Dagsrevyen onsdag 3. januar kunne fortelle om rekordmange søkere til filosofistudiet på Universitetet i Oslo. Dette er gledelige nyheter! Jeg har selv nylig fullført min mastergrad i filosofi og er begeistra for faget.
Men innslaget tar en skuffende vending. Vi får høre om det nyopprettede «statsministerstudiet» på UiO, professor Bjørn Torgrim Ramberg understreker hvor viktig kritisk tenkning er i næringslivet, og gjest i studio Steinar Bjartveit kan fortelle at filosofien er et godt verktøy i lederutviklingen på BI, fordi det hjelper nye ledere å tenke utenfor boksen.
I NRKs artikkel skurrer det også. Vi leser at interessen for filosofi øker på grunn av dommedagsfølelse og bekymringer om store moderne utfordringer som klimakrise, kunstig intelligens og krig – utfordringer som ber om kompleks tenkning, og som tvinger oss til å stille grunnleggende filosofiske spørsmål. Samtidig fokuserer artikkelen på at filosofi er attraktivt i jobbsøkermarkedet, fordi man tilegner seg egenskaper som næringslivet vil ha. Hvor blir det av de grunnleggende spørsmålene? NRK fremmer filosofien som et verktøy for gründere, ledere, yrkespolitikere og forretningsfolk. Hvilken boks er det man da «tenker utenfor»?
Jeg håper de nye filosofene som skal begynne på universitetet ikke legger til grunn de premissene næringslivet bygger på. Det er nettopp dette filosofer blir lært opp til ikke å gjøre – man skal utfordre selv de premissene som virker grunnleggende og gudgitte.
I Steinar Bjartveits øyne er Machiavelli høyaktuell i vår tid, og den filosofen som tenker mest interessant om makt. Bjartveit vet hva han snakker om og har valgt seg en favoritt-maktfilosof med tyngde og givende, interessante synspunkter.
Mitt forbilde når det gjelder maktfilosofi er imidlertid den franske poststrukturalisten Gilles Deleuze. Han er en som tenker nettopp utenfor boksen og er radikal i sitt forsøk på å identifisere og karakterisere samfunnets utfordringer. For ham er maktstrukturene i samfunnet noe som opererer i det skjulte. Dermed er vi underlagt en makttype i den moderne verden som er mer effektiv enn noensinne. Det er her kruttet ligger i en analyse av makt i den moderne verden.
I Dagsrevyens innslag blir vi vist inn i Arne Næss’ auditorium på UiO. Næss var nettopp en filosof som overhodet ikke var redd for å tenke radikalt rundt verdens problemer og være kritisk til egne og andres forutinntagelser. Jeg håper og tror at de som er heldige nok til å komme inn på filosofistudiet i framtida, tør å ta et lengre skritt tilbake enn det som er nødvendig om man skal filosofere i næringslivets ærend. Det er der man finner de betydningsfulle filosofiske samtalene.