Carl S Bjurstedt har delt denne artikkelen med deg.

Carl S Bjurstedt har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Den katolske kirken forbeholder seg retten til å grafse i folks privatliv uten samtykke. Hvor er religionsfriheten?

Historien om et ekteskap

KIRKA SER DEG: Om en fraskilt person ønsker å gifte seg i den katolske kirka, setter kirka i gang et tribunal av dommere, advokater og psykologer som skal vurdere det tidligere ekteskapet. Her kaster pave Frans et granskende blikk under et bryllup i Peterskirka. Foto: Alberto Pizzoli, NTB/AFP

En dag for et par år siden dumpet det ned et brev i postkassa vår. Det var adressert til meg og avsender var det katolske tribunalet. «Jaså, har du kommet på kant med en munk?» var den vittige kommentaren fra han på samme adresse.

Ettersom jeg allerede som tolvåring innså at jeg ikke trodde på gud til tross for alle bønnene mine, var muligheten for det svært liten. Jeg er heller ikke medlem av noe kirkesamfunn og ble konfirmert i den norske kirken kun fordi foreldrene mine bestemte det. Likevel, brevet fra den katolske kirkens rettsinstans var uten tvil adressert til meg.

Saken var at den katolske kirken ville innlede en gransking av mitt tidligere ekteskap for å se om det burde ugyldiggjøres – eller annulleres, som det også heter. Jeg kunne nekte å være med i prosessen, men jeg kunne ikke nekte det katolske tribunalet å foreta granskingen.

Tribunalets dommere, advokater og psykologer skulle grafse i mitt tidligere ekteskap for å bestemme om det var gyldig. Tidligere venner kunne vitne.

Årsaken til dette var at min eksmann ønsker å gifte seg i den katolske kirken. Ettersom gjengifte ikke er tillatt i den katolske kirken, er løsningen å annullere tidligere ekteskap. Min eksmann og jeg giftet oss borgerlig. Ingen av oss var kristne, og det var helt uaktuelt å gifte seg kirkelig.

I den katolske kirken er det ikke lov til å skille seg. Har dere giftet dere katolsk, er det bare døden som kan skille dere. Dersom dere er katolikker og skiller dere, vil ikke kirken godta det, og gjengifte vil bli umulig innenfor kirken. For den som er katolikk, kan det være tungt. Tidligere ble gjengifte fratatt retten til nattverd.

For å omgå problemet er det noen som tyr til «katolsk skilsmisse». Det betyr at de søker om annullering av det tidligere ekteskapet. Dersom det lykkes, har de aldri vært gift og kan dermed gifte seg katolsk. Boris Johnson giftet seg for eksempel i den katolske kirken, selv om han hadde vært gift to ganger før.

For annullering er det flere regler som gjelder. Dersom dere er katolikker og gifter dere sivilt, vil kirken si at ekteskapet er ugyldig på grunn av formfeil. Dersom dere er gift i en annen kirke, eller ikke er verken kristne eller medlemmer i den katolske kirken, og gifter dere sivilt, vil den katolske kirken si at ekteskapet er gyldig. Da kan en av partene søke om annullering i det katolske tribunalet. En slik annullering vil ikke forandre noe reint juridisk.

Det katolske tribunalet er en kirkerett som består av 1752 kanoner eller paragrafer. Behandlingen av en annullering er omfattende. Først skal den som søker komme med en årsak til at ekteskapet bør annulleres og intervjues om detaljer i ekteskapet. Deretter blir søknaden sendt til den tidligere ektefellen. Denne har rett til å ikke delta i prosessen, men ikke til å nekte at prosessen settes i gang. Begge har rett til å oppnevne vitner som kan uttale seg om hvordan de oppfattet de to personene hver for seg og sammen og ekteskapet i sin helhet.

Når alle opplysninger er samlet, blir saken vurdert av tribunalets dommere, advokater og psykologer. Noen av disse sitter i England. Partene får anledning til å lese vitneuttalelsene og vurderingene og til slutt blir det avsagt en dom. Hele prosessen kan ta opptil to år. Om den ankes, varer saken minst ett år til.

Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet i Norge. Friheten til å velge hvilket religiøst samfunn du vil være medlem av og retten til ikke å tro, til ikke å være medlem av noe trossamfunn, kristent eller ikke, er grunnleggende. Vi må få lov til å være oss selv uten å bli pålagt andre trossamfunns regler og dommer. Vi må ha rett til å beholde våre liv hele og udelte. Ingen bør ha rett til å annullere deler av livet vårt.

Det var en vond opplevelse å lese brevet, og i flere dager var jeg helt satt ut med en følelse av å være dypt såret, verdiløs og forsvarsløs. Den katolske kirkens praksis er personlig invaderende og uetisk. Kirken farer fram som en bulldoser, tråkker på folks integritet og behandler alle som om de er katolikker.

Det er 50 år sidenjeg og min eksmann giftet oss. Vi brukte ti år på å være sammen og få barn og har siden samarbeidet om barnets oppvekst. Vi har felles barnebarn. Nå skulle altså den katolske kirken gå inn å dømme om dette ekteskapets verdi.

Jeg har et sterkt behov for å forsvare den 20-åringen jeg en gang var. Men det kan jeg ikke. Jeg er prisgitt behandlingen fra en kirke jeg aldri har vært medlem av og heller ikke har opparbeidet noen tillit til. Så kan noen si: hvorfor bry seg? Jeg er jo verken kristen eller medlem.

Men jeg bryr meg, jeg bryr meg masse. Jeg føler meg invadert og mistenkeliggjort. Viktige hendelser i livet mitt har blitt satt under lupen for å se om de hadde livets rett. Jeg føler meg krenket.

Jeg har ikke fornærmet noen munk eller brutt noen lover. Likevel kan den katolske kirken, som ikke engang er stor i Norge, bryte seg inn i livet mitt og skrive dommer om hvor mye det er verdt. Hvor er religionsfriheten og personvernet mitt?

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!