Endre Ugelstad Aas

Dag Eivind Undheim Larsen

Mylena Kifle

#fff

#000

– Dette må sies å være en sjokkovergang, sier Knut Kristian Hauger, ansvarlig redaktør i Kampanje.

Hauger velger altså å bruke det han kaller «god Dagbladet-terminologi» på gårsdagens nyhet om at Gunnar Stavrum tar over redaktørstolen i Dagbladet.

I fjor høst måtte tidligere sjefredaktør Frode Hansen gå på dagen. Da Klassekampen spurte en rekke bransjefolk hvem som burde overta jobben hans, var det ingen som nevnte Stavrum.

Blant kandidatene som ble trukket fram, var Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore, Morgenbladet-redaktør Sun Heidi Sæbø og VGs nyhetsredaktør Tora Håndlykken.

Gunnar Stavrum har brei erfaring fra ulike roller i Medie-Norge, men de siste 25 årene har han vært ansvarlig redaktør for Nettavisen – en publikasjon som først og fremst har markert seg med løpende nyhetsdekning.

Nå skal altså Stavrum lede ei tabloidavis med røtter i en liberal og kulturradikal tradisjon.

– Han er ikke navnet som er blitt nevnt hyppigst, og inntrykket var at Stavrum ønsket å trappe ned. Personlig hadde jeg andre og mer åpenbare kandidater på min toppliste, sier Hauger.

Kampanje-redaktøren understreker samtidig at Stavrum er et knallsterkt navn og peker på at han er en erfaren tabloidredaktør med en tydelig stemme i den norske offentligheten.

Det er litt rart å ansatte en kandidat som om tre år får aldersrabatt på T-banen til Hasle.

Sjokkovergang i Medie-Norge

Noen minutter etter klokka 23.00, kvelden 28. februar 1986, spaserer et eldre ektepar på fortauet langs den breie Sveavägen i Stockholm.

De har vært på kinoen Grand og sett den svenske komedien «Brödrane Mozart».

Gradestokken viser fem minusgrader, men paret har likevel bestemt seg for å gå hele veien hjem til leiligheten på Västerlånggatan 31 i Gamla Stan – en snau halvtime unna.

I det klokka runder 23.21 har ekteparet kommet fram til krysset mellom Tunnelgatan og Sveavägen.

På dette tidspunktet lyder et smell og ei kule av typen 357 Magnum Winchester-Western borer seg gjennom ryggsømmen på den 59 år gamle mannens mørke frakk.

Den helmantlede kula fortsetter videre gjennom ryggraden og hovedpulsåra – med fatale konsekvenser. Mannen, den svenske statsministeren Olof Palme, synker sammen på steinhellene mens blodet flyter utover fortauet.

I morgen er det nøyaktig 40 år siden Olof Palme ble skutt og drept midt i sentrale Stockholm. Mordet er forblitt uoppklart.

Men var det også en helt spesiell politikertype som møtte sitt endelikt på Sveavägen den februarkvelden?

Palme var en uhyre avansert og intellektuell politiker.

Aristokrat som talte folkets sak

Dette er tenkerne som banet vei for Hitler

Er akademia samfunnets bolverk mot totalitære krefter og fascistiske strømninger?

Det skorter ikke på språklige konfektbiter når de akademiske institusjonene skal beskrive egen virksomhet.

Begreper som «sannhetssøken», «akademisk frihet» og «kritisk tenkning» er gjengangere i slike presentasjoner.

Ei ny bok med tittelen «Hitlers filosofer» slår imidlertid kaldt vann i blodet på dem som måtte tenke at akademia utgjør en siste skanse mot illiberale tankemønstre.

– Vi kan ikke uten videre ta for gitt at akademikere vil stille seg positivt til liberale institusjoner og gå i bresjen for politisk pluralisme, sier Nils Gilje, filosof og professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Nå har Gilje undersøkt det ideologiske klimaet ved de tyske universitetene i mellomkrigstida – perioden da Nazi-Tyskland vokste fram. Spesielt har han sett på hvordan filosofene forholdt seg til de politiske omveltningene.

– De tyske filosofenes bidrag til Hitlers regime har vært svært underspilt i historiebøkene, sier Gilje.

For mens Hitler bygget seg opp til å bli en sentral politisk skikkelse, fikk han god drahjelp av filosofene. Flere av dem skrev under støtteopprop til Hitler og meldte seg inn i det tyske nazipartiet, NSDAP.

Til tross for en brei filosofisk orientering var de altså nazister.

Tenkerne som banet vei for Hitler

En januardag i 1984 var den norske Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt på vei fra Oslo til Wien. Han kom ikke lenger enn til landets daværende hovedflyplass, Fornebu. Her ble han arrestert for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Året etter ble Treholt dømt til 20 års fengsel – som første nordmannen dømt for politisk spionasje. Helt fram til sin død i 2023 benektet han for å ha overlevert opplysninger som kunne skade rikets sikkerhet.

Til høsten skal Arne Treholts historie fortelles på Oslo Nye Teater – i musikalformatet – med tittelen «Treholt».

– Vi har lett etter en historie som folk husker og som rommer en større fortelling om Norge, sier manusforfatter Henriette Faye-Schjøll til Klassekampen.

– Er teaterscenen rett sted for en slik kriminalhistorie?

– Vi mener det. Vi har stor tro på en kunstform som musikalteater, og verden trenger mer sang og dans. Sangen har en helt annen måte å tilnærme seg virkeligheten på enn tradisjonell tale. Så kanskje er det nettopp en slik uortodoks framgangsmåte denne saken trenger for å hjelpe oss å forstå hva som skjedde.

– Er målet å komme til bunns i hva som skjedde den gangen?

– Det er ikke et prosjekt som tar mål av seg å presentere fasiten i Treholt-saken, men dette er en historie med mange nyanser, og det skal vi få fram. Denne forestillingen er også en hyllest til musikkteatersjangeren, og vi skal boltre oss i alle musikalens virkemidler.

Dette er en historie med mange nyanser, og det skal vi få fram

Tar Treholt til teaterscenen

Line Ørnes Søndergaard

– Samtalerobotene er dårlige på språkveiledning, sier Daniel Gusfre Ims, avdelingsdirektør i Språkrådet.

I en artikkelserie ser Klassekampen nærmere på hvordan samtaleroboter basert på kunstig intelligens påvirker språket.

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål. De forvalter dermed rettskrivningen i nynorsk og bokmål, men siste årene har Språkrådet fått flere konkurrenter når det kommer til veiledning i korrekt norsk: Samtaleroboter som Chat GPT og Microsoft Copilot har som regel svar på det meste, og de stiller villig opp som konsulenter i språkspørsmål.

Parallelt med at Chat GPT og Microsoft Copilot har kommet på banen, er det blitt færre som bruker Språkrådets egen svartjeneste, forteller Ims.

Men selv om rådene fra samtalerobotene kan virke tilforlatelige, er de ikke til å stole på, skal vi tro avdelingsdirektøren.

– Problemet er at de har en tendens til å dikte opp kildegrunnlaget de benytter seg av. Vi har sett at de viser til normative kilder som «Store norske leksikon», «Norsk referansegrammatikk» og «Vinjes skriveregler», men henvisningene er ikke korrekte. Det er samtaleroboten som har diktet dem opp.

Dette er for øvrig et velkjent fenomen i KI-sammenheng, og det omtales ofte som «hallusinasjon».

Også Språkrådet er blitt oppført som referanse i det fiktive kildegrunnlaget, forteller Ims.

Det var mange språkfeil i tekstene de produserte.

Misliker rådene fra robotene

Anders N. Kvammen

Enkelte mener språkmodeller basert på kunstig intelligens, har vært en gavepakke til menneskeheten.

Besvare e-post, skrive klagebrev til kommunen eller skru sammen et foredrag til jobbseminaret er nå gjort på null komma niks. Men hvordan påvirker den utstrakte bruken av samtaleroboter samfunnet som sådan?

Ei gruppe med tyske forskere har forsøkt å finne ut av dette.

– Det er tydelig at kunstig intelligens er i ferd med å forandre måten vi uttrykker oss på, sier Levin Brinkmann på telefon fra Berlin.

Sammen med kollega Hiroma Yakura og flere andre forskere ved den anerkjente forskningsinstitusjonen Max Planck i Berlin har han sett nærmere på bruken av språkmodellen Chat GPT, som er laget av Open AI.

En naturlig innfallsvinkel til å studere kulturen er å ta veien via språket. Gjennom en bredt anlagt studie av talemåter har de tyske forskerne gjort funn som tyder på at vår egen dagligtale er i endring.

I stadig større grad benytter vi ord og uttrykk som er helt i tråd med hvordan samtalerobotene formulerer seg.

Brinkmann og hans kolleger har gått grundig til verks. De har analysert materiale fra over 360.000 Youtube-videoer som viser akademiske samtaler. I tillegg har de studert nærmere 800.000 podkaster om ulike emner – alt fra religion, filosofi og økonomi til sport og utdanning.

Det ser ikke så ­lovende ut for det kulturelle mangfoldet.

KI er i ferd med å endre dagligtalen

I forrige uke begynte ryktene å gå om at det svenske mediekonsernet Bonnier var nær ved å kjøpe opp danske Aller Media.

Det var bransjeavisa Dagens Media som brakte dette inn i offentligheten. De siterte en anonym kilde som skulle ha innsyn i den angivelige oppkjøpsprosessen og skrev at Bonnier var i ferd med å gjennomføre et fullstendig oppkjøp av Aller Media.

Det tok ikke lang tid før Michael Aller, administrerende direktør i Aller, rykket ut i flere skandinaviske medier for å dementere påstandene.

«Det blir ikke noe salg av Aller Media, verken deler eller hele organisasjonen», sa Aller til nettavisa Journalisten på fredag.

Til tross for den klare talen medgir han samtidig overfor Dagens Media at det foregår samtaler.

«De pågående diskusjonene med andre mediehus handler kun om potensielt og operativt samarbeid.»

Oppkjøpsryktene er interessant lesning for aktørene i det norske mediefeltet. Her hjemme eier Aller Media blant annet Dagbladet og ukebladet Se og Hør.

Samtidig har det gått trått økonomisk her til lands for det danske mediekonsernet. I 2024 måtte de kutte til sammen 40 årsverk i de norske virksomhetene – hvorav 15 årsverk ble borte i Dagbladet.

De pågående diskusjonene med andre mediehus handler kun om samarbeid.

Avviser salgsrykter

Tom Henning Bratlie

– Jeg er glad i alle slags folk, og det har nok vært en styrke, sier skuespiller Ellen Horn

Jeg har sikkert vært en pest og en plage for familien.

– Jeg har stukket fram hodet ofte, og det har kanskje blitt vel mye oppmerksomhet rundt meg og mitt.

Skuespiller Ellen Horn legger ikke noe imellom når oppsummerer sitt hektiske yrkesliv – slik hun tror familien har opplevd det.

For en uke siden fylte hun 75 år, men det er få tegn til at hun har trukket seg tilbake for å nyte sitt otium.

I juni står hun på scenen under festspillene i Bergen og på Det Norske Teatret med en ny oppsetning. Og ikke minst: Hun bruker atskillig mange av døgnets timer på å kjempe for rehabilitering og utvidelse av den ærverdige bygningen som huser Nationaltheatret i Oslo sentrum.

Det er en sak hun etter eget utsagn er «manisk opptatt av».

– Jeg skjønner at de rundt meg føler at mine prosjekter tar mye plass. Jeg vil jo ikke ha det slik, men så blir det sånn likevel.

Vi møter Ellen Horn hjemme på Sagene i Oslo. Her bor hun i et gammelt, men nyoppusset trehus med det som skal være byens største epletre av typen gravenstein i bakgården.

Jeg er livredd for å bli ei gammel tante som bare klager

Horn i hundre

Epstein-filene: – Dekningen av Mette-Marits e-poster får et preg av pute-tv

Forrige fredag ble tre millioner nye dokumenter fra etterforskningen av Jeffrey Epstein offentliggjort av det amerikanske justisdepartementet. Dokumentene avslører den overgrepsdømte finansmannens kontakt med verdens rike og mektige.

Særlig de 400 meldingene mellom kronprinsesse Mette-Marit og Epstein har fått mye medieoppmerksomhet her til lands.

Blant annet VG og TV 2 har publisert store deler av korrespondansen. Begge begrunner publiseringen med at informasjonen er av offentlighetens interesse. TV 2 argumenterer også for at de private meldingene bør publiseres for å vise hvordan Epstein bygde opp sitt elitenettverk.

om kronprinsessas kontakt med den overgrepsdømte milliardæren?

Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen mener ikke det. På lederplass i avisa torsdag skriver han at kronprinsessas feilvurderinger ikke begrunner «utilbørlig grafsing av utpreget privat karakter, som ikke har noe i offentligheten å gjøre». Han viser til det presseetiske prinsippet om ikke å framheve personlige og private forhold når det ikke har relevans for saken.

Braanen får støtte fra Trygve Aas Olsen, tidligere fagmedarbeider på Institutt for journalistikk.

– Dekningen av Mette-Marits e-poster får et preg av pute-tv. Vi smugtitter i noe som er veldig privat. Det er flaut for både henne og oss, sier han.

Olsen mener kronprinsessa må tåle at offentligheten gjøres kjent med at hun har hatt en relasjon til Epstein, og at det belyses at hun ikke har snakket sant om dette forholdet.

– Får et preg av pute-tv

Anne Kari Hinna

Er bokloven bare til pynt? spør daglig leder i Tekstallmenningen

– Jeg er bekymret for at bok­loven ender opp med å bare bli symbolpolitikk, sier daglig leder i Tekstallmenningen, Inga Moen Danielsen.

Det er to år siden den mye omtalte bokloven trådte i kraft. Formålet er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge.

Til tross for flotte festtaler om lovens formål tar det tid å få på plass detaljene. Et sentralt punkt i loven handler om hvor store innkjøpsrabatter bokhandlerne kan kreve av forleggerne.

Her sier loven at det skal være en maksimalsats og en minimumssats. Kulturdepartementet skal fastsette størrelsen på disse satsene gjennom en forskrift.

Departementet har gjort en utredning av spørsmålet, og rapporten ble sendt på høring i fjor. Etter dette har det vært stille rundt den varslede forskriften.

Årsaken til at myndighetene ønsker å regulere rabattene, er at innkjøpsprisen til bokhandelkjedene ofte ligger på rundt 50 prosent av det kundene må betale.

Men det finnes eksempler på at mindre forlag er blitt presset ytterligere på rabattene. For noen år tilbake skrev Klassekampen om Falck Forlag, som ifølge forlegger Christer Falck hadde fått beskjed fra bokhandlerkjeden Tanum om at de ønsket å sitte igjen med 55 prosent av salgssummen til en av Falck Forlags titler.

Høsten 2008 uttalte forlegger Arve Juritzen til Aftenposten at «de store kjedene krever mellom 50 og 70 prosent i rabatt når de kjøper inn større antall».

De minste forlagene taper i praksis penger på å ha bøkene for salg i bokhandelkjedene.

Har ventet i to år på rabatt-tak

Helt siden samtaleroboten Chat GPT entret scenen høsten 2022, har det vært spådd at slike språkmodeller etter hvert vil legge premissene for den offentlige samtalen.

En diskusjon rundt to debattinnlegg som nylig ble trykket i Aftenposten, reiser spørsmålet om spådommen er i ferd med gå i oppfyllelse.

Medieprofessor Petter Bae Brandtzæg, som forsker på kunstig intelligens, hevder at to innlegg signert statsviter Asle Toje og seniorforsker Paul M.H. Buvarp «får KI-alarmen til å gå».

Begge kronikkforfatterne nekter for å ha fått skrivehjelp fra samtaleroboter.

Men om det faktisk var to samtaleroboter som nå bedrev meningsbryting i Aftenpostens spalter – hadde det egentlig gjort noe, så lenge robotene argumenterte godt for seg?

Helle Sjøvaag er medieviter ved Universitetet i Stavanger og forsker blant annet på hvordan KI påvirker mediefeltet.

– Jeg er usikker på om det er noe poeng å ettergå folks argumenter for å se om de er blitt finpusset ved hjelp av en samtalerobot. Da er det nok viktigere at vi forsikrer oss om at KI blir brukt forsvarlig innen offentlig forvaltning, sier Sjøvaag.

Hun påpeker at det vil være vanskelig ta «forbrytere» på fersk gjerning.

Vi må nok bare innse at KI er den nye rettskrivingstjenesten.

Er det greit å kvesse argumentene med KI?

Dette sier fotball­­idiotene om VM

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Innkjøpsbudsjettene til norske folkebibliotek skrumper inn. I perioden mellom 2015 og 2024 er bibliotekenes samlede mediebudsjett blitt redusert med over 29 prosent – om vi korrigerer for veksten i bokprisene.

– Folkebibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommuneøkonomi, sier Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening.

I fjor kom det en rapport fra Telemarksforsking som undersøkte kultursektoren i lys av den pressede kommuneøkonomien.

Her kom det fram at bibliotek er blant budsjettpostene som vil bli rammet hardest når kommunene må stramme inn livreima.

Voldner forteller at folkebibliotekenes innkjøpsbudsjetter står laglig til for hogg når kommunene skal spare penger.

– Bibliotekene har en rekke faste utgifter hvor det ikke er rom for kutt, som husleie og lønnskostnader. Medieinnkjøp er derimot en post hvor det er enklere å redusere kostnader, sier hun.

Mediebudsjettet skal dekke alt fra innkjøp av bøker, tidsskrifter og aviser, men også dataspill og musikk. Likevel går den største andelen til innkjøp av bøker.

Det hjelper ikke på situasjonen at bokprisene de siste ti årene har økt med 51,6 prosent – mens konsumprisindeksen «bare» har steget 33,6 prosent.

Folke­bibliotekene er spesielt utsatt i en presset kommune­økonomi.

Mindre penger til bokinnkjøp

Sommeren 1974 – nærmere bestemt onsdag 19. juni – sitter den norske samfunnsforskeren Stein Rokkan på et fly med kurs mot Flesland. Han har deltatt på et metodeseminar i Røros og er nå på vei for å holde et foredrag under en fascisme-konferanse i Bergen.

Under flyturen blir den hardtarbeidende samfunnsforskeren dårlig. Etter landing blir han befordret direkte til Haukeland sykehus, hvor legene konstaterer akutt hjerteinfarkt.

Rokkan kommer aldri helt til hektene igjen etter dette, og den internasjonalt anerkjente akademikeren dør fire år seinere.

Metodeseminaret på Røros var neppe noen lek for barn. Til stede var også den norske historikeren Jens Arup Seip. Han dukket opp med et foredrag titulert «modellenes tyranni», hvor han felte en knusende dom over Rokkans kjente begrepskonstruksjon «sentrum–periferi».

I svært tydelige ordelag gjorde Seip det klart at amerikanskinspirerte sosiologiske modeller ikke kunne brukes på forhold fra norsk historie.

Blant samfunnsvitere og historikere har seminaret på Røros i 1974 nærmest oppnådd mytisk status. Det er blitt sett på som et generaloppgjør mellom to vitenskapelige tradisjoner – med to av datidas mest toneangivende akademikere i hovedrollene.

Andre vil kanskje si at det er framtredende eksempel på historikerens Jens Arups Seips modus operandi – en upåklagelig vilje og evne til å tukte akademiske kolleger, både innenfor og utenfor eget fagfelt.

– Seip hadde en sterk trang til å si tydelig ifra når han mente noen tok feil, sier Åsmund Svendsen, som har skrevet biografien «Jens Arup Seip – historikeren og hans land».

Konflikt er som oksygen for forskningen, så det trenger vi mer av.

Med talent for tukt

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Angst, nervøsitet og rastløshet: Det ser ut til at arbeidsmiljøet ved norske universiteter og høyskoler er utfordrende.

I en fersk rapport kommer det fram at en stor andel av vitenskapelige ansatte i Norge sliter med psykiske plager som følge av jobben. To av tre rapporterer at de opplever nettopp angst, nervøsitet og rastløshet i jobbsammenheng.

Over 40 prosent av stipendiatene melder om søvnproblemer.

– Det er blitt mange søvnløse netter, ja, sier Ingvild Bergom Lunde.

Hun var godt i gang med en karriere i norsk akademia og har lagt bak seg en doktorgrads- og postdoktorperiode på ti år. Nå har hun imidlertid gått av hamsterhjulet.

– Det var nødvendig for å ta vare på min egen helse, sier Lunde, som nå kaller seg «fri forsker».

Hun forteller at det var arbeidsmiljøet som gjorde henne syk. Lunde forteller at hun har slitt med depresjon og utbrenthet. Hun peker på høyt publiseringspress, tidsbegrensede engasjementer og usunne makthierarkier som sentrale årsaker.

– Det kan virke som arbeidshverdagen ved de akademiske institusjonene er organisert ut ifra tanken om at forskerne må lide for å skape vitenskapelige gjennombrudd. Jeg drømmer derimot om et akademia hvor omsorg er en sentral verdi, sier hun.

Det er blitt mange søvnløse netter, ja.

Bestselgere til tross – satsingen på sakprosa stuper 

Det produseres stadig færre helt nye sakprosabøker for det norske allmennmarkedet.

Tall fra Den norske Forleggerforening viser at det i 2024 ble laget 280 færre unike boktitler enn i 2015. Det tilsvarer et fall på 37 prosent.

I samme periode har også inntektene til norske forlag fra salg av sakprosa falt med 22 prosent.

Dette er et uttrykk for at de store norske forlagene har bygget ned sine sakprosaredaksjoner, mener litteratursosiolog Trond Andreassen.

– Det er klart at når et stort lokomotiv som Aschehoug bygger ned sakprosaredaksjonen, vil produksjonsantallet synke.

For to år siden kom nyheten om at Aschehoug kuttet to av i alt fem stillinger i sakprosaredaksjonen. Forlaget Vigmostad & Bjørke har også nedbemannet sakprosaredaksjonen med to stillinger.

Apropos Vigmostad & Bjørke: Forlaget er med i statistikken over årene 2015 og 2016, men etter dette har ikke forlaget innrapportert tall til Forleggerforeningen. Det kan ha påvirket den fallende trenden i noen grad.

Samtidig lå antallet sakprosautgivelser på godt over 700 titler også i 2004, 2005 og 2012.

Dette er et sterkt argument for å få utvidet innkjøps­ordningen for sakprosa.

Sakprosa-forleggeri i fritt fall

Det ærverdige forlagshuset Aschehoug har vært styrt av Nygaard-familien siden 1888, men nå lir det mot slutten for det langvarige eierskapet.

Salgsprosessen er godt i gang, og det er meklerhuset Arctic, med partner Jon Gunnar Pedersen i spissen, som har fått oppgaven med å tilrettelegge salget.

Rett før jul gikk fristen ut for potensielle kjøpere til å melde sin interesse. Mandag skrev bransjenettstedet Bok365 at «budene er allerede kommet».

Det avviser Aschehoug-sjef Mads Nygaard overfor Klassekampen.

– Det er ikke riktig at vi har satt noen budfrist. Vi er ikke i nærheten av å konkl­udere prosessen, sier Nygaard.

Bok365 har siden fjernet påstanden om at det er kommet inn bud på forlagskonsernet.

Nygaard forteller videre at de skal ta seg god tid for å finne den aller beste løsningen for Aschehoug.

– Vi har fått gode innspill fra forfattere og andre som verdsetter forlagets viktige rolle. Det lytter vi til, og vi vil ivareta det i prosessen. Da det ble offentliggjort at aksjonærene i Aschehoug søker nye eiere, meldte et stort antall interessenter seg, sier Nygaard.

Vi er ikke i nærheten av å konkludere prosessen.

Stor interesse for å kjøpe Aschehoug

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

På vei. 10 min unna. Kan sitte til 16.30.

Den korthogde tekstmeldingen fra Anders Baasmo avslører at skuespilleren befinner seg i ei lei tidsklemme.

Han har akkurat forsøkt seg på noe han umulig kunne klare: å forsere strekningen fra Solli plass til Ullevål på ti minutter i hovedstadens ettermiddagsrush.

Nå står Baasmos Volvo og stanger i bilkø ved Majorstukrysset.

Så ringer telefonen. I hektiske vendinger forteller Baasmo at han nå må sette kursen mot skolen til avkommet. Poden har falt og slått hodet.

Det går en liten stund, så ringer telefonen på ny. Det går bra med guttungen, og Baasmo er på vei til kafeen hvor vi har avtalt å møtes.

Én time bak skjemaet kommer Baasmo inn døra. Skuespillerens kalender er stappfull uka før jul, og ekstraordinære hendelser som fallulykker og intervjuavtaler er nok til at tidsplanen rakner.

Åpenbart lei seg unnskylder Baasmo seg med et aldri så lite understatement.

Tidsoptimisten

Elise Winterthun

Anniken C. Mohr

I Ark-bokhandelen på Karl Johan, midt i Oslo sentrum, går kassaapparatene varme i julehandelen.

Lars Erik Nordgaard mønstrer reolen med bestselgere på jakt etter presanger. I hånda har han «Grunnboka» av den profilerte kokken Eyvind Hellstrøm.

Samtidig vurderer han «Ufred» av Åsne Seierstad. Nordgaard legger ikke skjul på sin begeistring for hennes forfatterskap.

– Hun er en dronning! Seierstad skriver lettlest, har gjort research og har fått tilgang til steder man ikke hører mye fra, sier han.

Lars Erik Nordgaard er ikke den eneste som har kjøpt bøkene til Hellstrøm og Seierstad i år. Årets statistikk fra Bokhandlerforeningen er klar tale: De to forfatterne troner på toppen av bestselgerlista – og gir forlaget Cappelen Damm en etterlengtet dobbeltseier.

Selv om de faktiske salgstallene ikke er kjent, kan kommunikasjonssjef Tone Hansen opplyse at «Grunnboka» er trykket i et opplag på imponerende 210.000 eksemplarer. Seierstads «Ufred» er oppe i 120.000 eksemplarer.

I «Ufred» skildrer Åsne Seierstad det russiske samfunnet innenfra. Tone Hansen tror salgssuksessen henger sammen med at Seierstad regnes for å være en av landets fremste sakprosaforfattere, men peker også på at boka «gir innsiktsfulle og dyptgående skildringer av livet i Russland under Putins regime».

Årsakene til sakprosaens dominans på salgslistene er både mange og sammensatte, tror kommunikasjonssjefen.

Romanen virker dødere og dødere for hvert år, så den kan vi snart begrave.

Sakprosa tar storeslem

Når Aschehoug skal selges, står Norges største bokhandlerkjede Norli i spill

Forlagskonsernet Aschehoug skal selges, og mange i den norske bokbransjen følger spent med på hva som blir utfallet.

Finnes det en eier som kan være interessert i å kjøpe hele konsernet samlet og drive det videre slik det er i dag? Eller er sannsynligheten større for at det ærverdige forlaget blir solgt stykkevis og delt?

Flere spør seg nå hva som vil skje med bokhandlerkjeden Norli, hvor Aschehoug sitter på 51 prosent av aksjene.

Dag Eivind Undheim Larsen

Artikler

Gunnar Stavrum sier han ønsker å provosere som ny sjefredaktør i Dagbladet. Tidligere Dagblad-journalister tviler på kursendring.

En politiker som Olof Palme vil vi nok aldri oppleve igjen, tror biograf Kjell Östberg. I morgen er det 40 år siden Palme ble drept på åpen gate.

Dette er tenkerne som banet vei for Hitler

Tar Treholt til teaterscenen

Mange lytter til språkråd fra KI-verktøy som Chat GPT og Microsoft Copilot. Det er en dårlig idé, mener Språkrådet.

Chat GPT påvirker hvilke ord vi velger når vi snakker – også i hverdagslige samtaler. Det viser en tysk studie.

Aller Media avviser at de er i ferd med å bli kjøpt opp av Bonnier, men bekrefter at det pågår samtaler om samarbeid.

Horn i hundre

Epstein-filene: – Dekningen av Mette-Marits e-poster får et preg av pute-tv

Er bokloven bare til pynt? spør daglig leder i Tekstallmenningen

Den siste tida er to avisdebattanter blitt anklaget for KI-bruk. En avsporing, mener medieforskere.

Dette sier fotballidiotene om VM

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Historikeren Jens Arup Seip var nådeløs mot meningsmotstandere. Likevel blir han savnet av sine gamle fiender.

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Sakprosa-forleggeri i fritt fall

Aschehoug er lagt ut for salg. Konsernsjef Mads Nygaard kan røpe at flere beilere har meldt seg.

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

Bare fire skjønnlitterære bøker er inne på årets topp 15-liste. Pendelen svinger mot sakprosa, sier Kagge-sjefen.

Norli-kjeden går en usikker framtid i møte

Grunnboka for et estetisk gemytt.

Styret i Fritt Ord slår tilbake mot kritikken. Stiftelsen skal være som den har vært, slår de fast.

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse internasjonalt. Nå er søknaden om vedtektsendring avvist av Stiftelsestilsynet.

Føler seg presset ut av Fritt Ord

Det blir stadig færre bokhandlere i Norge, men i forrige uke åpnet det frittstående Bokeriet midt på Karl Johan.

Aftenposten vinker farvel til kulturen. Antallet egenproduserte kulturnyheter stuper.

Skoleforskere mener det vil være lite gjennomtenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.

Gunnar Stavrum sier han ønsker å provosere som ny sjefre­daktør i Dagbladet. Tidligere Dagblad-jour­na­lister tviler på kurs­end­ring.

En politiker som Olof Palme vil vi nok aldri oppleve igjen, tror biograf Kjell Östberg. I morgen er det 40 år siden Palme ble drept på åpen gate.

Dette er tenkerne som banet vei for Hitler

Tar Treholt til teater­scenen

Mange lytter til språkråd fra KI-verktøy som Chat GPT og Microsoft Copilot. Det er en dårlig idé, mener Språkrådet.

Chat GPT påvirker hvilke ord vi velger når vi snakker – også i hverdags­lige samtaler. Det viser en tysk studie.

Aller Media avviser at de er i ferd med å bli kjøpt opp av Bonnier, men bekrefter at det pågår samtaler om samarbeid.

Horn i hundre

Epstein-filene: – Dekningen av Mette-Marits e-poster får et preg av pute-tv

Er bokloven bare til pynt? spør daglig leder i Tekstall­men­ningen

Den siste tida er to avisde­bat­tanter blitt anklaget for KI-bruk. En avsporing, mener medie­fors­kere.

Dette sier fotball­­idiotene om VM

På ti år har biblio­te­kene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Histo­ri­keren Jens Arup Seip var nådeløs mot menings­mot­stan­dere. Likevel blir han savnet av sine gamle fiender.

Ble syk av arbeids­mil­jøet i akademia

Sakprosa-forleggeri i fritt fall

Aschehoug er lagt ut for salg. Kon­sern­sjef Mads Nygaard kan røpe at flere beilere har meldt seg.

Anders Baasmo pleier å kreve mye mer, dersom det kommer et jobbtilbud i form av en koffert med penger

Bare fire skjønn­lit­terære bøker er inne på årets topp 15-liste. Pendelen svinger mot sakprosa, sier Kagge-sjefen.

Norli-kjeden går en usikker framtid i møte

Grunnboka for et estetisk gemytt.

Styret i Fritt Ord slår tilbake mot kritikken. Stiftelsen skal være som den har vært, slår de fast.

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse inter­na­sjo­nalt. Nå er søknaden om vedtekts­endring avvist av Stiftel­ses­til­synet.

Føler seg presset ut av Fritt Ord

Det blir stadig færre bokhand­lere i Norge, men i forrige uke åpnet det fritt­stå­ende Bokeriet midt på Karl Johan.

Aften­posten vinker farvel til kulturen. Antallet egenpro­du­serte kultur­ny­heter stuper.

Skole­fors­kere mener det vil være lite gjen­nom­tenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.

Gunnar Stavrum sier han ønsker å provosere som ny sjefredaktør i Dagbladet. Tidligere Dagblad-journalister tviler på kursendring.

Tar Treholt til teaterscenen

Chat GPT påvirker hvilke ord vi velger når vi snakker – også i hverdagslige samtaler. Det viser en tysk studie.

Er bokloven bare til pynt? spør daglig leder i Tekstallmenningen

Den siste tida er to avisdebattanter blitt anklaget for KI-bruk. En avsporing, mener medieforskere.

Dette sier fotballidiotene om VM

På ti år har bibliotekene fått 29 prosent mindre å handle bøker for: – Totalt misforhold

Historikeren Jens Arup Seip var nådeløs mot meningsmotstandere. Likevel blir han savnet av sine gamle fiender.

Ble syk av arbeidsmiljøet i akademia

Aschehoug er lagt ut for salg. Konsernsjef Mads Nygaard kan røpe at flere beilere har meldt seg.

Bare fire skjønnlitterære bøker er inne på årets topp 15-liste. Pendelen svinger mot sakprosa, sier Kagge-sjefen.

Fritt Ord har skiftet ut halve staben for å satse internasjonalt. Nå er søknaden om vedtektsendring avvist av Stiftelsestilsynet.

Det blir stadig færre bokhandlere i Norge, men i forrige uke åpnet det frittstående Bokeriet midt på Karl Johan.

Aftenposten vinker farvel til kulturen. Antallet egenproduserte kulturnyheter stuper.

Skoleforskere mener det vil være lite gjennomtenkt å fjerne engelsk fra timeplanen til de yngste elevene.