Pernille Solheim

#fff

#000

I går inntok euforiske regimesoldater presidentpalasset i Sudans hovedstad Khartoum. Øyeblikket ble dokumentert av soldatene selv, mens de jublet og veivet med geværer utenfor det smadrede palasset.

I to år har kampene rast i og rundt Khartoum, mellom regimehæren og den paramilitære opprørsgruppa Rapid Suport Forces (RSF).

Den siste uka har regimehæren intensivert kampen om hovedstaden, og fredag morgen meldte styrkene at de har tatt kontroll over presidentpalasset, som har betydelig symbolsk verdi.

«I dag er flagget heist, palasset er tilbake, og reisa fortsetter til seieren er oppnådd», skrev Sudans informasjonsminister Khalid Ali al-Aiser på X.

Observatører beskriver det hele som et mulig vendepunkt i krigen som har utløst verdens største humanitære krise.

«Dette er enormt», sier Crisis Groups direktør for Afrikas horn Alan Boswell i et intervju med Al Jazeera.

«Det er et signal om at RSF rett og slett er i ferd med å helt miste Khartoum».

Han påpeker at regimestyrkene også nærmer seg RSFs eneste korridor inn til hovedstaden.

Håper på begynnelsen på slutten

Amal Wahab

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Grensene ble stengt for nødhjelp, strømtilførselen ble kuttet – og så begynte bombene på ny å regne over Gazastripa. Over 400 palestinere ble drept i 35 israelske luftangrep natt til i går.

Midt i det hele var palestinske «Ihab» (60).

«En bombe falt 200 meter fra teltet vårt. Mange ble drept og såret, og mange andre løp panisk uten å vite hvor de skulle. Det er farlig overalt», skriver han i en melding fra teltleiren i Mawasi.

Klassekampen har fulgt Ihab de siste månedene og anonymiserer ham av hensyn til hans sikkerhet.

«Israel bomber tett overalt på Gazastripa. Vi er utmattet. Nå må verden vise oss barmhjertighet», skriver han videre.

Vi snakker også med skribenten Ahmed Abu Artema som befinner seg sør på Gazastripa, der minst 107 personer ble drept natt til i går.

– Vi hørte plutselig lyden av bomber midt på natta, mens folk skulle til å stå opp og spise suhoor-måltidet før fasten, sier han i en lydmelding.

– Det var et uventet angrep og et enormt antall ofre – barn, kvinner, sivile. ­Teltene ble brent, fortsetter han.

Folk i Gaza blir ikke bare drept av israelske krigsfly, men også av sult.

Tror Israel dreper for å presse

Eiendomsmoguler har inntatt Det hvite hus, og Donald Trump og hans Midtøsten-utsending Steve Witkoff har grandiose planer for Gazastripa. Det skal bli en ny riviera i regionen: en hypermoderne, amerikanskeid landstripe med badehoteller, yachter og nattklubber.

Den spinnville planen sjokkerte en hel verden og fikk Egypt til å levere en alternativ gjenoppbyggingsplan for Gaza som nå blir omfavnet av arabiske land og EU.

Planen får imidlertid stryk av den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman. Ifølge ham stemmer planene til både Trump og Egypt overens med Israels taktikk om «ødeleggelsens redesign» på Gazastripa – eller 

– Dessverre, hvis du ser på den med et arkitektonisk blikk, ser du at det er tilsvarende eller lignende elementer, sier Weizman om den egyptiske planen over videolink fra London.

Problemet er Egypts forslag om en buffersone, sikkerhetskorridorer og såkalte raidruter. Disse er basert på de samme som Israel har opprettet på Gazastripa etter å ha lagt bygninger og hele nabolag i grus. I Egypts plan skal raidrutene utvides slik at de strekker fra den israelske grensa og hele veien til Middelhavet.

Det vil gjøre det lettere for Israel å angripe og overvåke befolkningen på Gazastripa, ifølge Weizmans organisasjon, Forensic Architecture.

De fleste drap i krig skjer ikke nødvendigvis med gevær eller bomber, men gjennom ødeleggelse av jordbruksland, sykehus, infrastruktur og hjem, forklarer Weizman mens han går rundt og rundt i et rom på Forensic Architectures London-kontorer.

I et folkemord står det å skape levevilkår som ødelegger og dreper folk, sentralt – eller «å gjøre folk til muslinger uten skjell», som Weizman formulerer det.

Den egyptiske planen søker å fullstendig viske ut Jabalia og Shejaiya fra kartet.

– Gjenoppbyggingen er en fortsettelse av krigen med andre midler

Tirsdag morgen landet helikopteret til Israels forsvarsminister Israel Katz på den syriske siden av Hermonfjellet. Israel gikk inn i den FN-kontrollerte buffersonen her, mellom de israelskokkuperte Golanhøydene og Syria, etter Bashar al-Assads fall i desember i fjor.

Nå skal planer for en tresoners okkupasjon helt opp mot Damaskus-området være godkjent av det israelske militæret (IDF). Israel er forberedt på å bli i Syria på «ubestemt tid», sa Katz til journalister på Hermonfjellet.

Katz sa også at Israel «vil beskytte druserne» i det sørlige Syria, som fra 16. mars vil slippe inn i Israel for å jobbe på Golanhøydene.

Israel insisterer på at Syrias minoriteter trenger IDFs beskyttelse mot landets nye, islamistiske styresmakter. Men ifølge Trita Parsi, medgrunnlegger av den amerikanske utenrikspolitiske tenketanken Quincy Institute, bruker Israel i realiteten minoritetenes sikkerhet som et påskudd for å rive Syria fra hverandre.

– Det er veldig viktig å forstå at dette ikke drives av noe ønske om å beskytte disse minoritetene. På mange måter er det å utnytte dem, sier Parsi på telefon til Klassekampen.

I går meldte JerIsrealusalem Post at israelske jagerfly i flere dager har fløyet lavt over Syria for å sende et signal om at IDF er klare til å beskytte de syriske druserne militært. Den israelske utenriksministeren, Gideon Saar, har også tatt til orde for å forsvare kurderne i Syria mot «radikale islamister».

Etter at hundrevis av sivile alawitter ble massakrert av regjeringslojale syriske grupper i kystområdene i forrige uke, flommet X over av israelske støtteerklæringer til de utsatte minoritetene. Israels offisielle X-profil delte en video av folketomme europeiske hovedsteder.

«Tomme gater for Syria. Ingen skrik, ingen protester, ingen marsjer. Bare stillhet i møte med jihadistenes nedslakting. Hvor er forargelsen?», lyder innlegget.

Dette drives ikke av noe ønske om å beskytte ­minoritetene.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Det startet med et bakholds­angrep, utført av grupper lojale til styrtede president Bashar al-Assad, mot en patrulje fra de nye syriske sikkerhetsstyrkene.

Fire dager seinere var rundt tusen sivile drept i kystområdene i og ved Lattakia-regionen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Det meldes om at regjeringslojale sunnimuslimske krigere har gjennomført massehenrettelser på sivile alawitter, minoritetsgruppa som Assad tilhører.

En kvinne i en landsby i Lattakia forteller på telefon til Klassekampen at hus er brent ned og at hele familier er drept.

– De kuttet strupene på dem, sier hun om en familie på fem i landsbyen.

– Selv folk med spesielle behov ble ikke spart.

Krigere brøyt seg inn i kvinnens hus der de stjal gull og telefoner. De fleste i landsbyen har flyktet, men selv er hun strandet der siden myndighetene har blokkert veier inn og ut.

Situasjonen er roligere i dag, og landsbyboerne har begynt å hente ut kropper fra leiligheter for å begrave dem.

Men kvinnen stoler ikke på myndighetene som nå sier at de er der for å beskytte henne.

Stoler ikke på Sharaa etter dette

Ytre høyre-partier med bånd til Donald Trump i USA er på frammarsj over hele Europa. Mange av dem har selve fanesaken til felles: De vil, i likhet med Trump, sette sine land først.

Men nasjonalismen som italienske Giorgia Meloni, ungarske Viktor Orban, britiske Nigel Farage og franske Jordan Bardella har til felles med Trump-leiren, kan også være det som bringer dem på kollisjonskurs.

Samtidig som Nasjonal Samling-president Bardella berømmer Trump for massedeportasjoner, beskriver han også Trump som en eksistensiell trussel for Frankrike og Europa – på grunn av den amerikanskinitierte handelskrigen som kan ramme franske bønder hardt.

«Hvis vi ikke forsvarer våre interesser, vil vi forsvinne,» sa Bardella på en pressekonferanse i februar, ifølge The New York Times.

Trump har innført toll mot flere land, og 25 prosent toll mot EU står for tur. Enkelte anslag tyder på at en toll på 10 prosent kan senke europeisk BNP med så mye som 1,5 prosent, melder Foreign Policy.

Det kan ramme ytre høyres kjernesektorer, som den tyske bilindustrien og det franske landbruket, hardt.

Men det er ikke bare tollmurene som volder den europeiske høyresida hodebry. Denne uka beskrev Nasjonal Samlings tidligere partileder, Marine Le Pen, Trumps beslutning om å stanse militærstøtta til Ukraina som «forkastelig».

Le Pen stiller trolig til presidentvalg i 2027 og har lenge unnlatt å kritisere Trump direkte. Til The New York Times antyder Renaud Labaye, partiets generalsekretær i parlamentet, at de er nødt til å ta et oppgjør med USAs president.

Trump setter Europas ytre høyre i skvis

I november utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Domstolen mente det var «rimelig grunn til å tro» at Netanyahu og Gallant er skyldige i å bruke sult som våpen mot befolkningen på Gazastripa – en krigsforbrytelse.

En av grunnene til at domstolen nådde denne konklusjonen var Netanyahus egne uttalelser som knyttet blokkering av nødhjelp til de israelske krigsmålene. Nå gjør Netanyahu det samme igjen, etter at Hamas avviste et forslag om utvidelse av fase én av våpenhvilen i Gaza-krigen, lagt fram av USAs Midtøsten-utsending Steve Witkoff.

«Det blir ingen gratislunsjer», sa Netanyahu i en pressekonferanse på søndag.

«Etter at første fase ble avsluttet og med tanke på Hamas’ avvisning av Witkoff-rammeverket, bestemte vi i går kveld at fra og med i dag, vil innførsel av varer og forsyninger til Gaza bli stoppet», sa han videre.

I strid med både Genèvekonvensjonen og Roma-vedtektene, bruker Netanyahu nødhjelp som pressmiddel for å tvinge Hamas til å gå med på Israels betingelser i våpenhvileforhandlingene – og han legger ikke skjul på det.

 bare i ICCs sak mot Netanyahu at sult står sentralt. I Sør-Afrikas pågående folkemordsak mot Israel, beordret Den internasjonale domstolen (ICJ) allerede i mars i fjor at Israel skal gjøre alt i sin makt for å forhindre sult på Gazastripa.

I tillegg pågår det for tida en sak i ICJ, fremmet av FNs generalforsamling, som blant annet skal vurdere Israels forpliktelser som okkupasjonsmakt til å tilrettelegge for «uforstyrret levering av akutt nødvendige forsyninger som er essensielle for den palestinske sivilbefolkningens overlevelse».

Netanyahu oppfører seg som om disse sakene aldri har funnet sted, men arabiske statsledere har ikke glemt hva han står anklaget for. Ledere i Egypt, Qatar, Jordan og Saudi-Arabia var raske til å fordømme den nye blokaden som de mener utgjør et åpenbart folkerettsbrudd. I flere verdensmedier ble blokaden imidlertid meldt som noe ganske dagligdags. Hanan Salah i Human Rights Watch mener hun vet hvorfor.

«At Israel fortsetter å sulte sivile i Gaza – ustraffet – og at media presenterer det som en helt normal hendelse, er fordi verdens moralske kompass er knust», skriver hun på X.

Hvis Netanyahu har lært noe av retts­prosessene, er det at de ikke kan ramme ham

Israel fôrer dom­­stolene med bevis

Grunnleggeren av Kurdistans arbeiderparti (PKK) kom denne uka med en historisk kunngjøring fra fengsel. Abdullah Öcalan ber PKK legge ned våpnene og oppløse seg selv etter 40 år med væpnet kamp mot den tyrkiske staten.

Folk i hele regionen reagerte med jubel. Kanskje betyr dette fred for kurdere i Syria som er under angrep fra tyrkiskstøttede styrker?

Men Mazloum Abdi, øverstkommanderende i de kurdiskledede syriske demokratiske styrkene (SDF), kom raskt på banen med en oppklaring: Han ønsker Öcalans fredsoppfordring velkommen, men understreker at dette gjelder PKK – og har ingenting med SDF i Syria å gjøre.

Til tross for tyrkiske anklager avviser nemlig SDF, som domineres av den kurdiske militsen YGP, at de har tilknytning til tyrkiske PKK. Det er imidlertid få som tror på det, ifølge analytiker ved svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) Aron Lund.

– Om det skjer store endringer innad i PKK eller når det gjelder PKKs rolle i Tyrkia, så kommer det til å utgjøre et politisk jordskjelv for de tilknyttede gruppene i andre land, ikke minst SDF, sier Lund på telefon til Klassekampen.

Öcalans beslutning kommer i en skjebnesvanger tid for det vestligstøttede SDF som forsvarer de facto selvstyrte områder i Nordøst-Syria.

Gruppa som ledet offensiven som veltet president Bashar al-Assad 8. desember, Hayat Tahrir al-Sham (HTS), har nemlig tette bånd til Tyrkia. Siden Assads fall har Tyrkia og tyrkiskstøttede styrker trappet opp angrepene mot SDF, mens den nye HTS-regjeringen har oppfordret SDF til å legge ned våpnene og la seg innlemme i staten.

Prosessen opp mot Öcalans beslutning var i gang allerede før Assads fall. Faktisk skal den ifølge Al Monitor ha pågått i hemmelighet i nærmere ett år.

For Tyrkia spiller det ikke så stor rolle om de heter PKK eller SDF.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.  

Det startet med en rekke presidentordre. Nå lekkes direktiver fra Donald Trumps administrasjon om hvordan de vil at politikken rettet mot transpersoner skal utspille seg i praksis.

Pentagon skal identifisere og begynne å fjerne transpersoner fra militæret innen 60 dager. Muligheten for ikke-binær kjønnsmarkør i pass fjernes. Administrasjonen vil utestenge transkvinner fra kvinneidretten, og transkjønnede idrettsutøvere får visumforbud.

Amerikanske LHBT-aktivister frykter at visumforbudet vil ramme breiere. Ifølge et lekket direktiv fra det amerikanske utenriksdepartementet må nemlig «alle visum gjenspeile søkerens kjønn ved fødselen». Utstedere får ifølge direktivet myndighet til å nekte visum basert på «rimelig tvil om søkerens kjønn». Søkerne risikerer å anklages for svindel og få permanent innreiseforbud.

Hvorvidt Trump-administrasjonen faktisk har til hensikt å ramme transpersoner utenfor idretten, er uvisst, men den amerikanske advokaten og transaktivisten Alejandra Caraballo er ikke i tvil.

«Dette går utover sport og gjelder alle konsulære søknader om besøks-, immigrant- og ikke-immigrantvisum», fastslår hun på Bluesky.

Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden, kaller det hele et kraftig tilbakeslag der rettigheter blir fratatt en svært sårbar gruppe mennesker. Undersøkelser viser at transpersoner har markant dårligere levekår enn resten av befolkningen – også i Norge.

Lyseth nevner at Trump-administrasjonen har fått t-en fjernet fra «LGBTQ+» på nettsida til minnesmerket etter Stonewall-opprøret i New York.

– Det handler om å viske transpersoner ut av det offentlige bildet i USA. Det er kjempedramatisk, sier hun.

Det handler om å viske transpersoner ut av det ­offentlige bildet i USA.

Retter nytt skyts mot transpersoner

Selv vil han kjøpe Gazastripa og innlemme Grønland i USA – om så med makt. Samtidig går Donald Trump knallhardt ut mot Sør-Afrika med anklager om at president Cyril Ramaphosa og resten av regjeringen «konfiskerer» hvite sørafrikaneres land.

Årsaken er en sørafrikansk lovendring som gjør det lettere for staten å ekspropriere land – i sjeldne tilfeller uten kompensasjon – når det er «rettferdig og i allmennhetens interesse» for å takle den vedvarende rasemessige ulikheten i Sør-Afrika 30 år etter apartheidregimets fall.

Lovendringen har fått Trump til å kutte økonomisk støtte til landet og tilby seg å gjenbosette «afrikandere i Sør-Afrika som er ofre for urettferdig rasediskriminering». Afrikandere er sørafrikanere som hovedsakelig nedstammer fra nederlandske bosettere.

Trumps utenriksminister Marco Rubio meldte også avbud til G20-toppmøtet i Johannesburg seinere i år fordi «Sør-Afrika gjør veldig dårlige ting». Han siktet blant annet til ekspropriasjonsloven og Sør-Afrikas ønske om å bruke G20 til å fremme «solidaritet, likhet og bærekraft».

Det er kanskje ikke noe nytt at en amerikansk presidentadministrasjon har et selektivt syn på hva som er rett og galt. Joe Biden var for eksempel veldig begeistret da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre på Russlands president Vladimir Putin – men stilte seg totalt uforstående til at domstolen kunne gjøre det samme mot USAs allierte, Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Noen mener imidlertid at Trumps nye antirasisme tar kaka. Blås i om Den internasjonale domstolen (ICJ) vurderer Gaza-krigen som et plausibelt folkemord: Ifølge Trump er det i Sør-Afrika at det for tida pågår umenneskelige forbrytelser – mot hvite sørafrikanske bønder. Paradokset går ikke ubemerket hen.

«I den bisarre logikken til Trump og hans regjering er både det å avvikle apartheid i Sør-Afrika (...) og motsette seg apartheid og folkemord i Palestina former for utillatelig diskriminering av hvite mennesker», skriver den amerikanske menneskerettighetsadvokaten Craig Mokhiber på X.

 er nå en form for rasisme og antisemittisme», legger han til.

Å ­motsette seg white ­supremacy er nå en form for rasisme.

Donald Trump tilbyr en frihavn for «forfulgte» hvite sørafrikanere

Tom Henning Bratlie

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge. 

Når Klassekampen møter Francesca Albanese på Stortinget mandag formiddag, kommer hun rett fra møter med utenriks- og forsvarskomiteen og Oljefondets etikkråd. Albanese, som er FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, beskriver det sistnevnte møtet som «interessant».

For mens hun opplever den norske offentligheten som kunnskapsrik når det gjelder Israel og Palestina og lar seg imponere av det norske sivilsamfunnet og fagforeninger som jobber for rettferdighet for palestinerne, kan hun ikke skjønne hvorfor den norske staten ikke gjør mer.

– Jeg synes at Norge har gjort imponerende ting de siste 15 månedene, sier hun.

– Samtidig fortsetter Norge, gjennom Oljefondet, å bidra til å opprettholde okkupasjonen. Det er den største europeiske enkeltinvestoren i okkupasjonen.

Derfor var Albaneses budskap overfor Etikkrådet klart:

– Når jeg sitter med Etikkrådet, sier jeg: «Okkupasjonen er ulovlig, dere må sette strek», sier hun.

I en rådgivende uttalelse i fjor sommer fastslo Den internasjonale domstolen (ICJ) at Israels tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet, altså Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, er ulovlig, og at okkupasjonen må opphøre.

Norge har som tredjestat et folkerettslig ansvar for å aktivt motvirke og ikke medvirke til brudd på folkeretten.

Vi må forstå at vi ikke kan fortsette som før.

Krever mer av Norge

Christopher Olssøn

To dager etter at Israel inn­gikk våpenhvile med Hamas på Gazastripa, gikk Israel løs på en annen militæroperasjon. «Operasjon jernmur» mot flyktningleiren i Jenin, Tulkarm og andre byer og landsbyer på Vestbredden, har til hensikt å opprettholde «handlingsfriheten» til det israelske militæret (IDF) i okkuperte palestinske områder.

Ødeleggelsene er massive og flere sivile er drept. Ved Tulkarm ble en palestinsk kvinne som var gravid i åttende måned, drept under omfattende israelske angrep i helga.

Samtidig frykter mange at Israel forbereder full annektering av Vestbredden, eller «Judea og Samaria» som den israelske høyresida kaller området. Under møtet mellom Benjamin Netanyahu og Donald Trump i Washington i forrige uke, sa Trump at hans administrasjon skal ta stilling i spørsmålet om annektering av Vestbredden innen fire uker.

Når vi møter leder og grunnlegger av den palestinske ungdomsorganisasjonen Palestinian Vision Organization, Rami Nasser Eddin, i Oslo, beskriver han overraskende nok israelsk annektering av Vestbredden som en «gyllen mulighet» for den palestinske selvstyremyndigheten (PA).

– Gi israelerne nøklene og gå. La dem styre, sier han i en oppfordring til PA.

– Israelerne vil ikke akseptere det fordi det vil koste dem mye mer penger. Israel er tjent med at PA er der og at verdenssamfunnet betaler PAs regning.

Palestinere har erfart at Trump kan gjøre alvor av trusler, som da han flyttet den amerikanske ambassaden til Jerusalem og legaliserte israelske bosettinger. Allerede første dag i den nye presidentperioden opphevet han amerikanske sanksjoner mot voldelige israelske bosettere.

I tillegg har flere av Trumps utvalgte representanter, som FN-ambassadør Elise Stefanik, gått langt i å uttrykke at Israel har en bibelsk rett til hele Vestbredden. Mens de venter på svaret fra Trump, har republikanere fremmet et lovforslag som tar sikte på å forby bruken av begrepet «Vestbredden», til fordel for «Judea og Samaria».

­Gi israelerne nøklene og gå. La dem styre.

Tror Israel har lite å tjene på annektering av ­Vestbredden

I flere år har Bassam al-Kuwatli hatt et tilbakevendende mareritt. Han drømmer at han våkner i hjembyen Damaskus under det nådeløse Assad-regimet, uten pass. Det finnes ingen vei ut.

Så våkner han på ordentlig, i en trygg seng milevis unna.

– Jeg har ikke hatt det marerittet siden regimets fall, sier Kuwatli over videolink fra De forente arabiske emirater.

Kuwatli, som leder det liberale eksilpartiet Ahrar, vendte i januar tilbake til Damaskus for første gang på 28 år. Minibankene var tomme for kontanter, og mange visste ikke om de hadde noen jobb å gå tilbake til. Likevel var lettelsen å spore i alles ansikter.

Men etter hvert som dagene gikk i den syriske hovedstaden, gled jubelen over i bekymring. For hvor inkluderende er egentlig det nye Syria, under ledelse av islamistiske Hayat Tahrir al-Sham (HTS)? Hvem av syrerne får bidra til å forme landets framtid?

«Inkluderende» er et ord som går igjen når de nye myndighetene greier ut om sine ambisjoner for Syria. Ordet klinger godt i ørene til syrere som har levd under Assads splittende regime eller tilbrakt årevis i eksil.

Myndighetene skulle sikre en inkluderende overgang blant annet gjennom et nasjonalt dialogmøte i starten av januar. Men møtet ble aldri noe av, og ingen ny dato ble satt.

I forrige uke ble den syriske grunnloven oppløst og HTS-leder Ahmed al-Sharaa utnevnt som landets fungerende president – under en militskonferanse som knapt ble varslet på forhånd. Samtidig har Sharaas anslag for når det kan avholdes valg i Syria, økt fra fire til fem år. Han omgir seg med lojale støttespillere og har beordret at politiske partier skal oppløses. Foreløpig er det heller ikke mulig å registrere nye. Regjeringen jobber imidlertid med å utvikle en lov for «regulering av politiske partier», ifølge Sharaa.

Vis at Europa bryr seg om det politiske mangfoldet i Syria.

«Det er et stort vakuum som må fylles

I månedsvis har palestinere fryktet at Israels virkelige mål i Gaza-krigen er å fordrive den palestinske befolkningen og innlemme landstripa i Israel.

Natt til i går kom Donald Trump med sin løsning: Det er ikke Israel som skal ta over Gazastripa, men USA, ifølge ham. Amerikanerne kan renske området for udetonerte bomber, gjenoppbygge de sønderknuste byene og lage «Midtøstens riviera», sa Trump i et møte med Benjamin Netanyahu i Det hvite hus. Palestinerne skal ifølge Trump flyttes til et sted hvor de kan «leve et vakkert liv og ikke bekymre seg for å dø hver dag».

Trump antydet dessuten at planen har saudisk oppbakking – noe han trenger for å dra i land en prestisjeavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. På spørsmål om hvorvidt Saudi-Arabia fortsatt krever opprettelse av en palestinsk stat i bytte mot en slik avtale, svarte Trump:

Men Saudi-Arabia-kjennere som Klassekampen har snakket med, mener dette er lite mer enn ønsketenkning fra Trumps side.

Ifølge historiker Eirik Kvindesland og Midtøsten-forsker Charlotte Lysa ved Universitetet i Oslo har kravet om opprettelsen av en palestinsk stat faktisk aldri vært viktigere for Saudi-Arabia. Det fordi 15 måneder med krigføring på Gazastripa har rystet massene både regionalt og innad i landet.

– Situasjonen har forandret seg radikalt siden før oktober 2023, sier Lysa.

Ifølge Kvindesland er det en åpen hemmelighet at Saudi-Arabia har forbindelser med Israel. Derfor anklages de allerede for å selge ut palestinerne til Israel og USA.

Det er et kjerne­krav for Saudi-­Arabia.

Uten saudisk velsignelse

I mylderet av meddelelser fra Det hvite hus i helga, meldte USAs nye president, Donald Trump, at USA også vil kutte all framtidig finansiering til Sør-Afrika.

Årsaken skal være en sørafrikansk lovendring som gjør det lettere for staten å ekspropriere land når det er «rettferdig og i allmennhetens interesse» for å takle den vedvarende ulikheten i Sør-Afrika. 30 år etter apartheidregimets fall eier det hvite mindretallet fortsatt mesteparten av sørafrikansk jordbruksland.

Lovendringen får Trump til å anklage Sør-Afrika for å «konfiskere land» og behandle «visse klasser av mennesker» – altså hvite sørafrikanere – «VELDIG DÅRLIG».

Utspillet vekker oppsikt. Den eswatinisk-britiske antropologen Jason Hickel skriver på X at hvite sørafrikanere fortsatt kontrollerer mer enn 70 prosent av privat land og børsnotert kapital, selv om de utgjør bare 7,7 prosent av befolkningen.

«Enhver tilregnelig person kan se at dette må endres», skriver han videre.

Mandag avviste Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa på X at regjeringen har konfiskert land. Han påpekte at Sør-Afrika «i likhet med USA og andre land, alltid har hatt ekspropriasjonslover».

Men det er ikke bare ekspropriasjonsloven som skaper irritasjon i USA. Verdens rikeste mann, sørafrikanske Elon Musk, som har fått sitt eget departement i Trump-administrasjonen, sliter med å etablere satellitt-internettet Starlink i Sør-Afrika på grunn av en annen lov.

Den pålegger ifølge Financial Times utenlandske investorer i telekommunikasjonssektoren å gi 30 prosent av egenkapitalen i prosjektene til virksomheter eid av svarte.

Går til kamp for hvite landeiere i Sør-Afrika

Syrias nye leder, islamisten Ahmed al-Sharaa, skulle gjenreise rettsstaten. Han ville ha alle våpen under statlig kontroll og aktet å oppløse landets mange militser og samle dem under forsvaret.

Men over sju uker etter Bashar al-Assads fall ser det ut til at al-Sharaa ikke engang har kontroll på sine egne.

På bare 72 timer utførte krigere som angivelig er tilknyttet al-Sharaas milits, Hayat Tahrir al-Sham (HTS), 35 henrettelser i Homs i forrige uke, ifølge den London-baserte observatørgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). SOHR beskriver drapene som «hevnaksjoner» hovedsakelig mot personer tilhørende Assads minoritetsgruppe, alawitter.

«De utnyttet kaoset som råder, overfloden av våpen og forbindelsene til de nye myndighetene», uttaler SOHR.

Myndighetene hevder selv at det er kriminelle grupper som står bak, men konklusjonen blir uansett den samme: Al-Sharaa har ikke kontroll.

HTS er samtidig på en vellykket diplomatisk offensiv ute i verden. Denne uka besluttet EUs utenriksministre at de ødeleggende sanksjonene mot Syria gradvis skal lettes – selv om de nye styresmaktene, HTS, forblir terrorlistet.

Men hjemme i Syria står gruppa overfor monumentale utfordringer: Ikke bare må de hanskes med militser tilknyttet den styrtede diktatoren og egne grupper som bruker rå vold i hevnaksjoner. De sliter også med å få andre væpnede grupper i landet til å slutte seg til den nye staten.

Enkelte av gruppene står muligens i posisjon til å kreve innflytelse, særlig hvis man ser tilbake på de historiske dagene i desember i fjor, da Assad omsider falt etter en islamistledet lynoffensiv. Det var nemlig ikke HTS som nådde Damaskus først.

Hvis nøkkelen til et samlet Syria er brei politisk representasjon, kan nyvalg innen fire år være for seint.

Klokka tikker for de nye styresmaktenes enhetsprosjekt i Syria

Mandag denne uka besluttet EUs utenriksministre å følge etter USA og lette de mangeårige sanksjonene mot Syria etter president Bashar al-Assads fall.

Lettelsen er sårt tiltrengt. Vestlige sanksjoner har strupt den syriske økonomien og rammet sivilbefolkningen hardt: Over 90 prosent lever i dag under fattigdomsgrensa og deler av landet er lagt i ­ruiner gjennom 13 år med krig.

Men lettelsene kommer ikke helt uten betingelser, skal vi tro EUs nye utenrikssjef, Kaja Kallas. De vil skje gradvis og betinges av den nye regjeringens politiske veivalg.

«Selv om vi har som mål å gå raskt fram, kan opphevelsen av sanksjonene reverseres hvis utviklingen går feil vei», sa Kallas på mandag.

Situasjonen i Syria er alt annet enn avklart. I deler av landet holder gledesrusen på å gå over i panikk.

Nylig meldte London-baserte observatørgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) at over 190 personer er drept i Syria i januar. Ifølge SOHR er mange av drapene gjengjeldelsesaksjoner, utført av krigere tilknyttet ulike militser.

I Homs skal 35 henrettelser ha blitt utført på 72 timer i forrige uke. Ifølge SOHR var det krigere tilknyttet den dominerende militsen i de nye styresmaktene, Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som sto bak.

Vi håper at denne avgjørelsen innvirker positivt på det syriske folkets liv.

EU løsner på grepet

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side ​​​​​​​– som nyliberale islamister i Alpene.

Hva er Hayat Tahrir al-Sham (HTS) sin sanne visjon for Syria? De siste ukene har verden fått enkelte, om enn noe motstridende, svar på dette spørsmålet.

Syrias nye leder, den tidligere islamistkrigeren Mohammad al-Jolani (som nå kler seg i dress og kaller seg Ahmed al-Sharaa) har tatt avstand fra sine tidligere bånd til al-Qa’ida og strukket ut en hånd til Syrias mange minoriteter. Samtidig har de nye myndighetene gjort endringer i landets læreplaner – på en måte som ser ut til å fremme islam på bekostning av andre religioner.

Denne uka kom nok et signal om hva slags regjering verden har med å gjøre – da Syria for første gang deltok på Verdens økonomiske forum i Davos. Den nye utenriksministeren, Asaad al-Shaibani, benyttet anledningen til å erklære at Syrias overgangsregjering har til hensikt å privatisere statseide havner og fabrikker og åpne for utenlandske investeringer. De skal slette alle spor etter Assad-regimets sosialisme.

«[Assads] ​​visjon var en sikkerhetsstat. Vår er økonomisk utvikling», sa al-Shaibani til Financial Times i Davos.

At en syrisk overgangsregjering med røtter i jihadistbevegelsen tropper opp i Davos og legger seg på en såpass nyliberal linje, vekker oppsikt.

«Syrias framtid: privat næringsliv og bønn», skriver den svenske Syria-kjenneren Aron Lund på Blue Sky.

Men Bassam al-Kuwatli, leder for Det syriske liberale partiet, er enig i at Syria trenger privat sektor. Han viser overfor Klassekampen til at statlige institusjoner kollapser, og at andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensa, har passert 90 prosent. Man kan ikke redistribuere velstand uten velstand, sier al-Kuwatli på telefon fra De forente arabiske emirater.

Han lar seg likevel bekymre av utenriksministerens utspill – av to grunner: Først og fremst fordi en omveltning av denne typen er langt utenfor en overgangsregjerings mandat. Utspillet tyder på at de enten misforstår rolla si, eller at de velger å misforstå den, ifølge al-Kuwatli.

Syrias framtid: privat næringsliv og bønn.

Troppet opp i Davos

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vestbredden. 

Mens freden så ut til å senke seg på Gazastripa etter 15 måneder med full krig, strømmet israelske bosettere søndag kveld ut i gatene i Sinjil og andre landsbyer på Vestbredden.

Der satte de fyr på palestinske hjem og biler. I Sinjil ble seks palestinere skadet av bosetternes molotovcocktailer. Lignende scener utspilte seg i andre palestinske landsbyer den påfølgende kvelden.

Ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem hadde bosetterne som gikk til angrep på søndag, full støtte fra det israelske militæret (IDF).

Bosetternes mål er klart, ifølge B’Tselem: nemlig «å gi en ‘prislapp’ for løslatelsen av palestinere fra israelske fengsler».

Palestinere feiret i gatene da 90 fanger natt til mandag ble løslatt fra israelske fengsler som del av våpenhvilen i ­Gaza-krigen. Flere av dem hadde sittet fengslet uten dom.

Men samme dag som de palestinske fangene ble frigjort, tok IDF 60 nye fanger i landsbyen Azzun nord på Vestbredden, ifølge nyhetsmagasinet The Cradle.

Bilder og video som sirkulerer i sosiale medier, viser et titalls palestinske menn som blir tvunget til å gå på rekke av bevæpnede IDF-soldater. Videoene er verifisert av Al Jazeera.

I tillegg kunngjorde IDF i går at de har igangsatt en større militæroperasjon, døpt «Iron Wall», i Jenin på Vestbredden. Minst seks personer var drept og 35 såret i Jenin da Klassekampen gikk i trykken i går.

Vi er veldig redde for hva som vil skje de neste ukene.

– Det er ikke sånn en våpenhvile skal se ut

Søndag kan våpenhvile i Gaza bli en realitet. Men den største utfordringen gjenstår.

I går godkjente det israelske sikkerhetskabinettet omsider våpenhvileavtalen med Hamas.

USA, Qatar og Hamas selv bekreftet at våpenhvilen var inngått onsdag kveld. Dagen etter sådde statsminister Benjamin Netanyahu imidlertid tvil da han utsatte avstemningen og beskyldte Hamas for å ha gått tilbake på deler av avtalen.

Nå ser det ut til at våpenhvilen likevel vil tre i kraft søndag – bare timer før Donald Trumps innsettelse som president i USA. Gjennom en 42 dager lang første fase skal 33 israelske gisler løslates, mens Israel skal frigi et hundretalls palestinske fanger. I samme periode skal Israel innlede tilbaketrekningen fra deler av Gaza, og nødhjelpa skal trappes opp.

Pernille Solheim

Artikler

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antirasistene?

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annektering av Vestbredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksilpolitiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gazastripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliseringsavtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apartheidlov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfiskere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styresmaktenes enhetsprosjekt i Syria

EU vil lette sanksjonene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnaksjoner og henrettelser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side – som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vestbredden.

Stålsetter seg for den store testen

Er våpenhvile-avtalen i Netanyahus interesse?

I overgangsfasen mellom Joe Biden og Donald Trump kjemper partene om æren for framgangen i forhandlingene om Gaza-krigen.

Palestinske selvstyremyndigheter kjemper mot palestinere i Jenin. Opposisjonsleder Mustafa Barghouti roper varsko om palestinsk splittelse – og får trusler tilbake.

Vil knuse ICCs sak mot Netanyahu

I to år har Libanon stått uten president. I dag gjør de nok et forsøk på å velge en.

Faren for rettsprosesser mot IDF-soldater i utlandet skaper panikk i Israel.

Prest Fady El Barkil frykter for framtida under det nye regimet i Syria.

Regi­me­styrker poserer stolt foran presi­dent­pa­lasset i Khartoum. Men opprørs­mi­litsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte pale­stinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etter­fors­keren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak masse­hen­ret­telser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjo­na­list­par­tier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigs­stra­tegi som fikk ham etterlyst av ICC.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på trans­per­soner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antira­sis­tene?

FNs spesial­rap­portør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annek­tering av Vest­bredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksil­po­li­tiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gaza­stripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliserings­avtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apart­heid­lov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfis­kere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styres­mak­tenes enhets­pro­sjekt i Syria

EU vil lette sanksjo­nene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnak­sjoner og henret­telser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side ​​​​​​​– som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vest­bred­den.

Stålsetter seg for den store testen

Er våpenhvile-avtalen i Netanyahus interesse?

I overgangs­fasen mellom Joe Biden og Donald Trump kjemper partene om æren for framgangen i forhand­lin­gene om Gaza-krigen.

Pale­stinske selvstyre­myn­dig­heter kjemper mot pale­sti­nere i Jenin. Oppo­si­sjons­leder Mustafa Barghouti roper varsko om palestinsk splittelse – og får trusler tilbake.

Vil knuse ICCs sak mot Netanyahu

I to år har Libanon stått uten president. I dag gjør de nok et forsøk på å velge en.

Faren for retts­pro­sesser mot IDF-soldater i utlandet skaper panikk i Israel.

Prest Fady El Barkil frykter for framtida under det nye regimet i Syria.

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antirasistene?

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annektering av Vestbredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksilpolitiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gazastripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliseringsavtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apartheidlov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfiskere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styresmaktenes enhetsprosjekt i Syria

EU vil lette sanksjonene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnaksjoner og henrettelser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side – som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vestbredden.

I overgangsfasen mellom Joe Biden og Donald Trump kjemper partene om æren for framgangen i forhandlingene om Gaza-krigen.

Palestinske selvstyremyndigheter kjemper mot palestinere i Jenin. Opposisjonsleder Mustafa Barghouti roper varsko om palestinsk splittelse – og får trusler tilbake.

Faren for rettsprosesser mot IDF-soldater i utlandet skaper panikk i Israel.