Norges utslipp av klimagasser fra energibruk og industriprosesser var i 2022 på 49 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I henhold til vår forpliktelse i Paris-avtalen skal disse utslippene reduseres med minst 95 prosent innen 2050, det vil si til under fem tonn CO₂-ekvivalenter.
Klimautvalget er ikke veldig konkrete om hvordan denne krevende målsettingen kan gjennomføres. Men når de er konkrete i en «teknisk analyse», oppnås rundt 25 prosent, det vil si elleve millioner tonn av utslippsreduksjonen, ved økt bruk av biomasse. Av dette skal omtrent sju millioner tonn skje ved at CO₂-utslipp fra forbrenning av den anvendte biomassen fanges og lagres i jordskorpen, såkalt bio-CCS (carbon capture and storage, der karbonet har biologisk opphav). Ytterligere utslippsreduksjoner skal skje ved økt bruk av biomasse uten CCS.
Utredningen sier ikke noe om hvor store mengder biomasse fra naturen dette vil kreve eller hvor biomassen skal hentes fra. Men skal de store mengdene hentes fra Norge, må vi hogge skog, ja veldig mye skog. Så mye at skogens fangst og lagring av CO₂ blir alvorlig svekket, med det resultat at Norges nettoutslipp kan komme til å øke. Denne helt essensielle delen av regnestykket hopper utvalget elegant over.
Og det er selvsagtvirkningen på nettoutslippene som er det eneste som teller når vårt lille land skal bidra til globale utslippsreduksjoner. Nettoutslippene er utslipp fra bruk av fossil energi og industriprosesser, fratrukket naturens fangst og lagring av CO₂. Fordi skogen i Norge, til tross for omfattende hogst, legger på seg, fanget og lagret den i 2021 hele 20 millioner tonn CO₂. Med god forvaltning og begrenset hogst, kan vi forvente slike tall også framover. Men ikke hvis vi skal høste slike mengder biomasse som Klimautvalgets skisse krever.
At økt hogst ikke er et klimatiltak, ble vist allerede i den første Klimakur-utredningen fra 2010. Der framkommer det at en økning av hogsten vil redusere skogens årlige netto fangst av CO₂ gjennom hele resten av århundret (s. 184), ikke bare i de nærmeste tiårene, slik Klimautvalget skriver (s. 57). Utredningen fra 2010 viste også at den tilgangen på biomasse en hogstøkning vil gi, ikke vil kunne redusere fossile utslipp tilsvarende. Økt uttak av biomasse fra skogen vil altså øke, ikke redusere, Norges nettoutslipp i overskuelig framtid.
For å forstå hvorfor det er slik, må man huske på at når man hugger en skogteig, stopper denne teigens vekst, og dermed dens fangst og lagring av CO₂. Og det vil ta mange år før veksten fra nye trær igjen vil gi høy fangst og lagring. Dessuten lar man som regel omtrent halvparten av trærnes biomasse (røtter, stubber, grener og topper) bli liggende. Det er bra, fordi viktige næringsstoffer og karbon da tilføres jordsmonnet. Men forråtnelsesprosessen vil også produsere CO₂. En skogteig som hugges går derfor for en periode over fra å fange og lagre CO₂ til å bli en netto utslippskilde. Hvis vi hvert år skal hugge mange nye teiger, vil vi til enhver tid ha store områder der skogen er en utslippskilde, ikke et sluk.
For å si noe om hvordan klimautvalgets skisse vil påvirke Norges netto utslipp, må vi anslå hvor store mengder biomasse det er snakk om. Svaret avhenger av i hvilken grad økt bruk av biomasse erstatter fossile utslipp. Noen anvendelser gir veldig lite substitusjon, som bruk av trevirke til å lage biodrivstoff. Andre anvendelser, som for eksempel der pellets erstatter kull, gir bedre effekt. Å gi ett gjennomsnittstall er derfor problematisk.
Men antar vi at hver kubikkmeter trevirke kan sørge for at vi får rundt 0,3-0,6 tonn mindre fossile CO₂-utslipp, vil man for tilfellet uten bio-CCS ha behov for rundt 7–13 millioner kubikkmeter trevirke for å oppnå utslippsreduksjonen på fire tonn CO₂-ekvivalenter. Med bio-CCS trenger vi rundt 6–8 millioner kubikkmeter trevirke for å få til utslippsreduksjonen på sju millioner tonn.
Samlet sett krever altså den økte bruken av biomasse i utvalgets skisse årlig et sted mellom 13 og 21 millioner kubikkmeter trevirke.
Det er, forsiktig sagt, store tall. Til sammenligning er dagens hogst, etter at den har økt de siste årene, på rundt tolv millioner kubikkmeter per år (ikke rundt ti, slik utvalget skriver).
En ting er at en økning av hogsten i en slik størrelsesorden vil være en katastrofe for skogens biologiske mangfold. Men det er ikke minst et problem at den årlige fangsten på rundt 20 millioner tonn CO₂ vil reduseres til null eller nær null. I verste fall kan endog en slik storskala økning av hogsten føre til at norsk skog blir en netto utslippskilde.
Dette illustrerer til fulle problemet med å ha ett mål for reduksjoner i utslipp og ett mål for naturens fangst og lagring, slik utvalget anbefaler. Det gir lite mening. Som nevnt er det kun én ting som teller, og det er våre netto utslipp. Derfor bør vi også kun sette lys på nettoutslippene.
Ulike mål for utslipp og opptak bærer preg av en gammeldags planøkonomisk tankegang. Bare ved å fokusere på hvordan ethvert tiltak påvirker nettoutslippene, vil man inviteres til alltid å avveie hensyn til skogens fangst og lagring mot utslippsreduserende effekt av tiltak.
Utvalget har ulike svake begrunnelser for at Norge bør ha flere mål. Ett er at ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner kan bli alvorlig svekket dersom vi vrir målsettingen til å gjelde nettoutslipp. Men dette er virkelig ikke noe problem. Det er ikke krevende å omformulere vår forpliktelse i Paris-avtalen og klimaloven til å gjelde nettoutslipp uten at ambisjonsnivået endres.
For et par år siden presenterte IEA en mye omtalt utredning om hvordan verden kan nå 1,5 gradersmålet. I denne rapporten var IEA klare på at omfattende økt bruk av biomasse ikke er en del av løsningen. Det er derfor overraskende at Klimautvalget fortsatt tror på slike «løsninger».
Her må jeg skynde meg å legge til at Klimautvalget ikke sier at biomassen skal hentes fra norsk skog. Men spørsmålet er om import av slike mengder biomasse vil gi et penere regnestykke. Problemet er at altfor mange forskere i altfor mange år har fått politikere rundt om i verden til å tro at storskala satsing på bioenergi er en klimaløsning. Resultatet er en rovdrift på skog mange steder på kloden. I klimaets navn ødelegger vi natur mange steder i verden.