Dag Eivind Undheim Larsen

Mylena Kifle

#fff

#000

– Dette gjør meg opprørt, sier forfatter Ole Robert Sunde.

Han kommenterer de nyeste stipendtildelingene fra Forfatterforbundet (FF), som ble offentliggjort i forrige uke. Stipendene er finansiert av penger som kommer fra bibliotekvederlaget.

De to første årene FF delte ut arbeidsstipend til skjønnlitterære forfattere, var det medlemmer i søsterorganisasjonen Den norske Forfatterforening (DNF) som stakk av gårde med flertallet av tildelingene.

I 2022 gikk 54 prosent av stipendene til DNF-medlemmer.

I 2024 ble andelen redusert til 40 prosent.

I år går bare 36 prosent av stipendene til DNF-medlemmer.

Ni forfattere har i år fått et arbeidsstipend på seks måneder – tilsvarende 160.000 kroner. Av disse er det fire seriebokforfattere og tre krimforfattere.

Forfatterforbundet gir mer til krim og serier

– Romanen var i aller høyeste grad et intenst litterært prosjekt, sier forfatter Hilde Rød-Larsen.

Klassekampen med litteraturkritiker Frode Helmich Pedersen

, som i dag skal holde et foredrag om virkelighetslittteratur under Norsk litteraturfestival på Lillehammer.

Pedersen snakket om at utforskingen av virkeligheten var «et intenst litterært prosjekt» for de første innen sjangeren, som Dag Solstad og Erlend Loe.

I kontrast til deres romaner fra 00-tallet nevner Pedersen romanen «Diamantkvelder» (2022), ført i pennen av Hilde Rød-Larsen.

En slik sammenstilling vil imidlertid Hilde Rød-Larsen ha seg frabedt. Hun understreker at hun ikke vil mene noe om Frode Helmich Pedersens litterære vurderinger av romanen, men hun påpeker at han vanskelig kan sette seg til doms over hennes eget indre liv.

– Han vet ingenting om hvor intenst dette romanprosjektet har vært for meg, sier Rød-Larsen.

«Diamantkvelder» er basert på forfatterens forhold til en kjent norsk psykiater. I kjølvannet av utgivelsen oppstod det en debatt, og det kom inn varsler, som til slutt førte til at psykiateren mistet autorisasjonen.

Rød-Larsen forteller om hvordan hun under arbeidet med romanen opplevde et sterkt personlig ubehag og hvordan hun utforsket ulike fortellerteknikker for å kunne bearbeide dette ubehaget litterært.

Slår tilbake mot kritiker

Boksalget faller, og norske elevers skrive- og leseferdigheter blir stadig dårligere. Derfor mobiliseres det nå på flere fronter for å øke nordmenns leseglede.

I slutten av mai så en ny leseorganisasjon dagens lys. De to foreningene Leser søker bok og Foreningen les har nå slått seg sammen i stiftelsen Lese – hvor målet er å «skape leseglede og bygge lesekultur».

Daglig leder i den nye leseforeningen er Vibeke Røgler. Hanna Bovim Bugge er konstituert nestleder, og styreleder er tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen.

Ser man nærmere på de øvrige styremedlemmene, er det også ganske kvinnetungt. Styret består nemlig av fire kvinner og to menn.

Den manglende kjønnsbalansen får forfatter Arne Svingen til å stusse.

– Vi er jo svært opptatt av kjønnsbalanse her i Norge, men når det er snakk om en kvinnedominert bransje, virker det ikke som dette er viktig i det hele tatt, sier Svingen.

I Norge er det krav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret, noe som blant annet skyldes en finanssektor som i mange år har vært dominert av menn.

Et kvinnedominert litteraturfelt har derimot ingen slike lovpålagte krav om kjønnsbalanse, konstaterer Svingen tørt.

Her ser det ut til at man uten videre bare aksepterer skjevheten.

Kritisk til kvinne­dominans

Anniken C. Mohr

– Det startet med en bekymring for engelskferdighetene, sier Rudi Leo Johan Johansen.

Akkurat nå sitter han bøyd over læreverket «Explore», som utgis på Gyldendal og er rettet mot elever på barnetrinnet i norsk skole. Bøkene Johansen sitter med i hånda, har han selv kjøpt inn.

Grunnen var at Johansen merket at engelskkunnskapene til eldstemann var så som så. Familien bor i Nordre Follo – en kommune hvor man har valgt å satse på nettbrett i undervisningen – og hvor alle grunnskoleelever får utdelt egen Ipad.

– Da sønnen vår skulle begynne i tredje klasse, hadde han fremdeles problemer med enkle setninger og grammatiske bøyninger på engelsk. Da vi skjønte at de svært sjelden brukte fysiske lærebøker i faget, bestemte vi oss for å kjøpe inn dette selv.

De siste to årene har regjeringen, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, satt av 415 millioner kroner i øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen.

I samme periode har forlagene opplevd en betydelig nedgang i salget. Fra 2022 til 2023 falt omsetningen av skolebøker med 100 millioner kroner.

Klassekampen har gjort stikkprøver som underbygger dette. Fem av ti skoler har brukt 

penger i årene de fikk ekstrabevilgninger.

Til tross for de øremerkede tilskuddene fortsetter pilene å peke nedover. Hittil i år har forlagenes omsetning fra salg av skolebøker i grunnskolen falt med 15 prosent sammenliknet med i fjor.

Vi opplever at sønnen vår lettere får oversikt over stoffet med disse bøkene.

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng er en få her i landet som blir omtalt med tittelen «kulturentreprenør». Akkurat nå gransker han fasaden på Nationaltheatret, som ligger midt i Oslo sentrum. Bygget er et landemerke i hovedstaden, og Rudeng omtaler det som inkarnasjonen av klassisk norsk håndverk, kunsthåndverk og byggekunst.

Han er konstant bekymret for den historiske bygningens beskaffenhet.

Langs den ene ytterveggen er det reist stillaser, men Rudengs blikk dveler spesielt på de grå presenningene som strekker seg rundt byggets øvre del som et pannebånd – og som gir den monumentale bygningen et prosaisk tilsnitt.

– Dette er ikke et førsterangs nasjonalt kulturbygg verdig, sier han oppgitt.

Rudeng har en vennlig framtoning, er fast i blikket og velkledd, skjønt hvilken kulturentreprenør er ikke det?

Han er kjent for å være tydelig i talen. Denne våren har han brukt sin myndige stemme i diskusjonene rundt Nationaltheatrets framtid. Alle er enige om at teatret må rehabiliteres. Spørsmålet er i hvilken skala utbedringene skal foregå – og ikke minst – hvor mye det hele skal koste.

Et av de mer ambisiøse og høyttravende prosjektene som ligger på bordet, er et flunkende nytt og storstilt underjordisk teater på Tullinløkka. Denne herligheten har en foreløpig prislapp på rundt fem milliarder kroner.

Jeg var nok bortskjemt. I hvert fall har mine ektefeller ment det

Handlingens mann

Det blir stadig færre bokhandler her i landet. Gjennom de siste ti årene har over 100 butikker over hele Norge forduftet – og ute i distriktene kan det være milevis til nærmeste utsalgssted.

I 1995 etablerte norske myndigheter en statlig støtteordning, Merkur-programmet, som tilbyr rådgivning og økonomisk støtte til dem som driver varehandel i distriktene.

Siden 2017 har distriktsbokhandler kunnet søke om utviklingsstøtte for inntil 100.000 kroner i året.

Elke Tarraldsen driver Nordkyn Bok og Papir i Kjøllefjord, som ligger helt nord i Finnmark. Hun mener myndighetene må fylle på med mer penger i Merkur-programmet for å stagge bokhandeldøden.

– Vi balanserer hele tida på en knivsegg, og vi slåss mot e-bøker, nettbokhandler og bokstrømmetjenester. Støtta vi har fått fra Merkur-programmet, har vært utrolig viktig, sier hun.

Tall Klassekampen har fått fra Distriktssenteret, som administrerer Merkur-programmet, viser at ordningen er lite brukt.

I snitt er det utbetalt 185.000 kroner i året, og antallet søknader spenner fra femten i 2017 til tre i 2023.

– Som sagt mener jeg denne ordningen kan hjelpe mange bokhandlere i distriktene, men det forutsetter jo at programmet blir allment kjent, sier Elke Tarraldsen.

Ber staten spytte i kassa

Forlagene ble omtalt som bokbransjens siamesiske tvillinger. Nå går de hver sin vei. 

– Det er sterkt og mangeårig forlagssamarbeid som nå er i ferd med å bli historie, sier litteratursosiolog Trond Andreassen.

Gjennom mange år har forlagene Aschehoug og Gyldendal vært et radarpar i norsk bokbransje. De har vært tett på hverandre både i geografisk og pekuniær forstand – så tett at Andreassen i verket «Bok-Norge» argumenterte for at de har «vokst sammen som siamesiske tvillinger».

I 1961 etablerte forlagsduoen Den norske Bokklubben, som etter hvert skulle bli en pengemaskin for begge forlag. Og tre år etterpå, i 1964, ble samarbeidet utvidet. Da etablerte de et felles distribusjonsselskap som fikk navnet Forlagssentralen.

Nylig ble det kjent at Aschehoug bytter distribusjonsselskap og innleder samarbeid med Sentraldistribusjon, som er eid av Cappelen Damm.

Valget av ny partner får også litteratursosiolog og bokbransjeveteran Trond Andreassen til å stusse.

– Det forundrer meg, ja. Forlagssentralen har vært en sterk bastion for både Aschehoug og Gyldendal når det kommer til distribusjon av bøker, sier han.

Andreassen forteller videre at han ikke kan skjønne annet enn at Forlagssentralen fremdeles bør være konkurransedyktig i dette markedet.

– Så jeg skulle likt å vite hva det er Aschehoug mener de kan få ut av dette i kroner og øre.

Forlags­sentralen har vært en sterk bastion for både Aschehoug og Gyldendal.

Vennene på Sehesteds plass går hver sin vei

Salget av engelskspråklige bøker har eksplodert i Europa. I Sverige utgjør nå omsetningen av utenlandske bøker nærmere 18 prosent av det totale bokmarkedet.

Hvor stor denne andelen er i Norge, vet vi ikke. Bokhandlerforeningen ønsker nemlig ikke å gå ut med konkrete salgstall.

Det får direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, til å reagere.

– Dersom vi skal ha en god og treffsikker språkpolitikk på litteraturfeltet, så trenger vi disse tallene. Så enkelt er det, sier hun.

I dette spørsmålet er det for øvrig også splid blant de to store aktørene i Bokhandlerforeningen:

Bokhandlerkjeden Norli anser salgstallene for å være konkurransesensitiv informasjon. Hovedkonkurrenten Ark ser annerledes på saken.

Til Klassekampen i går uttalte Ark-direktør Stein Ove Gudmundsrud at kjeden gjerne vil tallfeste omsetningen av utenlandske bøker, men at de ikke vil gjøre dette aleine.

«Jeg tror det vil gjøre debatten bedre om statistikken over salget av engelskspråklige bøker blir åpent tilgjengelig», sa Gudmundsrud i går.

Vil ha salgstall på bordet

Det blåser en sterk vestavind over det europeiske bokmarkedet. I land som Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland har det vært et markant oppsving i salg av engelskspråklige bøker de siste årene.

I Nederland utgjorde salg av engelskspråklige bøker 25 prosent av den totale bokomsetningen i 2023. I Sverige lå andelen på 17,8 prosent i fjor.

Hvor stor andelen er i Norge, vet ingen: Bokhandlerforeningen ønsker nemlig ikke å gå ut med konkrete salgstall.

«Grunnen til dette er som kjent at ikke alle våre medlemmer ønsker å dele på grunn av konkurransesensitivitet. Det må vi forholde oss til», skriver Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, i en sms til Klassekampen.

Stein Ove Gudmundsrud, som er direktør i bokhandlerkjeden Ark, ønsker derimot å dele salgstallene med offentligheten.

– Vi vil gjerne ha fakta på bordet, sier Gudmundsrud.

– Vi er gjerne med på å dele tall over salget av utenlandsk litteratur, men vi vil ikke gjøre det aleine.

Ark-sjefen mener den norske bokbransjen ville være tjent med at salgstallene blir kjent.

Splid om salgstall

Selma Stormyren Larsen

Tirsdag 8. mai 1945 står flammene opp fra et tun på Birkeland. Det veldige bålet brenner utenfor huset til familien Bjorvatn: Det er svarte blendingsgardiner, flittig brukt i fem år, som går opp i røyk.

Ryktene om krigens slutt har svirret i flere dager, men først nå har Åse, mora til Øyvind, Kjell, Mari, Bjarne og Einar, turt å stole på dem. Ektemannen hennes sitter i tysk fangenskap. Når kan de vente ham hjem?

I dag er det 80 år siden det offisielt ble fred i Norge – men denne tirsdagen i 1945 var ennå mye uvisst. Hva opplevde folk i de kaotiske maidagene?

I starten av mai 1945 var det fremdeles utstasjonert over 300.000 tyske soldater på norsk jord, men noe var i emning.

30. april hadde den fryktede despoten Adolf Hitler tatt sitt eget liv i Berlin. Noen dager etterpå, nærmere bestemt 5. mai, kom det meldinger om at tyskerne hadde kapitulert i både Danmark og Nederland.

På Birkeland i Agder befant det seg på dette tidspunktet en spent og observant åtteåring som registrerte at det skjedde dramatiske ting ute i den store verden.

– Selv vi som var små barn, fikk med oss at folk lyttet på London. Det kom stadig mer optimistiske meldinger om at Hitler var død, sier Bjarne Bjorvatn.

I disse dagene hadde han og søsknene blikket rettet mot himmelen. Mulige signaler ble iherdig tolket: Sto det «NU» i flyeksosen? Når allierte fly slapp ned sølvpapirstrimler for å sabotere fiendens radiosignaler, lette bygdas unger etter mulige beskjeder på dem.

Kanskje kommer pappa

Her må nordlendinger kjøre to timer for å kjøpe seg en bok

– Tilgjengelighet er viktig når det kommer til lesing. Både for forfattere og lesere, sier forfatter Kathrine Nedrejord.

I forrige uke skrev Klassekampen om bokhandelsituasjonen i Norge. En kartlegging viser at det på ti år har forsvunnet over hundre bokhandler rundt om i landet.

I 2015 var det 571 bokhandler i Norge. Ti år seinere er dette tallet redusert til 462 – noe som er en nedgang på nærmere 20 prosent. Det viser tall fra Bokhandlerforeningen.

I Finnmark er det «bare» forsvunnet tre bokhandler, men her merkes avskallingen godt, for i dette fylket er det allerede lange avstander mellom butikkene.

Blant Finnmarks 18 kommuner er det nå bare sju som har en bokhandel.

Forfatter Kathrine Nedrejord er fra Finnmark, og hun omtaler utviklingen som «veldig alvorlig».

– Jeg kommer jo fra et fylke der en del må reise langt om de skal i bokhandelen, og der enhver nedleggelse vil gjøre det ytterligere vanskelig å få tak i ferske bøker, sier hun.

Nedrejord mener bokhandlene er viktige institusjoner i sine nærmiljø.

Jeg ville ikke kjørt to timer for å kjøpe ei bok.

Finnmark har bare åtte bokhandler igjen

Samfunnets nedre regioner har lenge vært et høyt skattet emne for litterær utforskning.

Riktignok har den litterære interessen for proletariatet vært gjennom ulike konjunktursvingninger. På 1970-tallet var for eksempel arbeiderklassen sterkt nærværende i norsk romankunst, før den forsvant ut til fordel for språklig eksperimentering i det påfølgende tiåret.

De siste årene har interessen for sosiale forhold igjen vært på stigende kurs. Her hjemme har Lars Ove Seljestad gjort klasseerfaringer til et sentralt litterært motiv, mens forfattere som Glenn Bech og Thomas Korsgaard har det samme i Danmark.

Også utenfor Skandinavia har sjangeren fått et oppsving de siste årene.

– Det har vært en økende interesse for klasseperspektiver i europeisk litteratur, sier litteraturprofessor Elin Nesje Vestli.

Sammen med forskerkollega Anje Müller Gjesdal har hun nylig lansert en antologi med tittelen «Klasse(reise) i samtidslitteraturen».

Her blir den litterære tendensen belyst fra ulike geografiske og kulturelle synsvinkler – ikke bare med eksempler fra Skand’inavia, men også fra Italia, Frankrike og Tyskland.

Elin Nesje Vestli arbeider som professor i tyskspråklig litteratur ved Høgskolen i Østfold og har tysk samtidslitteratur som spesialfelt.

Disse forfatterne er på ingen måte politiske aktivister.

­Proletariatets litteratur

Over 100 bokhandler har blitt borte i Norge de siste ti årene

– Færre bokhandler betyr færre salgspunkter, og det er sørgelig, sier forlegger Sverre M. Nyrønning.

I Norge blir det stadig færre utsalgssteder for bøker.

En kartlegging Klassekampen har gjort, viser at det på ti år har forsvunnet over hundre bokhandler rundt om i landet.

I 2015 var det 571 bokhandler i Norge. I 2024 er dette tallet redusert til 462 – noe som er en nedgang på nærmere 20 prosent. Det viser tall fra Bokhandlerforeningen.

Samtlige fylker i Norge har mistet bokhandler. I Rogaland har det forsvunnet én butikk hvert år siden 2015. I Innlandet har det blitt borte elleve stykker i samme periode.

Størst avskalling har det vært i Trøndelag fylke, hvor det har forduftet 16 utsalgssteder i perioden mellom 2015 og 2024.

Sverre M. Nyrønning er forlegger i det Trondheim-baserte forlaget Communicatio, og han forteller at det blir stadig færre telefoner til bokhandler i regionen.

– Vi må jobbe mer for å få solgt bøkene vi utgir, sier han.

Det er satt inn store ressurser på å bygge opp gode nettbokhandler.

Mer enn hundre butikker ble borte på ti år

Endre Ugelstad Aas

– Det handler desidert mest om ideologi, sier professor Hilmar Mjelde.

Etter Trump-administrasjonens inntog i Det hvite hus har det blåst friskt rundt amerikanske universiteter. De er blitt anklaget for å ha gjort knefall for venstreorientert ideologi og tillate antisemittisme.

Tidligere denne måneden mottok det prestisjetunge Harvard-universitetet et brev som listet opp en rekke krav til institusjonen:

Umiddelbart legge ned initiativer for mangfold, likestilling og inkludering.

Samarbeide med immigrasjonsmyndighetene for å kartlegge holdninger hos utenlandske studenter.

Innføre forbud mot å bære masker under demonstrasjoner på campus.

Harvard har nektet å etterkomme kravene og kalt dem «sjokkerende grenseoverskridende».

Trump-administrasjonens svar har vært å fryse en bevilgning på 24 milliarder kroner. Videre planlegger amerikanske skattemyndigheter å frata Harvard skattefritak.

Man trenger en bjellesau for å skape en enhet.

Tror på akademikeropprør

– Jeg tror løpet er kjørt, sier forlegger Finn Jørgen Solberg.

Tidligere denne måneden måtte Vega Forlag melde oppbud etter å ha vært en del av den norske forlagsfloraen siden 2003.

Til tross for at forlaget har vært blant de mindre i Norge, har de hatt en brei utgivelsesprofil med alt fra oppslagsverk og skjønnlitteratur til sakprosa og faktabøker. Lenge hadde forlaget en omsetning på rundt 20 millioner kroner i året.

Men nå er det altså kroken på døra, og Vega-sjef Finn Jørgen Solberg har tapt noen illusjoner. Når han sier at løpet er kjørt, sikter han ikke bare til eget forlag, men de generelle vilkårene for å drive småforleggeri i Norge.

– Den norske bokbransjen er organisert på en måte som er i disfavør av mindre og uavhengige forlag, sier han.

En av grunnene til at Vega Forlag har slitt de siste årene, er nedgangen i antall salgskanaler. Solberg viser til at en rekke kjente bokhandlere har forduftet.

– Hvis vi skrur tida litt tilbake, hadde vi – i tillegg til Ark og Norli – bokhandelkjeder som Tanum, Libris og Notabene. Nå er disse borte, sier Solberg.

Tall fra Bokhandlerforeningen viser at det i Norge har forsvunnet 120 bokhandlere de siste ti årene. Samtidig har de to store kjedene Norli og Ark styrket seg i denne perioden og tatt over flere av butikkene som tidligere var del av Tanum, Libris og Notabene.

Bokloven vil sementere de eksisterende markedsforholdene.

Tror småfisken forsvinner

Maraton-dekningen av Ingebrigtsen-straffesaken bør få mediene til å snakke mer sammen, mener advokat.

I snart tre uker har ulike medlemmer i Ingebrigtsen-familien forklart seg og vitnet i rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen – og journalister fra nesten alle landets riksaviser har sittet på tilskuerbenken.

Pressedekningen har vært enorm, viser tall Klassekampen har hentet ut fra analyseselskapet Retriever. I løpet av rettssakens to første uker skrev norske medier 987 nettartikler om Ingebrigtsen-familien.

For å sammenlikne har Klassekampen sett på antall nettartikler om fjorårets rettssaker mot 25. juni-terroristen Zaniar Matapour og Frosta-legen Arne Bye.

Mediene skrev 378 saker om Matapour i de to første ukene av rettssaken og 303 saker om Arne Bye i de to første ukene av rettssaken mot legen.

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, er ikke overrasket over funnene.

– Pressedekningen i denne saken er voldsom.

– Å stå i en straffesak er alltid krevende for både tiltalte, fornærmede og vitnene. Saken handler ofte om den største i krisa i disse menneskenes liv, og å fortelle om det i en rettssal stappfull av presse – det er klart at det er krevende, sier Smith.

Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling i nære relasjoner. De fornærmede er Jakob Asserson Ingebrigtsen og dattera til Gjert Ingebrigtsen. Den tiltalte har hele veien nektet straffskyld.

Skulle jeg gjette, gir denne saken mange klikk.

Skriver dobbelt så mye om Ingebrigtsen som om Matapour

I går skrev Klassekampen om situasjonen i det norske skolebokmarkedet.

De siste to årene har regjeringen, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, 

satt av 415 millioner kroner i øremerkede midler

 til innkjøp av fysiske lærebøker i grunnskolen.

Klassekampens stikkprøver underbygger dette. Fem av ti skoler har brukt 

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) er ikke nådig i sine beskrivelser av situasjonen.

– Vi har fått det svart på hvitt. Innkjøpene går ned – ikke opp. Det at det ikke kommer flere bøker inn i norske klasserom, er bekymringsfullt, sier hun.

– Problemet er at regjeringen velger en løsning som gjør at det kommer færre nye bøker, og det synes jeg kunnskapsministeren kan være ærlig på.

Regjeringen velger en løsning som gjør at det kommer færre nye bøker.

Sabler ned skoleboksatsing

Skolene fikk over 400 millioner til bøker – brukte pengene på helt andre ting

De siste to årene har regjeringen, med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i spissen, brukt store summer på å fylle norske klasserom med lærebøker av papir.

I 2023 og 2024 ble det satt av 415 millioner kroner i øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker i ­grunnskolen. Pengene er gitt som en fast sum på rundt 500 kroner per elev i grunnskolen.

Til tross for dette opplever forlagene en betydelig 

Så hva har skjedd med alle disse ekstra 415 millioner kronene som er blitt satt av til skolebøker?

I et forsøk på å kartlegge hvor mye penger norske skoler har brukt på trykte læremidler de siste to årene, har ­Klassekampen foretatt stikkprøver blant ti – tilfeldig utvalgte – skoler over hele landet.

Regnskapstallene viser at halvparten av skolene brukte mindre penger på innkjøp av trykte lærebøker i 2023 og 2024 enn de gjorde i de forutgående årene.

Toppåret for innkjøp var i 2022. Da brukte de ti skolene til sammen nærmere 4,5 millioner kroner på lærebøker i papir. I 2023 falt innkjøpene med 11 prosent.

Og sammenlikner vi innkjøpene i 2024 med toppåret 2022, er nedgangen på godt over 30 prosent.

Regjeringen ga skolene 415 millioner til å kjøpe bøker. Så hva har skjedd med alle de ekstra millionene?

– Det var en uverdig stil, sier Trygve Riiser Gundersen.

Han snakker om søndagens årsmøte i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), hvor mer enn 300 av foreningens medlemmer var samlet i Oslo sentrum.

, kom det flere skarpe ordvekslinger og kraftsalver fra talerstolen og salen – både mot det avtroppende styret, den tidligere generalsekretæren og møtets ordstyrer.

– Dette var mitt første årsmøte. Jeg ville personlig aldri tatt et verv i en organisasjon hvor man risikerer å bli omtalt sånn fra talerstolen eller å bli utsatt for en sånn behandling fra sine organisasjonsfeller, sier Gundersen.

– Det er spesielt alvorlig når NFFO i dag har svært høy snittalder og et reelt rekrutteringsproblem.

Forfatteren og forlagsredaktøren er også kritisk til Klassekampens dekning, som ifølge Gundersen «lagde en vits» ut av en alvorlig situasjon i foreningen og på feltet.

Han mener det er tydelig at NFFO har vært i «dyp krise».

– Så alvorlig som situasjonen er, både for foreningen og bransjen generelt, reagerte jeg på tonen på årsmøtet. Den vanskeliggjorde debatt og skikkelige spørsmål om vanskelige temaer, sier Gundersen.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kan være skarp.

Reagerer etter ampert årsmøte

– En makssats på 55 prosent er for høyt, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag, som er samfunns- og myndighetskontakt i Forleggerforeningen.

Det norske bokfeltet reguleres nå av en egen boklov. Den trådde i kraft i fjor, men fremdeles er ikke alle detaljer på plass.

Et av de sentrale stridstemaene som gjenstår, er hvor mye bokhandlene skal kunne kreve i rabatt når de kjøper bøker fra forlagene.

Tidligere denne uka har Klassekampen skrevet om et nettverk av mindre forlag og bokhandlere som har foreslått at innkjøpsrabattene bør ha et ufravikelig makstak på 50 prosent.

Nå får de støtte av Forleggerforeningen, som altså gir en kald skulder til forslaget om en makssats på 55 prosent.

– Den ser ikke ut til å ta hensyn til at bokhandlerne med bokloven fikk vesentlig bedre marginer, sier Borgundvaag og peker på at det som tidligere ble kalt sluttkunderabatten – på 12,5 prosent – falt bort med innføringen av bokloven.

Dag Eivind Undheim Larsen

Artikler

Medlemmer av Den norske Forfatterforbundet får stadig færre stipender av Forfatterforbundet.

Forfatter Hilde Rød-Larsen mener Frode Helmich Pedersens påstander om hennes roman «Diamantkvelder» er absurde.

Fire av seks styremedlemmer i ny leseorganisasjon er kvinner. Det gjør forfatter Arne Svingen bekymret.

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da rehabiliteringen av Nationaltheatret gikk for sakte, rykket han inn.

Bokhandler i Distrikts-Norge kan få tilskudd fra staten. Men støtteordningen må rustes opp, mener flere.

Forlagene ble omtalt som bokbransjens siamesiske tvillinger. Nå går de hver sin vei.

Vil ha salgstall på bordet

Omsetningen av engelskspråklige bøker er i kraftig vekst. Ark vil offentliggjøre salgstallene, mens Norli sier nei.

Arne sang «Ja, vi elsker» for første gang. Bjarne ventet på at faren skulle komme hjem. I dag er det 80 år siden freden kom til Norge.

Her må nordlendinger kjøre to timer for å kjøpe seg en bok

Proletariatets litteratur

Over 100 bokhandler har blitt borte i Norge de siste ti årene

Norske akademikere roser Harvard-universitetet for å ikke gi etter for Trump. Nå håper de flere vil kaste seg på.

Finn Jørgen Solberg i konkursrammede Vega Forlag frykter for de mindre forlagenes framtid.

Skriver dobbelt så mye om Ingebrigtsen som om Matapour

Regjeringens ekstrabevilgninger til innkjøp av fysiske skolebøker får kritikk. – En bløff, sier Margret Hagerup i Høyre om satsingen.

Skolene fikk over 400 millioner til bøker – brukte pengene på helt andre ting

Kraftsalver og voksenkjeft: Hvorfor ble NFFOs årsmøte så kaotisk? Vi har spurt fem medlemmer.

Forlagene er uenige om innkjøpsrabatter

Regulering av innkjøpsrabattene kan skade det norske bokmarkedet, mener Bokhandlerforeningen.

Et nettverk av små og uavhengige bransjeaktører går sammen for å få hindre at bokhandlene skal kunne kreve mer enn 50 prosent i innkjøpsrabatt.

På privaten holder Forbrukerrådets direktør seg langt unna Temu.

Ti små historier om et lite-til-mellomstort norsk parti

Arnfinn Bø-Rygg fikk kjeft da han kritiserte konsertgjengere som klappet på feil sted. Nå kontrer han med mursteinen «Estetisk leksikon».

Trump-administrasjonens forskningskutt vekker bekymring både i USA og Norge. – Situasjonen er kritisk, sier den amerikanske klimaforskeren Michael E. Mann.

Folk vil ha krig, konflikt og politikk. Dette er storselgerne.

Medlemmer av Den norske Forfat­ter­for­bundet får stadig færre stipender av Forfat­ter­for­bundet.

Forfatter Hilde Rød-Larsen mener Frode Helmich Pedersens påstander om hennes roman «Diamant­kvelder» er absurde.

Fire av seks styre­med­lemmer i ny leseor­ga­ni­sasjon er kvinner. Det gjør forfatter Arne Svingen bekymret.

Kjøper skolebøker for egen regning

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da reha­bi­li­te­ringen av Natio­nal­theatret gikk for sakte, rykket han inn.

Bokhandler i Distrikts-Norge kan få tilskudd fra staten. Men støtte­ord­ningen må rustes opp, mener flere.

Forlagene ble omtalt som bok­bran­sjens siamesiske tvillinger. Nå går de hver sin vei.

Vil ha salgstall på bordet

Omset­ningen av engelsk­språk­lige bøker er i kraftig vekst. Ark vil offent­lig­gjøre salgs­tal­lene, mens Norli sier nei.

Arne sang «Ja, vi elsker» for første gang. Bjarne ventet på at faren skulle komme hjem. I dag er det 80 år siden freden kom til Norge.

Her må nordlen­dinger kjøre to timer for å kjøpe seg en bok

Pro­le­ta­riatets litteratur

Over 100 bokhandler har blitt borte i Norge de siste ti årene

Norske akade­mi­kere roser Harvard-uni­ver­si­tetet for å ikke gi etter for Trump. Nå håper de flere vil kaste seg på.

Finn Jørgen Solberg i konkurs­rammede Vega Forlag frykter for de mindre forlagenes framtid.

Skriver dobbelt så mye om Inge­brigtsen som om Matapour

Regje­ringens ekstra­be­vilg­ninger til innkjøp av fysiske skolebøker får kritikk. – En bløff, sier Margret Hagerup i Høyre om satsingen.

Skolene fikk over 400 millioner til bøker – brukte pengene på helt andre ting

Kraft­sal­ver og vok­sen­kjeft: Hvorfor ble NFFOs årsmøte så kaotisk? Vi har spurt fem medlemmer.

Forlagene er uenige om innkjøps­ra­batter

Regulering av innkjøps­ra­bat­tene kan skade det norske bokmar­kedet, mener Bokhand­ler­for­eningen.

Et nettverk av små og uavhengige bransje­ak­tører går sammen for å få hindre at bokhand­lene skal kunne kreve mer enn 50 prosent i innkjøps­ra­batt.

På privaten holder Forbruker­rådets direktør seg langt unna Temu.

Ti små historier om et lite-til-­mel­lom­stort norsk parti

Arnfinn Bø-Rygg fikk kjeft da han kritiserte konsert­gjen­gere som klappet på feil sted. Nå kontrer han med mursteinen «Estetisk leksikon».

Trump-ad­mi­ni­stra­sjonens forsk­ningskutt vekker bekymring både i USA og Norge. – Situa­sjonen er kritisk, sier den ameri­kanske klima­fors­keren Michael E. Mann.

Folk vil ha krig, konflikt og politikk. Dette er storsel­gerne.

Medlemmer av Den norske Forfatterforbundet får stadig færre stipender av Forfatterforbundet.

Forfatter Hilde Rød-Larsen mener Frode Helmich Pedersens påstander om hennes roman «Diamantkvelder» er absurde.

Fire av seks styremedlemmer i ny leseorganisasjon er kvinner. Det gjør forfatter Arne Svingen bekymret.

Erik Rudeng liker å få ting gjort. Da rehabiliteringen av Nationaltheatret gikk for sakte, rykket han inn.

Bokhandler i Distrikts-Norge kan få tilskudd fra staten. Men støtteordningen må rustes opp, mener flere.

Forlagene ble omtalt som bokbransjens siamesiske tvillinger. Nå går de hver sin vei.

Omsetningen av engelskspråklige bøker er i kraftig vekst. Ark vil offentliggjøre salgstallene, mens Norli sier nei.

Her må nordlendinger kjøre to timer for å kjøpe seg en bok

Proletariatets litteratur

Norske akademikere roser Harvard-universitetet for å ikke gi etter for Trump. Nå håper de flere vil kaste seg på.

Finn Jørgen Solberg i konkursrammede Vega Forlag frykter for de mindre forlagenes framtid.

Skriver dobbelt så mye om Ingebrigtsen som om Matapour

Regjeringens ekstrabevilgninger til innkjøp av fysiske skolebøker får kritikk. – En bløff, sier Margret Hagerup i Høyre om satsingen.

Kraftsalver og voksenkjeft: Hvorfor ble NFFOs årsmøte så kaotisk? Vi har spurt fem medlemmer.

Forlagene er uenige om innkjøpsrabatter

Regulering av innkjøpsrabattene kan skade det norske bokmarkedet, mener Bokhandlerforeningen.

Et nettverk av små og uavhengige bransjeaktører går sammen for å få hindre at bokhandlene skal kunne kreve mer enn 50 prosent i innkjøpsrabatt.

På privaten holder Forbrukerrådets direktør seg langt unna Temu.

Ti små historier om et lite-til-mellomstort norsk parti

Arnfinn Bø-Rygg fikk kjeft da han kritiserte konsertgjengere som klappet på feil sted. Nå kontrer han med mursteinen «Estetisk leksikon».

Trump-administrasjonens forskningskutt vekker bekymring både i USA og Norge. – Situasjonen er kritisk, sier den amerikanske klimaforskeren Michael E. Mann.

Folk vil ha krig, konflikt og politikk. Dette er storselgerne.