Bøker er ikke lenger hva de var. Før de digitale formatene dukket opp, måtte den jevne bokelsker som regel snøre på seg skoene og ta turen til en bokhandel eller et bibliotek.
I dag kan du sitte i godstolen og strømme bøker i form av ei lydfil. Men det vil koste deg penger; foreløpig tilbyr ikke norske biblioteker digitalt utlån av lydbøker.
Det vil Norsk Bibliotekforening gjøre noe med. Problemet er at forlagene i dag plikter å levere trykte bøker til norske biblioteker, men ikke lydbøker.
– I løpet av de siste årene er utlånet av lydbøker mer enn halvert. Det ligger nå på under en million i året, sier leder Vidar Lund i Bibliotekforeningen.
Inn i bokloven
Lund forklarer nedgangen med overgangen fra cd-plater til lydfilformatet. Cd-platene ble, i likhet med papirbøkene, regnet som fysiske produkter.
– Lydfilformatet regnes ikke som en vare i tradisjonell forstand. Det blir kategorisert som en tjeneste, noe som medfører at forleggerne får større makt over distribusjonen av et slikt digitalt verk.
Lund mener derfor at forskriften til den nye bokloven må pålegge forlagene å selge lydbøker til bibliotekene.
Det var strid om dette temaet da regjeringen arbeidet med å meisle ut bokloven i fjor.
Forleggerforeningen mener for eksempel at en leveringsplikt for digitale lydbøker til bibliotekene vil være problematisk fordi en slik ordning kan komme i konflikt med opphavsrettslovgivningen i EU og EØS.
Komplisert farvann
Under arbeidet med bokloven kom regjeringen fram til at det juridiske farvannet rundt leveringsplikt for digitale verk til biblioteker ble for komplisert å navigere i. Derfor inneholder ikke bokloven en slik regel.
Dét var et flertall av partiene på Stortinget lite fornøyd med. Derfor påla de regjeringen å «utrede om det er mulig å fastsette bestemmelser for folkebibliotekene om digitalt utlån av digitale verk».
En slik utredning har ennå ikke kommet fra Kulturdepartementet, og Norsk Bibliotekforening har ikke tid til å vente lenger.
Derfor har de gjennomført sin egen juridiske utredning av spørsmålet.
– Det er fullt mulig å innføre en ordning med leveringsplikt innenfor det eksisterende lovverket og EØS-avtalen, sier Lund.
– Hvorfor kan dere ikke bare forhandle fram egne avtaler med forlagene?
– Det må fortsatt forhandles om vilkår utover minimumsløsningen, men bibliotekene trenger en rettighet i bunn.
Har sett på jussen
De juridiske vurderingene rundt leveringsplikta er for øvrig ikke noe Norsk Bibliotekforening har suget fra eget bryst.
De har engasjert advokat Vebjørn Søndersrød, som er ekspert på opphavsrett, til å se nærmere på de lover og regler som gjelder for distribusjon av lydbøker i EU – som Norge er forpliktet til gjennom EØS-avtalen.
Søndersrød mener det ikke er noe i veien for at bokloven også kan omfatte en leveringsplikt for lydbøker.
– Dette kan man få til dersom man vil, sier Søndersrød.
Han opplyser at dette i det store og hele koker ned til kompensasjonen som blir gitt til forfatterne – eller rettighetshaverne, som de kalles på det juridiske språket.
– For at Norge lovlig skal kunne gjennomføre denne ordningen innenfor rammene av EØS-avtalen, innebærer dette trolig at staten må betale noe mer godtgjørelse til rettighetshaverne hvert år.
Vil etterlikne bokutlån
I et notat Klassekampen har fått tilgang til presenterer Søndersrød en modell for hvordan en ordning med utlån av lydbøker kan fungere.
Den går i korte trekk ut på at det digitale utlånet skal etterlikne utlån av trykte bøker: Den samme lydbokutgaven kan bare lånes ut til én person om gangen, noe som igjen vil medføre at det vil være ventelister på de mest populære titlene.
– En slik modell innebærer også at bibliotekene ikke kan låne ut flere digitale kopier enn det antallet de har kjøpt.
Samtidig medgir Søndersrød at lån av digitale lydbøker, som kan gjøres fra sofakroken hjemme, er en langt enklere prosess enn å hente ut fysiske bøker på et bibliotek.
For eksempel kan dette føre til at noen lar være å kjøpe boka i bokhandelen.
– Ulempen for rettighetshaverne kan bli litt større enn den var før, men da kan regjeringen vurdere om de skal øke bibliotekvederlaget for å rettferdiggjøre at man tillater digitalt utlån.
– Haster med avklaring
Det er ikke første gang spørsmålet om lovligheten ved utlån av lydbøker har blitt vurdert.
På oppdrag fra Forleggerforeningen har jussprofessor Ole-Andreas Rognstad utredet en ordning med leveringsplikt for lydbøker til bibliotekene. Han konkluderte med at det er «tvilsomt» om en slik regel kan innføres uten å komme i konflikt med lovgivningen i EU og EØS.
– Hvorfor vurderer dere dette så ulikt, Søndersrød?
– Jeg er ikke sikker på om vi vurderer det ulikt. Rognstad sier aldri at ordningen ikke kan innføres, men understreker at det kan være vanskelig. Og det er riktig at ordningen kan komme i konflikt med opphavsretten dersom den ikke følges opp med mer penger til rettighetshaverne.
Vidar Lund i Norsk Bibliotekforening mener det haster å få klarhet i spørsmålet om leveringsplikta. Ikke bare fordi han ønsker at bibliotekene skal kunne tilby et bredt sortiment lydbøker, men også fordi høringsfristen for boklovforskriften snart utløper.
– Derfor er det ekstra viktig at regjeringen nå blir informert om at leveringsplikta kan innføres uten å være i strid med lovgivningen.