Pernille Solheim

#fff

Møtet mellom Donald Trump og Benjamin Netanyahu denne uka beskrives av mange som en ydmykelse for den israelske statsministeren.

Ikke bare nølte Trump på spørsmål om riviera-planene for Gaza, han hyllet også Netanyahus rival, Recep Tayyip Erdogan, som en smart «tøffing». Ikke minst forbigikk han Netanyahu i det viktigste spørsmålet av de alle: Iran.

I forkant av møtet spådde israelske medier at de to skulle diskutere et militært angrep på Iran, etter at USA har utplassert bombefly i Det indiske hav og Trump har kommet med en rekke trusler av typen «det blir bombing på et nivå de aldri har sett før».

I stedet kunngjorde Trump at USA og Iran har innledet samtaler om en ny atomavtale – og at det første møtet skal finne sted i Oman allerede i dag – lørdag.

– Netanyahu gikk tomhendt derfra. Han visste ikke engang at dette var et tema. Han trodde de skulle snakke om tollsatser, sier Trita Parsi, visepresident for Quincy Institute for Responsible Statecraft og grunnlegger av National Iranian American Council, på telefon til Klassekampen.

Atomavtalen mellom USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU ble inngått i 2015 og innebar at Iran skulle trappe ned sitt atomprogram mot at sanksjoner mot Iran ble opphevet.

Det var Trump selv som trakk USA fra det han omtalte som «den verste avtalen noensinne», i 2018.

Han mente den mislyktes i å begrense Irans rakettprogram og regionale innflytelse, noe Israel var – og fortsetter å være – helt enig med ham i. Trump gjeninnførte amerikanske sanksjoner mot Iran.

De må velge om de skal gå mot konfrontasjon eller deeskalering. 

Må velge krig eller avtale

#000

Israelske styrker har på få uker tatt kontroll over halve Gazastripa. De jobber systematisk for å utvide buffersoner til blant annet å inkludere hele Rafah by, og å stykke Gaza opp i små biter.

Områdene palestinere kan oppholde seg i, «blir mindre og mer isolerte», sa forsvarsminister Israel Katz på onsdag, fra den nyopprettede Morag-korridoren som skiller Rafah fra Khan Younis.

Hovedintensjonen ser ikke lenger ut til å være å uskadeliggjøre Hamas eller hente hjem gislene, men å overbevise sivile palestinere om at deres eneste mulighet er å "frivillig utvandre" fra Gaza.

«Ta rådet fra USAs president: returner gislene og fjern Hamas, og andre muligheter vil åpne seg for dere – inkludert flytting til andre land for de som ønsker seg det. Alternativet er fullstendig ødeleggelse», sa Katz i mars.

Han beskrev selv uttalelsen som en «siste advarsel» til Gazas innbyggere.

Nøyaktig hvor og hvordan Israel har tenkt til å flytte hundretusener av palestinere, er fortsatt uklart. Meron Rapoport, redaktøren for det israelske nyhetsmediet Local Call, kobler imidlertid Katz' uttalelse i mars til et innlegg fra ytre høyre-journalisten Yinon Magal samme dag.

Der redegjør Magal, som skal ha tette bånd til den israelske regjeringen, for IDFs Gaza-plan: å «evakuere alle innbyggere» til en «humanitær sone som vil bli tilrettelagt for langtidsopphold». Sonen skal være stengt av, angivelig for å hindre adgang for terrorister.

«Enhver som forblir utenfor den humanitære sonen, vil bli implisert», skriver Magal.

Den eneste veien ut av "den humanitære sonen", leder også ut av Palestina.

Nå skal Israel fange palestinerne i «mindre og mer isolerte» områder

Markeder stuper over hele verden og amerikaneres pensjonspenger går opp i røyk, men Donald Trump ser ikke ut til å rikke seg i tollspørsmålet.

Det gjør imidlertid andre republikanere.

Republikaneren Don Bacon har formulert et lovforslag til Representantenes hus som tar sikte på å begrense presidentens makt til å innføre toll. Han vil åpne for at Kongressen kan stanse Trumps tollavgjørelser når som helst.

Til Newsnation sa republikaneren David Valadao på søndag at også han vurderer å slutte seg til forslaget.

«Dette er en av de maktene som hører hjemme i Kongressen, og vi bør se på det, mener jeg, på en veldig seriøs måte», sa han.

Det er ikke noe nytt at Donald Trump vil ty til økte tollsatser mot andre land for å fikse det han ser på som et råttent og urettferdig globalt handelssystem.

Nå, før onsdagens skreddersydde ekstratoll på rundt 60 «verstingland» trer i kraft, ser enkelte i USAs Trump-­lojale økonomiske elite likevel ut til å få panikk.

«Jeg støtter ikke tollsatser over ti prosent», skriver den lojale republikaneren, investoren og finansminister Scott Bessents ekssjef, Stan Druckenmiller, i en sjelden melding på X søndag.

Går til tollopprør mot Trump

Mange var overbevist om at mannen kjent som USAs mest Israel-vennlige president noensinne, ville la Israel unnslippe amerikanske «gjensidige tollsatser». Særlig etter at Israel fjernet all toll på amerikanske varer 1. april.

Men sånn gikk det ikke. 2. april kunngjorde Donald Trump toll på alle land – inkludert 17 prosent toll på israelske varer, mer enn på både egyptiske, tyrkiske, britiske og norske. Det er kritisk for Israel, som har USA som sin største handelspartner.

Til gjengjeld er Israels statsminister Benjamin Netanyahu i dag invitert til Det hvite hus. Han kan bli første statsleder som får anledning til å forhandle seg ut av knipa.

Det har kommet motstridende signaler om hvorvidt Trump er åpen for tollforhandlinger. Representanter for Det hvite hus sa i forrige uke at forhandlinger om toll ikke var Trumps prioritet.

Og mens markedene falt og panikken bredte om seg både i USA og resten av verden i forrige uke, tok Trump seg en langhelg. Han startet fredagen på golfbanen sin i Florida, etter å ha lagt ut et innlegg i sosiale medier.

«Til de mange investorene som kommer til USA og investerer enorme mengder penger, politikken min vil aldri endre seg,» skrev han og la til: «Dette er en god tid for å bli rik, rikere enn noen gang før!!!»

Men flere ting tyder på at Trump likevel er åpen for forhandlinger. På fredag snakket han med generalsekretær i det regjerende kommunistpartiet i Vietnam, To Lam – en samtale Trump selv beskrev som «produktiv».

Vietnam står overfor 49 prosent toll fra USA. Det til tross for at Vietnam allerede har kommet med en rekke innrømmelser. Blant annet har landet fjernet flere avgifter, lovet å kjøpe flere amerikanske varer som Boeing-fly, og åpnet for å lansere Elon Musks satellittinternett Starlink i Vietnam på prøvebasis.

Det er ikke en forhandling før det er en forhandling.

Ber om Trumps nåde

Katarina Poensgen

Knut Gjerseth Olsen

Etter at Donald Trump på onsdag kunngjorde 20 prosent «gjensidig toll» mot «patetiske» EU, har unionens ledere varslet mottiltak. Samtidig sier de at EU først og fremst vil forhandle for å unngå en handelskrig med USA.

Ingenting, ifølge Fabian Zuleeg, sjeføkonom i den Brussel-baserte tankesmia European Policy Centre – all den tid Trumps mål er å få bukt med handelsunderskuddet.

– Jeg tror ikke det er et gjennomførbart alternativ for Europa å love at vi ikke skal ha et handelsoverskudd med USA, sier han på telefon fra Brussel.

Derfor mener Zuleeg at EU har få andre alternativer enn å gå inn i en meningsløs og gjensidig ødeleggende handelskrig.

– En handelskrig vinnes aldri av noen. Handelskrig skaper kostnader på alle sider. Så det er det dårligste av alle alternativer, men jeg tror ikke vi kan unngå det, sier Zuleeg.

Flere spekulerer imidlertid på om Trump kan være ute etter helt andre innrømmelser fra EU enn handelsbalanse.

Damian Tambini, medieforsker ved London School of Economics, peker på reguleringer som de som rammer amerikanske teknologiselskaper.

Vi må virkelig begynne å tenke på alternativer til et USA-­ledet globalt system.

Ser ingen god utvei for EU

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom. 

I 1989 sto økonomen Jim Stanford på barrikadene sammen med resten av den kanadiske venstresida i protest mot en ny frihandelsavtale med USA. De fryktet at dyp økonomisk integrasjon med USA til slutt ville undergrave Canadas suverenitet.

– Vi spådde at det ville gjøre oss sårbare, men jeg tror ingen kunne forutse hvor raskt ting skulle endre seg, inkludert hvor raskt demokratiet skulle oppløses i USA, sier han på telefon fra Toronto.

35 år seinere har USAs president Donald Trump gått til handelskrig mot nabolandene Canada og Mexico med en generell «nabotoll» på 25 prosent. Unntak for varer som faller inn under Trumps egen frihandelsavtale USMCA, utløper i dag.

I dag er også dagen Trump har utropt som USAs nye «frigjøringsdag», da han skal kunngjøre såkalte gjensidige tollsatser som skal gjenspeile alle handelsbarrierer andre land har mot USA. De vil ramme alle land i verden, sa Trump selv ombord på Air Force One i helga.

Det kan utløse et økonomisk jordskjelv.

Trumps andre presidentperiode har knapt startet, og den er allerede en katastrofe, ifølge Stanford. Han mener Trump er på god vei mot å omvende verdensordenen gjennom rå økonomisk – og potensielt militær – makt.

– I Canada står vi i frontlinja under dette angrepet, sier Stanford, som er direktør for det Vancouver-baserte Centre for Future Work.

Trump kommer til å forene­ verden mot USA.

Sier takk og farvel til USA

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Det kan virke som at USAs nye president elsker kaos. Donald Trump har fått verdens markeder og regjeringer til å skjelve med historiske tollmurer og trusler om mislighold av statsgjeld.

Og så langt har vi visstnok bare smakt på forretten. Onsdag 2. april, som Trump omtaler som en ny «frigjøringsdag», er dagen verden for alvor vil bli kjent med USAs nye tollpolitikk. Da skal USA innføre gjensidige tollsatser som skal gjenspeile alle handelsbarrierer andre land har mot USA.

Det hele har fått den amerikanske forbrukertilliten til å stupe og eksperter til å rope varsko om en mulig global resesjon. Mange frykter at Trump hodeløst setter verdensøkonomien på spill bare for å vise muskler.

Men i USA, kanskje særlig på Wall Street og økonomiske fakulteter, går praten om en størreplan som kan ligge bak. Den ble skissert i en artikkel i november, av mannen som i dag leder Trumps råd for økonomiske rådgivere (CEA), Stephen Miran.

Mirans plan, eller forslag som han selv kaller det, blir beskrevet som alt fra imponerende til tragikomisk. Noen mener den er som tatt ut av Q-anons konspirasjonsunivers.

Premisset er i tråd med Trumps syn på dagens globale økonomiske system: nemlig at den høye dollarkursen påvirker amerikansk handel og industri negativt.

Det er de foreslåtte løsningene som vekker oppsikt. Miran fremmer verktøy som nettopp tollsatser for å endre verdensøkonomiens spilleregler. Han foreslår å bruke toll som et middel for å presse gjennom målet: en svekket dollar.

En av verdens fremste finanshistorikere, Berkeley-professor Barry Eichengreen, skriver i en e-post til Klassekampen at forslaget er «ekstremt risikabelt», men trolig også umulig å gjennomføre i praksis.

Folk prøver ­desperat å avdekke ­logikken bak Trumps kaos­politikk.

Jakter på mening bak U$As tollkrig

Knappe seks år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed i 2019 fikk Nobels fredspris for den forsonende tilnærmingen til nabolandet Eritrea, slår observatører alarm om at en ny krig kan være i ferd med å bryte ut på Afrikas horn.

Generalløytnant Tsadkan Gebretensae i den etiopiske Tigray-regionen sier væpnet konflikt mellom Etiopia og Eritrea virker «uunngåelig». Også USA og EUs tidligere spesialrepresentanter for Afrikas horn roper varsko om en mulig krig som vil få katastrofale følger, både for en allerede krigsherjet region og for det geopolitisk avgjørende Rødehavet.

De skriver i en analyse at vestlige og arabiske land sammen med Den afrikanske union må legge press på aktørene eller risikere å «å sende hele Rødehavsregionen ut i kaos.»

Men stemmer advarslene? Og hvor gikk det i så fall galt?

Det som gjør saken ekstra forvirrende, er at de to landene sto på samme side i Tigray-krigen fra 2020 til 2022, mot opprørere fra det regjerende partiet i regionen, Folkefronten for frigjøringen av Tigray (TPLF).

Men her ligger også noe av svaret. Det etiopisk-eritreiske forholdet surnet nemlig på ny da Eritreas president Isaias Afewerk

 ble ekskludert fra forhandlingene som ledet fram til slutten på Tigray-krigen.

Både Eritrea og deler av TPLF var misfornøyde med den endelige avtalen fra i 2022, kjent som Pretoria-avtalen.

Nå har TPLF delt seg i to, og utbrytere har tatt kontroll over deler av Tigray og sendt regionens midlertidige leder Getachew Reda på flukt. Eritrea anklages for å støtte utbryterne.

Et stabilt Etiopia kan utfordre Eritreas regionale innflytelse og økonomiske makt.

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

I går inntok euforiske regimesoldater presidentpalasset i Sudans hovedstad Khartoum. Øyeblikket ble dokumentert av soldatene selv, mens de jublet og veivet med geværer utenfor det smadrede palasset.

I to år har kampene rast i og rundt Khartoum, mellom regimehæren og den paramilitære opprørsgruppa Rapid Suport Forces (RSF).

Den siste uka har regimehæren intensivert kampen om hovedstaden, og fredag morgen meldte styrkene at de har tatt kontroll over presidentpalasset, som har betydelig symbolsk verdi.

«I dag er flagget heist, palasset er tilbake, og reisa fortsetter til seieren er oppnådd», skrev Sudans informasjonsminister Khalid Ali al-Aiser på X.

Observatører beskriver det hele som et mulig vendepunkt i krigen som har utløst verdens største humanitære krise.

«Dette er enormt», sier Crisis Groups direktør for Afrikas horn Alan Boswell i et intervju med Al Jazeera.

«Det er et signal om at RSF rett og slett er i ferd med å helt miste Khartoum».

Han påpeker at regimestyrkene også nærmer seg RSFs eneste korridor inn til hovedstaden.

Håper på begynnelsen på slutten

Amal Wahab

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Grensene ble stengt for nødhjelp, strømtilførselen ble kuttet – og så begynte bombene på ny å regne over Gazastripa. Over 400 palestinere ble drept i 35 israelske luftangrep natt til i går.

Midt i det hele var palestinske «Ihab» (60).

«En bombe falt 200 meter fra teltet vårt. Mange ble drept og såret, og mange andre løp panisk uten å vite hvor de skulle. Det er farlig overalt», skriver han i en melding fra teltleiren i Mawasi.

Klassekampen har fulgt Ihab de siste månedene og anonymiserer ham av hensyn til hans sikkerhet.

«Israel bomber tett overalt på Gazastripa. Vi er utmattet. Nå må verden vise oss barmhjertighet», skriver han videre.

Vi snakker også med skribenten Ahmed Abu Artema som befinner seg sør på Gazastripa, der minst 107 personer ble drept natt til i går.

– Vi hørte plutselig lyden av bomber midt på natta, mens folk skulle til å stå opp og spise suhoor-måltidet før fasten, sier han i en lydmelding.

– Det var et uventet angrep og et enormt antall ofre – barn, kvinner, sivile. ­Teltene ble brent, fortsetter han.

Folk i Gaza blir ikke bare drept av israelske krigsfly, men også av sult.

Tror Israel dreper for å presse

Eiendomsmoguler har inntatt Det hvite hus, og Donald Trump og hans Midtøsten-utsending Steve Witkoff har grandiose planer for Gazastripa. Det skal bli en ny riviera i regionen: en hypermoderne, amerikanskeid landstripe med badehoteller, yachter og nattklubber.

Den spinnville planen sjokkerte en hel verden og fikk Egypt til å levere en alternativ gjenoppbyggingsplan for Gaza som nå blir omfavnet av arabiske land og EU.

Planen får imidlertid stryk av den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman. Ifølge ham stemmer planene til både Trump og Egypt overens med Israels taktikk om «ødeleggelsens redesign» på Gazastripa – eller 

– Dessverre, hvis du ser på den med et arkitektonisk blikk, ser du at det er tilsvarende eller lignende elementer, sier Weizman om den egyptiske planen over videolink fra London.

Problemet er Egypts forslag om en buffersone, sikkerhetskorridorer og såkalte raidruter. Disse er basert på de samme som Israel har opprettet på Gazastripa etter å ha lagt bygninger og hele nabolag i grus. I Egypts plan skal raidrutene utvides slik at de strekker fra den israelske grensa og hele veien til Middelhavet.

Det vil gjøre det lettere for Israel å angripe og overvåke befolkningen på Gazastripa, ifølge Weizmans organisasjon, Forensic Architecture.

De fleste drap i krig skjer ikke nødvendigvis med gevær eller bomber, men gjennom ødeleggelse av jordbruksland, sykehus, infrastruktur og hjem, forklarer Weizman mens han går rundt og rundt i et rom på Forensic Architectures London-kontorer.

I et folkemord står det å skape levevilkår som ødelegger og dreper folk, sentralt – eller «å gjøre folk til muslinger uten skjell», som Weizman formulerer det.

Den egyptiske planen søker å fullstendig viske ut Jabalia og Shejaiya fra kartet.

– Gjenoppbyggingen er en fortsettelse av krigen med andre midler

Tirsdag morgen landet helikopteret til Israels forsvarsminister Israel Katz på den syriske siden av Hermonfjellet. Israel gikk inn i den FN-kontrollerte buffersonen her, mellom de israelskokkuperte Golanhøydene og Syria, etter Bashar al-Assads fall i desember i fjor.

Nå skal planer for en tresoners okkupasjon helt opp mot Damaskus-området være godkjent av det israelske militæret (IDF). Israel er forberedt på å bli i Syria på «ubestemt tid», sa Katz til journalister på Hermonfjellet.

Katz sa også at Israel «vil beskytte druserne» i det sørlige Syria, som fra 16. mars vil slippe inn i Israel for å jobbe på Golanhøydene.

Israel insisterer på at Syrias minoriteter trenger IDFs beskyttelse mot landets nye, islamistiske styresmakter. Men ifølge Trita Parsi, medgrunnlegger av den amerikanske utenrikspolitiske tenketanken Quincy Institute, bruker Israel i realiteten minoritetenes sikkerhet som et påskudd for å rive Syria fra hverandre.

– Det er veldig viktig å forstå at dette ikke drives av noe ønske om å beskytte disse minoritetene. På mange måter er det å utnytte dem, sier Parsi på telefon til Klassekampen.

I går meldte JerIsrealusalem Post at israelske jagerfly i flere dager har fløyet lavt over Syria for å sende et signal om at IDF er klare til å beskytte de syriske druserne militært. Den israelske utenriksministeren, Gideon Saar, har også tatt til orde for å forsvare kurderne i Syria mot «radikale islamister».

Etter at hundrevis av sivile alawitter ble massakrert av regjeringslojale syriske grupper i kystområdene i forrige uke, flommet X over av israelske støtteerklæringer til de utsatte minoritetene. Israels offisielle X-profil delte en video av folketomme europeiske hovedsteder.

«Tomme gater for Syria. Ingen skrik, ingen protester, ingen marsjer. Bare stillhet i møte med jihadistenes nedslakting. Hvor er forargelsen?», lyder innlegget.

Dette drives ikke av noe ønske om å beskytte ­minoritetene.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Det startet med et bakholds­angrep, utført av grupper lojale til styrtede president Bashar al-Assad, mot en patrulje fra de nye syriske sikkerhetsstyrkene.

Fire dager seinere var rundt tusen sivile drept i kystområdene i og ved Lattakia-regionen, ifølge eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR). Det meldes om at regjeringslojale sunnimuslimske krigere har gjennomført massehenrettelser på sivile alawitter, minoritetsgruppa som Assad tilhører.

En kvinne i en landsby i Lattakia forteller på telefon til Klassekampen at hus er brent ned og at hele familier er drept.

– De kuttet strupene på dem, sier hun om en familie på fem i landsbyen.

– Selv folk med spesielle behov ble ikke spart.

Krigere brøyt seg inn i kvinnens hus der de stjal gull og telefoner. De fleste i landsbyen har flyktet, men selv er hun strandet der siden myndighetene har blokkert veier inn og ut.

Situasjonen er roligere i dag, og landsbyboerne har begynt å hente ut kropper fra leiligheter for å begrave dem.

Men kvinnen stoler ikke på myndighetene som nå sier at de er der for å beskytte henne.

Stoler ikke på Sharaa etter dette

Ytre høyre-partier med bånd til Donald Trump i USA er på frammarsj over hele Europa. Mange av dem har selve fanesaken til felles: De vil, i likhet med Trump, sette sine land først.

Men nasjonalismen som italienske Giorgia Meloni, ungarske Viktor Orban, britiske Nigel Farage og franske Jordan Bardella har til felles med Trump-leiren, kan også være det som bringer dem på kollisjonskurs.

Samtidig som Nasjonal Samling-president Bardella berømmer Trump for massedeportasjoner, beskriver han også Trump som en eksistensiell trussel for Frankrike og Europa – på grunn av den amerikanskinitierte handelskrigen som kan ramme franske bønder hardt.

«Hvis vi ikke forsvarer våre interesser, vil vi forsvinne,» sa Bardella på en pressekonferanse i februar, ifølge The New York Times.

Trump har innført toll mot flere land, og 25 prosent toll mot EU står for tur. Enkelte anslag tyder på at en toll på 10 prosent kan senke europeisk BNP med så mye som 1,5 prosent, melder Foreign Policy.

Det kan ramme ytre høyres kjernesektorer, som den tyske bilindustrien og det franske landbruket, hardt.

Men det er ikke bare tollmurene som volder den europeiske høyresida hodebry. Denne uka beskrev Nasjonal Samlings tidligere partileder, Marine Le Pen, Trumps beslutning om å stanse militærstøtta til Ukraina som «forkastelig».

Le Pen stiller trolig til presidentvalg i 2027 og har lenge unnlatt å kritisere Trump direkte. Til The New York Times antyder Renaud Labaye, partiets generalsekretær i parlamentet, at de er nødt til å ta et oppgjør med USAs president.

Trump setter Europas ytre høyre i skvis

I november utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Domstolen mente det var «rimelig grunn til å tro» at Netanyahu og Gallant er skyldige i å bruke sult som våpen mot befolkningen på Gazastripa – en krigsforbrytelse.

En av grunnene til at domstolen nådde denne konklusjonen var Netanyahus egne uttalelser som knyttet blokkering av nødhjelp til de israelske krigsmålene. Nå gjør Netanyahu det samme igjen, etter at Hamas avviste et forslag om utvidelse av fase én av våpenhvilen i Gaza-krigen, lagt fram av USAs Midtøsten-utsending Steve Witkoff.

«Det blir ingen gratislunsjer», sa Netanyahu i en pressekonferanse på søndag.

«Etter at første fase ble avsluttet og med tanke på Hamas’ avvisning av Witkoff-rammeverket, bestemte vi i går kveld at fra og med i dag, vil innførsel av varer og forsyninger til Gaza bli stoppet», sa han videre.

I strid med både Genèvekonvensjonen og Roma-vedtektene, bruker Netanyahu nødhjelp som pressmiddel for å tvinge Hamas til å gå med på Israels betingelser i våpenhvileforhandlingene – og han legger ikke skjul på det.

 bare i ICCs sak mot Netanyahu at sult står sentralt. I Sør-Afrikas pågående folkemordsak mot Israel, beordret Den internasjonale domstolen (ICJ) allerede i mars i fjor at Israel skal gjøre alt i sin makt for å forhindre sult på Gazastripa.

I tillegg pågår det for tida en sak i ICJ, fremmet av FNs generalforsamling, som blant annet skal vurdere Israels forpliktelser som okkupasjonsmakt til å tilrettelegge for «uforstyrret levering av akutt nødvendige forsyninger som er essensielle for den palestinske sivilbefolkningens overlevelse».

Netanyahu oppfører seg som om disse sakene aldri har funnet sted, men arabiske statsledere har ikke glemt hva han står anklaget for. Ledere i Egypt, Qatar, Jordan og Saudi-Arabia var raske til å fordømme den nye blokaden som de mener utgjør et åpenbart folkerettsbrudd. I flere verdensmedier ble blokaden imidlertid meldt som noe ganske dagligdags. Hanan Salah i Human Rights Watch mener hun vet hvorfor.

«At Israel fortsetter å sulte sivile i Gaza – ustraffet – og at media presenterer det som en helt normal hendelse, er fordi verdens moralske kompass er knust», skriver hun på X.

Hvis Netanyahu har lært noe av retts­prosessene, er det at de ikke kan ramme ham

Israel fôrer dom­­stolene med bevis

Grunnleggeren av Kurdistans arbeiderparti (PKK) kom denne uka med en historisk kunngjøring fra fengsel. Abdullah Öcalan ber PKK legge ned våpnene og oppløse seg selv etter 40 år med væpnet kamp mot den tyrkiske staten.

Folk i hele regionen reagerte med jubel. Kanskje betyr dette fred for kurdere i Syria som er under angrep fra tyrkiskstøttede styrker?

Men Mazloum Abdi, øverstkommanderende i de kurdiskledede syriske demokratiske styrkene (SDF), kom raskt på banen med en oppklaring: Han ønsker Öcalans fredsoppfordring velkommen, men understreker at dette gjelder PKK – og har ingenting med SDF i Syria å gjøre.

Til tross for tyrkiske anklager avviser nemlig SDF, som domineres av den kurdiske militsen YGP, at de har tilknytning til tyrkiske PKK. Det er imidlertid få som tror på det, ifølge analytiker ved svenske Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) Aron Lund.

– Om det skjer store endringer innad i PKK eller når det gjelder PKKs rolle i Tyrkia, så kommer det til å utgjøre et politisk jordskjelv for de tilknyttede gruppene i andre land, ikke minst SDF, sier Lund på telefon til Klassekampen.

Öcalans beslutning kommer i en skjebnesvanger tid for det vestligstøttede SDF som forsvarer de facto selvstyrte områder i Nordøst-Syria.

Gruppa som ledet offensiven som veltet president Bashar al-Assad 8. desember, Hayat Tahrir al-Sham (HTS), har nemlig tette bånd til Tyrkia. Siden Assads fall har Tyrkia og tyrkiskstøttede styrker trappet opp angrepene mot SDF, mens den nye HTS-regjeringen har oppfordret SDF til å legge ned våpnene og la seg innlemme i staten.

Prosessen opp mot Öcalans beslutning var i gang allerede før Assads fall. Faktisk skal den ifølge Al Monitor ha pågått i hemmelighet i nærmere ett år.

For Tyrkia spiller det ikke så stor rolle om de heter PKK eller SDF.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.  

Det startet med en rekke presidentordre. Nå lekkes direktiver fra Donald Trumps administrasjon om hvordan de vil at politikken rettet mot transpersoner skal utspille seg i praksis.

Pentagon skal identifisere og begynne å fjerne transpersoner fra militæret innen 60 dager. Muligheten for ikke-binær kjønnsmarkør i pass fjernes. Administrasjonen vil utestenge transkvinner fra kvinneidretten, og transkjønnede idrettsutøvere får visumforbud.

Amerikanske LHBT-aktivister frykter at visumforbudet vil ramme breiere. Ifølge et lekket direktiv fra det amerikanske utenriksdepartementet må nemlig «alle visum gjenspeile søkerens kjønn ved fødselen». Utstedere får ifølge direktivet myndighet til å nekte visum basert på «rimelig tvil om søkerens kjønn». Søkerne risikerer å anklages for svindel og få permanent innreiseforbud.

Hvorvidt Trump-administrasjonen faktisk har til hensikt å ramme transpersoner utenfor idretten, er uvisst, men den amerikanske advokaten og transaktivisten Alejandra Caraballo er ikke i tvil.

«Dette går utover sport og gjelder alle konsulære søknader om besøks-, immigrant- og ikke-immigrantvisum», fastslår hun på Bluesky.

Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden, kaller det hele et kraftig tilbakeslag der rettigheter blir fratatt en svært sårbar gruppe mennesker. Undersøkelser viser at transpersoner har markant dårligere levekår enn resten av befolkningen – også i Norge.

Lyseth nevner at Trump-administrasjonen har fått t-en fjernet fra «LGBTQ+» på nettsida til minnesmerket etter Stonewall-opprøret i New York.

– Det handler om å viske transpersoner ut av det offentlige bildet i USA. Det er kjempedramatisk, sier hun.

Det handler om å viske transpersoner ut av det ­offentlige bildet i USA.

Retter nytt skyts mot transpersoner

Selv vil han kjøpe Gazastripa og innlemme Grønland i USA – om så med makt. Samtidig går Donald Trump knallhardt ut mot Sør-Afrika med anklager om at president Cyril Ramaphosa og resten av regjeringen «konfiskerer» hvite sørafrikaneres land.

Årsaken er en sørafrikansk lovendring som gjør det lettere for staten å ekspropriere land – i sjeldne tilfeller uten kompensasjon – når det er «rettferdig og i allmennhetens interesse» for å takle den vedvarende rasemessige ulikheten i Sør-Afrika 30 år etter apartheidregimets fall.

Lovendringen har fått Trump til å kutte økonomisk støtte til landet og tilby seg å gjenbosette «afrikandere i Sør-Afrika som er ofre for urettferdig rasediskriminering». Afrikandere er sørafrikanere som hovedsakelig nedstammer fra nederlandske bosettere.

Trumps utenriksminister Marco Rubio meldte også avbud til G20-toppmøtet i Johannesburg seinere i år fordi «Sør-Afrika gjør veldig dårlige ting». Han siktet blant annet til ekspropriasjonsloven og Sør-Afrikas ønske om å bruke G20 til å fremme «solidaritet, likhet og bærekraft».

Det er kanskje ikke noe nytt at en amerikansk presidentadministrasjon har et selektivt syn på hva som er rett og galt. Joe Biden var for eksempel veldig begeistret da Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre på Russlands president Vladimir Putin – men stilte seg totalt uforstående til at domstolen kunne gjøre det samme mot USAs allierte, Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Noen mener imidlertid at Trumps nye antirasisme tar kaka. Blås i om Den internasjonale domstolen (ICJ) vurderer Gaza-krigen som et plausibelt folkemord: Ifølge Trump er det i Sør-Afrika at det for tida pågår umenneskelige forbrytelser – mot hvite sørafrikanske bønder. Paradokset går ikke ubemerket hen.

«I den bisarre logikken til Trump og hans regjering er både det å avvikle apartheid i Sør-Afrika (...) og motsette seg apartheid og folkemord i Palestina former for utillatelig diskriminering av hvite mennesker», skriver den amerikanske menneskerettighetsadvokaten Craig Mokhiber på X.

 er nå en form for rasisme og antisemittisme», legger han til.

Å ­motsette seg white ­supremacy er nå en form for rasisme.

Donald Trump tilbyr en frihavn for «forfulgte» hvite sørafrikanere

Tom Henning Bratlie

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge. 

Når Klassekampen møter Francesca Albanese på Stortinget mandag formiddag, kommer hun rett fra møter med utenriks- og forsvarskomiteen og Oljefondets etikkråd. Albanese, som er FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, beskriver det sistnevnte møtet som «interessant».

For mens hun opplever den norske offentligheten som kunnskapsrik når det gjelder Israel og Palestina og lar seg imponere av det norske sivilsamfunnet og fagforeninger som jobber for rettferdighet for palestinerne, kan hun ikke skjønne hvorfor den norske staten ikke gjør mer.

– Jeg synes at Norge har gjort imponerende ting de siste 15 månedene, sier hun.

– Samtidig fortsetter Norge, gjennom Oljefondet, å bidra til å opprettholde okkupasjonen. Det er den største europeiske enkeltinvestoren i okkupasjonen.

Derfor var Albaneses budskap overfor Etikkrådet klart:

– Når jeg sitter med Etikkrådet, sier jeg: «Okkupasjonen er ulovlig, dere må sette strek», sier hun.

I en rådgivende uttalelse i fjor sommer fastslo Den internasjonale domstolen (ICJ) at Israels tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet, altså Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, er ulovlig, og at okkupasjonen må opphøre.

Norge har som tredjestat et folkerettslig ansvar for å aktivt motvirke og ikke medvirke til brudd på folkeretten.

Vi må forstå at vi ikke kan fortsette som før.

Krever mer av Norge

Christopher Olssøn

To dager etter at Israel inn­gikk våpenhvile med Hamas på Gazastripa, gikk Israel løs på en annen militæroperasjon. «Operasjon jernmur» mot flyktningleiren i Jenin, Tulkarm og andre byer og landsbyer på Vestbredden, har til hensikt å opprettholde «handlingsfriheten» til det israelske militæret (IDF) i okkuperte palestinske områder.

Pernille Solheim

Artikler

I dag møtes USA og Iran til samtaler i Oman. Det er gode sjanser for en ny atomavtale – med mindre Israel får viljen sin, ifølge Trita Parsi.

«Humanitær sone» eller «konsentrasjonsleir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater markedskaos. Nå tar noen republikanere til orde for å frata presidenten tollmakt.

Ber om Trumps nåde

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handelsbalanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for amerikanske tekgiganter.

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antirasistene?

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annektering av Vestbredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksilpolitiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gazastripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliseringsavtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apartheidlov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfiskere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styresmaktenes enhetsprosjekt i Syria

EU vil lette sanksjonene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnaksjoner og henrettelser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side – som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vestbredden.

I dag møtes USA og Iran til samtaler i Oman. Det er gode sjanser for en ny atomavtale – med mindre Israel får viljen sin, ifølge Trita Parsi.

«Humanitær sone» eller «konsen­tra­sjons­leir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater mar­kedskaos. Nå tar noen repub­li­ka­nere til orde for å frata presi­denten tollmakt.

Ber om Trumps nåde

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handels­ba­lanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for ameri­kanske tekgi­ganter.

Følgene av tollkrigen blir kata­stro­fale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospo­li­tikk?

Er krig mellom Etiopia og Eritrea uunngåelig eller utelukket?

Regi­me­styrker poserer stolt foran presi­dent­pa­lasset i Khartoum. Men opprørs­mi­litsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte pale­stinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etter­fors­keren Eyal Weizman.

Forsones mot Israels vilje

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak masse­hen­ret­telser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjo­na­list­par­tier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigs­stra­tegi som fikk ham etterlyst av ICC.

Feirer i uvisshet

Trumps angrep på trans­per­soner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antira­sis­tene?

FNs spesial­rap­portør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annek­tering av Vest­bredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksil­po­li­tiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gaza­stripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliserings­avtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apart­heid­lov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfis­kere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styres­mak­tenes enhets­pro­sjekt i Syria

EU vil lette sanksjo­nene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnak­sjoner og henret­telser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side ​​​​​​​– som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vest­bred­den.

«Humanitær sone» eller «konsentrasjonsleir»?

De elsker kanskje Donald Trump, men de hater markedskaos. Nå tar noen republikanere til orde for å frata presidenten tollmakt.

Forhandle eller svare? EU kan vanskelig gi USA handelsbalanse, men forsker Damian Tambini tror Trump ønsker seg noe annet: fritt leide for amerikanske tekgiganter.

Følgene av tollkrigen blir katastrofale, tror kanadisk økonom.

Finnes det et rasjonale bak USAs kaospolitikk?

Regimestyrker poserer stolt foran presidentpalasset i Khartoum. Men opprørsmilitsen RSF hevder slaget ikke er over.

Natt til i går måtte palestinske Ihab på Gazastripa igjen løpe fra Israels bomber.

Både Trump og Egypts planer for Gaza løper Israels ærend, mener den israelsk-britiske arkitekten og etterforskeren Eyal Weizman.

Syrias nye makthavere anklages for å stå bak massehenrettelser av sivile alawitter.

Tette bånd til USAs president Donald Trump kan bli et problem for Europas nasjonalistpartier.

Benjamin Netanyahu børster støvet av en krigsstrategi som fikk ham etterlyst av ICC.

Trumps angrep på transpersoner skaper frykt langt utenfor USAs grenser.

Er dette de nye antirasistene?

FNs spesialrapportør Francesca Albanese krever mer av Norge.

Tror Israel har lite å tjene på annektering av Vestbredden

Syrias politiske partier møtes av lukkede dører og brutte løfter. De trenger støtte utenfra, sier eksilpolitiker Bassam al-Kuwatli.

Donald Trump vil ta over Gazastripa. Men ifølge Saudi-Arabia er en normaliseringsavtale med Israel uaktuelt uten en palestinsk stat.

En anti-apartheidlov kan hindre Elon Musk i å etablere Starlink i Sør-Afrika. Nå kutter Trump støtta til Sør-Afrika og anklager landet for å «konfiskere» eiendom.

Klokka tikker for de nye styresmaktenes enhetsprosjekt i Syria

EU vil lette sanksjonene mot Syria. Samtidig herjes landet av hevnaksjoner og henrettelser.

Syrias nye herskere har vist seg fra en annen side – som nyliberale islamister i Alpene.

Israelske styrker og bosettere trapper opp angrepene på Vestbredden.