En gang kom onkelen min fra Kyiv på besøk. Det var ikke så lenge siden vi hadde flyttet inn i en ny leilighet i en av Kharkivs «sovebyer». Bare bestemora mi var blitt igjen i det gamle huset – hun hadde vært adelig og hadde sin skolegang fra Institutt for adelsfrøkner, men hadde overlevd revolusjonen, to verdenskriger og to sultkatastrofer – i 1933 og 1948.
Nye navn smykker nå Kharkivs gateskilt.