Peter M. Johansen

Brutt våpen­praksis

Finn Olav Rolijordet (6. november) mener jeg har falt i min egen forenklingenes forbannede felle når jeg viser til at Nato-landet Norge har brutt sitt stortingsvedtak fra 1935 om salg av våpen til land i krig eller borgerkrig. Han viser til vilkårene i vedtaket: legal forsvarskrig og leveranser til legale regjeringer. Våpen til Ukraina er derfor «helt innafor», konkluderer han. Men vedtakets bokstav var aldri mitt anliggende, selv om «forankringen i folkeretten» ble fjernet i 1959 da en forsinket last med ammunisjon til Cubas diktator, general Fulgencio Batista, kom fram til Havanna etter revolusjonen. Det håpet jeg ville framgå av innlegget. Det jeg vil ha fram, er at Norge nå har brutt en selvpålagt, uavhengig praksis, slik Norge nå har vraket sin basepolitikk og lar USA undergrave landets politikk med hensyn til atomvåpen og lagring av våpen ved å godta å ikke ha innsyn. Rødt har markert seg tydelig mot basene. Det kan være verdt å minne om at kravet om innsyn i hvorvidt USAs krigsskip hadde atomvåpen om bord eller var atomdrevne når de anløp havner i New Zealand, førte til at USA sa opp militæravtalen med New Zealand i alliansen ANZUS (Australia, New Zealand, USA) i 1984. Rødt og SV har derimot vært med på at Nato-landet Norge bryter praksisen med våpenleveranser i en verdenssituasjon der Nato-landene pumper våpen inn i Ukraina – hvilket USA og Storbritannia gjorde før Russlands angrep i februar 2022. I landsmøtevedtaket om Ukraina fra april i fjor dekker Rødt seg bak besvergelsen om at «våpendonasjonene (skjer) direkte av Norge eller i samarbeid med andre land, ikke av Nato» – hvilket da var standardpraksis i Nato.