Artikler
Hvem er «ekte» Palestina-venner?
FOR-sekterismens offer
Klokkene ringer
Hva nå, Rojava?
Veien til fornyet tillit mellom Damaskus og den kurdiske befolkningen blir stadig lengre.
Folkerett på Løkke og fromme
Artikkel 5 og Grønland
USAs planlagte kupp
Svar til Bye
«Hun er det motsatte av en verdig Fredsprisvinner,» konkluderer Latin-Amerika-forsker Vegard Bye om María Corina Machado i Klassekampen (22. oktober). Da er det avklart, og da står vi på samme side. Bye trekker fram presidentvalget i Venezuela 28. juli i fjor. Jeg hadde ikke plass til å gå inn på det.
På villspor i Venezuela
Jon M. spiste ikke hamster
Trumps fredsløsning for Gaza er utformet på Israels premisser og undergraver alle internasjonale kjøreregler.
Rød krigsalarm i Europa
Situasjonen i Europa er betydelig trappet opp. Polen har aktivert Natos artikkel fire etter at russiske droner ble skutt ned. Warszawa vil at Nato innfører flyforbudssone over Ukraina. Russiske jagerfly krenker luftrommet over Estland. Det har skjedd i tre tilfeller over Norge i år. Droner faller ned i Romania og svever inn over Danmark. USAs president Donald Trump gir grønt lys til at russiske fly og droner blir skutt ned, og har plutselig fått det for seg at Ukraina kan og bør gjenerobre hele territoriet som nå er under russisk kontroll. Det er naivt å avskrive at Russland står bak «en hybridkrig fra statsaktører», som det heter i militære kretser.
Ingen sikkerhetsgarantier uten gjensidighet
Ukrainas krig
Lovlig seint, Eide
Varsko for Vestbredden
Det har vært et mulig scenario helt siden Israel erobret Vestbredden under seksdagerskrigen i juni 1967 og umiddelbart satte i gang Yigal Allon-planen med å bygge bosettinger på okkupert område: Å annektere resten av Vestbredden, etter å ha annektert Øst-Jerusalem i 1980, om det bryter ut en større regional krig. Scenarioet er igjen aktuelt som følge av Israels regelrette krigshandling mot Iran. Den kommer i kjølvannet av omfattende bombing av Beirut og Sør-Libanon, systematisk likvidering av Hizbollahs lederskap og apparat, og erobring av større områder tilknyttet de annekterte Golanhøydene og ødeleggelse av det tidligere Assad-regimets militære struktur. Israel startet sin krigføring mot Iran ved å bombe Irans ambassadekompleks i Damaskus i Syria 1. april 2024. Her ble seksten iranere drept, inkludert åtte høyere offiserer i Revolusjonsgarden. Det utløste noen runder med gjensidige rakettangrep, varslet på forhånd fra Teheran. Vi er nå langt forbi det punktet.
Farlig skritt i feil retning
Fordriving som verdigrunnlag
Atomvåpen på vei østover?
Med imperialismen mot imperialismen
Kronikken «Med ukrainerne, mot imperialismen» (24. februar) burde heller hatt tittelen «Med imperialismen mot imperialismen». Rødts utenrikspolitiske leder Bjørnar Moxnes seiler under falskt flagg når han skriver om «den sivile støtten til Nansenprogrammet». Det fins intet særskilt «sivilt Nansenprogram». Rødt sto sammen med resten av Stortinget til å pumpe opp programmet fra 15 til 35 milliarder kroner i år, til tross for at Nato-Norge har sendt stridsvogner og F 16-fly til Ukraina og stasjonert F 35-fly i Polen. Dette var opprinnelig røde linjer for Rødt.
Svar til Byrkjeland
Brutt våpenpraksis
Forenklingenes forbannelse
Ikke rom for tvil
Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Julie Wilhelmsen, skriver i Klassekampen 17. august om hennes erfaringer med skråsikkerheten og reinvaskingen av Vesten siden Russland invaderte Ukraina 22. februar 2022. Hun får svar av Jørn Buø, tidligere forsvarsattaché til Russland, Ukraina, Belarus og fire sentralasiatiske republikker. Svaret er en sammenhengende vegg-til-vegg bekreftelse av de reflekterte og erfaringsbaserte ankepunktene som Wilhelmsen legger til grunn. Innlegget har fått overskriften «Tvil er ikke alltid det rette» – og levner ingen tvil om at Buø aldri har tvilt, i hvert fall ikke på ett av de sentrale punktene i Wilhelmsens betraktninger om «sikkerhetsdilemmaet» som hun lærte om i statsvitenskap på 90-tallet, blant annet å være bevisst om at «en motpart kan komme til å tolke våre trekk på en annen måte enn det vi selv har til hensikt». Buøs utlegning er selektiv til tida han tjenestegjorde i Russland fra 2000 til 2003. Det framstår som lite opportunt for Buø å ta for seg 90-tallet.
Hamas taper militært, men kan oppnå flere av sine politiske mål med å sette en ny dagsorden for Palestina.
Stanser USA våpenleveransene 25. mars?
