I flommen av nyhetsartikler, analyser, ledere, debattinnlegg, oversikt over antall døde og stadig flere og mer grusomme bilder fra Israel og Palestina, forsøker jeg å vende blikket bort. Ikke av ignoranse, men på grunn av ekstrem krigstrøtthet.
For de undertrykte er poesien sjelden noe å pynte hverdagen med. Mahmoud Darwish (1941–2008) ga palestinerne kropp, håp og stemme.
Skilt fra seg selv
