Første gang jeg var på Rockefeller i Oslo, for mer enn 30 år siden, så jeg den amerikanske rapperen Ice-T. Han framførte låter fra den nye plata «O.G. Original Gangster» og opptrådte i tillegg med metalbandet sitt, Body Count. Navnet betyr liktelling.
Sist jeg besøkte Rockefeller, var mandag. NHO hadde invitert til et utenrikspolitisk vorspiel før årskonferansen. Salen var full. «Bakteppet er preget av ganske stor usikkerhet», innledet forsker og konferansier Karen-Anna Eggen. Bakteppet på scenen var preget av en stor NHO-logo og en grønn, disig skog.
Den nye Sanna Marin
Alle ventet på Sanna Marin, Finlands tidligere statsminister og «kveldens headliner», som Eggen sa. Marin er sosialdemokraten som i 2019 ble den yngste i vervet i landets historie og dannet en regjering der flertallet av ministrene var kvinner. I løpet av sine år ved makta ledet hun nasjonen gjennom en pandemi, trosset en krigersk nabo og brakte finnene inn i Nato, før hun gikk av etter valget i april i fjor.
Fem måneder seinere hadde Marin fått ny jobb, som strategisk rådgiver i Tony Blair Institute of Global Change (TBI). TBI ble stiftet i 2016 av den tidligere britiske statsministeren Tony Blair. Han kan sikkert beskrives på mange måter, men jeg tror ikke det er helt feil å si at også Blair kan kalles en ekte O.G. – en original gangster – innenfor sitt felt, selv om han ikke telte sine lik.
Men la oss vente litt med å gå dit.
Historien var ikke slutt
I talen sin på Rockefeller nevnte Marin den amerikanske statsviteren Francis Fukuyamas kjente tese fra 1992, samme år som jeg headbanget til Body Count, om historiens slutt og det liberale demokratiet og markedsøkonomiens triumf. Budskapet hennes var at den bejublede frihandelen også hadde skapt problemer og et tilbakeslag vi ser i dag, med en autoritær vending i land etter land, også innenfor EU. Historien var altså ikke slutt likevel.
Marin tok også for seg brennende tema som klima og kunstig intelligens, men aller viktigst følgene av Vladimir Putins angrepskrig mot Ukraina. Marins tre appeller til slutt var at Putins felttog ikke måtte ende med russisk seier, at Europa sikrer sin kritiske infrastruktur ved å ikke være avhengig av stater som Russland og at vestlige demokratier styrker forsvaret av sine kjerneverdier. Målet må ifølge Marin være å gjenopprette idealet om en regelbasert frihandelsorden.
Underveis måtte jeg minne meg selv på at Marin ikke snakket som statsminister, men strategisk rådgiver. Men så er kanskje noe av poenget med den nye arbeidsplassen hennes å viske ut disse grensene, i tillegg til å forlenge noen utvalgte politiske liv.
Da TBI annonserte sin siste rekruttering, uttalte Blair at Marins nye rolle var å «rådgi politiske ledere i deres reformprogrammer». Selv har Marin sagt følgende om karrierevalget: «Jeg har tro på at jeg kan tjene velgerne godt, kanskje enda bedre, i den nye oppgaven.»
Noe av det første Marin gjorde som konsulent, var å dra på et treff i Canada der et stjernelag av relativt likesinnede var samlet: Justin Trudeau, vertslandets sittende statsminister, New Zealands avgåtte leder Jacinda Ardern, den britiske Labour-lederen Keir Starmer, vår egen Jonas Gahr Støre og maestroen selv, Sir Anthony Charles Lynton Blair.
Ekstrem rehabilitering
Blair var statsminister i ti år, fra 1997 til 2007, da Labour ble til New Labour og mye av partiets sosialdemokratiske arvegods ble vraket. «Det er fristende å tro at vi beskytter en arbeidsstyrke gjennom regulering, et selskap gjennom statssubsidier, en bransje gjennom toll. Det fungerer ikke i dag», konstaterte Blair etter å ha vunnet sitt tredje valg. Storbritannia burde ikke «klamre seg til fortidas europeiske sosiale modell», mente han.
Ifølge Blair var suksessoppskriften en åpen, liberal økonomi som kunne være i konstant endring for å forbli konkurransedyktig. Han har også hele veien hatt en ukuelig tro på globaliseringen: «Jeg hører folk si at vi må stoppe opp og diskutere globalisering», har Blair bemerket, og la til at man like gjerne kan «diskutere om høsten burde komme etter sommeren».
Men alt dette er den uskyldige sida av Sanna Marins nye arbeidsgiver. Veldig mange millioner mennesker i verden husker Blair kun for én ting, nemlig at han var juniorpartner i USAs løgnbaserte invasjon av Irak i 2003 og den påfølgende okkupasjonen, som kostet hundretusener av menneskeliv, sendte millioner på flukt, destabiliserte hele regionen og blant annet resulterte i opprettelsen av IS sitt terrorkalifat.
Blair ble aldri stilt til ansvar, men rakk å være Midtøsten-utsending (!) og frilansdiplomat før han valgte å satse på filantropi og konsulentarbeid, som innebærer en endeløs turnévirksomhet over hele verden.
McKinsey for verdensledere
Institusjonen han nå leder, har blitt omtalt som verdensledernes utgave av konsulentgiganten McKinsey. Personlig har Blair formulert TBIs ambisjoner slik: «Jeg vil at instituttet skal være entreprenørsk, smidig (agile, eller «agil» som norske ledere sier, red.anm.) og gi regjeringer gode, solide råd.»
På nettsida går en elegant klippet video i loop, med vindmøller, engasjerte foredragsholdere, fattige barn i Afrika, satellitter og roboter, ispedd en Tony Blair som går i sakte film, snakker og hilser på folk. Klippet kunne vært traileren til en Hollywood-versjon av serien «The Office», bare kjørt gjennom en likestillings- og mangfoldskvern, med Blair i hovedrollen som sjefen med et stort, forvridd selvbilde. I bioen om the executive chairman står det selvfølgelig ikke noe om Irak, bare at Blair var «en lidenskapelig forkjemper for intervensjonistisk utenrikspolitikk».
TBI opererer i 40 land og har en stab på over 800. Ifølge Financial Times lå inntektene i fjor på 140 millioner dollar, en tredobling på tre år. Blant sponsorene er Larry Ellison, tek-gründeren som er verdens femte rikeste mann og naturlig nok deler TBIs digitaliseringsiver og generelle tro på høyteknologiske løsninger på sosiale problemer.
En annen sponsor er regimet i Saudi-Arabia. Det siste er kanskje et hår i suppa for Sanna Marin, som i Oslo fikk applaus da hun proklamerte sin feminisme. Blair fortsatte for øvrig å ta imot penger fra saudierne også etter at de fikk journalisten Jamal Khashoggi drept og partert i 2018. «Forholdet til Saudi-Arabia er av kritisk strategisk betydning for Vesten. Det rettferdiggjør å forbli engasjert der», har TBI forklart om den saken.
Evighetsshow i sentrum
Slik har Blair altså gått fra å være en skandalisert krigsforbryter til å bli både gudfar og fødselshjelper for en ny generasjon profesjonelle operatører i det sosialliberale sentrum. Keir Starmer, som ventes å ta over i Storbritannia etter kommende valg, rådfører seg allerede med Tony Blair og TBI. Som en Labour-kilde sier til The Guardian: «Hvis du syns at TBI er innflytelsesrikt nå, bare vent til vi kommer til makta og må rekruttere halve staben vår derfra.» Det er bare å vente på fortsettelsen.