Det har blitt behørig dokumentert hvordan den britiske sivile og militære etterretningen og det unionistiske politikorpset Royal Ulster Constabulary (RUC) og Special Branch samarbeidet med lojalistiske terrorgrupper om drap i Nord-Irland under «The Troubles». Dette er navnet på de tretti årene fra pogromene i katolske boligstrøk og borgerrettighetsmarsjene i 1968–69 til Langfredagavtalen i 1998.
Boris Johnson ville legge videre rettsforfølgelse død for all framtid, men rakk ikke å fullføre amnestiloven før hans villbassopptreden under covid-pandemien felte ham som partileder og statsminister i september i fjor.
Statsminister Rishi Sunak fullførte Northern Ireland Troubles Law som gir amnesti til soldater og militante, som det heter, 18. september. Dette til tross for protester fra Dublin, den republikanske befolkningen i Nord-Irland og nasjonale og internasjonale menneskerettsorganisasjoner og advokatforeninger.
Dublin tar ut sak
Onsdag stevnet Irlands koalisjonsregjering amnestiloven for retten. Taoiseach (statsminister) Leo Varadkar mener at loven strider mot Storbritannias forpliktelser til å foreta rettsoppgjør for sine statsautoriserte voldshandlinger, inkludert bestilte drap på republikanske menneskerettsadvokater, i henhold til den europeiske konvensjonen om menneskerettigheter.
Storbritannia følger dermed i samme spor som Spania, som skrinla granskninga av Grupos Antiterroristas de Liberación (GAL), likvideringsgruppa som ble satt inn mot den baskiske gruppa Euskadi Ta Askatasuna (ETA).
– Jeg beklager sterkt at vi er kommet dit at vi må gå til dette skrittet. Det er etter mye tenkning og nøye overveielser vi gjør dette, sa utenriksminister og visestatsminister Micheál Martin til BBC.
Han viser til at både FNs kommissær for menneskerettigheter og EUs menneskerettighetsråd har kommet med «alvorlige reservasjoner» overfor amnestiloven, som kalles «tildekningsloven» i irske republikanske kretser.
– Det viktigste er at loven møter motstand i Nord-Irland, særlig ofrene og familiene som vil bli mest direkte berørt av loven, legger Martin til.
Lederen for det republikanske Sinn Féin, Mary Lou McDonald, betegner loven som «ondskapsfull og skammelig» og klart brudd på folkeretten, ifølge Irish Republican News. Sinn Féin topper meningsmålingene både i nord og sør på den irske øya.
– Den britiske tory-regjeringen hastet gjennom loven tross den klare motstanden og betenkelighetene som ble reist fra ofrenes familier, alle politiske partier, den irske regjeringen, USA, FN, Europarådet og menneskerettighetseksperter, oppsummerer hun.
Ikke sluttstrek
Loven setter sluttstrek for framtidig sivilsaker og rettslige granskinger hvor nettopp familiene er engasjerte. Det er i stedet satt ned en uavhengig forsoningskommisjon hvor alle som samarbeider får immunitet mot straffeforfølgelse.
London viser til Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble nedsatt i Sør-Afrika i 1996, to år etter at Nelson Mandela tiltrådte som president etter apartheidregimet. TRC ble ledet av erkebiskop Desmond Tutu.
Dette er bare andre gang Storbritannia er stevnet under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (ECHR) i Irland. Forrige gang var i 1971 da Dublin anla sak om tortur mot 14 «Hooded menn» (hettekledde menn).
Granskingen som ble nedsatt under Storbritannias høyesterettsjustitiarius Lord Parker, kom i sin rapport fra 2. mars 1972 til at de fem «forhørsteknikkene» som ble anvendt på republikanske IRA-fanger var «ulovlige under gjeldende lov».
Calling London
Leder for Nord-Irland i den britiske regjeringen, Chris Heaton-Harris, stiller seg undrende til at Dublin har trukket London for retten fordi den irske regjeringen angivelig ikke har gjort noen «ordnede eller bekreftende forsøk» på å fremme sin egen gransking av konflikten i nord.
Fra annet hold, fra toryer i Westminster og militære ledere, hagler det anklager om at Dublin blander seg inn i indre britiske anliggender. Det blir i Dublin og republikanske kretser i Belfast tatt som tegn på at Langfredagavtalen, som nettopp gjør regjeringen og Leinster House i Dublin til part i avtalen, ikke er mye verdt i London.
Irland skrotet artikkel 1 og 2 i sin grunnlov, som fastslo at de seks av ni fylkene i grevskapet Ulster i 1921 tilhører Irland, for å få del i Langfredagavtalen.