Til sommeren forsvinner Triogønguhaugen, Langhøvda og Turkoppmyre ned i mitt beksvarte minne, steder jeg har krysset til fots og på ski i en mannsalder. Det er flere andre, som Veslehødn høyt der oppe, med elva som kaster seg ut over den stupbratte bergsida: Skogshødn, som mørk og svart med hvite snøflekker selv om sommeren, markerer værskillet og veien inn mot den store fjellheimen i vest.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
