I 1980 flyttet Hilmar Fredriksen til Düsseldorf for å studere ved byens sagnomsuste kunstakademi. Nordmannens bakgrunn var utradisjonell: Den hippie-påvirkede 27-åringen hadde i flere år bodd i et religiøst kollektiv, vært med på å omgjøre en gammel gård på Toten til et kloster og og levd det han har kalt et «rent, enkelt og hellig liv». Munken hadde imidlertid også vært gjennom en periode med erfaringer kunsthistorikeren Audun Eckhoff i den nye monografien «Hilmar Fredriksen» omtaler som «en faretruende utprøving av ulike typer rusmidler».
Hilmar Fredriksen har ført sammen vestlig modernisme og konseptkunst og østlig mystikk. Resultatet er et egenartet, stilsikkert og vittig livsverk.
Ut av boksen
