For ganske nøyaktig ett år siden kom den norske forhandlingsdelegasjonen hjem fra Montreal med brede smil: En global naturavtale var i havn! Alle naturglade jublet, og håpet at dette skulle bli starten på den dype, gjennomgripende samfunnsendringen vi må gjennom. En omstilling til et annerledes samfunn, med lavere forbruk og en annen måte å leve med naturen på.
I året som har gått siden da, har vi ikke sett mye til naturavtalen i norsk politikk. Tvert imot. Det er business as usual, mer vekst, mens vernet uthules. 94 prosent av alle søknader om dispensasjon for å gjøre tiltak i verneområder, godtas. Attpåtil gikk regjeringen nylig til det uhyrlige skritt å åpne for mineralleting på havbunnen, stikk i strid med alle faglige råd.
Men én julegave har naturen fått, nylig: Etter påtrykk fra både skogeierorganisasjoner og miljøorganisasjoner klarte SV å få snudd de foreslåtte budsjettkuttene i skogvernet, til en økning i skogvernbudsjettet. Det er fantastisk!
For økte midler til skogvern er vinn-vinn: Økt vern vil gjøre livet lettere for de trua artene som trenger gammel naturskog for å leve. Samtidig vil denne skogen bevares som friluftsareal, referanseområder og rike karbonlager. Og skogeierne som har venta på skogvernerstatning, kan endelig få pengene sine utbetalt.
Hvilken skog skal vi fylle vernet med? Det er lett som en plett å svare på: Naturskogen. Den skogen som ennå ikke har vært flatehogd. For selv om disse skogene i varierende grad kan være påvirket av hogst som ligger langt tilbake i tid, har de uansett beholdt mange av urskogens strukturer. Slike strukturer som ikke finnes og heller ikke nydannes i dagens intensivt drevne skoger: Et kontinuerlig tredekke. Skikkelig gamle eller skikkelig stor trær, tyritrær (kelo) eller store, døde trær i sene nedbrytningsstadier.
Vi er nemlig i ferd med å endre norsk skog. Fra et naturlig økosystem – til produksjonsarealer for trevirke. Skogen snauhogges, plantes til og er klar til å snauhogges på ny, 80 år senere. Mens grantrær, om de får stå i fred, kan bli både 250 og 300 år (ja, den eldste kjente norske grana har over et halvt tusen år på ba(r)ken – den spirte i 1480, altså før Columbus hadde pakket skipssekken sin for å sette kurs mot Nord-Amerika).
Det råder overhodet ingen tvil i økologisk faglitteratur om at flatehogst er et intensivt og dramatisk inngrep i økosystemet, som fjerner viktige miljøelementer som en lang rekke trua arter er avhengig av. Nettopp derfor er fem av seks av de trua artene i skogen trua av mangelen på gammel naturskog.
Men det er ett problem: Vi vet ikke hvor disse naturskogene er. De er ikke kartlagt, ikke kartfestet. Det er nesten ikke til å tro, men det er tilfelle.
Derfor haster det, før også disse siste naturskogene blir flatehogd. Naturskogen som har størst verdi for biologisk mangfold må kartfestes og sikres vern. I resterende naturskog bør det, dersom det skal hogges, brukes mer naturnære driftsformer enn flatehogst, slik at viktige strukturer og økologiske prosesser i større grad kan ivaretas.
Kunnskapen om skogens dårlige økologiske tilstand er godt og grundig beskrevet. Først i en rapport fra et ekspertutvalg av forskere. Så bekreftet i et såkalt ‘felles kunnskapsgrunnlag om den økologiske tilstanden i norsk skog’, som Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet la fram i høst. Der skriver de blant annet: «De faktiske indikatorverdiene viser […] at den økologiske tilstanden for skog med stor sikkerhet ikke kan anses som god.» En annen del av samme rapport er en ‘meny av tiltak’, som direktoratene skulle foreslå, for å bedre den økologiske tilstanden i skogen.
Direktoratene ba om innspill på forhånd. Et titalls forskningsmiljøer og organisasjoner spilte inn forslag. Mange nevnte viktigheten av å kartlegge og verne den resterende naturskogen. Men dette tiltaket, som burde vært selve hovedretten i menyen, ble aldri servert. Tiltaket mangler i rapporten. Nå har direktoratene bedt om innspill igjen. Etter å ha overhørt de første de fikk.
Kjære direktorater, her kommer et høringssvar som størsteparten av Norges skogøkologer vil være enige i. Når det gjelder den dårlige økologiske tilstanden i norsk skog, er det ett tiltak som må prioriteres umiddelbart: Sett i gang en kartlegging som peker ut den viktigste naturskogen for artsmangfoldet, og sørg for at den blir vernet, med de nye skogvernmidlene som nå ligger på bordet.