikke bare iranske ledere og militærbaser, men skoler, sykehus og boligblokker. The Guardian meldte på torsdag at minst 13 sykehus og helseklinikker er rammet av israelsk-amerikanske angrep. Minst 1230 sivile er drept.

 sammenlikner nå den amerikansk-israelske krigstaktikken i Iran med den som Israel har anvendt mot Gazastripa gjennom 2,5 år. Ifølge Narges Bajoghli ved John Hopkins Institute legitimeres angrep på sivil infrastruktur i israelske medier med at det iranske regimet bruker sivile som menneskelige skjold – på samme måte som i Gazakrigen.

Iranere forteller også at de utsettes for såkalte double tap-angrep – at samme mål angripes to eller flere ganger med kort tids mellomrom for å øke antall ofre.

Vi vet for lite om hvordan krigen utspiller seg på bakken

Hvem har interesse av at vi snakker om sjaens sønn?

Anniken C. Mohr

Talibanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Når psykologen «Madina» møter kvinner rundt om i Afghanistan, er det ett tema som går igjen. 4,5 år etter at Taliban gjenerobret makta i landet etter 20 år med amerikansk okkupasjon, kjenner kvinnene på en bunnløs håpløshet.

Med få unntak har de alle selvmordstanker.

– I Bamiyan hadde jeg 72 klienter i 6–7 måneder, og samtlige hadde selvmordstanker. Det gjelder ikke bare unge kvinner, men alle aldersgrupper, sier Madina.

Klassekampen snakker med henne over videolink fra Kabul. Av hensyn til sikkerheten hennes bruker vi ikke hennes egentlige navn.

– Afghanistan opplever en tsunami av psykiske problemer og lidelser, fortsetter Madina.

Det finnes ingen offisielle afghanske selvmordstall, og av kulturelle og religiøse årsaker ville det uansett være store mørketall. FN, hjelpearbeidere, journalister og andre merker seg imidlertid tendensen: De mener den usynlige selvmordsraten utvilsomt har pekt oppover i Afghanistan siden 2021, og særlig blant kvinner.

– Når jeg sier selvmordstanker mener jeg å være helt uten håp, ikke ha noen plan for framtida, være strippet for optimisme og selvfølgelig at noen av dem har en plan for hvordan de skal ende livet sitt, sier Madina.

Norge kutter for sjette år på rad i langsiktig bistand til Afghanistan, til tross for at vi gjennom 20 år bidro med militære styrker til Nato i landet. Det i en krig som delvis ble begrunnet med behovet for å redde afghanske kvinner. Den burkakledde afghanske kvinnen var et sentralt symbol i den amerikanske fortellingen.

Afghanistan opplever en tsunami av psykiske ­problemer og lidelser.

Afghanske kvinner tenker på selvmord hver dag

Amal A. Wahab

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Raketter suser over himmelen i hele Midtøsten. Styrtrike Golfland som vanligvis har stålkontroll på det meste, kan nå verken garantere for sikkerheten til turister eller egne borgere.

Iran har besvart den israelsk-amerikanske krigserklæringen med gjengjeldelsesangrep mot land i hele regionen: Mål er rammet ikke bare i Israel, men i Kuwait, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Qatar, Bahrain, Oman, Jordan, Irak og Kypros.

Mens Iran tidligere har begrenset seg til å angripe amerikanske baser i de arabiske landene, er nå også sivile og økonomiske mål som ambassader, flyplasser, luksushoteller, gassanlegg og oljeraffinerier truffet.

Iran skal ha sendt like mange, hvis ikke flere, missiler og droner mot De forente arabiske emirater som de har mot Israel, ifølge Financial Times. I kaoset har Kuwaits luftforsvar skutt ned tre amerikanske jagerfly ved en feil.

Det får Irans arabiske naboer til å rase, forteller Gamal Hammam, som er forsker ved Gulf Research Center i Saudi-Arabia og ansvarlig redaktør for magasinet Araa.

– Iran bomber nå sivile mål. Flyplasser, infrastruktur og oljeraffinerier er saudiske og har ingenting med USA å gjøre, sier han til Klassekampen på telefon fra Jeddah.

– Iran må stanse angrepene umiddelbart. De må ikke presse Golfen til å gå inn i krigen.

Til CNN sier USAs president Donald Trump at «den største overraskelsen» etter krigserklæringen mot Iran, har vært de omfattende gjengjeldelsesangrepene mot arabiske land i regionen.

Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd.

– Bruker angrep på Golfen som hevn mot USA

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Israels statsminister Benjamin Netanyahu stilte seg søndag foran kameraet på taket til IDFs hovedkvarter i Tel Aviv. Henvendt til Israels borgere uttrykte han medfølelse med de som nå mister venner og familie i iranske gjengjeldelsesangrep.

Samtidig la han ikke skjul på gleden over endelig å få realisere sin mangeårige drøm.

«Kombinasjonen av styrker gjør det mulig for oss å gjøre det jeg har lengtet etter å gjøre i 40 år – å slå avgjørende til mot terrorregimet. Det er det jeg lovet – og det er det vi vil gjøre», sa han.

Nå tyder stadig mer på at Trump har andre planer i Iran, og at han heller enn å realisere Netanyahus drøm kan komme til å knuse den.

Donald Trump får hard kritikk for å mangle konkrete planer og mål i Iran-krigen. For hvis han styrter regimet uten at noen står klare til å ta over, risikerer han å kaste Iran ut i et langvarig, blodig kaos som vil merkes langt utenfor landets grenser.

Trump har framstått forvirret i møte med journalister de siste dagene. Har han blant annet sagt at krigen vil fortsette «inntil målene er oppnådd», mens andre får opplyst at USA er innstilt på å holde krigen gående i «fire til fem uker». Men Trump mener visst også at krigen kan ta slutt om «to eller tre dager» med en avtale.

«Han høres ikke overbevist ut av noe av det,» skriver The Economists Midtøsten-korrespondent Gregg Carlstrom på X.

Men hva hvis mangelen på et konkret mål er en villet strategi fra Trumps side?

Det vi gjorde i Venezuela, tror jeg, er det perfekte, det perfekte scenarioet.

Med vagt formulerte mål kan Trump erklære seier lenge før Bibi er fornøyd

Raketter regner over hele Midtøsten. Det skjer etter at Israel og USA gikk til massivt angrep på Iran lørdag morgen.

I utkanten av Tel Aviv har den israelske Iran-analytikeren Ori Goldberg løpt inn og ut av bomberommet rundt 15 ganger det siste døgnet.

Fra Erbil i Irak sier journalist Wladimir van Wilgenburg at flere mål i byen er angrepet, blant annet flyplassen og muligens det nye amerikanske konsulatet.

– Jeg våknet av angrepene på Erbil flyplass, og så røyken stige opp, sier han til Klassekampen.

I Tel Aviv frykter Ori Goldberg at Benjamin Netanyahu og Donald Trump kaster regionen ut i katastrofalt kaos uten å ha en plan. Kanskje utover «målbare ting» som å drepe Irans 86 år gamle øverste leder ayatolla Ali Khamenei, som CIA skal ha sporet i månedsvis.

– Dette er ikke ideologisk, fastslår Goldberg.

– Netanyahu og Trump klarte å overraske Iran og det meste av verden, men som vanlig er deres gevinster og prestasjoner i stor grad kortsiktige, uten noen klar idé om hva som skjer etterpå.

I talen sin på lørdag oppfordret Trump det iranske folket til å benytte anledningen, ta framtida i egne hender og felle det islamske regimet.

– Det betyr at verken USA eller Israel er villige til å investere den nødvendige innsatsen, arbeidskraften og arbeidstimene i å sikre en stabil overgang i Iran. Jeg skal virkelig ikke holde en gravtale for den islamske republikken. Jeg tror vi ikke har hørt det siste ordet fra den.

Jeg tror meningsforskjeller mellom USA og Israel raskt vil begynne å komme til overflaten.

Pernille Solheim

Artikler

Irans ambassadør til Norge mener USA og Israels krig har styrket den islamske republikken og dens bånd til omverdenen.

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuzstredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Libanesere forteller om kaos og frykt etter at over 200 mennesker ble drept i Israels angrep. Den Hizbollah-vennlige juristen Omar Nashabe forventer nå full solidaritet fra Iran.

Trump får refs for en kostbar krig uten seire

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Krigen drives videre av hybris og maksimalistiske krav.

– Jeg kaller dette overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel, sier tidligere Israel-rådgiver Daniel Levy

Forhandler han med seg selv?

Krigen utløser spådommer om gjenfødelse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flyktninghjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Israel gir den libanesiske staten et ultimatum: Stopp Hizbollah med makt – eller bli angrepet selv.

Hvem har kontroll i Hormuz?

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

Revolusjonsgarden konsoliderer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Iran blir teppebombet mens omverdenen diskuterer luftige framtidsscenarioer.

Afghanske kvinner tenker på selvmord hver dag

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Donald Trump bomber Iran og forventer at folket skal rydde opp. Den strategien er dømt til å feile, mener eksperter.

Bomber Taliban

Trumps mektige allierte i Gulfen har i ukevis motsatt seg et amerikansk angrep på Iran. Nå kan de ha endret mening.

Et amerikansk angrep kan komme allerede denne helga, ifølge kilder

Europa sitter som tilskuere i rommet når Trump fredsråd møtes

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdiskledede styrkene har fått gjennomslag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.

Irans ambassadør til Norge mener USA og Israels krig har styrket den islamske repub­likken og dens bånd til omverdenen.

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuz­stredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Libanesere forteller om kaos og frykt etter at over 200 mennesker ble drept i Israels angrep. Den Hizbollah-­vennlige juristen Omar Nashabe forventer nå full soli­da­ritet fra Iran.

Trump får refs for en kostbar krig uten seire

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuz­stredet permanent. Nå spår analy­ti­kere at USA og Israels krig kan forvandle erke­fien­den til en ny stormakt.

Krigen drives videre av hybris og maksi­ma­lis­tiske krav.

– Jeg kaller dette overgangen fra Pax Americana til Pax Stor-Israel, sier tidligere Israel-rådgiver Daniel Levy

Forhandler han med seg selv?

Krigen utløser spådommer om gjenfø­delse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flykt­ning­hjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Israel gir den liba­ne­siske staten et ultimatum: Stopp Hizbollah med makt – eller bli angrepet selv.

Hvem har kontroll i Hormuz?

Trumps mål med Iran-krigen er allerede nådd, mener historiker

Revo­lu­sjons­garden konso­li­derer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Iran blir teppe­bom­bet mens omverdenen dis­ku­terer luftige framtids­sce­na­rioer.

Afghanske kvinner tenker på selvmord hver dag

– Iran hadde støtte fra Golfen, men nå har stemningen snudd

Iran: Trump kan komme til å knuse Netanyahus drøm

Donald Trump bomber Iran og forventer at folket skal rydde opp. Den strategien er dømt til å feile, mener eksperter.

Bomber Taliban

Trumps mektige allierte i Gulfen har i ukevis motsatt seg et amerikansk angrep på Iran. Nå kan de ha endret mening.

Et amerikansk angrep kan komme allerede denne helga, ifølge kilder

Europa sitter som tilskuere i rommet når Trump fredsråd møtes

Vil preste­sty­ret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

Bøyer Iran seg for Trumps press?

Land i Midtøsten setter riva­li­se­ringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdisk­le­dede styrkene har fått gjen­nom­slag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.

Irans ambassadør til Norge mener USA og Israels krig har styrket den islamske republikken og dens bånd til omverdenen.

USA vil trolig akseptere iransk kontroll over Hormuzstredet og la Europa og Asia betale prisen, mener Trita Parsi og Ori Goldberg.

Libanesere forteller om kaos og frykt etter at over 200 mennesker ble drept i Israels angrep. Den Hizbollah-vennlige juristen Omar Nashabe forventer nå full solidaritet fra Iran.

Iran vil gjøre kontrollen over Hormuzstredet permanent. Nå spår analytikere at USA og Israels krig kan forvandle erkefienden til en ny stormakt.

Krigen drives videre av hybris og maksimalistiske krav.

Krigen utløser spådommer om gjenfødelse og undergang.

Israelske angrep har fordrevet over én million libanesere. De frykter først og fremst for livet og deretter for framtida, ifølge Flyktninghjelpens Ahmad Badr i Beirut.

Israel gir den libanesiske staten et ultimatum: Stopp Hizbollah med makt – eller bli angrepet selv.

Revolusjonsgarden konsoliderer makta i Iran med valget av Mojtaba Khamenei som øverste leder. Det viser at Iran er ikke i humør til forsoning, sier analytiker Trita Parsi.

Iran blir teppebombet mens omverdenen diskuterer luftige framtidsscenarioer.

Vil prestestyret signere sin egen dødsdom ved å inngå en ny atomavtale?

Land i Midtøsten setter rivaliseringen til side for å jobbe mot dette felles målet

De kurdiskledede styrkene har fått gjennomslag for viktige krav i Syria. Nå takker de USA og Frankrike.