Hva skal du si om Israels bombing av Gaza, den som har tatt livet av over 3500 palestinere, om du er den arabiske og muslimske verdens mest kjente fotballspiller?
Hva om du samtidig tjener pengene dine i et land, Storbritannia, som åpent støtter Israels «rett til å forsvare seg» og der innenriksminister Suella Braverman har sagt at å vifte med et palestinsk flagg kan være en kriminell handling?
«Det er ikke alltid lett å snakke i en tid som dette», sa Liverpools egyptiske landslagsstjerne Mohammed Salah da han til slutt delte en video på Twitter denne uka.
Da hadde forbanna fotballfans i Egypt rast i dagevis og laget internettkampanjer mot «Den egyptiske kongen», fordi han ikke offentlig hadde forsvart Gaza. Det ble hevdet at Salah nå var mer opptatt av sponsoravtaler og imaget sitt i Vesten.
I videoen snakker Salah rett i kamera, leser åpenbart fra et manus, og ber om en slutt på «massakrene» og at det «umiddelbart» åpnes for humanitær hjelp til Gaza. Han nevner ikke Israel, fordeler ingen skyld eller ansvar.
Det er vel en slags balansekunst, som når Salah dribler seg mot mål på hjemmebanen Anfield. I Egypt var neppe alle helt fornøyde, men videoen ble sett, delt og likt over 150 millioner ganger på ett døgn, og Salah beholder jobb og sponsorer.
Andre fotballutspill om Gaza har skapt mer bråk. Denne uka tvitret den franske spissen Karim Benzema, han som ble kåret til verdens beste spiller i 2022, at «innbyggerne i Gaza igjen er ofre for disse urettferdige bombingene som ikke tar hensyn til kvinner eller barn».
Benzemas Israel-kritikk fikk det til å koke i Frankrike. Der har regjeringen til Emmanuel Macron allerede, til kritikk fra Amnesty International, innført lovforbud mot propalestinske demonstrasjoner.
Og nå fikk ikke bare Benzema refs for utspillet sitt. Nei, nå anklaget innenriksminister Gérald Darmanin også, uten å legge fram noe bevis, spilleren med foreldre fra Algerie for å være koplet til den svært omstridte politiske organisasjonen Det muslimske brorskap.
Det er vanskelig å ikke tenke at denne anklagen er ment å forsure livet for Benzema i hans nye hjemland. I sommer ble nemlig spissen del av en omstridt strøm av spillere som flytta fra Europa til det hardt fotballsatsende Saudi-Arabia.
Og der, i diktaturet til kronprins Muhammed bin Salman, er Det muslimske brorskap regnet som en terrororganisasjon.
«Følelsen av vestlig hykleri vokser på tribunene»
Den franske senatoren Valerie Boyer mener at om det er hold i anklagene om «forræderi», som hun kaller det, må Benzema miste både Gullballen og sitt franske statsborgerskap.
Benzema benekter anklagen, og sier gjennom advokater at han bare uttrykte «naturlig medfølelse» med det «mange i dag beskriver som krigsforbrytelser (...), men som ikke reduserer grusomheten i terrorangrepet 7. oktober», altså Hamas sitt terrorangrep på israelske sivile.
Gaza skaper også fotballbråk i Tyskland, som allerede i fjor innførte forbud mot propalestinske demonstrasjoner etter Israels drap på journalisten Shireen Abu Akleh.
Denne uka ble Bayern Münchens marokkanske Noussair Mazraoui kalt inn på teppet etter Palestina-støtte i sosiale medier.
Og nederlandske Anwar El Ghazi, med røtter i Marokko, ble suspendert av sin tyske klubb Mainz 05 etter at han kalte Israels bombing av Gaza for «folkemord og masseødeleggelse».
Annonse
Innlegget inneholdt også setningen «from the river to the sea, Palestine will be free», et omstridt slagord som i Tyskland også potensielt er ulovlig, fordi det kan oppfattes som oppfordring til å tilintetgjøre Israel.
I Nederland, El Ghazis hjemland, erklærte denne uka en domstol derimot at slagordet beskyttes av ytringsfriheten.
Hvordan ser Europas triksing med ytringsfriheten ut fra alle de små fotballøkkene i Kairo, Mumbai, eller São Paulo? Der har man jo sett andre spillere, som Arsenals Oleksandr Zintsjenko, bli hyllet for sin kamp for Ukraina, eller at hele landslag ble oppfordret til å kritisere fjorårets VM i Qatar.
VM-kritikken ble av mange, særlig utafor Europa, sett som rein rasisme og vestlig dobbeltmoral. Det var den ikke.
Men hva med denne gang? Når de som ville sklitakle Qatar, vil det skal koste dyrt å forsvare sivile i Gaza? Når de som fylte stadion med ukrainske flagg, vil arrestere dem som vifter med det palestinske?
Da blir fotballen igjen en arena der denne følelsen av vestlig hykleri bare vokser på tribunene, i en tid og en verden der Europa ikke lenger er like dominerende på banen.