Dag Eivind Undheim Larsen

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Kilder til Klassekampen: Aschehoug-kjøpet var en styrt prosess

Det så ut til å være et vennlig håndtrykk som ble utvekslet bak den mektige smijernsdøra på Sehesteds plass 3. september i år.

André Støylen i Amediastiftelsen hadde nettopp kjøpt Aschehoug, og nå takket han forlagssjef Mads Nygaard for handelen. Riktignok hadde Nygaard et morskt drag over ansiktet. Det var nok smertefullt å skulle gi fra seg nøklene til forlagshuset som har vært i Nygaard-familiens eie siden 1888.

Samtidig var det kanskje en lettelse at det var en norsk allmennyttig stiftelse som overtok eierskapet. Da det kommende salget ble kunngjort i oktober 2025, tok ikke lang tid før diskusjonene kretset rundt ulike norske eller utenlandske kjøpere.

Svenske Bonnier Books seilte tidlig opp som en het kandidat: Allerede dagen etter uttalte Bonnier-sjef Håkan Rudels til Morgenbladet at Aschehoug var «en fantastisk mulighet». Svenskene er allerede representert i Norge gjennom Bonnier Norsk Forlag, bygget på restene av Petter Stordalens forlagseventyr.

Det offentligheten ikke visste, var at Bonnier allerede hadde gjort en verdivurdering av forlaget.

Ifølge Klassekampens opplysninger skal det ha blitt opprettet kontakt mellom Bonnier-ledelsen og en av Aschehougs største aksjonærer allerede ett år før den offisielle salgsprosessen ble innledet.

Det var aksjonæren Egil Nygaard som tok initiativet. Han skal også ha fått med seg ei gruppe andre aksjonærer. Bakgrunnen skal ha vært misnøye med drifta av forlaget – og et ønske om bedre avkastning på aksjebeholdningen.

At familieeierskapet hadde begynt å knake i sammenføyningene, var kanskje ikke så overraskende. Takket være nye skudd på slektstreet hadde Aschehoug med årene fått hele 113 ulike aksjonærer.

Prosessen har vært tidkrevende og virker rotete fordi man har vært opptatt av et bestemt resultat.

Aschehougs hvite ridder

Selma Stormyren Larsen

Bjørneboe er sentral i fortellingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr

Journalistene i Jens Bjørneboes teaterstykke «Tilfellet Torgersen» kommer ikke godt ut av det. Uten nevneverdig betenkningstid konkluderer de med at 23 år gamle Fredrik Fasting Torgersen 

være skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen – han er jo «et helvetes svin».

I Bjørneboes versjon av forløpet bestemmer også politiet seg nesten umiddelbart for hvem skurken er. «Morderen er tatt», bekrefter adjutanten til journalistene.

«Kan vi skrive det?» spør en av dem. Adjutantens svar levner ingen tvil om skyldspørsmålet – ei heller Bjørneboes dom over politiets framferd i Torgersen-saken: «Ja, fisken sitter i garnet.»

Jens Bjørneboes drama «Tilfellet Torgersen» fra 1973 tar for seg prosessen og domfellelsen av Fredrik Fasting Torgersen, mannen som sonet 16 år for drapet på Oslo-jenta Rigmor Johnsen i 1957.

Det er ikke alle kriminalsaker forunt å bli satt opp på en scene, og Torgersen-saken er blitt til teater hele tre ganger. Skjebnen til østkantgutten med det brokete rullebladet har engasjert nordmenn i generasjoner – ikke minst har mange forfattere, kunstnere og kulturfolk talt Torgersens sak. Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?

Han ble fast inventar på Club 7, ofte sammen med Bjørneboe.

Hvordan vant han kultur­folkets gunst?

– Dette er et karakterdrap på hele familien min, sa Frode Fasting Torgersen under lanseringen av boka «Karakterdrap» på Gyldendal-huset i Oslo i går formiddag.

Han hadde nettopp hørt forfatter Bjørn Olav Jahr presentere hovedfunnene i sin nye bok om Torgersen-saken.

I 1958 ble Fredrik Fasting Torgersen dømt for drap og voldtekt av 16 år gamle Rigmor Johnsen året før. Et drap som fant sted i en bygård med adresse Skippergata 6 b – midt i Oslo sentrum.

I gårsdagens Klassekampen slo Jahr fast at dommen mot Torgersen var korrekt – ut fra det han omtalte som en «samlet bevisvurdering».

Under pressekonferansen på Gyldendal-huset gjentok forfatteren sine poenger, og da tok det heller ikke lang tid før Frode Fasting Torgersen, Torgersens nevø, grep ordet.

Han var tydelig misfornøyd med måten onkelen og den øvrige familien blir framstilt på i boka. Fra tilhørerplass – og på uklanderlig østkantdialekt – kritiserte han også de tekniske bevisene i saken.

Nevøen mener politiet har gjort seg skyldig i det han kaller for «kjeltringstreker» fordi de – etter hans mening – har manipulert det såkalte avføringsbeviset.

– Dette er Norges største justismord, sa han opprørt.

Dette er et karakterdrap på hele ­familien min.

– Også usympatiske mennesker kan være tiltalt med urette

Christopher Olssøn

– Jeg er overbevist om at Torgersen er skyldig, sier forfatter Bjørn Olav Jahr.

Det er Fredrik Fasting Torgersen han snakker om. Mannen som i 1958 ble dømt for drap og voldtekt av 16 år gamle Rigmor Johnsen året før. Et drap som fant sted i en bygård med adresse Skippergata 6 b – midt i Oslo sentrum.

Torgersen hevdet sin uskyld helt fram til han døde i 2015, og saken er blitt omtalt som et av Norges verste justismord. Saken er begjært gjenopptatt sju ganger. Siste avslag på gjenopptakelse kom i 2021.

På et kontor i forlagshuset Gyldendal er det en tydelig fornøyd forfatter som nå holder et rykende ferskt eksemplar av boka «Karakterdrap» mellom hendene.

Det er ingen overdrivelse å hevde at Bjørn Olav Jahr har svart belte i justismord. I 2017 ga han ut ei bok hvor han argumenterte resolutt for at Viggo Kristiansen var uskyldig dømt for dobbeltdrapet i Baneheia – og fem år seinere ble Kristiansen frikjent.

Da det ble kjent at Jahr skulle granske drapet i Skippergata, var det nok flere av Torgersens støttespillere som la en sjampanjeflaske til kjøling. Nå blir de skuffet.

– Jeg mener det er et solid helhetsbilde her som peker mot at Torgersen er skyldig. Det som på fagspråket kalles en «helhetlig bevisvurdering». Det er altså ingen «smoking gun» her, men en lang rekke av indisier som taler for at dommen fra 1958 er korrekt.

Torgersen-saken har vært en verkebyll i norsk offentlighet gjennom et halvt århundre. Ikke minst takket være forfatter Jens Bjørneboe, som la ned et stort arbeid for å vise at Torgersen ble utsatt for et justismord, noe som blant annet munnet ut i teaterstykket «Tilfellet Torgersen».

Det er et solid helhetsbilde som peker mot at han er skyldig.

Avviser justismord i Torgersen-saken

I fjor høst gikk debatten om regjeringens bevilgning til et nytt mediesenter. Tenk – Senter for kildebevissthet, som det ble hetende, skal «fremme kritisk tenkning og kildebevissthet i befolkningen».

Flere reagerte på opprettelsen og hevdet at direkte mediestøtte ville være bedre bruk av pengene.

Men det ser ikke ut til at kulturminister Lubna Jaffery (Ap) lot seg overbevise. I neste års statsbudsjett opprettholdes støtta til senteret Tenk. I tillegg bevilges ti millioner kroner til et nytt senter for forskning på det offentlige ordskiftet.

Da regjeringen i fjor bestemte seg for å bevilge 20 millioner til opprettelsen av Tenk, var Senterpartiet blant de kritiske røstene.

Og nå er stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) i stuss over at det er nok et mediesenter på statsbudsjettet.

– Spørsmålet er om vi trenger enda et nytt mediesenter, sier han.

Pollestad stiller seg spørrende – eller etter eget utsagn «kritisk positiv» – til regjeringens forslag om å etablere enda et nytt senter for å drive medieforskning.

– Slike etableringer er jo gjerne noe politikere gjør for å vise handlekraft.

Slike etableringer er jo gjerne noe politikere gjør for å vise handlekraft.

Sentersatsing møter skepsis i Senterpartiet

Tallene fra Pisa-undersøkelsen 2026 har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på både foreldre, forfattere og politikere. Det at en av tre norske tiendeklassinger regnes som lavtpresterende i lesing, har skapt bekymring.

De siste ukene er det derfor kommet flere forslag på bordet for å styrke lesegleden til den oppvoksende slekt.

«Vi savner noen tydelige mål for hvordan skolebibliotekene og folkebibliotekene kan styrkes», skriver Rødt-politiker Remi Sølvberg til Klassekampen i en e-post.

I det siste har Klassekampen skrevet om den dårlige tilgang på lettleste bøker.

Forfatterne Mahmona Khan, Arne Svingen og Steffen Sørum har alle pekt på at det å ha lettleste bøker tilgjengelig, vil være avgjørende for å snu den negative trenden blant barn og unge.

Både Khan og Svingen peker på at innkjøpsordningen for barn og unge, som skal sørge for at bibliotek og skolebibliotek har bøker til utlån, ikke er et optimalt instrument for å styrke tilgangen på lettlest litteratur.

Forfatter Arne Svingen mener det er et stort problem at lettleste bøker sjelden blir kjøpt inn gjennom ordningen.

Det er et eget utvalg som velger ut hvilke titler som blir kjøpt inn gjennom innkjøpsordningen, og de skal blant annet legge vekt på kvalitet.

– Vi savner tydelige mål

– Bjørn Esben Almaas, du er aktuell med romanen «Barbro», men er det slik at du også har en papirkurv full av urealiserte bokmanus?

– Ja, faktisk så har deler av manuskriptet til «Barbro» ligget i papirkurven min siden 2009. Jeg var lenge overbevist om at dette aldri ville komme til å bli ei bok, men så bestemte jeg meg likevel for hente fram tekstbitene igjen.

– Hva var det som gjorde at du først forkastet manuset?

– Jeg hadde skrevet masse, men så stoppet det bare opp. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle løse det. Hvis jeg skal skrive en roman igjen, skal jeg gjøre som Per Petterson og skrive rett fram fra begynnelse til slutt.

– Hva er fordelen med Pettersons metode?

– At den setter klare rammer. Når jeg har prøvd å skrive med grenseløs frihet, har jeg ofte endt opp med mye jeg synes er bra, men aldri får brukt. Det er opprørende. Samtidig er det kanskje en romantisk fantasi at alt skal bli bra med mer struktur.

– Hva gjorde at du ga manuset til «Barbro» en ny sjanse?

– Jeg hadde noen bilder i hodet som jeg ikke kunne gi slipp på, men jeg er jo egentlig en mann i feil jobb når det kommer til skriving.

– Du sier altså at du har havnet på feil hylle?

Hentet opp sin nye roman fra papirkørja

I boka «Terror», som nå er tilgjengelig hos norske bokhandlere, forteller forfatter Nikolai Sitter om terrorismens historie fra Bakunin til Hamas.

Litteraturanmelder Frida Skatvik mener imidlertid at utgivelsen er forbløffende lik ei bok samme forfatter ga ut i 2017 – med tittelen «Terrorismens historie».

– «Terror» er bare en slankere utgave av boka fra 2017. Man har tatt ut mange passasjer og klemt inn noen nye opplysninger her og der, men det er fjernet mer fra boka enn det er lagt inn noe nytt, sier Skatvik og legger til:

– Jeg kan vanskelig se at vi her snakker om et nytt og selvstendig verk.

Det var i forbindelse med en anmeldelse av boka Skatvik oppdaget at store deler av teksten var forbløffende lik innholdet i den ni år gamle «Terrorismens historie».

Hun tok derfor kontakt med Kulturdirektoratet, som forvalter innkjøpsordningen for sakprosa på vegne av Kulturrådet. Ordningen som garanterer forlagene et minstesalg på 773 eksemplarer av boka – dersom den blir innkjøpt.

Skatvik fikk da vite at «Terror» var påmeldt ordningen.

Et av kriteriene for å bli innkjøpt er at boka må framstå som ny.

Jeg kan vanskelig se at vi her snakker om et nytt og selvstendig verk.

Anmelder reagerte på likhetstrekk: – Bare en slankere versjon av boka fra 2017

Menneskeskapt litteratur drukner i KI-titler

– Det er grunn til bekymring, sier medieforsker Terje Colbjørnsen.

En flom av KI-generert musikk har de siste årene inntatt strømmetjenester som Spotify, Tidal og Deezer. Nå ser det ut til at bokbransjen er blitt truffet av den samme KI-baserte bølgen.

I USA har ei gruppe med forskere sett nærmere på tilbudet av selvpublisert litteratur i nettbokhandelen Amazon. Ved hjelp av et verktøy som kan gjenkjenne KI-tekst har forskerne undersøkt over 14.000 boktitler.

Selv om hver enkelt KI-generert bok har lave salgstall, medfører det enorme omfanget av slike bøker til at de påvirker de generelle salgstallene:

I perioden mellom januar 2023 og fram til sommeren nå i år har salget av bøker med KI-generert innhold økt med 20 prosent. Samtidig økte salgsinntektene i det generelle bokmarkedet med bare 9 prosent.

Det gjør at de amerikanske forskerne slår fast at KI-generert litteratur er i ferd med å utvanne bokmarkedet.

Terje Colbjørnsen er førsteamanuensis ved BI og forsker mye på de teknologiske endringene i bokbransjen. Han mener vi nå står ved et veiskille.

– Mengden av KI-generert innhold er blitt så voldsom at den skaper store problemer for profesjonelle kultur- og medieaktører. Vi er bare kommet tre år inn i KI-alderen, men jeg vil mene at vi allerede er vitne til en kulturell vending, sier Colbjørnsen.

­Generativ KI forsterker overfloden i n-te potens.

Markedet blir ­oversvømt av KI-genererte bøker

Før helga kom nyheten om at Amediastiftelsen har kjøpt Aschehoug. Med dét tar femte generasjon Nygaard sin hatt og går av som sjef for forlaget.

Det er opp til den nye eieren å finne en etterfølger. Hvem det blir, er avgjørende for om forlaget vil lykkes, hevder litteratursosiolog Trond Andreassen.

– Det er helt avgjørende at de får en forlagssjef som kjenner norsk bokbransje, har erfaring fra forleggeri og som tør å ta noen upopulære avgjørelser.

I går skrev Andreassen i Klassekampen at «Amedia kan blir bra, det!» – gitt at de finner rett ledelse.

– Aschehoug skal på beina igjen. Forlaget har gått med underskudd i mange år, og det må drives kommersielt og tjene penger. Det er dét som gir grunnlag for en sunn forlagsdrift. Det er både børs og katedral, sier han.

– Er det mulig for Aschehoug å snu skuta med katedralen i behold?

– Se på Kagge – de gir ut gode bøker og går med gode overskudd. Det samme gjelder Gyldendal og Cappelen Damm, sier Andreassen og legger til:

– Det er viktig å venne seg til de nye rammevilkårene i bransjen: det digitale og kunstig intelligens. Det blir en tøff jobb, og derfor er det viktig med en ledelse som forstår seg på dette.

At Aschehoug-­sjefen må være en litterær profil – det er det bare å glemme.

Nå starter jakta på arvtakeren

Endre Ugelstad Aas

Torsdag ble det kjent at Amediastiftelsen kjøper store deler av Aschehoug-­konsernet. Nå skal forlaget drives videre med ny ledelse og et nytt styre.

Med på lasset er også Forlaget Oktober, hvor Aschehoug har en eierandel på 91 prosent. Det gjør Oktober-­forfatter Heidi Marie Kriz­nik urolig.

– Jeg hadde ønsket meg en eier med erfaring fra forlagsdrift, og jeg er usikker på om Amediastiftelsen har den nødvendige forståelsen av de litteraturpolitiske virkemidlene som er så viktig for å oppnå bredde, men også viktig økonomisk for forfatterne, sier hun.

Til Dagens Næringsliv i går varslet André Støylen, daglig leder i Amediastiftelsen, at de økonomiske rammebetingelsene for Aschehoug-konsernet vil bli strammere i åra framover.

«Skal man drive et forlag, må det bære seg kommersielt», sa Støylen til DN.

– Det lyser rødt flagg, sier Heidi Marie Kriznik.

Hun mener strenge krav til kommersiell drift, bryter med forlagskulturen i Oktober.

– Det tar tid å bygge opp forfatterskap, som for eksempel forfatterskapene til Vigdis Hjorth og Per Petterson. Det er så viktig at et forlag som Oktober får muligheten til å ta litterære sjanser, sier hun.

– Alarmklokkene kimer i hodet mitt

Etter et snaut halvår med heftige spekulasjoner er det nå klart at Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug. Kun med erfaring fra avisdrift, kaster de seg nå inn i bokbransjen.

Den svenske bokbransjeveteranen Lasse Winkler har fulgt nøye med på Aschehoug-salget fra nabolandet. Han er kritisk til at det er Amediastiftelsen som kommer inn på eiersida.

– Dette kommer ikke til å bli bra. Jeg antar de har kjøpt Aschehoug for å utvikle det som forlag, men de mangler kompetansen som skal til, sier Winkler på telefon fra Sverige.

Han påpeker blant annet at Aschehoug har gått med underskudd i flere år – noe som krever store endringer i måten forlaget drives på.

– Aschehoug består av et konglomerat av ulike virksomheter, og her trengs det opprydning, sier han.

Amediastiftelsen kjøper store deler av Aschehoug:

Forlagsvirksomheten – inkludert undervisningsdivisjonen.

Eierandelene i Forlaget Oktober, Bokhandelkjeden Norli, strømmetjenesten Fabel og De norske Bokklubbene.

Aschehoug-salget: Tviler på den nye eierens kompetanse

– Vi har tradisjonelt hatt høye driftsmarginer i Kagge, sier forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim.

Etter noen år med økte kostnader for å kunne bygge opp en skjønnlitterær avdeling øker Kagge nå lønnsomheten. I fjor kunne forlaget skilte med en driftsmargin på 10,6 prosent – og snittet de siste tre årene er på 6,9 prosent.

Investeringene har altså begynt å betale seg.

– Det er deilig å være tilbake med en høy driftsmargin igjen, sier Sørheim.

Noe av hemmeligheten bak gode driftsmarginer, er en liten og smidig forlagsorganisasjon, mener Kagge-sjefen.

Det er imidlertid få andre norske forlag som kan skryte av liknende tall.

Klassekampen har sett nærmere på regnskapene til et knippe av landets største forlag. Flere av dem har hatt negative driftsmarginer gjennom de siste tre årene.

Kagge Forlag øker lønnsomheten

Jeg hadde lenge en intuitiv motstand mot å skrive.

Line Norman Hjorth har satt seg godt i sofaen som står sentralt plassert i barndomshjemmet på Nesøya i Asker. I den nyrike enklaven utenfor hovedstaden holder øyboerne gjerne til i moderne funkishus og blir befordret i blankpolerte porscher.

Barndomshjemmet til Hjorth fungerer som en skarp kontrast til dette vellevnet. Veggene i det brune tømmerhuset er tapetsert med bøker og kunst, og tregulvet knirker påfallende mye.

Det er her Hjorth finner roa – i huset som har vært med på å forme hennes livsanskuelse.

– De fleste på Nesøya lever konforme liv, så vår familie var vel et av få bohemske innslag her ute.

I disse dager er Line Norman Hjorth aktuell med boka «Å våkne opp med Wittgenstein», som kretser rundt teoriene til den berømte østerrikske filosofen. De som forventer ei bok med abstrakte tankebaner og idiosynkratiske begreper, vil bli skuffet.

Hjorth har bestrebet seg på å gjøre stoffet tilgjengelig for den allmenne leser.

– Det som ved første øyekast kan virke uforståelig og utilnærmelig ved Wittgensteins filosofi, blir gripende når man nærmer seg det fra en annen kant. For det handler i grunnen om å rette oppmerksomheten mot menneskenes reelle problemer.

Det er sikkert mange som tenker at jeg har fått fordeler fordi jeg er dattera til Vigdis

I mors hus

Sara Hegna Hammer

Det er kommet redaksjonen for øre at en delegasjon festdeltakere fra vest var misfornøyd med hagefestens «vestlandsfaktor» en gang på det tidlige 2010-tall.

Om de savnet den tynne lufta over Fløyen eller bare ville se fjorden, vites ei, men løsningen var en flaggstang.

– Jeg husker ikke hvem sitt forslag det var – mulig det var mitt. Vi fant ut at vi burde prøve å se om flaggstanga kunne tåle et løft av en vestlending, sier forfatter Cesilie Holck da Klassekampen ringer.

– Erlend O. Nødtvedt og Helga Flatland, hun som vårt østlandsalibi, skulle bistå. Vi rullet vimpelen rundt meg som en slags bleie, og så skulle jeg bli løftet av sterke, robuste forfattere – som etter hvert har begynt å trene, ikke som for 40 år siden. Jeg følte meg godt ivaretatt av forfatterne.

Heisingen begynte, og liksom vesle Ida som kunne se helt Mariannelund, skulle Holck snart få utsikt til slottet.

– Jeg kom meg langt nok opp til at jeg kjente hvordan det ville være å henge fritt over bakken: Jeg skjønte fort at det var setepartiet som ble det rådende partiet. Jeg hang med hodet ned og baken opp. Men så ble vi stoppet av folk på vakt.

– En vestlending kunne gått helt til topps den dagen?

– Vestlendingen kunne gått, om ikke helt til topps, i alle fall til halv stang. Vi var alltid litt snurt for at det ikke ble gjennomført, men det kan hende det egentlig var en lykkelig ende på historien. Året etter mistet jeg tre fortenner ved å danse med Erlend O. Nødtvedt. Men det var på en bergensfest, der det ikke var vakter til stede.

Jeg skjønte fort at det var setepartiet som ble rådende. Jeg hang med hodet ned og baken opp.

Klask! Fall! Fyll! 50 år med ­hagefest på beste vest

– Vi fikk en mer krevende start enn forventet, sier forlegger Håkon Harket.

I 2022 dukket det opp en nyvinning i den norske forlagsfloraen.

De fire foretakene Forlaget Press, Spartacus Forlag, Pax Forlag og Dreyers Forlag slo seg sammen og dannet et nytt forlagshus under paraplyen Forente Forlag.

Samtidig kom Gyldendal-konsernet inn på eiersida, og de sitter nå på majoriteten av aksjene.

Planen var at sammenslåingen skulle styrke og videreutvikle de mindre forlagene i et krevende bokmarked. Men så langt har effekten vært dårlig: Det samlede underskuddet for de siste tre årene er på over 35 millioner kroner.

I 2025 kunne Forente Forlag notere seg for en rekordhøy omsetning på 72 millioner kroner. Årsresultatet viste derimot et underskudd på over 12 millioner kroner, så kostnadene er fremdeles høyere enn inntektene.

Håkon Harket, daglig leder i Forente Forlag, viser nettopp til den økte omsetningen i 2025 for å understreke at det er lys i enden av tunnelen.

– Vi har hatt en lang vei for å nå økonomisk balanse, men nå går det helt klart i riktig retning. Hittil i år har vi også hatt en god vekst. I første halvår har vi hatt en forbedring på tre millioner kroner på bunnlinja, sier Harket.

Vi har ­ingen våt drøm å om å tjene fryktelig mye penger.

Forlagshus har tapt 35 millioner på tre år

– Det er rett og slett en ekstremt sørgelig historie, sier medieforsker Jostein Gripsrud.

Før helga kom nyheten om at den britiske sosiologen Jason Arday hadde tatt sitt eget liv. I tre uker før dette hadde den 41 år gamle akademikeren stått i en tøff mediestorm.

Det hele startet da den konservative avisa The Telegraph begynte å publisere anklager om at Arday hadde gjort seg skyldig i akademisk juks. Beskyldningene gikk ut på at han i omfattende utstrekning skulle ha plagiert andres arbeid i sin egen doktoravhandling.

Etter hvert rettet mediene søkelyset mot Jason Ardays svært spesielle livshistorie, som flere hevdet var for utrolig til å kunne være sann.

Ifølge Ardays livshistorie, slik den er gjengitt på nettsidene til Cambridge-universitetet, forteller at han befant han seg på autismespekteret. Han skal ha vært språkløs fram til elleve års alder og fikk først leseferdigheter som 18-åring.

Videre skal Arday selv ha hevdet at han har løpt 30 maraton på 35 dager for å skaffe penger til veldedighet.

Den oppsiktsvekkende livshistorien kom altså på toppen av plagiatbeskyldningene og ga ekstra næring til mediedekningen.

Den britiske medieovervåkingstjenesten Newscorp har gjort en telling som viser at det i løpet av 22 dager er blitt skrevet 249 artikler om Jason Arday-saken.

Jason Arday ble en posterboy for Cambridge, og det ble også hans ulykke.

Jason Arday-saken: «Over grensa»

Aschehougs skjebne er fremdeles i det blå. Det var ventet at salget av det tradisjonsrike forlaget skulle være ferdigstilt før sommerferien, men prosessen er ennå ikke avsluttet.

Samtidig som salgs­prosessen går sin gang, er ­forlaget i ferd med å forberede sitt årlige høstevenement – den sagnomsuste hagefesten.

Mandag sendte Aschehoug ut invitasjoner til det norske kultur- og underholdningslivets fremste notabiliteter. Begivenheten går av stabelen torsdag 27. august.

– Vi gleder oss til hagefest, er den knappe kommentaren fra Vegard Bye, kommun­ikasjonsansvarlig i Aschehoug.

Bye henviser til styreleder Thor Gjermund Eriksen for spørsmål rundt salgs­prosessen. Eriksen har ikke besvart Klassekampens henvendelser.

Spørsmålet er om forberedelsene til årets hagefest er omgitt av et visst vemod. Minglekalaset i Drammensveien 99 kan bli den siste.

For det er ikke bare ­Aschehougs publisistiske virksomhet som skal selges. Det skal også forlagets ­lukrative eiendomsportefølje, som blant annet inkluderer den ikoniske villaen på Oslos beste vestkant, bygget i 1875.

I tillegg eier Aschehoug ­eiendommene Sehesteds gate 3 og Kristians Augusts gate 2 – som begge er lokalisert midt i sentrum av hovedstaden.

Blir det siste hagefest på Skarpsno?

Det handlet om en ungdomsgjeng som tilbrakte sommerferien på Sørlandet og hadde masse sex.

Dramatiker Arne Lygre har nettopp fortalt om sitt første litterære arbeid. En frivol beretning nedtegnet i en stjålet kladdebok med tittelen «Roman 1», ført i pennen av en tolv år gammel Lygre.

Inspirasjonskilden var ingen ringere enn Sigurd Hoels frisinnede roman «Syndere i sommersol».

– Jeg skrev om havet og svabergene, men tror aldri jeg kom helt i gang med sexskildringene, men tanken var at de skulle med, sier han.

Når Arne Lygre nå forteller om starten på sin forfattergjerning, befinner han seg nettopp i en sørlandsby – som til overmål ligger badet i sommersol.

Han er i Grimstad for å følge prøvene på Ibsen-stykket «En folkefiende», som spilles på amfiscenen Bruddet i Fjæreheia. Lygre har gjort sin egen dramatiserte versjon av det klassiske skuespillet.

Den rakryggede og høyreiste bergenseren går med faste skritt mellom de hvite trehusene i Sørlandsbyen – på jakt etter et sted som serverer kaffe – intet mer, intet mindre.

Kafeer spiller en vesentlig rolle i Lygres liv, for han jobber ofte ute blant folk – dog ikke uten musikk i ørene. For eksempel har han sittet og arbeidet på et diskotek i Paris.

Jeg tenkte ofte at jeg kom til å dø i ung alder

Lygres lyre

«Antall avslag er godt innenfor normalen», skriver utvalgsleder Thor Magnus Tangerås i en e-post til Klassekampen.

Det har blåst opp til debatt rundt innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Den litteraturpolitiske støtteordningen, hvor Kulturrådet kjøper inn nye norske bøker til landets biblioteker, er blitt lovprist av både forfattere og forleggere.

Men tidligere i juni reagerte Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande på det hun omtaler som «mange uventede nullinger» – blant annet innen sjangere som krim og poesi.

Klassekampen har sett nærmere på nullingsprosenten for lyrikk utgitt på forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal og deres datterforlag.

Prosentandelen svinger, men i fjor lå den på nærmere ti prosent. Hittil i år er andelen oppe i 18 prosent.

Til sammenlikning er bare tre prosent av prosaen nullet så langt i år.

Det er Thor Magnus Tangerås som leder Kulturrådets vurderingsutvalg for lyrikk. Han mener det ikke er mulig å lese en negativ trend for lyrikken ut av tallene.

Mens Klassekampen har sett nærmere på tallene for de tre største forlagene i Norge, inkludert datterforlagene, viser Tangerås til alle innkjøpte titler fra samtlige forlag.

Dag Eivind Undheim Larsen

Artikler

Kilder til Klassekampen: Aschehoug-kjøpet var en styrt prosess

Bjørneboe er sentral i fortellingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr

Bjørn Olav Jahrs nye bok om Torgersen-saken møter motbør. Forfatterens drøfting er «slafsete» og «ujuridisk», mener advokat Cato Schiøtz.

Avviser justismord i Torgersen-saken

Regjeringen har satt av ti millioner til et senter som skal forske på det offentlige ordskiftet. – Det spørs om vi trenger enda et nytt mediesenter, sier Geir Pollestad (Sp)

Rødt vil utvide budsjettene til norske bibliotek for å bedre tilgangen på lettlest litteratur.

Hentet opp sin nye roman fra papirkørja

Anmelder reagerte på likhetstrekk: – Bare en slankere versjon av boka fra 2017

Menneskeskapt litteratur drukner i KI-titler

Hvem som utpekes til ny forlagssjef, blir avgjørende for om Amediastiftelsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

Amediastiftelsens oppkjøp av Aschehoug gjør forfatter Heidi Marie Kriznik urolig.

Aschehoug-salget: Tviler på den nye eierens kompetanse

Kagge Forlag tjener godt på salg av skjønnlitteratur og sakprosa. I fjor endte driftsmarginen på over 10 prosent.

Line Norman Hjorth ville egentlig ikke skrive bøker. Til slutt måtte hun gi etter for den sosiale arven.

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladderhistoriene vil leve videre.

Forlagshus har tapt 35 millioner på tre år

På tre uker gikk Jason Arday fra akademikerstjerne til skandalisert eks-professor. Norske forskere advarer om umenneskelig mediepress.

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammensveien 99, kanskje for siste gang.

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksistensielle spørsmålene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Avviser nulletrend for lyrikk

Stadig flere diktsamlinger får avslag i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Hittil i år er 18 prosent av lyrikken blitt nullet.

Storforlagene har fått ni bøker avslått så langt i år. Det er på tide med en ny diskusjon om innkjøpsordningene, mener forlegger John Erik Riley.

Forlagshuset JP/Politiken nevnes som en aktuell kjøper av Aschehoug. Danskenes eierskap i Kagge har så langt vært en suksess.

Er Vinduet åpnet eller lukket?

Gyldendal dropper Vinduet

Tidsskriftet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

Andreas Øverland spør om norsk litteratur kunne trengt en Oskar Westerlin

Kilder til Klasse­kam­pen: Aschehoug-kjøpet var en styrt prosess

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr

Bjørn Olav Jahrs nye bok om Torgersen-saken møter motbør. Forfat­terens drøfting er «slafsete» og «uju­ri­disk», mener advokat Cato Schiøtz.

Avviser justismord i Torgersen-saken

Regje­ringen har satt av ti millioner til et senter som skal forske på det offentlige ordskiftet. – Det spørs om vi trenger enda et nytt medie­sen­ter, sier Geir Pollestad (Sp)

Rødt vil utvide budsjet­tene til norske bibliotek for å bedre tilgangen på lettlest litteratur.

Hentet opp sin nye roman fra papirkørja

Anmelder reagerte på lik­hets­trekk: – Bare en slankere versjon av boka fra 2017

Men­neske­skapt litteratur drukner i KI-titler

Hvem som utpekes til ny for­lags­sjef, blir avgjørende for om Amedi­a­stif­telsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

Amedia­stiftelsens oppkjøp av Aschehoug gjør forfatter Heidi Marie Kriznik urolig.

Aschehoug-salget: Tviler på den nye eierens kompetanse

Kagge Forlag tjener godt på salg av skjønn­lit­te­ratur og sakprosa. I fjor endte drifts­mar­ginen på over 10 prosent.

Line Norman Hjorth ville egentlig ikke skrive bøker. Til slutt måtte hun gi etter for den sosiale arven.

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.

Forlagshus har tapt 35 millioner på tre år

På tre uker gikk Jason Arday fra akade­mi­ker­stjerne til skanda­lisert eks-professor. Norske forskere advarer om umennes­kelig mediepress.

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammens­veien 99, kanskje for siste gang.

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksis­ten­si­elle spørs­må­lene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Avviser nulletrend for lyrikk

Stadig flere diktsam­linger får avslag i innkjøps­ord­ningen for skjønn­lit­te­ratur. Hittil i år er 18 prosent av lyrikken blitt nullet.

Storfor­la­gene har fått ni bøker avslått så langt i år. Det er på tide med en ny diskusjon om innkjøps­ord­nin­gene, mener forlegger John Erik Riley.

Forlags­huset JP/Politiken nevnes som en aktuell kjøper av Aschehoug. Danskenes eierskap i Kagge har så langt vært en suksess.

Er Vinduet åpnet eller lukket?

Gyldendal dropper Vinduet

Tids­skrif­tet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.

Andreas Øverland spør om norsk litteratur kunne trengt en Oskar Westerlin

Kilder til Klassekampen: Aschehoug-kjøpet var en styrt prosess

Bjørneboe er sentral i fortellingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr

Bjørn Olav Jahrs nye bok om Torgersen-saken møter motbør. Forfatterens drøfting er «slafsete» og «ujuridisk», mener advokat Cato Schiøtz.

Regjeringen har satt av ti millioner til et senter som skal forske på det offentlige ordskiftet. – Det spørs om vi trenger enda et nytt mediesenter, sier Geir Pollestad (Sp)

Rødt vil utvide budsjettene til norske bibliotek for å bedre tilgangen på lettlest litteratur.

Anmelder reagerte på likhetstrekk: – Bare en slankere versjon av boka fra 2017

Menneskeskapt litteratur drukner i KI-titler

Hvem som utpekes til ny forlagssjef, blir avgjørende for om Amediastiftelsen lykkes med Aschehoug, ifølge Trond Andreassen.

Amediastiftelsens oppkjøp av Aschehoug gjør forfatter Heidi Marie Kriznik urolig.

Kagge Forlag tjener godt på salg av skjønnlitteratur og sakprosa. I fjor endte driftsmarginen på over 10 prosent.

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladderhistoriene vil leve videre.

På tre uker gikk Jason Arday fra akademikerstjerne til skandalisert eks-professor. Norske forskere advarer om umenneskelig mediepress.

Salget av Aschehoug er ennå ikke avgjort. Nå skal det stelles i stand fest i hagen til Drammensveien 99, kanskje for siste gang.

Dramatiker Arne Lygre er kjent for å tematisere de store eksistensielle spørsmålene. Der er det ingen rom for hans eget «jeg».

Stadig flere diktsamlinger får avslag i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Hittil i år er 18 prosent av lyrikken blitt nullet.

Storforlagene har fått ni bøker avslått så langt i år. Det er på tide med en ny diskusjon om innkjøpsordningene, mener forlegger John Erik Riley.

Forlagshuset JP/Politiken nevnes som en aktuell kjøper av Aschehoug. Danskenes eierskap i Kagge har så langt vært en suksess.

Tidsskriftet Nummer 13 vil løfte fram stemmer fra ukrainsk litteratur i Norge. Skillet mellom vitne og forfatter blir opphevet, sier redaktør Yulia Pidlisna.