Fortellinger, enten de er religiøse eller skjønnlitterære, kan forstås som både et speil og som vinduer. Fortellinger er speil fordi vi som lesere speiler oss selv i dem: vi gjenkjenner våre egne liv og erfaringer i hendelsene som blir fortalt, i personenes handlinger, tanker og følelser.
Hva om Maria var skeiv, eller det ønskede barnet aldri kom? Nye blikk på julefortellingen kan frigjøre oss, skriver Gyrid Gunnes.