I huset der eg vaks opp er det ein gang. Gangen ligg midt i huset og har ingen vindauge. Då vi var små, var denne gangen perfekt for å leike mørkegøymsel. Etter at lyset blei sløkte, måtte den som hadde den, snu seg ti gongar rundt sin eigen akse, så var det opp til alle andre å halde seg lågt og inn til veggen, og å halde pusten om den som hadde den, kom nær.