Dag Eivind Undheim Larsen

#fff

En ny biografi forteller om det dramatiske livet til den norske kommunisten Johan Strand Johansen.

I 1917 skjer det store omveltninger i Russland. Keiserriket blir avskaffet, og kommunistpartiet kommer til makta. Etter hvert vokser det fram et samfunn – basert på en alternativ sosial og økonomisk modell – i opposisjon til det kapitalistiske Vesten.

Også i Norge var mange opprømt over begivenhetene som fant sted hos naboen i øst. En av dem var arbeiderklassegutten Johan Strand Johansen – som etter hvert skulle bli en av de mest sentrale skikkelsene blant norske kommunister.

– Den russiske revolusjon ble en livsavgjørende hendelse for en rekke nordmenn. Johan Strand Johansen var del av den norske bevegelsen som støttet opp under det sosiale eksperimentet i Sovjetunionen, sier journalist og forfatter Alf Skjeseth, som tidligere har jobbet i Klassekampen.

Han er nå aktuell med en biografi med tittelen «Røde Strand», hvor han forteller om det dramatiske livet til den norske politikeren.

Johan Strand Johansen var sønn av en fabrikkarbeider og vokste opp i Sør-Trøndelag. Han markerte seg tidlig som skoleflink og fikk plass på Trondheim katedralskole – til tross for klassebakgrunnen.

Johansen engasjerte seg i ungdomspolitikken, og i 1923 ble han med i det nystartede Norges Kommunistiske Parti (NKP).

Det tok ikke lang tid før Johansen ble sendt til Moskva for ideologisk skolering. I tre år oppholdt han seg i Sovjetunionen for å gjennomgå det som ble kalt kaderopplæring. Dette må ikke forveksles med opptrening i fri og uavhengig tankevirksomhet, forteller Skjeseth.

– I Sovjetunionen ble Johansen drillet i klasseteori og sosialistisk økonomi. Ledelsen i NKP plukket ut folk de hadde tro på til disse opplæringsprogrammene, sier Skjeseth.

Johansen var dypt preget av den russiske revolusjon.

En standhaftig radikaler

Historiker Hilde Gunn Slottemo har skrevet privatlivets historie.

Hvor går grensa mellom privat og offentlig?

Den slitesterke problemstillingen ser ikke ut til å gå ut på dato med det første. Det er heller ikke så rart, forteller historieprofessor Hilde Gunn Slottemo, som nå er aktuell med boka «Privatlivets historie».

– Det private har gjennom årenes løp vært i stadig endring. Oppfatningene om hva som er privat, forandrer seg både med levemåter og tankestrømninger, sier Slottemo.

Historiske framstillinger kan være bredt anlagte og fundert på store fortellinger. Slottemo har imidlertid valgt en annen innfallsvinkel til sin gransking av privatlivets historie.

Snarere enn å anlegge et overgripende perspektiv har hun valgt et mindre format. Slottemo har plukket ut 13 konkrete fenomener som på ulike vis kan kaste lys over det vi tenker på som privatlivet.

På fagspråket omtales dette gjerne som «mikrohistorie». Slottemo baserer seg for eksempel på en slikkepott, et skomakerverksted og en byplan.

Dette gir en helt annen innfallsvinkel til historien, forklarer hun.

– Det er et forsøk på å skrive historie nedenfra. Og jeg mener bestemt at man kan belyse større samfunnsendringer også når man tar utgangspunkt i en byplan eller et lite skomakerverksted.

Et privatliv i endring

Endre Ugelstad Aas

Medieviter Petter Bae Brandtzæg slår alarm om Schibsteds KI-samarbeid.

I går annonserte Schibsted Media at de inngår et strategisk partnerskap med Open AI. Samarbeidet innebærer at KI-selskapet kan integrere nyhetsartikler fra Schibsted-medier som VG og Aftenposten i sine produkter – blant annet Chat GPT.

«Avtalen vil gjøre Schibsted Medias pålitelige journalistikk tilgjengelig for nye målgrupper, samtidig som Chat GPTs 300 millioner brukere får tilgang til oppdatert og relevant informasjon fra hele Norden», skriver de to selskapene i en pressemelding.

Medieforsker Petter Bae Brandtzæg er imidlertid bekymret for hva avtalen vil innebære. Han er professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef.

– Det er mange fallgruver her, sier han til Klassekampen.

Brandtzæg sier han forstår at Schibsted ønsker å være der brukerne er – Open AI har 300 millioner brukere på verdensbasis, og mange av dem befinner seg i Norden. Likevel mener medieforskeren at det er noen åpenbare problemer med dette samarbeidet.

Han peker blant annet på at Chat GPT vil komme inn som et nytt lag mellom nyhetskilden, som kan være en artikkel i VG eller Aftenposten, og brukerne.

– Jeg frykter blant annet at det blir et uklart skille mellom hva er direkte sitater og hva som er tekst generert av kunstig intelligens.

Pressemeldingen fra selskapene understreker at sammendragene vil bli levert «med tydelig kildehenvisning til Schibsted Medias mediehus, slik at brukerne kan verifisere informasjonen».

Schibsted lar ingeniørene ta seg av Vær varsom-plakaten. Det er en skummel utvikling.

Advarer mot KI-samarbeid

#000

Dårlig salg av skolebøker tvinger storforlaget Aschehoug til å kutte 30 stillinger i Aschehoug.

I forrige uke ble det kjent at Aschehoug skal kutte over 30 stillinger. Det skjer bare et drøyt år etter forrige kuttrunde – hvor 14 stillinger forsvant fra forlaget.

– Det er et trist signal. Og jeg er litt overrasket over at Aschehoug nå må foreta nye kutt. Jeg trodde det skulle holde med nedbemanningene de gjorde i fjor, sier medieprofessor Tore Slaatta.

Slaatta har gjennom mange år forsket på det litterære feltet i Norge, og forteller at mange norske forlag har hatt det tøft de siste årene.

– Hele bransjen kjemper nå i økonomisk motbakke.

Mads Nygaard, konsernsjef i Aschehoug, forteller at virksomheten er både «robust og solid». Samtidig er han tydelig på at flere av forlagets viktigste markeder er inne i store endringer.

«Mens det er litt vekst i allmennmarkedet i 2024, dersom man inkluderer inntekter fra lydstrømming, er det nedgang i markedene for skole og høyere utdanning», skriver Nygaard i en e-post.

Nedgangen i skolebokmarkedet kan også avleses i regnskapene til Aschehoug. Fra 2022 til 2023 falt omsetningen med 69 millioner kroner, og i 2023 endte forlagskonsernet opp med et underskudd på 32 millioner kroner. Til tross for svake tall ble det likevel utbetalt et utbytte til aksjonærene på 15 millioner kroner i 2023.

Regnskapet for 2024 er ennå ikke klart. Etter det Klassekampen erfarer, skal den negative trenden ha fortsatt i fjor.

Jeg er litt overrasket over at ­Aschehoug nå må foreta nye kutt.

Skolebok­smell gir nye kutt

Selma Stormyren Larsen

Mylena Kifle

Noveller, romaner, biografier, essaysamlinger og lyrikk. Det vil være en underdrivelse å si at Espen Haavardsholm er en produktiv og mangslungen forfatter.

Helt siden midten av 1960-tallet har Haavardsholm vært en sentral skikkelse i det litterære Norge. I dag fyller han 80 år.

Det sies at han allerede som ung gymnasiast ved Oslo katedralskole gjorde seg bemerket med skarpsindige tekster om litteratur.

Tanken om å bli forfatter var til stede allerede i tenåra, men Haavardsholm holdt lenge vyene for seg selv.

– Det var ikke noe jeg snakket høyt om, men drømmen var jo der tidlig, sier jubilanten selv.

Den litterære debuten ble innledet med novellesamlingen «Tidevann» i 1966. To år etter kom romanen «Munnene». På denne tida var også Haavardsholm blant de toneangivende forfatterne i miljøet rundt tidsskriftet Profil – hvor den litterære modernismen var en sentral inspirasjonskilde.

– Hva er den største forskjellen på å være forfatter på 1960-tallet sammenliknet med i dag?

– Jeg er usikker på om det har forandret seg så mye. Den største forandringen er nok at underholdningsindustrien nå er blitt en mye større kraft. Den seriøse litteraturen kjemper mer i motvind nå enn før.

Jeg har alltid følt meg som sosialist av hjerte.

Den stødige støttesteinen

Figurativ kunst har lenge vært en het potet i norsk kulturliv. I det siste har Klassekampen skrevet om en betent strid som fant sted ved Kunstakademiet på 1990-tallet.

Konflikten endte med at den daværende Ap-regjeringen sørget for at det ble opprettet to nye professorater i figurativ kunst ved skolen.

Odd Nerdrum var innstilt til en av stillingene, men trakk seg i siste liten.

Kunstneren Michael O’Donnell var i flere tiår ansatt som professor ved Kunstakademiet i Oslo. Han ler godt og lenge når de to professoratene blir brakt på banen.

– Det var et trebeint esel, sier O’Donnell.

Det var daværende utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap) som sto i spissen for at det ble gitt penger til nye undervisningsstillinger – øremerket til figurativ kunst i 1995.

Michael O’Donnell fulgte den gangen prosessen på nært hold og forteller at det politiske initiativet ikke ble spesielt godt mottatt. O’Donnell har heller ikke skiftet mening i ettertid.

– Det hele springer ut av en romantisk idé om kunst som hører hjemme på 1800-tallet. Tanken om å opprette egne professorater i figurativ kunst ser ut til å være unnfanget i et fuktig lag. Det var dumt den gangen, og det er en like dum tanke i dag.

Jeg betrakter Odd Nerdrum og Vebjørn Sand som ­Norges fremste performancekunstnere.

– Dumt den gang og like dumt i dag

Den nyslåtte forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland (Ap) er klar til å brette opp ermene.

– Det er store oppgaver å ta fatt på i Kunnskapsdepartementet, sa Aasland under nøkkelkortoverrekkelsen i går.

Foran fotografenes blitsregn antydet hun også en mulig politisk kursendring.

– Jeg tror folk kommer til å merke at det nå er Arbeiderpartiet som styrer høyere utdanning og forskningspolitikken, sa Aasland.

Det kan være en god begynnelse for den nye statsråden, for på norske universiteter og høyskoler har det de siste årene vært sparsomt med applaus for Aaslands forgjengere.

– Hun vil møte en sektor som sitter på mye opparbeidet frustrasjon, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

I går skrev Klassekampen om hvordan regjeringens styring, med Senterpartiets statsråder i spissen, av universitets- og høyskole-sektoren 

er blitt dårlig mottatt i norsk akademia

«Det føles som om sektoren har vært under angrep», sa Steinar A. Sæther i Forskerforbundet.

Litt for ofte er vi blitt omtalt som en utgifts­post.

Gir håp om taktskifte

«Som om universitetssektoren har vært under angrep». Slik lyder Forskerforbundets dom over tre år med Sp-styre.

– Det føles som om sektoren har vært under angrep, sier Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet.

Denne uka har forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) sin siste dag på jobb, og med det er drøye tre år med Senterparti-styre i akademia over. Nå er det Ap som tar over ansvaret for universitets- og høyskolesektoren.

Allerede i Hurdalsplattformen meislet regjeringen ut en tydelig retning for norsk akademia. Antallet nye studieplasser skulle trappes opp og norsk språk skulle framheves.

Det tok ikke lang tid før universitets- og høyere utdanningssektoren merket at det var kommet inn nye koster i Kunnskapsdepartementet.

Kort tid etter at Ola Borten Moe (Sp) tok plass i statsrådsstolen, var det duket for flere endringer.

Styret i Forskningsrådet ble kastet på dagen.

Det ble innført studieavgift for studenter fra land utenfor EU og EØS.

Det nedlagte studietilbudet på Nesna ble gjenopprettet.

Det er noen prioriteringer jeg virkelig har vært urolig over.

Akademikere gir Sp stryk

Tom Henning Bratlie

Selv om gravingen er i gang, vil ikke Lene Haug gi opp kampen for Ullevål sykehus.

Ansiktet til Lene Haug har fått en alvorlig mine. Hun er nettopp blitt konfrontert med det – som etter hennes mening – er et formastelig spørsmål.

«Er ikke kampen for å bevare Ullevål sykehus en tapt sak?»

– Det er fullt mulig å ta en ny kamp om dette spørsmålet, sier Haug kontant.

Hun står og speider utover deler av sykehustomta som ligger sentralt plassert i Oslo. Til sammen utgjør den over 300 mål – en svært kjøttfull indrefilet sett med øynene til en eiendomsutvikler.

Planen er da også at Ullevål sykehus skal legges ned og at tomta skal selges. Det skal bygges et nytt og moderne sykehus ved Rikshospitalet på Gaustad, som ligger litt lenger nord i hovedstaden.

Lene Haug er sterkt imot denne planen. De siste årene har hun lagt ned utallige arbeidstimer for hindre at sykehuset blir nedlagt. Haug har full kontroll på bygninger og tomme arealer. Hun forteller om hvilke bygg som er bevaringsverdige og hvilke som kan rives.

Ullevål sykehus skal bygges ut og moderniseres – ikke havne i klørne på profittorienterte eiendomsutviklere, slår Haug fast.

Selv mora mi, som er politisk konservativ, heier på meg

Gravemaskin, ingen hindring

Strømming av lydbøker fortsetter å gi klingende mynt til forlagene i det som er krevende tider for bokbransjen.

Ferske tall fra Forleggerforeningen viser at inntektene fra strømmetjenester som Storytel og Fabel økte med over 11 prosent i fjor.

Samlet sett betyr det at norske forlag dro inn 412 millioner kroner fra lydbokstrømming i 2024.

De digitale inntektene som kommer fra strømmetjenestene, hadde en stor del av æren for at den samlede nettoinntekten til norske forlag økte med 3,2 prosent i 2024 – og nå nærmer seg 1,5 milliarder kroner.

«Den sterkeste inntektsveksten i allmennmarkedet for forlagene finnes i de digitale formatene», heter det i kvartalsrapporten fra Forleggerforeningen.

Tallene for fysiske bøker i innbunden form er derimot ikke like oppløftende. Antallet solgte eksemplarer falt med 3,7 prosent fra 2023 til 2024.

Men takket være prisveksten endte inntektsfallet for innbundne bøker på 1,7 prosent.

Lydbøker gir økt inntjening

Visstnok er det bare i fantasien at «romersk hilsen» à la Elon Musk har eksistert.

En mann står på et podium foran en opprømt folkemengde. Med ett slår han seg på venstre bryst og strekker ut høyrearmen med flat hånd – så gjør han det samme en gang til.

Seansen fant sted tidligere denne uka i Washington, D.C., nærmere bestemt innenfor veggene til Capital One Arena. Her var tilhengerne av Donald Trump samlet for å feire den formelle innsettelsen av den amerikanske presidenten.

 var mangemilliardæren og elbilgründeren Elon Musk – i en tydelig oppildnet utgave. I ettertid har Musks opptreden fått mye medieoppmerksomhet. For hvordan skal man egentlig tolke mangemilliardærens geberde?

Enkelte har trukket paralleller til italiensk fascisme og tysk nazisme, representert ved Benito Mussolini og Adolf Hitler. Selv har Musk avfeid slike koplinger som brunbeising eller «Reductio ad Hitlerum», som det heter på fint. Musk har understreket at det bare var snakk om en vennlig gest til Trumps tilhengere. Og riktignok sa han: «My heart goes out to you» rett etter den omstridte armbevegelsen.

Samtidig er det vanskelig å se bort fra de politiske overtonene som Musks arm bærer med seg. For eksempel har magasinet Rolling Stone rapportert at opptrinnet har vært til stor forlystelse for en rekke sentrale skikkelser i høyreekstreme miljøer.

 imidlertid omtalt Musks opptreden som «en romersk hilsen». Kan det være slik at kritikerne overdriver den symbolske betydningen av den utstrakte armen? At det her er snakk om en tradisjonell hilseform med røtter til antikken – «saluto romano». Og at denne seinere ble plukket opp av fascistene i Italia, nazistene i Tyskland og falangistene i Spania i et forsøk på å forankre sine politiske prosjekter i Romerrikets imperiale storhet.

En som har sett nærmere på dette, er den tyske professoren Martin M. Winkler. Han er ekspert på antikkens historie og kultur, og i boka «The Roman Salute» forsøker han å nøste opp begrepets historie.

Winkler påpeker at det ikke finnes historiske spor etter en slik hilsemåte i den romerske antikken. Ikke i kunstverk og skulpturer, ei heller på mynter og medaljonger. Heller ikke i antikkens litteratur finnes det synlige tegn på det som kalles «romersk hilsen».

Professoren har riktignok funnet flere eksempler på ulike hilseformer som ble brukt av romerne, men ingen av dem tar form av en utstrakt arm med flat hånd.

Kraften i en utstrakt arm

I mange tiår har jubilant Vibeke Løkkeberg brutt barrierer i norsk film.

Vibeke Løkkeberg har alltid representert ei progressiv linje i norsk film, sier filmforsker Maria Fosheim Lund.

Filmregissør, skuespiller og forfatter. Vibeke Løkkeberg har gjennom flere tiår bekledd ulike roller i norsk kulturliv – i dag fyller hun 80 år.

Karrieren på filmlerretet ble innledet med filmen «Liv» (1967) hvor Løkkeberg hadde tittelrollen, men det er først og fremst som regissør hun har skrevet seg inn i norsk filmhistorie. På starten av 1970-tallet begynte hun å regissere egne filmer, og Løkkebergs første spillefilm «Åpenbaringen», med forfatteren Marie Takvam i hovedrolla, kom i 1977.

Deretter kom «Løperjenten» (1981) og «Hud» (1986), som sammen med regidebuten regnes for å være paradigmatiske eksempler på Løkkebergs særegne formspråk – det filmatiske melodrama.

Filmforsker Maria Fosheim Lund mener nettopp at Vibeke Løkkebergs evne til å skape elegante filmer innen denne sjangeren er blitt underkommunisert i norsk filmhistorie.

– Melodrama er en sjanger som gjerne blir assosiert med patos og fortellinger om kvinner laget for et kvinnelig publikum. Det har ført til at dette filmspråket er blitt devaluert. De siste årene har denne sjangeren fått en oppsving i filmvitenskapen hvor man ser på melodramaet som limet i kunstneriske uttrykk tilbake til 1700-tallet, sier hun.

Dette gjør at vi også kan se Vibeke Løkkebergs filmer i et nytt lys, mener Lund.

– Fordelen med å skape melodrama er at man kan ta tak i store samfunnsproblemer. Sjangeren har en egen evne til å tematisere kvinners utfordringer i patriarkalske samfunn, ofte med en appell om forbedring.

Løkkeberg har hatt stor vilje til å utforske filmen som kunstform.

Mester i melodrama

Tredje bind av «Kapitalen» har relevans til både lakseskatt og Donald Trumps Grønland-utspill, mener filosof.

Høsten 1894 kan endelig Friedrich Engels puste lettet ut. Den tyske filosofen og rikmannssønnen har hatt noen strevsomme år hjemme i Primrose Hill – et kondisjonert strøk sentralt i London.

Parallelt med å bygge opp den internasjonale arbeiderbevegelsen har Engels de siste årene brukt utallige timer i arbeidsværelset med et bokmanus.

Og ikke hvilket som helst manus. Det er snakk om siste bind av «Kapitalen» – det monstrøse hovedverket til den mangeårige vennen og samarbeidspartneren Karl Marx.

Marx fikk aldri fullbyrdet sitt opus magnum, og det Engels fikk i hendene, kan best karakteriseres som disposisjoner og utkast – utført i snirklete håndskrift.

Selv om Friedrich Engels er over 70 år gammel, har han beflittet seg på å fullføre verket. Til tross for at han er en god radikaler, har Engels også på dette tidspunktet fått merke at han ikke er immun mot alderdommens ubarmhjertige behandling av organismen.

«Når man har passert sytti, arbeider de meynertske assosiasjonsfibrene i hjernen fryktelig langsomt», skriver Engels på denne tida.

Det er ikke bare forstanden som arbeider i motbakke. Filosofen har også pådratt seg en synssvekkelse som har ført til at han bare unntaksvis har kunnet «skrive under kunstig lys».

Men høsten 1894 er altså kraftanstrengelsen over. Det tredje og siste bindet av «Kapitalen» er ferdigstilt. Og nå – over 130 år seinere – kan interesserte lesere for første gang nyte fruktene av Engels’ bestrebelser i norsk språkdrakt.

Tredje bind viser hvordan kapitalismen kan føre til nasjonale spenninger.

Kapitalens gjenkomst

– Dette er en sak som hører hjemme i rettssystemet, sier Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening (DNF).

I dag var det opprinnelig berammet et møte i Oslo forliksråd mellom Forleggerforeningen på den ene sida og de skjønnlitterære forfatterorganisasjonene DNF og Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) på den andre.

Konflikten dreier seg om hvordan forlagene beregner forfatternes inntekter av boksalg.

Møtet blir det imidlertid ikke noe av – fordi Forleggerforeningen har krevd at behandlingen av saken innstilles.

Forliksrådet er det laveste organet i det norske rettssystemet og fungerer som en meklingsinstans mellom partene i sivile saker.

Striden handler altså om hvor mye penger forfatterne skal sitte igjen med etter at ei bok er solgt – nærmere bestemt selve grunnlaget for forfatternes royalty. Forfatterne er sterkt uenige i måten forlagene beregner forfatternes inntekter på.

Fordelingen av bokinntekter reguleres gjennom normalkontrakten, og det er ordlyden i denne avtalen som partene ikke klarer å enes om.

I høst sendte DNF og NBU inn en forliksklage til Oslo forliksråd i et forsøk på å få løst tvisten. Men siden Forliksrådet ikke har behandlet saken i løpet av de tre månedene som har gått siden Forleggerforeningen ble varslet om klagen, har forleggerne altså krevd at saken blir innstilt.

Går mot oppgjør i retten

– Vi har lagt fram forslag til det vi mener er en forutsigbar løsning for begge parter, sier Eystein Hanssen, leder av Forfatterforbundet (FF).

De siste ukene har det blåst friskt rundt de to konkurrerende forfatterorganisasjonene Forfatterforbundet (FF) og Den norske Forfatterforening (DNF).

FF har gått til søksmål mot DNF for en større andel av pengene som kommer fra bibliotekvederlaget – en pott statlige midler som betales til norske forfattere som kompensasjon for bøker som lånes ut gratis i bibliotekene.

Derfor har FF stevnet DNF for voldgiftsretten, som er en privat rettergang utenfor de alminnelige domstolene.

På initiativ fra FF møttes de to partene i går til et møte. Her la Eystein Hanssen, leder i FF, fram et forslag til DNF om hvordan konflikten kan løses.

– Ingenting. Nå skal DNF få litt tid på å ta stilling til innholdet.

Møttes i minnelighet

– Etter mitt syn er en sammenslåing ikke lenger aktuelt, sier forfatter Bror Hagemann.

Forfatterforbundets beslutning om å gå til søksmål mot den konkurrerende organisasjonen Den norske Forfatterforening (DNF) har vært den store julesnakkisen i Litteratur-Norge.

Bakgrunnen for søksmålet er at Forfatterforbundet (FF) ønsker en større andel av pengene som kommer fra bibliotekvederlaget.

FF har stevnet DNF for voldgiftsretten, altså en privat rettergang utenfor de alminnelige domstolene.

Det kan virke som om spliden mellom de to foreningene nå er større enn noensinne. Klassekampen har tatt en ringerunde til DNF-medlemmer som tidligere har tatt til orde for en sammenslåing mellom de to forfatterorganisasjonene.

Flere av medlemmene har skiftet mening. Blant dem er forfatter Bror Hagemann.

– Søksmålet viser at ledelsen i FF mangler konstruktivt sinnelag. Det er håpløst at de legger så mye ressurser i å motarbeide en forening som gjennom mange tiår har forhandlet fram fordeler alle skjønnlitterære forfattere nyter godt av.

– Hva er grunnen til at du i fjor gikk inn for en sammenslåing?

Det ser mørkt ut for en sammenslåing nå.

Mister troa på samling

Etter nærmere seks år i jobben som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) takker Arne Vestbø nå av.

«Før jul fikk jeg et interessant jobbtilbud som jeg kjente at jeg ville si ja til», skriver Vestbø i en e-post til Klassekampen.

Han kan ikke si noe mer om jobben annet enn at det 

 er snakk om en stilling i den norske bokbransjen.

NFFO har i lengre tid vært preget av intern uro, noe Klassekampen også skrev om i høst. Flere som tidligere har vært tilknyttet organisasjonen, hevdet da at den er preget av en autoritær ledelse og lav toleranse for kritiske ytringer.

I pressemeldingen som NFFO sendte ut i går, uttaler Vestbø blant annet: «Det er ikke til å stikke under stol at det også har vært utfordrende å jobbe i en medlemsforening med sterke og til dels svært motstridende meninger internt.»

– I hvor stor grad har den interne uroen vært utslagsgivende for at du slutter?

«Jeg har fått en spennende jobb og kjenner at jeg er motivert for å bidra til samfunnet i en annen rolle enn det jeg kan gjøre i NFFO.»

Vestbø gir seg i NFFO

Gjennom jula har det blåst friskt i Forfatter-Norge. Forfatterforbundets (FF) beslutning om å gå til søksmål mot den konkurrerende organisasjonen Den norske Forfatterforening (DNF) har fått det til å gå varmt både i avisspalter og på sosiale medier.

Bakgrunnen for søksmålet er at FF ønsker en større andel av pengene som kommer fra bibliotekvederlaget – en pott statlige midler som betales til norske forfattere som kompensasjon for bøker som lånes ut gratis i bibliotekene.

Nå ønsker imidlertid FF å prøve dialogens vei, og de har invitert DNF til samtaler om hvordan pengene fra bibliotekvederlaget skal fordeles.

– Tanken er at vi skal finne en løsning på fordelingsdiskusjonen gjennom å snakke sammen, sier Eystein Hanssen, leder i FF.

FF mener de har krav på halvparten av pengene som fordeles til skjønnlitterære voksenbokforfattere. Denne potten utgjør 40 prosent av det totale bibliotekvederlaget. I dag har FF 15 prosent av disse midlene, mens DNF har 25 prosent.

Søksmålet har skapt uro blant medlemmene i FF. Klassekampen har tidligere skrevet om flere forfattere som nå 

 i protest mot den aggressive linja FF har valgt, i striden om bibliotekpengene.

Eystein Hanssen avviser imidlertid at ønsket om samtaler skyldes bråket rundt søksmålet.

Åpner for å trekke søksmål

Ti år siden terroren mot Charlie Hebdo: – Svært få våger nå å framstille profeten Muhammed

– Angrepet på Charlie Hebdo var en enorm begivenhet i den kollektive bevisstheten i Frankrike. Det lå en realitet i slagordet «jeg er Charlie» som fortsatt er gjeldende, sier historiker Kjetil Jakobsen.

I dag er det ti år siden terrorangrepet i Paris mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Angriperne drepte åtte ansatte i redaksjonen, blant dem sjefredaktør Stéphane Charbonnier («Charb»).

Totalt døde 12 personer i det som fram til da var det dødeligste terrorangrepet i Frankrike på 50 år.

I dagene i etterkant av angrepet samlet hundretusenvis av mennesker seg i støttemarkeringer over hele Frankrike. Statsledere fra en hel verden deltok også i en protestmarsj i Paris.

Kjetil Jakobsen er professor i idéhistorie ved Nord Universitet. I 2016 ga han ut boka «Etter Charlie Hebdo. Ytringsfrihetens krise i et historisk lys». For tida holder han til i Paris, der han er gjesteforsker ved École des hautes études en sciences sociale.

I boka skriver Jakobsen at «attentatet rammet kunsten og pressen, selve nervetrådene i det frie offentlige livet i Vesten».

– Frankrike er tegnekunstens og tegneseriens land. Noen av de største franske tegnerne, Georges Wolinski, Jean Cabut og Stéphane Charbonnier, ble drept i angrepet, sier Jakobsen.

Han mener det er et prinsipielt viktig poeng at angrepet rettet seg mot store tegnere og kunstnere.

Etter angrepet­ er det blitt mindre og ikke mer ytrings­frihet.

Et angrep på kunsten

Elise Winterthun

– Det er sløsing med midler å gå til rettssak nå, sier forfatter Gabriel Michael Vosgraff Moro.

Rett før jul ble det kjent at Forfatterforbundet (FF) har bestemt seg for å gå til søksmål mot den konkurrerende organisasjonen Den norske Forfatterforening (DnF).

Dag Eivind Undheim Larsen

Artikler

En ny biografi forteller om det dramatiske livet til den norske kommunisten Johan Strand Johansen.

Historiker Hilde Gunn Slottemo har skrevet privatlivets historie.

Medieviter Petter Bae Brandtzæg slår alarm om Schibsteds KI-samarbeid.

Skoleboksmell gir nye kutt

Espen Haavardsholm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelletradisjon, mener hans forfatterkolleger.

Ideen om å opprette egne professorater i figurativ kunst må ha blitt unnfanget i et fuktig lag, mener tidligere Khio-professor Michael O’Donnell.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) tar over en sektor med mye opparbeidet frustrasjon.

Akademikere gir Sp stryk

Selv om gravingen er i gang, vil ikke Lene Haug gi opp kampen for Ullevål sykehus.

Norske forlag hentet 412 millioner kroner fra lydbokstrømming i fjor.

Visstnok er det bare i fantasien at «romersk hilsen» à la Elon Musk har eksistert.

Mester i melodrama

Tredje bind av «Kapitalen» har relevans til både lakseskatt og Donald Trumps Grønland-utspill, mener filosof.

I dag skulle forleggerne og forfatterne egentlig ha møttes i Oslo forliksråd for å diskutere fordelingen av bokinntekter. Men forleggerne har fått saken stoppet.

Det har vært ny kontakt mellom Forfatterforbundet og Den norske Forfatterforening i striden om biliotekpenger.

Mister troa på samling

Arne Vestbø slutter som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Forfatterforbundet har saksøkt Den norske Forfatterforening, men inviterer nå til dialog i stedet.

Ti år siden terroren mot Charlie Hebdo: – Svært få våger nå å framstille profeten Muhammed

Melder seg ut i protest

Forfatterforbundet vil ha mer av potten med bibliotekpenger. Nå går de til sak mot Den norske Forfatterforening.

Britta Marakatt-Labba lager kunst for å berøre mennesker.

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visumsøknaden hennes.

Kan vinne jula med krimbøker

Verbum forlag kan bli nødt til å gi ut færre bøker.

Elbow briljerte i Birmingham.

I Andrea Bræin Hovigs hode går ting alltid skeis.

En ny biografi forteller om det dramatiske livet til den norske kommu­nisten Johan Strand Johansen.

Historiker Hilde Gunn Slottemo har skrevet privat­livets historie.

Medieviter Petter Bae Brandtzæg slår alarm om Schibsteds KI-samarbeid.

Skolebok­smell gir nye kutt

Espen Haa­vards­holm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelle­tra­di­sjon, mener hans forfat­ter­kol­leger.

Ideen om å opprette egne profes­so­rater i figurativ kunst må ha blitt unnfanget i et fuktig lag, mener tidligere Khio-professor Michael O’Donnell.

Forsknings- og høyere utdan­nings­mi­nister Sigrun Aasland (Ap) tar over en sektor med mye oppar­beidet frust­ra­sjon.

Akade­mi­kere gir Sp stryk

Selv om gravingen er i gang, vil ikke Lene Haug gi opp kampen for Ullevål sykehus.

Norske forlag hentet 412 millioner kroner fra lydbok­strømming i fjor.

Visstnok er det bare i fantasien at «romersk hilsen» à la Elon Musk har eksistert.

Mester i melodrama

Tredje bind av «Kapi­talen» har relevans til både lakseskatt og Donald Trumps Grønland-utspill, mener filosof.

I dag skulle forleg­gerne og forfat­terne egentlig ha møttes i Oslo forliksråd for å diskutere forde­lingen av bokinn­tekter. Men forleg­gerne har fått saken stoppet.

Det har vært ny kontakt mellom Forfat­ter­for­bundet og Den norske Forfat­ter­for­ening i striden om bilio­tek­penger.

Mister troa på samling

Arne Vestbø slutter som gene­ral­sek­retær i Norsk faglit­terær forfatter- og overset­ter­for­ening.

Forfat­ter­for­bundet har saksøkt Den norske Forfat­ter­for­ening, men inviterer nå til dialog i stedet.

Ti år siden terroren mot Charlie Hebdo: – Svært få våger nå å framstille profeten Muhammed

Melder seg ut i protest

Forfat­ter­for­bundet vil ha mer av potten med biblio­tek­penger. Nå går de til sak mot Den norske Forfat­ter­for­ening.

Britta Marakatt-Labba lager kunst for å berøre mennesker.

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visum­søk­naden hennes.

Kan vinne jula med krimbøker

Verbum forlag kan bli nødt til å gi ut færre bøker.

Elbow briljerte i Birmingham.

I Andrea Bræin Hovigs hode går ting alltid skeis.

En ny biografi forteller om det dramatiske livet til den norske kommunisten Johan Strand Johansen.

Historiker Hilde Gunn Slottemo har skrevet privatlivets historie.

Skoleboksmell gir nye kutt

Espen Haavardsholm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelletradisjon, mener hans forfatterkolleger.

Ideen om å opprette egne professorater i figurativ kunst må ha blitt unnfanget i et fuktig lag, mener tidligere Khio-professor Michael O’Donnell.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) tar over en sektor med mye opparbeidet frustrasjon.

Akademikere gir Sp stryk

Norske forlag hentet 412 millioner kroner fra lydbokstrømming i fjor.

Tredje bind av «Kapitalen» har relevans til både lakseskatt og Donald Trumps Grønland-utspill, mener filosof.

I dag skulle forleggerne og forfatterne egentlig ha møttes i Oslo forliksråd for å diskutere fordelingen av bokinntekter. Men forleggerne har fått saken stoppet.

Det har vært ny kontakt mellom Forfatterforbundet og Den norske Forfatterforening i striden om biliotekpenger.

Arne Vestbø slutter som generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Forfatterforbundet har saksøkt Den norske Forfatterforening, men inviterer nå til dialog i stedet.

Forfatterforbundet vil ha mer av potten med bibliotekpenger. Nå går de til sak mot Den norske Forfatterforening.

Britiske Beth Brittan kommer seg ikke hjem til jul. UDI somler nemlig med visumsøknaden hennes.