Artikler
Stadig flere diktsamlinger får avslag i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Hittil i år er 18 prosent av lyrikken blitt nullet.
Storforlagene har fått ni bøker avslått så langt i år. Det er på tide med en ny diskusjon om innkjøpsordningene, mener forlegger John Erik Riley.
Forlagshuset JP/Politiken nevnes som en aktuell kjøper av Aschehoug. Danskenes eierskap i Kagge har så langt vært en suksess.
Er Vinduet åpnet eller lukket?
Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tidsskriftet skal overtas av Vagant.
Gyldendal dropper Vinduet
Tidsskriftet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.
Andreas Øverland spør om norsk litteratur kunne trengt en Oskar Westerlin
Engelsktrend blant unge bekymrer flere
Én av ti nordmenn leser nå bare bøker på engelsk, viser årets Leserundersøkelse.
Litteraturkritikerne Carline Tromp og Joanna Rzadkowska vil heve science fiction-litteraturens status.
Klassekampen besøkte Bonnier, den svenske forlagskjempen som kan sluke Aschehoug.
Thomas Lundbo i Oversetterforeningen mener forlagenes bruk av KI kan bidra til å undergrave støtteordningene i det norske litteraturfeltet.
Får hjelp til selvhjelp
Takket være kunstig intelligens forer Bonnier det norske bokmarkedet med amerikansk selvhjelpslitteratur. – De ville ikke kommet ut om vi måtte oversatt på tradisjonell måte, sier redaktør Ingrid Eia Ryvarden.
Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intelligens i det redaksjonelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presisjonen, sier forlagsredaktør Mattis Øybø.
Arve Tellefsen har ingen planer om å legge fiolinen på hylla
Hvilke bøker skal ligge under alle juletrær i år? Vi ble med da Frisk Forlag pitsjet høstlista for Ark.
Kaster seg inn i kampen om Aschehoug
Stiftelsen Fritt Ord og forlaget Vigmostad & Bjørke har inngått allianse for å kjøpe Aschehoug. Det er positivt med tanke på norsk eierskap, sier medieforsker Helge Rønning.
På tiårsjubileet til litteraturfestivalen Jernrosa står temaer som solidaritet og demokrati på agendaen.
Kuttene er bra for museet, mener kunsthistoriker
Direktør Tone Hansen skal kutte 20 årsverk ved Munchmuseet. Hun burde forsøkt andre løsninger, mener de ansatte.
Geniforklarte «brenning» av Munch-malerier
– I 2005 hevdet kunststudenten Malo at Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna», som ble stjålet året før, var blitt brent. Og ikke nok med det: Han hevdet å ha støpt asken inn i flere gipsmasker for å skape et nytt kunstverk. Nyheten vekket anstøt hos mange, men ikke hos deg, Lars Fredrik Händler Svendsen. «Hvis dette er sant, så er det genialt», uttalte du den gang. Ville du sagt det samme i dag? – Jeg synes fremdeles det verket var en genistrek. Konseptuelt sett er det strålende, men i og med at Munch-maleriene kom til rette, har det jo forandret verket. – Trodde du studentens masker inneholdt asken etter «Skrik» og «Madonna»? – Vel, jeg så ingen grunn til å undersøke saken nærmere.
Marilynne Robinsons Fosseforedrag er en fantastisk gave, mener Marianne Heske. Andre er mer kritiske.
«KI kverker bokbransjen»
Hvis stipendtildelinger skal begrunnes, vil det gjøre mer skade enn gagn, mener utvalgsleder Trude Gomnæs Ugelstad.
Ønsker å bli vurdert av fagfeller
Det er gode grunner til at rørleggere ikke deler ut stipender til norske kunstnere, mener Putte H. Dal i Norske Kunsthåndverkere.
Kulturforsker Sigrid Røyseng tar til orde for å gjøre endringer i forvaltningen av Statens kunstnerstipend.
Gabriel Rockhills refs av Adorno og Horkheimer bidrar bare til å mistenkeliggjøre kapitalismekritikken, mener Arild Linneberg.
