Måneder med bomber, blod og blokade – tilsynelatende uten stans. Mens folkelige protester mot Israel har bredt om seg, har internasjonale represalier mot Israel uteblitt. Tilbake har et paralysert sikkerhetsråd stått, der USA blokkerer FN-resolusjoner som ber om våpenhvile.
Lettelsen var derfor stor blant mange da Sør-Afrika 29. desember gikk til FNs egen domstol ICJ og anklagde Israel for å bryte folkemordkonvensjonen.
I anklagen skriver Sør-Afrika at Israels ledere «uttrykker folkemorderiske hensikter» og begår folkemord ved å drepe titusenvis av sivile, teppebombe Gazastripa, fordrive befolkningen og frata dem alt fra vann, mat, elektrisitet, medisiner og helsetjenester.
Eksperter har kalt anklagen «et veldig viktig dokument» og en potensiell «game changer». Torsdag starter første høring i saken.
Tror Israel-støtte svekkes
Jussprofessor og folkemordforsker William Schabas forteller til Klassekampen at han mener det er en overhengende fare for at et folkemord er i ferd med å utspille seg på Gaza.
Han mener det er prematurt å mene noe om den framtidige rettsprosessen mellom Sør-Afrika og Israel, for den kan ta år. Men når det gjelder Sør-Afrikas forespørsel om at ICJ innfører «provisoriske tiltak» – som i realiteten betyr at domstolen ber Israel pause krigføringen mens en rettsprosess pågår – stiller jussnestoren seg positiv.
– Jeg vil tro Sør-Afrika har en veldig god sjanse til å lykkes, sier Schabas, som er professor i internasjonal rett.
En slik ordre kan komme innen få uker. For at dette skal skje, må det nemlig ikke bevises at Israel har begått folkemord.
– Det holder å fastslå at det foreligger en såkalt plausibel sak, sier Schabas, som mener bevisene Sør-Afrika har framlagt i sin 84 sider lange anklage, bør være tilstrekkelig, sammenliknet med tidligere saker.
Men selv om ICJs domfellelser er bindende, har domstolen ingen mulighet til å håndheve dem. Schabas minner om at flere stater tidligere fullstendig har ignorert slike ordrer og fortsatt blodbadet ufortrødent: Serbia i 1993. Russland i 2022.
Forskeren understreker imidlertid at anklagen som nå henger over Israel i FNs høyeste organ, uansett kan ende med å få politiske konsekvenser, også om Israel skulle trosse domstolen.
– Mange stater som nå støtter Israel på ulike måter, kan finne det vanskelig å fortsette. Så dette vil trolig svekke støtta til Israel internasjonalt, sier Schabas.
– Sterkere bevis i dag
William Schabas var tidligere president i Den internasjonale organisasjonen for folkemord-forskere, har skrevet flere sentrale verk om temaet og i en årrekke undervist i internasjonal rett på flere ulike universiteter.
Alt dette har gjort professoren til en av verdens fremste eksperter på folkemord. Det betyr ikke at han strør om seg med begrepet. Schabas er kjent for å forfekte en restriktiv, konservativ forståelse av hva som utgjør et folkemord.
Derfor legges det merke til internasjonal når professoren nå advarer mot at et folkemord kan være i ferd med å utspille seg på Gazastripa.
Det gjorde han første gang på tampen av fjoråret, i en uttalelse som ekspertvitne til et søksmål i USA, der Biden-administrasjonen anklages for å ikke overholde sin juridiske plikt om å forhindre folkemord. Der sa Schabas at det nå er en «alvorlig risiko for at folkemord er i ferd med å skje».
Og siden gang har Gaza-krigen tatt tusenvis av nye liv.
– Jeg tror bevisene for at det er en reell og alvorlig fare for folkemord, er sterkere i dag, sier Schabas.
Blant annet framstår det ikke som troverdig at Israel fordrev palestinere fra Nord-Gaza av humanitære hensyn, mener han.
– De sa at en bør forlate stedet fordi her skal vi ha et slag mot Hamas. Men de har ikke faktisk hatt kamper mot Hamas. De avfyrer artillerikanoner rett inn i Gaza by, de angriper hovedsakelig sivile mål.
Professoren mener de lave tapstallene til den israelske hæren underbygger argumentet.
– Jeg mener bevisene peker mot at Israel ikke faktisk prøver, og absolutt ikke er i ferd med å lykkes i, å knuse Hamas militært – men at dette bare er et påskudd for å fordrive Gazas befolkning, sier han.
Schabas sier man kan kalle dette både «tvungen migrasjon» og «etnisk rensing». Og da ringer alarmklokkene hans.
– Er det en ting historien har lært oss, er det at når «etniske rensere» har vanskeligheter med å oppnå målene sine, kan de ty til folkemord, fastslår Schabas.
– Alt dette, mener jeg, styrker bekymringen for at det er en alvorlig risiko for at en folkemord finner sted.
Dobbeltspor i Haag
FNs ICJ er ikke den eneste internasjonale domstolen som etterforsker krigsforbrytelser i Israel og Palestina. Det har også den internasjonale straffedomstolen (ICC) – som også har sete i Haag i Nederland – gjort lenge.
Som folkemordforsker er William Schabas ekspert på begge domstolene som behandler anklager om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolene er samtidig grunnleggende ulike, understreker han: Mens ICJ behandler tvister mellom stater, straffeforfølger ICC enkeltindivider i tilfeller der myndighetene i landet der forbrytelsen er begått, selv ikke vil eller klarer å etterforske.
– Det er ikke helt umulig at de kan komme til forskjellige, og til og med motstridende, konklusjoner om hvorvidt Israel har begått folkemord, sier Schabas.
Refser sjefaktoren
Professoren har i en årrekke studert og undervist om ICC generelt og domstolens langtrukne arbeid med Israel-Palestina-konflikten spesielt. Han har rådgitt dommerne i spørsmålet om jurisdiksjon, som domstolen i 2021 fastslo omfatter israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, protestene på Gazastripa i 2018–2019 og Gaza-krigen i 2014.
Prosessen i ICC startet i realiteten i 2009, som følge av Gaza-krigen i 2008–2009, og i 2014 ble Palestina medlem av domstolen. Våren 2021 ble en etterforskning åpnet.
– I morgen kan sjefaktor gå til dommerne og be om arrestordrer, sier Schabas.
I ICC er det nemlig sjefaktoren som har makta til å åpne og lukke saker. Eller trenere dem, som Schabas langt på vei mener den nåværende sjefaktoren, britiske Karim Khan, har gjort.
– Det har helt klart vært en nedprioritert sak for ham, eller ingen prioritert overhodet, sier Schabas, som mener palestinske menneskerettighetsaktivister «mistet motet lenge før den nåværende krigen».
– De mistet motet da de innså at sjefaktoren hadde lagt Palestina-etterforskningen på is, så å si, for å vie det meste av sin oppmerksomhet til Ukraina.
Ifølge Schabas er forskjellen på den umiddelbare reaksjonen sjefaktoren hadde på Russlands invasjon av Ukraina, og hans reaksjon på den pågående krigen i Gaza, «slående». Kahn var tidlig ute med å besøke Volodymyr Zelenskyj og støtte Ukraina, og han «behandlet situasjonen som vårt århundres eksistensielle konflikt», mener Schabas.
– Mens han var veldig sein med å reagere på det som skjedde i Palestina.
Schabas presiserer at han har kjent Karim Khan i vel 20 år og har stor respekt for mye av han har gjort. Men ikke som ICCs sjefaktor.
– Jeg synes hans umiddelbare reaksjon på invasjonen av Ukraina var feilplassert. Domstolens vedtekter sier ICC kun skal gripe inn når landet der forbrytelsene skal ha funnet sted, ikke selv er villig eller kapabel til å etterforske og straffe – og det mener jeg ikke var tilfelle i Ukraina, sier Schabas.
Han mener det samme gjelder Hamas-angrepet 7. oktober, som Khan har sagt nå vil inngå i ICCs pågående etterforskning i Palestina og Israel.
– ICC skal kun gripe inn om Israels rettssystem ikke er villig eller kapabelt til å straffeforfølge selv. Det er absolutt ikke tilfelle her. Sjefaktorens svar på etterforskningsforespørslene fra pårørende etter angrepet 7. oktober burde være: Gå til Israels rettssystem, dere trenger ikke meg, dette er ikke min jobb, sier Schabas.
ICCs sjefaktor Karim Khan har blitt forelagt kritikken, men hadde ikke svart da avisa gikk i trykken.
Kritisk – og håpefull
William Schabas er frittalende i kritikken sin, men han har vært ute i hardt vær før. I 2015 måtte han trekke seg som leder for FN-komiteen som etterforsket 2014-krigen på Gaza, etter en klage fra Israel. I seinere tid har han fått skarp kritikk for å forsvare Myanmar i ICJ, som i 2019 av Gambia ble anklaget for folkemord på rohingyaene.
Men Schabas sier han ikke redd for å kritisere verken ICCs sjefaktor eller domstolen.
– I 20 år har jeg undervist i hvordan ICC er en politisert institusjon, sier han.
En av Schabas’ fanesaker er hvordan ICC har mistet legitimitet i den ikke-vestlige verdenen fordi domstolen aldri har stilt vestlige ledere ansvarlige. Påbegynnende etterforskninger av krigsforbrytelser begått i Irak og i Afghanistan, har ikke ført fram. Men dette kan endre seg med Israel-Palestina-etterforskningen, håper Schabas.
– Om ICC kan utstede en arrestordre mot Putin, kan de utstede en arrestordre mot Netanyahu. Og om det skulle skje, vil land i Midtøsten stille seg i kø for å bli medlem i ICC.
Schabas minner om at ICJ – som er FN-domstolen Sør-Afrika har klagd inn Israel til – i sin tid slet med et liknende legitimitetsproblem. På 1960-tallet kom de med en svært kontroversiell dom der ICJ i praksis tok parti med apartheidregimet i Sør-Afrika. Men så, i 1986, dømte domstolen mot USA for å forsøke å kaste regimet i Nicaragua.
– Plutselig kom statene tilbake til ICJ og sa «wow, de dømmer USA – da kan vi stole på dem», sier Schabas.
Israel har vært svært avvisende ovenfor ICC, som landet ikke er medlem av. Men en folkemordanklage i FNs egen domstol er det ikke bare å riste av seg, mener Schabas. Han tror Israel derfor vil «kjempe hardt, med det beste juridiske talentet de kan oppdrive» i saken.
– I tiår har Israel vært avvisende overfor FN. Men det er vanskeligere å avvise FNs domstol, sier Schabas.
Retting 10. januar 2024: Opprinnelig sto det i denne saken at høringen skulle starte "i dag", det vil si onsdag 10. januar. Det riktige er at høringen starter torsdag 11. januar.