Intervjuet med Thorbjørn Jagland i Klassekampen 25. oktober inneholder en alvorlig feil. Det er rett og slett ikke riktig når det fortelles at Ukraina ikke forlenget leieavtalen for Sevastopol. Klassekampen skrev følgende: «En annen sentral del av historien er at russerne fryktet for å miste tilgangen til Svartehavet da Ukraina ikke forlenget baseavtalen for svartehavsflåten i Sevastopol på Krimhalvøya. Her ga aldri vestlige politikere noe tydelig signal til Russland om at de støttet deres ønske, påpeker Jagland.»
Sannheten er en annen. Leieforholdet for Sevastopol ble regulert i den såkalte Kharkiv-pakten, som i 2010 hadde erstattet en eldre avtale der leiemålet gikk ut i 2017.
Opp mot 2010 var Viktor Jusjtsjenko Ukrainas president, og han ga den gang uttrykk for at han ikke ville forlenge leieforholdet. Samtidig oppstod det både i 2005 og 2009 kraftige konflikter mellom Russland og Ukraina om russisk gass.
I februar 2010 overtok imidlertid Viktor Janukovytsj som president, og i april samme år undertegnet Russland og Ukraina Kharkiv-pakten. Avtalen ga Russland rett til å leie Sevastopol frem til 2042, med opsjon på ytterligere fem år – altså frem til 2047. Til gjengjeld fikk Ukraina tatt ned prisene for kjøp av russisk gass.
22. februar 2014 ble Janukovytsj avsatt av det ukrainske parlamentet. Vedtaket fikk blant annet stemmene fra kommunistpartiet, og rundt 100 av Janukovytsjs egne partifeller, herunder partifeller som nylig hadde meldt seg ut i protest mot hans brutale framferd overfor demonstrantene på Majdan-plassen.
Fem dager seinere – natt til 27. februar – invaderte Putin Krymhalvøya, hvor russiske styrker øyeblikkelig gjennomførte et kupp i det lokale parlamentet. 18. mars 2014 var anneksjonen i realiteten et formelt faktum. Som følge av dette terminerte Russland ensidig Kharkiv-pakten 31. mars 2014, og krevde deretter med øyeblikkelig virkning nær dobbelt pris for russisk gass.
At enkelte i Ukraina i 2014 ikke hadde lyst til å forlenge avtalen når den ville opphøre i 2047, forandrer ikke på sakens realiteter. Det samme gjelder forslaget til tre tidligere ukrainske presidenter, som natt til 2. mars 2014 ba det ukrainske parlamentet om å bryte Kharkiv-pakten. Foranledningen var at den russiske invasjonen allerede var et faktum, og at Russland dermed hadde brutt vilkårene for bruken av Sevastopol. Forslaget ble imidlertid ikke tatt til følge.
Det var således ikke Ukraina som «ikke forlenget baseavtalen» – det var Russland som tok Sevastopol og resten av Krymhalvøya med rå makt.
Det er uheldig når Klassekampen resirkulerer bidrag til Russlands informasjonskrig på et så avgjørende punkt. Den krigen er det viktig at vi alle bidrar til å bekjempe. Det er ikke uten grunn at Dmitrij Peskov, Putins mektige talsperson, har sagt at djevelen ligger i detaljene.