Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Denne uka ga Elon Musk og Donald Trump et felles intervju til Fox News. Side om side skulle verdens rikeste mann og USAs president vise verden at de fortsatt er gode kompiser og dermed også knuse håp om at deres egoer krasjer og sprenger Trump 2.0 i fillebiter.

De to snakket blant annet om framdrifta til Musks såkalte Department of Government Efficiency (Doge) og deres angrep på den amerikanske staten. De hevdet at det hele går etter planen, at de underveis finner masse «sløseri, svindel og misbruk» av offentlige midler. De sier at målet fortsatt er å kutte minst 1000 milliarder dollar fra et føderalt budsjett som i 2024 var på 6900 milliarder dollar, et mål som foreløpig er lysår unna.

Så hvordan skal de gjøre det? Hvor skal Musk og Trump finne slike enorme summer? Nå øker frykten for at kuttkameratene vil utnytte en sterkt overdrevet fortelling om svindel og sløseri til å slakte populære velferdstjenester som Trump har lovet velgerne at han ikke skal røre.

I valgkampen lovet Trump at velferdsprogrammer som trygdetjenesten Social Security og helsestøtten til fattige og eldre, Medicaid og Medicare, er trygge under hans ledelse. Dette har blitt sett som et viktig signal til den amerikanske arbeiderklassen, der også svarte og folk med bakgrunn fra Latin-Amerika trakk i retning Trump i 2024-valget. I intervjuet med Musk gjentok Trump dette løftet. Men mens Musk så på ham, skjøt presidenten inn at sånt selvfølgelig ikke gjelder penger som går til rein svindel.

Det virker jo naturlig at en president vil ta et oppgjør med svindel og sløseri. Sånt er populær politikk. Trumps forbehold skremmer likevel mange. For det første, påpeker for eksempel økonomijournalist Jeff Stein i The Washington Post, er de fleste enige om at Musk og Trump kraftig overdriver hvor mye penger som faktisk sløses og «svindles» bort gjennom USAs føderale systemer.

Stein skriver at «ikke en eneste av ekspertene jeg har snakket med, enten de er liberale, sentrumsfolk, konservative eller libertarianere, tror det finnes noe i nærheten av 1000 milliarder» i utgifter som regnes som «svindel». Det er visst maksimalt snakk om noen titalls milliarder, mener ekspertene. Det er fortsatt mye penger, men langt unna summene Musk hevder han skal kutte. Så hvor skal kuttene gjøres?

Doges angrep på statlige organer og sparking av føderalt ansatte skal ifølge byrået selv ha ført til kutt på 55 milliarder dollar. Men flere analytikere peker på at Doge sin egen nettside foreløpig bare redegjør for kutt til en verdi av 16 milliarder. Og det var før det ble klart at en kontrakt som var oppført som 8 milliarder, egentlig bare var på 8 millioner. Dermed er man nede i 8 milliarder i kutt til nå. Det er med andre ord langt igjen til 1000 milliarder dollar, også dersom Trump gjør alvor om pratet om å kutte Pentagons budsjetter.

Og i Washington er den utbredte fortellingen nå at Musk og Trump ikke faktisk har noen intensjon om å kutte så mye som de hevder. I stedet tror mange at Doge vil overdrive hvor mye de kutter gjennom kreativ budsjettføring og matematikk, og at det hele mest er et slags politisk PR-stunt som skal kaste lys over pinlige eksempler på statlig pengebruk.

Musk vil selge inn upopulære velferdskutt som et nødvendig oppgjør med statlig sløseri.

Derfor vil Musk gå løs på ofrene Trump lovet han ville frede

#000

USAs visepresident J.D. Vance dundret inn i Europas indre politiske affærer under sikkerhetskonferansen i München fredag. Han slaktet kontinentets ledere for mangel på ytringsfrihet og demokrati. Holdt sammen med Donald Trumps Ukraina-samtaler med Vladimir Putin har Vances tale fått mange europeere til å innse at USA ikke er til å stole på.

Men i et parallelt univers, som også finnes i Norge – ikke minst på deler av internett – hylles kulturkriger Vance som en slags folkelig sannsiger av stemmer som mener han ble offer for liberale journalisters urettferdige framstilling. For dem var talen et demokratisk kunststykke.

Sånt er, som Vance kanskje ville sagt det, «bullshit». Han var først og fremst på et europeisk sjokkoppdrag for noen av verdens rikeste og mektigste menn, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Peter Thiel.

Det er noe til og med deler av Europas egen nasjonalkonservative bevegelse nå begynner å fatte.

å forstå at flere av poengene til Vance har appell. Noen av dem, som kritikken av elitenes folkeforakt og demokratisk underskudd i EU, framstår til og med sanne. Men å ta Vance på ordet er fordummende eller enda verre: uærlig. Da overser man blant annet en sentral motivasjon for at Vance valser inn i Europa: å rive ned reguleringer europeere vil innføre for å beskytte seg med mot USAs tek-giganter.

Noen dager før talen i München sto Vance på et annet podium i Europa. I Paris ba han Europas ledere droppe regulering som kan stagge USAs satsing på kunstig intelligens. Sånt er avgjørende for Silicon Valley-industrien, som samlet sine krefter bak Trump før valget i fjor, og som nå bruker administrasjonen som politisk brekkstang, også i Europa.

Det siste tiåret har EU tatt rolla som en global leder når det gjelder regulering av digitale plattformer. Nå er den amerikanske sjokkdoktrinesjefen Elon Musk – sammen med Mark Zuckerberg – ute etter å kvele EUs nye Digital Services Act, som stiller større krav til innholdsmoderering fra de digitale gigantene.

Det vil ramme forretningsmodellene til X og Meta. Det vil også gjøre det vanskeligere for Musk å bruke X som politisk propagandaverktøy i Europa, der han blant annet støtter høyreradikale AFD i Tyskland. Eller som Anton Hofreiter, en tysk parlamentariker for De grønne, sa denne uka til Financial Times: «Vance er en høyreekstrem politiker som støttes av USAs big tek-oligarker, som har som mål å gradvis ødelegge EU.»

 trolig innvende at det er verdiløst å komme trekkende med en representant for liberale klimaforkjempere. Men også deler av den nasjonalkonservative høyresida i Europa reagerer negativt på Vances tale. I Frankrike sier Jean-Philippe Tanguy fra høyrepopulistiske Nasjonal Samling at selv om noe av det Vance sa, passer med deres egen overbevisning, må ikke franskmenn glemme at «dette er en utenlandsk makt», og at Vance med sin tale «flytter sine bønder fram i Europa på vegne av amerikanske interesser».

Fanget i Vances falske vals

Ole Øyvind Sand Holth

Det var neppe topp ­stemning da USAs visepresident J.D. Vance i går traff Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på ­sikkerhetskonferansen i München.

Bare to dager før konferansen skulle begynne, kunngjorde Donald Trump at USA vil innlede Ukraina-forhandlinger med Russland, uten at Zelenskyj selv skal få være med.

Amerikanerne har også slått fast at Zelenskyjs to fremste mål – å vinne tilbake områder Russland okkuperer og bli medlem i Nato – er «urealistiske».

Sergej Radtsjenko, utenriksanalytiker og historieprofessor ved John Hopkins School of Advanced Studies i Bologna, mener de siste ­dagenes utvikling er «smertefull og ydmykende» for Ukraina.

– Zelenskyj har blitt tvunget inn i en ydmykende og veldig vanskelig situasjon. Han vil neppe like samtalene med Vance i München, sier Radtsjenko.

Og verre kan det bli, skal vi tro Radtsjenkos analyse av hva han tror Putin vil ønske seg i en Ukraina-avtale med USA.

Det første, mener han, er at Russland får beholde alle de ukrainske områdene de i dag okkuperer, samtidig som Ukraina trekker seg ut av Kursk i Russland.

«Like viktig» vil det ifølge Radtsjenko være at Ukraina «formelt og permanent» blir et nøytralt land.

Trump vil ha en rask løsning på denne ­konflikten.

Overkjøres både fra øst og vest

En ganske ubehagelig video dukket nylig opp i X-feeden min. Den var ikke voldelig eller rasistisk, men likevel vond å se på. Ved enden av et styreromsbord veiver en voksen mann med briller og krøllet hår rundt seg med armene.

«Jeg er sikker på at dere nyter dette like mye som meg!» roper han i et litt for høyt toneleie, i retning av investorene som følger det hele på videolink. De andre toppsjefene rundt bordet smiler usikkert, nesten litt flaue.

Mannen i videoen er Alex Karp, en av sjefene for dataovervåkingsselskapet Palantir. Han hadde nettopp lagt fram selskapets siste økonomiske resultat, og klarte ikke styre sin begeistring. Tallene var enorme! Aksjeverdien hadde vokst med vanvittige 340 prosent i 2024.

Men Karps boblende entusiasme handlet kanskje like mye om en tro på at festen så vidt er i gang. For Palantir, som får milliardkontrakter av Pentagon, er nå perfekt posisjonert for å tjene stort på de radikale omveltningene Donald Trump og Elon Musk akkurat nå gjennomfører i Washington D.C. Ja, Karp sa: «Dette er en revolusjon, og noen vil få hodene sine kuttet av». Men ikke Palantir. Tvert imot. «Vi forventer veldig uforventede ting», sa Karp til investorene. «Vi forventer å vinne.»

Da jeg så denne videoen gikk tankene mine til en oktoberdag i fjor. Det var noen uker før det amerikanske valget, og på reportasjereise for Klassekampen besøkte jeg en av verdens største våpenmesser. I en enorm hall i Washington D.C. viste vestlige våpenprodusenter fram sine dødelige nyvinninger.

På den ene veggen i messehallen sto arrangementets motto for 2024: «Something big is coming» – «noe stort kommer». Det var ikke forklart hva de mente, men det var vanskelig å ikke tenke på den stormaktskonflikten alle på messa nevnte når de forklarte hva de driver med: Oppgjøret mellom USA og Kina. I svermen av krigsprofitører støtte vi også på en høytstående general fra Taiwan, øya som USA frykter skal bli invadert av Kina innen få år. Han fikk presentert siste skrik innafor droner styrt av kunstig intelligens.

Palantir, selskapet til Alex Karp, hadde også en egen stand ute på messegulvet. Dataverktøyene selskapet lager, er ikke like visuelt fengende som Hellfire-raketter og tøffe maskingevær. Men de spiller allerede en helt sentral rolle i USA nasjonale forsvars- og sikkerhetsapparat. Overvåkingsgiganten lever blant annet på et rykte om at deres analyseverktøy sporet opp terroristen Osama bin Laden. I dag selger de blant annet KI-software til både CIA og Israel.

Palantir er et av verdens mest omstridte og myteomspunne selskap. Det eies av Karps studiekamerat og allierte gjennom 30 år, den styrtrike og kontrære høyreideologen og Donald Trump-tilhengeren Peter Thiel. Palantir-navnet har han tatt fra Ringenes Herre-universet til J.R.R. Tolkien. Det beskriver noen magiske kuler som lar eieren se alt. Thiels selskap samarbeider tett med et annet kontroversielt og fremadstormende tek-selskap som også har hentet navn fra Tolkiens verden: Anduril – som lager droner, ubåter, raketter og kjøretøy som styres av kunstig intelligens – og er oppkalt etter Ringenes Herre-sverdet Andúril, som betyr «Vestens flamme». Thiel har kalt Anduril for «selskapet som kan redde vestlig sivilisasjon».

Palantir har sine finger­avtrykk over hele Trumps overtakelse og administrasjon

Er denne fyren Vestens frelser?

Katarina Poensgen

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

I fjor sto daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Der understreket Stoltenberg det han hadde sagt flere ganger de siste årene:

«Ukraina vil bli medlem av Nato. Arbeidet vi gjør nå, plasserer dere på en irreversibel vei mot Nato-medlemskap».

Et halvt år seinere ble Stoltenbergs Nato-løfte punktert for åpen scene av den nye forsvarsministeren i USA.

«USA tror ikke at Nato-medlemskap for Ukraina er et realistisk resultat av en forhandlet avtale» med Russland, sa Pete Hegseth onsdag på et møte i gruppa som organiserer vestlig våpenstøtte til Ukraina.

Norges tidligere Nato-ambassadør Kai Eide mener «alle visste» at Russland ikke kom til å godta et ukrainsk Nato-medlemskap – og at dette ville bli «et avgjørende spørsmål» i alle forhandlinger om Ukraina.

– Her har man lovet bort noe man ikke kan gi, eller har til hensikt å gi, og det er for Ukraina en tragedie, sier Eide til Klassekampen.

I dag skulle Stoltenberg åpnet sikkerhetskonferansen i München, etter at han fikk jobben som konferanseleder i fjor. Men Stoltenberg, som fortsatt skal være med på konferansen, tok isteden nylig jobben som Norges finansminister.

Nato-arven han etterlot seg, vil uansett prege årets konferanse, der USAs nye Ukraina-posisjon vil spille en avgjørende rolle.

Slår hull på Ukrainas Nato-drøm

I en eskalerende maktkamp om USAs statskasse sprer tek-oligark Elon Musk en fortelling om at demokratiet nå «blir ødelagt av et juridisk kupp».

Det skjer etter at en føderal domstol søndag erklærte at administrasjonen til Donald Trump trosser en rettslig ordre om å oppheve stans av føderale utbetalinger til offentlige programmer.

Dommeren sa at dette trolig var grunnlovsstridig og «har ført til og fortsatt fører til uopprettelig skade på en stor del av dette landet». Trump-administrasjonen svarte at de vil anke dommen. Dermed kan saken ende i høyesterett, som etter Trumps forrige president­periode domineres av konservative dommere.

Det er noe mange av Trumps støttespillere håper på.

Den libertarianske skribenten Jeffrey Albert Tucker skrev på X at USAs høyesterett «snart må bestemme om det kan være en faktisk president valgt av folket». Elon Musk svarte at dette «haster ekstremt».

Domstolsdramaet brøt først løs da Trump i slutten av januar kom med en presidentordre som sa at føderale utbetalinger skulle fryses.

Dette utløste raskt kjennelser fra føderale domstoler som sa at presidentordren var i strid med USAs grunnlov.

Den sier at det er de folkevalgte i Kongressen – ikke presidenten – som styrer USAs pengesekk. Ifølge loven kan bare Kongressen stanse utbetalinger de folkevalgte allerede har godkjent.

De ønsker ikke å effektivisere regjeringen. De vil privatisere den.

Nå vil han også trosse dommerne

Hvem trer fram som folkets forsvarer når Elon Musk og hans Department og Government Efficiency (Doge) kaprer statsapparatet i Washington, D.C.? Hvilken heltemodig opposisjon skal kontre oligarkens radikale revolusjon?

Det er jammen ikke så godt å si. Foreløpig er motstanden i USA et sørgelig syn, ledet av rike og kraftløse Demokrater. Partiets leder i Senatet, Chuck Schumer (74), forsøkte denne uka å oppildne en folkemengde som demonstrerte mot Musk. Ved siden av sto kongressmedlem Maxine Waters (86), mens Al Green (77) hytta med stokken.

«Vi vil ikke hvile», ropte de. Men det var hvile det så ut som de trengte. Det hele liknet mer på et teater på et velbemidla gamlehjem som en troverdig politisk motstandskamp.

Er virkelig Chuck Schumer den nye, store motstandslederen? Alder er bare et tall og sånn, og dette hadde kanskje ikke hatt så mye å si dersom Schumer og hans partifeller skisserte en troverdig motstandsplan.

Men isteden satser Demokratene foreløpig først og fremst på å felle Trump og Musks prosjekt i domstolene. Nå er de på febrilsk jakt etter eksempler på hvordan Doge bryter lover og regler.

En slik «jakt på en eller annen brutt regel som vil invalidere det hele har ikke funket før og vil ikke gjøre det denne gangen», skriver gravejournalist Ken Klippenstein i sitt nyhetsbrev.

Han mener det åpenbart er mye å kritisere Musk og Doge for.

Men ved å famle rundt etter juridiske overtramp, istedenfor å bygge et troverdig politisk angrep som forklarer hvordan Musk og Doge kan ramme livene til vanlige amerikanere, mener han Demokratene står i fare for å surre seg inn i «en ny Russia-gate», med referanse til da partiet uten hell forsøkte å framstille Trump som russisk agent før 2016-valget.

Demokratene trenger – litt brennkvikt – en mer slagkraftig kampplan enn den vi har sett til nå.

Er det virkelig disse folka som skal stanse Elon Musks statskapring?

Donald Trumps trussel om at USA vil erobre Gaza, er sjokkerende. Men foreløpig er den også bare nettopp det, en trussel. Det samme kan sies om mye av Trumps varslede handelskrig. Eller om løfter om å ta kontroll over ­Grønland. Alt dette kan bli virkelighet. Det er omveltende tider der grenser forsvinner.

Men i skyggen av høyrøstet retorikk foregår det også allerede helt konkret handling. Akkurat nå erobrer verdens rikeste mann, tek-oligark Elon Musk, USAs statsapparat i et ideologisk korstog som av Demokrater omtales som en konstitusjonell krise, og av økonomer som Paul Krugman som et kupp.

Selv sier milliardæren at han er på et «revolusjonært» oppdrag for folket, mot offentlig sløseri og byråkratene i Washington D.C. Den siste uka har hans såkalte Department of Government Efficiency (Doge) rykket inn i byråer som håndterer offentlige ansettelser og innkjøp.

På samme måte som da Musk skulle revolusjonere Twitter, består teamet av en hær av unge, ideologisk motiverte 

, flere med bakgrunn fra Musks selskaper. Da denne Doge-gjengen ønsket å få tilgang til det omstridte bistandsorganet USAID, ble de først forsøkt stanset av ledelsen i administrasjonen. Men Musks lojalister skaffet seg tilgang ved å true med å tilkalle det føderale politiet. Deretter har de installert seg på kontorene med sovesofaer for å kunne jobbe døgnet rundt.

Størst oppsikt har Musks angrep på USAID fått. Men Doge-angrepet er bare så vidt i gang. Ansatte i USAs arbeidsdepartement har ifølge nyhetsmagasinet In These Times fått beskjed om at de er neste på lista, at de må gi Doge full tilgang, og sier at det hele «føles skittent og ulovlig». I både finansdepartementet og utdanningsdepartementet, samt i en rekke sentrale statsorganer, snakker ansatte om «frykt» og «galskap», ifølge avisa The Guardian. Sjefen for fagforeningen for føderale ansatte sier til The Guardian at det «virker som en ikke-valgt milliardær styrer den ­føderale regjeringen, og bryter både loven og grunnloven overalt».

Det mest urovekkende er for mange likevel makta Musk og hans team har skaffet seg over selve hjertet i den amerikanske staten: Betalingssystemene som sender ut 88 prosent av USAs offentlige utbetalinger, alt fra trygdepenger til tilbakebetaling på skatten. Den amerikanske venstreøkonomen Nathan Tankus mener at det nå «ikke finnes noe viktigere på hele planeten enn å få Elon Musk og Doge ut» av disse betalingssystemene. I en e-post til Klassekampen skriver økonomen at hans egne kilder på innsida av organene Doge har kapret, beskriver det som skjer som «apokalyptisk».

Tankus, som skriver det økonomiske nyhetsbrevet «Notes on the Crises»

 har blitt en sentral analytiker av Doge-sjokket som nå ryster USA. Hans ekspertise på USAs intrikate føderale betalingssystem trekkes fram av økonomer som nobelprisvinner Paul Krugman.

Med et ideologisk korstog erobrer Musk USAs statsapparat.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

De siste dagene har ­tek-­oligarken Elon Musk og hans «Department of Government Effiency» (Doge) tatt fatt på sin varslede demontering av den amerikanske staten for å kutte i offentlige utgifter.

Han har allerede tatt grep for å legge ned bistands­direktoratet USAID. Han har også tatt kontroll over selve nervesystemet i USAs statsapparat, ikke minst betalingssystemet til finansdepartementet.

På USAs venstreside mener kritikere at Musk nå gjennomfører «et kupp».

Det mener også den nobelprisvinnende amerikanske økonomen Paul Krugman. Han mener Musks kontroll over betalingssystemet er en større og viktigere hendelse enn Trumps handelskrig.

«Det er kanskje ikke tanks i gatene, men effektiv kontroll over regjeringen kan allerede ha glippet ut av de folkevalgtes hender», skriver han i sitt nyhetsbrev.

Under valgkampen trodde mange at Musks makt i praksis ville bli begrenset når Trump inntok Det hvite hus. Slike spådommer blir nå gjort til skamme.

Mens Trump har startet handelskrig med USAs største handelspartnere ute i verden, har Musk tatt fatt på et ideologisk korstog på hjemmebane.

Klassekampen har tidligere skrevet om hvordan Musk – inspirert av den nyliberale økonomen Milton Friedman og Argentinas anarko-kapitalistiske president Javier Milei – vil krympe staten dramatisk.

Nå har han kontroll på statskassa

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Så var den i gang, handelskrigen. Denne helga erklærte USAs president Donald Trump at han innfører toll på 25 prosent på alle varer fra sine to nærmeste naboer, Mexico og Canada, og 10 prosent på varer fra Kina.

De tre landene er USAs tre største handelspartnere. Nå varsler de alle mottiltak, og økonomer advarer mot dyrere mat og biler i USA.

Demokrater anklager samtidig Trump for å føre «klassekrig», mens USAs fagforeninger mener Trump – som lovet gode tider for amerikanske arbeidere – isteden bruker dem som brikker i et politisk spill der milliardærer som Elon Musk er vinnerne.

De nye tollsatsene skal tre i kraft fra i morgen. De betyr i praksis at amerikanske selskaper må betale 25 prosent mer for meksikanske og kanadiske varer. Dersom tollplanen implementeres fullt ut, vil det være en langt mer omfattende handelskrig enn da Trump økte tollen mot Kina og andre G7-land forrige gang han var president.

– Dette kan bli en handelskrig på steroider, sier Ryan Sweet, sjeføkonom ved amerikanske Oxford Economics, til Financial Times.

Dette skal gjøre USA «rikt og sterkt», sier Trump. Men han begrunner ikke først og fremst tollen med økonomiske hensyn som handelsbalanse eller reindustrialisering. Han sier isteden at toll må til i møte med «den store trusselen fra ulovlige innvandrere og dødelig narkotika som dreper våre borgere».

Han anklager Mexico, Canada og Kina for å ikke gjøre nok for å stanse narko-strømmen til USA og sier tollen skal presse fram tiltak. Toll innfrir slik også forventninger fra mange i Trumps nasjonalistiske krets.

Mange hadde derimot trodd at toll-truslene mest var retorikk og forhandlingstaktikk. Særlig den høye straffetollen mot Mexico og Canada sjokkerer nå mange.

Derfor går USA til full handelskrig

Timingen var nesten for god til å være sann. Bare noen dager tidligere inviterte Donald Trump lederne for USAs største tek-selskaper inn i Det hvite hus. I glansen fra hverandre framsto de allmektige og usårbare.

Så rullet det lille kinesiske selskapet Deepseek ut sin nyeste KI-modell, og påførte tek-gigantene tap på over tusen milliarder dollar.

Det kinesiske KI-sjokket kastet lys over svakheter ved suksessfortellingen Trump-allierte tek-milliardærer som Open AIs Sam Altman har bygget sin legitimitet på. Men det kan også skape trøbbel også for Trump og hele hans politiske prosjekt. Nå maner nemlig hans tidligere rådgiver og støttespiller Steve Bannon til kamp mot «tek-føydalister» som Altman og Elon Musk.

Deepseeks billige og mer energivennlige KI-modell gjort amerikanske tek-giganters rekorddyre og kraftkrevende KI-satsing til skamme.

Tek-forfatter Ed Zitron hevder det hele har avslørt en tek-industri i USA som er «lite nysgjerrig, lat, bortskjemt, retningsløs og uansvarlig» og som heller enn å lage god software som faktisk hjelper folk, har «vekst til enhver pris som eneste interesse». Fortellingen de har bygget sin formue på «krevde at du trodde at Sam Altman var en magiker» skriver han, «ikke bare en ekstremt bedriten direktør».

Og nei, USAs tek-ledere er ikke genier, ifølge Matt Stoller ved American Economic Liberties Project. Han hevder de isteden er «korrupte bankfolk med villende merkevarer», som er «dårlige til å bygge ting fordi de ikke er opptatt av å bygge ting, men av monopolisering og politisk makt».

Nå håper kritikerne at Deepseek-sjokket gjør dette åpenbart for flere, og slik rammer selve den sosiale kontrakten som har eksistert i USA de siste tiårene.

Denne kontrakten, som har eksistert under både demokrater og republikanere, handlet om at folk som Musk, Altman, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos kunne bli de rikeste menneskene i historien fordi de utvikla en industri som skulle gjøre USA dominerende i minst et århundre.

Vi kan ikke stole på Zuckerberg, Bezos eller noen av disse typene.

Venstresida får hjelp fra Kina og Bannon i kampen mot USAs tek-oligarker

På én uke har kinesiske Deepseek blåst hull i den amerikanske tek-fortellingen.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter returen til Det hvite hus var å lansere et stort teknologisk og økonomisk prestisjeprosjekt: Stargate.

Sammen med Open AI-sjef Sam Altman lovet USAs president investeringer i kunstig intelligens til en svimlende sum av 500 milliarder dollar.

Prosjektet skulle ikke bare reindustrialisere USA, men også øke amerikanernes påståtte KI-forsprang på Kina.

Men bare en uke seinere har det kinesiske KI-selskapet Deepseek blåst hull i hele denne amerikanske tek-fortellingen, ydmyket Trump, Altman og Stargate og skapt frykt for at hele KI-bobla kan komme til å eksplodere.

De amerikanske tek-gigantenes satsing på KI har de siste årene vært en avgjørende vekstmotor i USAs økonomi.

Med løfter om en framtid drevet av kunstig superintelligens har selskaper som Open AI, men også Facebook, Microsoft og Google, brent av milliarder av dollar i jakta på kunstig intelligens.

OpenAI-sjef Sam Altman har tidligere sagt at han trenger sju tusen milliarder dollar for å oppfylle sine KI-ambisjoner.

Gjennom Trumps Stargate skal amerikanerne i første omgang investere ytterligere tre norske statsbudsjett.

KI-bobla, som så ut til å få en ny strøm av kapital etter Trumps innsettelse, har isteden fått et massivt hull.

Nå kan KI-­bobla hans sprekke

Samtidig som Elon Musk befester sin posisjon som USAs skyggepresident, har han valset inn i Europas politikk – også der med støtte til ytre høyre.

Milliardæren har sagt at «bare AFD kan redde Tyskland», og jobber for at partiet skal vinne valget i februar. Nylig gjorde han et stort intervju med Alternative für Deutschlands (AFD) kanslerkandidat Alice Weidel på X.

Musk vil også velte Labour-regjeringen til Keir Starmer i Storbritannia og støtter innvandringsfiendtlige Reform UK.

Mange har tolket støtta til ytre høyre som et ideologisk prosjekt. Damian Tambini, medieforsker ved London School of Economics, mener imidlertid Musks politiske korstog i Europa først og fremst må forstås som et spill om makt og penger og som del en kamp mellom USAs tek-giganter og EU.

Målet er ikke minst å stanse nye reguleringer som kan stagge et av Musks viktigste politiske verktøy, sosiale medier-plattformen X.

«X er truet av EU-politikere som krever gjennomsiktighet i møte med frykten for propaganda», skriver Tambini i en e-post til Klassekampen.

«Og Musks korthus kan kollapse dersom grunnmuren, X, undergraves».

Det siste tiåret har EU tatt rolla som en global leder når det gjelder regulering av digitale plattformer. I 2022 fikk Brussel på plass the Digital Service Act, som etter planen skal håndheves gradvis i løpet av 2025. Lovverket skal innføres også her i Norge. Storbritannia skal ha sin egen versjon.

Musks ­korthus kan ­kollapse ­dersom grunnmuren, X, ­undergraves

Hvorfor får tyskeren hjelp av Elon Musk?

Trump takker tek-milliardærene for støtta til massiv satsing på kunstig intelligens.

På sin første hele dag som president lanserte Donald Trump en ny storsatsing på kunstig intelligens i USA.

Prestisjeprosjektet kalles «Stargate» og skal bli «det klart største KI-prosjektet i historien», til en potensiell verdi av svimlende 500 milliarder dollar. I praksis vil det bety en utbygging av «kolossale» – og svært energikrevende og miljøødeleggende – datasentre over hele USA.

Prosjektet sees som et tegn på at den omstridte teknologien vil få en sentral plass i det politiske prosjektet til Trump og hans allierte tek-milliardærer.

– Dette er veldig stort for meg, noe veldig spesielt som kan føre til det største av alt, sa Trump på lanseringen.

På pressekonferansen hadde Trump med seg lederne for de tre private selskapene som står bak Stargate:

Sam Altman fra den amerikanske KI-giganten Open AI, milliardæren Larry Ellison fra teknologikonglomeratet Oracle og lederen for det japanske investeringsselskapet Softbank, Masayoshi Son.

– Dette er det viktigste prosjektet i vår æra, sa Altman.

Han mente en såkalt AGI (artificial general intelligence), en slags kunstig superintelligens, «nå kan bygges her i Amerika».

Dette er det viktigste prosjektet i vår æra.

Slik vil Trump bli verdens KI-konge

Elon Musk får sitt eget føderale byrå. Hva skal han drive med der?

Var det en nazihilsen eller ikke? Da Elon Musk talte til Donald Trumps tilhengere etter presidentinnsettelsen mandag, hilste han dem med sin høyre arm løftet hardt og strakt ut opp på skrå.

Demokraten Alexandria Ocasio-Cortez kalte det «en Heil Hitler-hilsen», amerikanske høyreekstremister feirer, mens milliardærenes tilhengere skyldte gesten på alt fra Musks autisme til overfølsomme liberalere.

Det som i alle fall er sikkert, er at Musks provokasjoner igjen stjeler oppmerksomhet fra politikken USAs nye president nå setter ut i virkeligheten, ved hjelp av nettopp Musk og flere andre av verdens aller rikeste menn.

I løpet av sine første timer som president undertegnet Trump en rekke presidentordre. Noen var åpenbart tilpasset forventninger fra velgerbasen: Han benådet 1500 mennesker for deres rolle i Kongress-stormingen 6. januar 2021, fastslo at det bare finnes to kjønn og erklærte en nasjonal krise på grensa til Mexico.

«All ulovlig innreise vil umiddelbart bli stoppet, og vi vil starte prosessen med å returnere millioner på millioner av kriminelle utlendinger tilbake til stedene de kom fra», sa Trump.

Han definerte også meksikanske narkotikakarteller som terrorgrupper og åpnet dermed for at USA sender spesialsoldater til Mexico, noe Trump sa at «kan skje».

Trump sa samtidig at han vurderer å innføre 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada i løpet av ti dager. Han truet også med straffetoll dersom ikke den omstridte videodelingsappen Tiktok selges til amerikanere.

Presidenten trakk også USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og klimaavtalen fra Paris – igjen. Samtidig erklærte han en nasjonal «energikrise» og vil åpne nye områder for boring etter olje og gass – til glede for amerikanske energigiganter som Exxon og Chevron.

Slik vil de endre USA og verden

Kan støtta fra milliardærene stå i veien for de populistiske løftene til president Donald Trump?

Donald Trump tar i dag fatt på jobben som USAs president. Denne gang er han bedre forberedt enn for åtte år siden. Trump har lovet at han vil utstede «dusinvis av presidentordrer», ja, «i nærheten av hundre», i løpet av sine første dager i Det hvite hus.

Blant Trumps løfter finner vi proteksjonistisk handelspolitikk, frislipp for næringslivet og «det største deporterings-programmet i amerikansk historie».

Men i hvilken grad vil han gjøre ord til handling? Og vil innflytelsen til en haug av milliardærer legge bånd på noen av hans populistiske løfter?

Aller øverst på agendaen står en hardere innvandringspolitikk. På en feiring av den kommende innsettelsen i Washington søndag sa Trump at han vil gjennomføre «den mest aggressive og breie innsatsen for å gjenopprette grensene våre som verden noensinne har sett».

Trumps rådgiver Stephen Miller, som hadde ansvar for innvandringspolitikk da Trump var president forrige gang, utdypet at administrasjonen vil sørge for «utrydding av kriminelle karteller og utenlandske gjenger som angriper folket vårt, og rettferdighet for alle amerikanere som har mistet noen de elsker til en ulovlig innvandrer».

I løpet av Joe Bidens presidentperiode vokste antallet udokumenterte innvandrere kraftig. Biden svarte med å deportere flere mennesker fra USA enn noen gang siden Barack Obama i 2014. Det siste året har antallet flyktninger som kommer til USAs sørlige grense, falt betraktelig.

Likevel vil Trump, ifølge The Washington Post, trolig erklære en nasjonal krise på grensa. USAs nye «grense-tsar» Tom Homan, tidligere leder for USAs Immigration and Customs Enforcement (ICE), sier at heller ikke udokumenterte innvandrere i såkalte «sanctuary cities», kan føle seg trygge.

Hvem vil Trump danse for?

Klassekampen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann. 

Ennå var det flere timer til internettfenomenet vi alle venta på skulle velsigne oss med sin fysiske tilstedeværelse. Men her, utafor ei evangelisk kirke ved siden av et nedlagt kjøpesenter og en motorvei i Pennsylvania, sto vi allerede, spente og stille, nesten andektige, på rekke og rad i den svale høstlufta i oktober i fjor.

Det var hundrevis av oss i køen. Langt fra alle, men de fleste av oss, var menn. En 58 år gammel lastebilsjåfør fortalte meg at han vi venta på, minte ham om historiske ikoner som oppfinnerne Benjamin Franklin og Thomas Edison. Og en ung, sympatisk Bitcoin-investor, som også var wrestling-utøver, sa med pipestemme at også han, selvfølgelig, var «a big, big fan» av «geniet», også «lenge før han ble politisk».

For nå var Elon Musk definitivt blitt politisk. Og her i køen venta vi på at verdens rikeste mann, han som eier elbilselskapet Tesla, romfartsselskapet SpaceX og den digitale plattformen X, på historisk vis skulle åpenbare seg i denne viktigste av alle viktige vippestater i den amerikanske presidentvalgkampen. Til kamp for Donald Trump, USA og ja, visstnok, hele den vestlige sivilisasjon.

Selv håpte jeg, en lettere forvirret norsk journalist, å finne ut hva alt dette egentlig betydde. Men også, må jeg nok innrømme, å få bekrefta mine egne antakelser og fordommer om hvordan USA og verden egentlig henger sammen. Eller «bias», som det gjerne heter i Amerika. Som at støtte fra en keitete, ketaminstimulert og dataspillende sørafrikansk milliardær – han som gjerne framstår som en umoden tenåring og et nettroll – var et svakhetstegn for Trump og ville svekke vinnersjansene han mot Demokratenes elendige kandidat, Kamala Harris.

Jeg bygget dette på en tanke (som også baserte seg på ekspertanalyser og målinger) om at arbeiderklassevelgerne Trump fridde til, ikke liker at politikere lar seg kjøpe av rikinger. Da han vant valget i 2016, hadde jo Trump slått seg opp med kritikk av USAs korrupte politiske system og politikere som var i lomma på særinteresser. Operasjonen til Musk – en tek-oligark som profitterer på utenlandsk arbeidskraft og har fabrikker i Kina – framsto som et klart brudd med det som hadde vært Trumps populistiske og nasjonalistiske vinneroppskrift.

En gammel regle rullet også rundt i bakhodet: Internett er ikke virkeligheten. Det som foregår på internett, gjøres alltid større og viktigere enn det er av oss journalister. Jeg håpet å kunne skrive en reportasje her fra Pennsylvania om hvor stusslig og virkelighetsfjernt dette internettfødte rikmannsstuntet framsto. Men da jeg spurte gjengen som sto rundt meg i køen i Pennsylvania om Musk virkelig var et vinnerkort for Trump, så de bare på meg som om jeg tulla.

Den koselige kryptoentusiasten med pipestemme snakket om at USAs narkotikaepidemi bare blir verre. Om at alt ofte føles fortapt. Men at Elon Musk skaper håp for desillusjonerte unge amerikanere som han selv. Og mens mørket falt på, bare vokste køen til Musk-messa. Den snirklet seg nå hundrevis av meter, forbi en parkeringsplass full av Cybertrucks og andre Teslaer. Det var heller ingen tvil: Her sto det folk i alle former og farger. Jeg spurte, ganske forsiktig, en 18 år gammel svart gutt hva han tenkte om at Musk, helten hans, flørter med en rasistisk høyrebevegelse. Gutten bare fnøs i dunbarten, og nå ble køen så lang at vaktene sa at mange av oss aldri ville komme inn. Samtidig vokste også min egen uro. Ikke bare for at jeg aldri ville slippe inn 

. Men for at jeg hadde tatt feil. Farlig feil.

Nå vokste også min egen tvil og uro (...) for at jeg hadde tatt feil igjen. Farlig feil

Jakta på oligarkens vinneroppskrift

De siste dagene har nyhetene om en våpenhvile i Gaza blitt feiret over hele verden – også i USA. Ikke minst mange arabisk-amerikanere jubler over at 15 måneder med krig – i alle fall for denne gang – tilsynelatende går mot slutten.

«Det er fantastiske nyheter, jeg er veldig glad», skriver den legeutdanna, progressive aktivisten Ahmed Ghanim fra Dearborn i Michigan, rett utenfor storbyen Detroit, i en melding til Klassekampen.

Ghanim mener det er Donald Trump, ikke Joe Biden, som fortjener æren for våpenhvilen.

«Trump fortjener kred for at han har tvunget Netanyahu til å akseptere en avtale», skriver han.

Klassekampen traff Ghanim da vi besøkte Dearborn i fjor, rett før det amerikanske presidentvalget i november.

Byen er hjem til titusenvis av USAs arabiskamerikanere. Ghanim ledet den gang en organisering av velgere som ikke ville stemme på Demokratene som følge av partiets støtte til han ser som Israels folkemord. Slike velgere – og aktivister som Ghanim – ble hardt kritisert av mange Demokrater og liberale kommentatorer for å være nyttige idioter for Trump.

Nå mener imidlertid Ghanim at våpenhvilen er en bekreftelse på at han og andre Gaza-aktivister gjorde rett da de ikke stemte på Harris.

«Vi har en avtale i dag på grunn av Trump. Hvis Harris hadde blitt valgt, så hadde vi ikke hatt en avtale nå», skriver han.

Hvis Harris hadde blitt valgt, så hadde vi ikke hatt en avtale nå.

I Dearborn jubler de for Trump

Om Joe Biden fortsatt har drømmer om å gå av som USAs president med verdighet, fikk han seg en knekk denne uka.

Da kom nyheten om at Donald Trump – i motsetning til Biden – vil bruke USAs makt til å presse Israel til å inngå en våpenhvile med Hamas i Gaza.

Dette har utløst et ras av sinne mot den avtroppende presidenten. Han beskyldes for å ikke ha gjort det han kunne for å stanse det mange ser på som et folkemord mot palestinerne.

«Jeg håper han er bevisst nok til å skjønne hvor fullstendig avslørt han har blitt (av Donald Trump!) som en massemyrdende fanatiker», skriver Ryan Grim, forfatter og programleder for det progressive nyhetsprogrammet Breaking Points.

Som Klassekampen skrev i går, skal Trump gjennom sin utsending Steve Witkoff den siste uka ha lagt tungt press på Netanyahu og den israelske regjeringen for å få til en våpenhvile i Gaza.

Det skal ifølge både israelske og amerikanske medier ha gjort en avtale langt mer sannsynlig enn tidligere.

Hvor avtalen lander – og om den i det hele tatt blir noe av – var fortsatt uklart da Klassekampen gikk i trykken. I går hevdet Israel at Hamas forsøkte å velte forhandlingene ved å hevde at Israel hadde lagt til nye betingelser.

Men nyheten om at Trump la press på Netanyahu, ses av mange uansett som en blodig dom over Bidens presidentperiode.

Takker av med blodig arv

En uke etter at infernoet startet, herjet i går fortsatt tre branner millionbyen Los Angeles på USAs vestkyst. I apokalyptiske scener har hele nabolag, mange av dem blant USAs mest velstående, blitt jevnet med jorda. Skadeomfanget er allerede historisk, både i størrelse og kostnad.

«Det er død overalt. Dette er en av de verste katastrofene i vårt lands historie», skrevet påtroppende president Donald Trump på Truthsocial søndag.

Nå leter både Trump, Demokratene og forbanna brannofre etter syndebukker.

Brannene i Los Angeles har til sammen rammet et område tre ganger større enn hele Manhattan i New York. Over 12.000 bygninger har brent helt ned eller blitt skadet, minst 24 mennesker har mistet livet og 150.000 blitt tvunget til evakuere.

Det var en varslet katastrofe. Forsikringsgiganten State Farm hadde allerede gitt 30.000 kunder beskjed om at forsikringer ikke ville fornyes som følge av risikoen for brann.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Noen tror visst fortsatt at USAs visepresident er en europeisk helt.

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

Er denne fyren Vestens frelser?

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Amerikanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå framstiller Musk seg som offer for et «kupp».

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milliardærer.

Nå kan KI-bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyrepartier er del av amerikanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-milliardærene for støtta til massiv satsing på kunstig intelligens.

Elon Musk får sitt eget føderale byrå. Hva skal han drive med der?

Hvem vil Trump danse for?

Klassekampen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpenhvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-amerikanere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhandlingene, mener kritikere.

Jakter syndere i asken

USA sikler på Grønland. – Ikke til salgs, lyder svaret fra sosialistpolitiker i landets største parti.

USAs militære strateger sikler på verdens største øy.

Elon Musk ga amerikanere en sjelden gave: håp og framtidstro. Det sier historieprofessor Quinn Slobodian.

Musk truer med krig i Trump-land

I Donald Trumps USA blir økonomiske populister overkjørt av Wall Street og Elon Musk, sier professor Quinn Slobodian.

Antatt drapsmann hylles som helgen og sex-symbol.

Hvorfor ofret Putin Syria?

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Noen tror visst fortsatt at USAs visepre­sident er en europeisk helt.

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

Er denne fyren Vestens frelser?

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Ameri­kanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå fram­stil­ler Musk seg som offer for et «kupp».

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på beta­lings­sys­temet til USAs finans­de­par­te­ment. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagfor­eninger frykter at ar­beids­folk må ta regningen for Donald Trumps han­dels­krig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milli­ar­dærer.

Nå kan KI-­bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyre­par­tier er del av ameri­kanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-mil­li­ar­dæ­rene for støtta til massiv satsing på kunstig intel­li­gens.

Elon Musk får sitt eget føderale byrå. Hva skal han drive med der?

Hvem vil Trump danse for?

Klasse­kam­pen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpen­hvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-ame­ri­ka­nere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhand­lin­gene, mener kritikere.

Jakter syndere i asken

USA sikler på Grønland. – Ikke til salgs, lyder svaret fra sosia­list­po­li­tiker i landets største parti.

USAs militære strateger sikler på verdens største øy.

Elon Musk ga ameri­ka­nere en sjelden gave: håp og fram­tids­tro. Det sier histo­rie­pro­fessor Quinn Slobodian.

Musk truer med krig i Trump-land

I Donald Trumps USA blir økonomiske populister overkjørt av Wall Street og Elon Musk, sier professor Quinn Slobodian.

Antatt drapsmann hylles som helgen og sex-symbol.

Hvorfor ofret Putin Syria?

Noen tror visst fortsatt at USAs visepresident er en europeisk helt.

Amerikanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå framstiller Musk seg som offer for et «kupp».

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milliardærer.

Nå kan KI-bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyrepartier er del av amerikanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-milliardærene for støtta til massiv satsing på kunstig intelligens.

Klassekampen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpenhvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-amerikanere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhandlingene, mener kritikere.

USA sikler på Grønland. – Ikke til salgs, lyder svaret fra sosialistpolitiker i landets største parti.

Elon Musk ga amerikanere en sjelden gave: håp og framtidstro. Det sier historieprofessor Quinn Slobodian.