Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Hybris råder i Washington etter kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro. Trump-administrasjonen framstiller angrepet ikke bare som en ubetinget suksess, men også et eksempel på en suksessoppskrift de kan bruke igjen og igjen.

Flere sammenligner den relativt korte og effektive operasjonen med to andre angrep Trump har sjokkert verden med: Dronedrapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i 2019 og bombingen av Irans atomanlegg i fjor sommer. De tre angrepene har alle vært enkeltstående angrep som i liten grad har satt amerikanske liv i fare. I motsetning til i katastrofer som Irak og Afghanistan har ikke angrepene bundet USA til et større militært prosjekt, men selges isteden som «smarte» militære seire.

Begeistringen for dette finnes også utenfor Trump-administrasjonen. I et intervju med The New Yorker sier for eksempel Matthew Kroenig, tidligere rådgiver for utenriksminister Marco Rubio, at USA har vært «for forsiktige med å bruke makt» av frykt for å dras inn i nye kriger. Han hyller angrepene på Iran og Maduro, og mener denne typen «korte, skarpe og bestemte» angrep igjen bør bli en naturlig del av USAs verktøykasse.

Skamløs bruk av rå makt er da også en viktig del av Trumps nye doktrine, som han selv kaller «The Donroe Doctrine». USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi tar form av en ressursimperialisme som blant annet skal gi kraft til tekoligarkenes sivilisasjonstruende AI-revolusjon. Som Klassekampen 

 skal Venezuela nå, under tvang fra et moderne kanonbåtdiplomati, gi USA kontroll over sine enorme oljeressurser og kutte bånd til Kina.

Det som foreløpig ser ut som et ganske vellykka oljeran i Venezuela, har allerede fått det til å krible mer i avtrekksfingrene i Washington. Plutselig var det ikke måte på hvor mange skyteskiver amerikanerne fant fram. Kommunistene på Cuba? Ideolog og utenriksminister Marco Rubio mener de «bør være bekymret». Sosialisten Gustavo Petro i Colombia? Han «har ikke lenge igjen». Og venstrepopulist Claudia Sheinbaum i Mexico, ja, hun skal bare passe seg.

Også når det gjelder Iran er USA igjen «locked and loaded», sier Trump, mens danske Grønland, det er snart vårt, så europeerne kan bare gråte sine taperske tårer. Stemningen som brer seg i Washington, er at Trump ikke bløffer: Det amerikanske imperiet kan gjøre hva de vil – og komme unna med det.

Denne uka erklærte presidenten også et nytt, rekordstort militærbudsjett. Og mannen som kan ta over etter Trump i 2028, visepresident J.D. Vance, hevder nå at loven som gir USAs folkevalgte makt over USAs rett til å gå til krig er «fake».

Trump har funnet en suksess­oppskrift han kan bruke igjen og igjen.

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium. 

Etter kidnappingen av Nicolás Maduro har Donald Trump presentert flere krav for Venezuelas nye og hardt pressede leder, Delcy Rodríguez.

Kravene innebærer at Venezuela gir USA kontroll over landets enorme oljeressurser og bryter sine bånd til amerikanernes fiender, ikke minst erkerivalen Kina.

Bak kravene ligger trusler om mer vold, samt en oljeblokade som allerede dytter landet mot en økonomisk katastrofe.

Ved å plassere den amerikanske marinen utafor den venezuelanske kysten har USA i flere måneder hindret Venezuela i å eksportere olje i samme omfang som før.

Blokaden rammer inntektene til den venezuelanske staten og sørger for at store mengder olje hoper seg opp i Venezuelas havner og oljelagre.

Mange har trukket paralleller til det såkalte kanonbåtdiplomatiet på 1800-tallet, da vestlige stormakter plasserte krigsskip utafor Kina for å tvinge fram sin politiske og økonomiske vilje.

USAs krav til Venezuelas nye leder, omtalt av Reuters og ABC News, skal i sin helhet være følgende:

At Venezuela må kaste ut Kina, Russland, Iran og Cuba og bryte økonomiske og strategiske bånd til USAs rivaler.

Trump har skapt et olje­imperium som strekker seg fra Alaska til Patagonia.

USAs krav: Gi oss olja, kast ut Kina

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Da USA kidnappet Nicolás Maduro, håpet mange at Venezuelas president skulle byttes ut med fredsprisvinner Maria Corina Machado. Men Donald Trump knuste raskt slike forhåpninger.

«Hun har ikke støtta eller respekten innad i landet», sa USAs president om Machado lørdag.

Isteden har visepresident Delcy Rodríguez og restene av Maduro-regjeringen beholdt makta. I dagene etter angrepet har det blitt ­spekulert i om Trump ofret ­Machado fordi han ennå var fornærmet over at hun «stjal» Nobels fredspris fra ham.

Nå tyder imidlertid mye på at Trump droppet Machado fordi han tvilte på hennes egen styringsevne, og fordi han fryktet å bli trukket inn i en ny militær hengemyr som kan ramme både Trumps allerede svake popularitet og USAs globale oppgjør med Kina.

De siste dagene har de to store amerikanske avisene Wall Street Journal og New York Times begge kommet med avsløringer om USAs vurderinger av Machado og de politiske styrkeforholdene i Venezuela.

Her omtales en til nå hemmelig, og for Machados del, knusende CIA-rapport. Den konkluderer med at Machado, og hennes politiske allierte Edmundo González – som av mange regnes som vinneren av valget i 2024 – mangler styrke til å styre Venezuela uten at det ender i vold og kaos.

En regjering ledet av Machado ville ifølge CIA tvert imot trolig møte motstand fra regimevennlige aktører med våpen. En slik væpnet konflikt kunne tvinge USA til å forsøke å kontrollere landet militært med egne styrker. Trump ble ifølge avisa brifet om denne rapporten før angrepet lørdag.

– Dette viser at CIA kanskje har gjort seg noen viktige erfaringer fra Irak og Afghanistan, sier statsviter og ­forfatter Vegard Bye til Klassekampen.

Trump bryr seg ikke om demokrati eller hva de som styrer ­Venezuela, heter.

Hun ble ofret etter advarsler fra CIA

#000

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Donald Trump og hans allierte er i seiersmodus etter at USAs spesialstyrker kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro i en militæroperasjon natt til lørdag.

«Dette var en av de mest slående, effektive og mektige demonstrasjonene av amerikansk militær styrke og kompetanse i USAs historie», sa Trump lørdag.

I går ble Maduro og hans kone Cilia Flores fraktet til Manhattan i New York der presidenten skulle framstilles for en lokal domstol for anklager om narkotikasmugling. Trump legger samtidig ikke skjul på at angrepet var motivert av imperialistiske intensjoner: USA vil kontrollere Venezuela, ikke minst landets enorme oljeressurser.

I Venezuela råder nå frykt og usikkerhet. Ingen vet ennå hvordan USA faktisk planlegger å styrke landet, eller hvordan restene av regimet forholder seg til USAs intensjoner. En kilde Klassekampen snakker med i hovedstaden Caracas, mener Trump har vært for tidlig ute med å framstille Venezuela-operasjonen som en seier.

«Trump tror at han allerede har vunnet krigen ved å kidnappe Maduro», sier en av kildene i en lydmelding.

«Han tar feil. Vi er et fredelig land og folk. Men vi er også forberedt på å forsvare fedrelandet vårt. Og hvis de vil ha krig, så skal de få krig», sier hun.

Klassekampen har gjennom helga vært i kontakt med tre ulike kilder i Caracas. De er alle venezuelanere som har støttet den såkalte «bolivarianske revolusjonen» som ble igangsatt av Hugo Chávez, president i Venezuela fra 1999 til 2013.

En av kildene bor i et nabolag der USA bombet like ved. Begge barna hennes fikk panikkanfall, forteller hun.

Trump tror at han allerede har vunnet krigen ved å kidnappe Maduro. Han tar feil.

– Hvis de vil ha krig, så skal de få krig

Smilende skrev sosialisten Zohran Mamdani seg inn i USAs historiebøker. Få minutter inn i 2026 signerte 34-åringen den store, brune boka som dokumenterer hvem som styrer New York.

«Herr borgermester, det er nå offisielt», sa sekretæren som holdt boka og trykket Mamdanis høyre hånd.

Da hadde Mamdani nettopp, på en nedlagt undergrunnsstasjon ved rådhuset og med venstre hånd på to koraner, avlagt sin ed. Han lovet å gjøre sitt ytterste for å tjene folket i USAs største by. Da seremonien var over, var klokka halv ett på natta. Mamdani fant likevel veien rett til sitt nye kontor.

«Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre», sa han.

Øverst på lista står en politisk kamp som kan avgjøre Mamdanis framtid, men også oppgjøret om Demokratenes sjel og forsøket på å stanse Donald Trump: kampen om å øke skattene på USAs rikeste.

Mamdani vant valget med løfter om å gjøre USAs dyreste by billigere for folk flest. Han vil innføre gratis barnehage, fryse byens leiepriser, opprette offentlige matvarebutikker og gjøre bussen gratis. Planen har fått en prislapp på rundt sju milliarder dollar. Dette skal finansieres gjennom en skatteplan som består av to deler:

1. Mamdani vil øke selskapsskatten fra 8,85 prosent til 11,5 prosent. Det skal gjelde de rundt tusen mest lønnsomme selskapene i delstaten.

2. Alle innbyggere som tjener over en million dollar i året (omtrent ti millioner norske kroner), skal få en ekstra inntektsskatt på 2 prosent. Det betyr at personer som tjener en million dollar i året, må skatte 20.000 dollar mer enn de gjør i dag.

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre.

Mamdani skal ut på skattejakt

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

Kledd i gullpaljetter og kors rundt halsen inntok Erika Kirk scenen på «America Fest 2025». Rundt den platinablonde 37-åringen sprutet fyrverkeri og konfetti.

En fullstappet arena med titusenvis av mennesker tok imot den nye lederen av organisasjonen Turning Point USA (TPUSA) med en blanding av tårer og ekstase. Alle ventet spent på hvilket budskap deres nye stjerne, kveldens hovedattraksjon, ville dele med sine følgere.

Noen måneder tidligere var Erika Kirk til stede da mannen hennes Charlie Kirk ble skutt og drept for åpen scene i Utah. Mange sørgende enker ville kanskje søke stillhet etter et slikt sjokk. Men ikke Erika Kirk.

«Her er jeg Herre. Bruk meg», sa Kirk da hun torsdag åpnet Turning Point USAs første nasjonale konferanse etter drapet på mannen hennes.

Nå har Erika Kirk plassert seg midt på USAs nasjonale politiske scene og blitt en viktig spiller i en bitter strid om sjela og framtida til Donald Trumps Maga-bevegelse.

Mens Trump i Washington D.C. herjes av Epstein-saken og svake målinger – og lefler med krig i Venezuela, utspiller Maga-kampen seg denne uka på «America Fest 2025» i Phoenix i Arizona.

Festen varer til søndag, og verten er den største organisasjonen på USA høyreside, TPUSA, som har stor støtte fra en ung og konservativ kristenbevegelse med store økonomiske muskler.

Da Erika Kirk åpnet festen, sa hun at mannen hennes pleide å kalle konferansen for «sitt Super Bowl», det største som finnes, noe «alle» følger med på.

Charlie Kirks enke fyrer løs i bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Etter år med hemmelighold og konspirasjonsteorier skal det endelig skje:

I dag skal USAs justisdepartement offentliggjøre rundt 11.000 sider med dokumenter fra etterforskningen av den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

I opptakten til offentliggjøringen koker det i USA. Men de som hadde håpet på en debatt i Kongressen om dokumentene, må smøre seg med tålmodighet. Onsdag erklærte Republikanernes ledere at Kongressen har avlyst alle samlinger fredag, og at alle kongressmedlemmer blir sendt hjem på tidlig juleferie.

Mange mener Epstein-saken ligger bak. Én er dem er demokraten som ofte trekkes fram som partiets neste presidentkandidat, Alexandria Ocasio-Cortez.

«Jeg minner om at Epstein-dokumentene etter planen skal frigjøres på fredag, og at all politisk utvikling du ser mellom da og nå, må ses med dette i tankene», skrev kongressrepresentanten på sosiale medier etter at beslutningen ble kjent.

I valgkampen i fjor lovet Trump å offentliggjøre dokumentene om seksualforbryteren som kjente så mange rike og mektige mennesker – fra USAs tidligere president Bill Clinton og tek-oligark Peter Thiel til Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Epstein-løftet var del av et populært oppgjør med USAs korrupte eliter.

Men Trump hadde selv bånd til Epstein. Og da han gjeninntok Det hvite hus, gjorde presidenten helomvending. Nå kalte han plutselig Epstein-saken en «svindel».

All politisk utvikling (…) må ses med offentlig­gjøringen av Epstein-filene i tankene.

Epstein gir dem ikke fred

Den amerikanske senatoren Chris Murphy har vært på mange hemmeligstemplede brifinger i Kongressen. Men ingen av dem har vært like heseblesende som da USA utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth tirsdag skulle forklare hva Trump-administrasjonen egentlig holder på med i oljerike Venezuela.

– De hastet ut derfra før noen kunne stille dem noen vanskelige spørsmål, sa demokraten Murphy etterpå, i en video på sosiale medier.

USA har siden september angrepet båter de hevder frakter narkotika utafor Venezuela, plassert sin marine i Karibia, stengt luftrommet over Venezuela og beslaglagt et skip fullt av venezuelansk olje. Trump har samtidig ­truet med å gå til militært angrep på Venezuela. Etter møtet ble to ting blitt klart for Murphy om eskaleringen.

– Administrasjonen har ingen juridisk rettferdiggjøring for disse angrepene. Og de har ingen rettferdiggjøring når det gjelder nasjonal sikkerhet, sa han i videoen.

Samme dag trappet Trump ytterligere opp og erklærte «en total og komplett ­blokade» av alle sanksjonsrammede oljetankere til Venezuela.

– Venezuela er fullstendig omringet av den største armadaen som noen gang er samlet i Sør-Amerikas historie. Den vil bare bli enda større, skrev Trump i sosiale medier.

Den siste eskaleringen kom ifølge Trump som en reaksjon på at Venezuela har stjålet «olje og land» fra USA, noe både analytikere og historikere avviser.

– USAs president har til hensikt å innføre, på et særdeles irrasjonelt vis, en påstått sjøblokade der hensikten er å stjele rikdommen som tilhører landet vårt, het det i en uttalelse fra Venezuelas regjering noen timer seinere.

Målet er regime­endring for å ta ­Venezuelas olje.

Vil knuse Venezuela med ulovlig blokade

I California har myndighetene arrestert fire personer de hevder var del av en venstreradikal gruppe som planla et «massivt og fryktelig» terrorangrep på nyttårsaften.

Alle de arresterte tilhører ifølge FBI «en radikal fraksjon» av gruppa «Turtle Island Liberation Front», en «ekstremistisk gruppe motivert av en propalestinsk, anti-politi og anti-myndighets-ideologi». «Turtle Island», skilpaddeøya, er det før-koloniale urfolksnavnet deler av USAs aktivistmiljø bruker om Nord-Amerika.

På en pressekonferanse mandag hevdet justisminister Pam Bondi at den «antikapitalistiske» gruppa hadde planlagt «en serie med bombinger mot flere mål i California», også mot «agenter og kjøretøy» knyttet til USAs deportasjonspoliti Ice.

– Vi vil fortsette å forfølge disse terrorgruppene, sa Bondi.

Klassekampen har lest justisdepartementets eget dokument med anklager. Der heter det at gruppas plan ble beskrevet i et åtte siders, håndskrevet dokument med tittelen «Operation Midnight Sun».

Planen skal ha vært å detonere hjemmelagde bomber på minst fem ulike steder. Dette skulle gjøres ved å plassere ryggsekker med sprengstoff ved målene, som også inkluderte logistikksentre til amerikanske selskaper som Amazon.

Bombene skulle detoneres ved midnatt, med håp om at eksplosjonene skulle bli kamuflert av fyrverkeriet fra nyttårsfeiringen.

Ifølge myndighetene ble plottet avdekket ved hjelp av blant annet en informant og en undercover FBI-agent. Begge skal ha vært til stede da de fire personene ble arrestert i ørkenen utenfor Los Angeles. Der gjennomførte de ifølge FBI forberedelser til det planlagte angrepet.

Vi vil fortsette å forfølge ­disse terrorgruppene.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Her i Norge skapte det forferdelse da en viss Danby Choi i fjor uttalte at Donald Trump er «kul». Men Choi hadde selvfølgelig rett. Trump, med sine kjappe replikker og gi faen-holdning, har åpenbart kvaliteter som kvalifiserer til en slik ikke alltid enkelt definerbar omtale. Og uansett hvor mye vi forakter og frykter Trump: Dersom vi ikke klarer å anerkjenne hans faktiske styrker, rammer det bare vår egen evne til å kontre ham.

 ikke bare Choi som syntes Trump var kul i fjor.Selv om et flertall av USAs velgere mellom 18 og 29 fortsatt stemte på Demokratene i presidentvalget, gjorde Trump klare framskritt i denne gruppa, ikke minst blant menn med lav utdanning. Denne unge høyredreiningen var med på å bidra til Trumps seier.

Hva haddeskjedd? Mange av USAs unge velgere hadde fått sin politiske bevissthet formet i løpet av noen forvirrende og kaotiske år preget av pandemi, inflasjon og avhengighetsskapende skjermtid. Framtidsutsiktene var mørke, og når unge folk rettet blikket mot Det hvite hus for å sjekke om USAs ledere var på jobb for å skape en bedre framtid, så viste videoene bilder av en president som knapt kunne holde seg våken. Det var i denne miksen at Trump, som hadde blitt kastet ut av digitale plattformer etter kongress-stormingen i 2021, lyktes med samme svindel som hadde sikret ham seier i 2016. Igjen kunne han presentere seg som opprører og outsider.

Han stilte opp hos populære podkaster med ungt publikum og spurte nysgjerrig om hvordan det egentlig er å snorte kokain, samtidig som han lovet at han skulle bytte ut Joe Bidens dyre helvete med et billigere og innovativt Amerika.

Det var ikke så rart mange syntes Trump var litt kul.

 desember 2025: Not so much. Nye målinger fra Yougov viser tvert imot at Trumps popularitet blant unge velgere har opplevd en spektakulær kollaps siden hans comeback i Det hvite hus. Hans støtte blant velgere mellom 18 og 29 år har ifølge CNN falt med utrolige 56 prosentpoeng siden februar.

Analytikerne peker på tre hovedgrunner: Den første er Epstein-saken. I valgkampen lovet Trump å offentliggjøre Jeffrey Epsteins lysskye nettverk av rike og mektige. Så snudde han. Med sin motvilje mot offentliggjøring av «the Epstein files» har presidenten isteden vist seg som en del av den samme skitne virkeligheten som han lovet å avsløre.

Den andre saken er Trumps uforbeholdne støtte til Israel. Også på høyresida vokser det fram en historie om at Trump har forlatt «America First» til fordel for «Israel First», budskap som ikke minst deles av en figur som dessverre også anses som kul blant mange unge amerikanere, den antisemittiske influenseren Nick Fuentes.

Den tredje saken er likevel den viktigste: USA er fortsatt dritdyrt. Trumps tollpolitikk har på mange områder presset prisene opp, ikke ned, fordi selskaper har veltet økte importutgifter over på forbrukerne. Samtidig har Trump levert nye skattekutt for de rike og kutt i offentlige helsetjenester. Framtida virker fortsatt håpløs for unge amerikanere nedlessa i studiegjeld, som nå skal inn i et arbeidsmarked som undergraves av USAs enspora satsing på kunstig intelligens.

Trump er fortsatt først og fremst en posør og en løgner

Nei, Donald er ikke kul lenger

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

«En krigserklæring.» «En gigantisk langfinger til Europa.»

Det er noen av reaksjonene som har kommet etter at USA før helga la fram sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

Planen markerer en dramatisk omlegging av USAs tradisjonelle utenrikspolitiske prioriteringer. Mest oppsikt vekket kanskje formuleringen om at Europa som sivilisasjon er i ferd med å «viskes ut» som følge av «masseinnvandring».

En slik utvikling undergraver ifølge strategene bak dokumentet USAs sikkerhet og må derfor reverseres gjennom å «kultivere motstand mot Europas nåværende kurs».

I går kastet president Donald Trump ytterligere bensin på bålet da han uttalte at «Europa forfaller og ledes av svake mennesker».

Den norske diplomaten og politikeren Erik Solheim mener den nye sikkerhetsstrategien viser «en total forakt for Europa» og legger opp til at USA skal støtte radikale krefter som vil «undergrave europeiske verdier slik de forstås av europeere flest».

Samtidig tror han svaret må være å motbevise Trumps ord med handling.

– Europa må identifisere hvor vi har makt, ikke bare hvor vi kan spyttslikke, slik ledere som EUs utenriksminister Kaja Kallas har gjort, sier Solheim til Klassekampen.

Dette kan bare forklares med at dette er viktig for sentrale folk i Maga-bevegelsen.

Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Donald Trump fortsetter sine militære trusler mot Venezuela. I helga sa USAs president at luftrommet over det søramerikanske landet nå må anses som «stengt i sin helhet». I Venezuela kalte regjeringen uttalelsen en «trussel i kolonial stil» og et klart brudd med folkeretten.

Også i USA vokser nå frykten for at Trumps militære opptrapping skal ende med en ny krig av den typen Trump lovet velgerne å gjøre slutt på.

– Trumps hensynsløse handlinger overfor Venezuela driver USA nærmere og nærmere en ny, kostbar utenlandsk krig, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, søndag.

Siden september har USA angrepet båter Trump hevder tilhører venezuelanske narkotikasmuglere. Samtidig har amerikanerne nå plassert 20 prosent av sin marineflåte utafor Venezuelas kyst.

Trump rettferdiggjør opptrappingen med at USA må forsvare seg mot narkotrafikk fra Venezuela. Ikke minst hevder han at president Nicolás Maduro er sjef for to narkokarteller USA nå regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Derfor må Maduro fjernes, mener Trump, som har gitt CIA lov til å gjennomføre operasjoner inne i Venezuela.

Både USAs etterretningsbyråer og eksperter på Latin-Amerika avviser Trumps fortelling om at Maduro er narkokartell-sjef. Også Henrique Capriles, tidligere presidentkandidat for opposisjonen i Venezuela og en hard kritiker av Maduro, kaller ifølge New York Times Trumps fortelling for «science fiction».

Historien får likevel støtte fra den venezuelanske opposisjonspolitikeren som neste uke skal få Nobels fredspris i Oslo: Maria Corina Machado. Ifølge Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull deler Machado nå flere usannheter om Venezuela med Trump og USAs høyreside.

– Ikke minst hevder hun at Maduro leder Tren de Agua. Men det er rett og slett en løgn, sier Bull.

I virkeligheten er Maduro en trussel for venezuelanere, ikke USA.

Fredsprisvinner sprer løgner om eget land

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

På valgnatta i 2024 var Tucker Carlson del av den indre sirkelen som befant seg sammen med Donald Trump på hans luksusresort Mar-a-Lago i Florida. Den tidligere Fox-programlederen var i ekstase. «Gud er blant oss nå», hadde Carlson sagt i valgkampen. Nå kunne han juble over at mannen som han mente var noe større enn en vanlig politiker, fikk mandat til omforme USA i sitt bilde.

Et år seinere er han ikke like frelst. Carlson er del av et voksende Maga-opprør der stadig flere i Trumps egen leir slakter Republikanerne og presidentens politikk.

USA-eksperter Klassekampen snakker med, tror ikke det nødvendigvis betyr at Trump er i ferd med å miste grepet om Maga-bevegelsen. Statsviter Hilmar Mjelde mener at Trump fortsatt er «limet som holder Maga sammen», og at ingen av de som nå posisjonerer seg som kritikere av Trump, har muligheten til å klare det samme.

Målinger viser samtidig at Trump og Republikanere blir stadig mer upopulære og ligger an til å miste sitt flertall i Kongressen neste år.

USA-forsker Hilde Restad ser Maga-uroa som del av en posisjonering før Kongressvalget i 2026 og presidentvalget i 2028, der visepresident J.D. Vance foreløpig er favoritt til ta over etter Trump.

– Jeg tror vi nå ser begynnelsen på maktkampen om tronen på høyresida, sier hun.

Her er Klassekampens guide til noen av de viktigste personene som nå kritiserer Trump, og hvilke saker de er opptatt av.

Misnøyen med Donald Trump i Maga-leiren kan kokes ned til fem hovedsaker:

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Da USAs utenriksminister Marco Rubio reiste til Europa forrige helg, hadde USA nettopp lagt fram en ny og omstridt plan for å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina.

Mens noen beskrev planen som en ukrainsk kapitulasjon utformet i Moskva, mente andre den var den beste løsningen Ukraina realistisk kunne håpe på og en nødvendig realitetsorientering som kunne få Vladimir Putin på glid.

Men så reiste Rubio til Genève for å møte europeiske ledere. Der ble det gjort endringer i planen. Blant annet ble et av de mest omstridte punktene fjernet: Nemlig løftet om at Ukraina ikke skal bli en del av Nato. De fleste eksperter og analytikere tror dette gjør det helt uaktuelt for Russland å gå med på en avtale.

Fra USAs høyreside beskyldes Rubio nå for å sabotere avtalen med vilje.

Rubio spiller ifølge flere amerikanske medier nå en sentral rolle i det som har blitt en betent intern konflikt i Trump-administrasjonen om hvordan man skal få slutt på krigen i Ukraina.

Det skal her finnes to ulike fraksjoner: Den ene frontes av Rubio som i mange år har vært kjent som en såkalt nykonservativ hauk med tette bånd til USAs våpenindustri. Han har sagt at Russland må straffes så hardt som mulig for angrepet på Ukraina.

Den andre leiren domineres av visepresident J.D. Vance og Trumps spesialutsending Steve Witkoff. Begge ønsker ifølge rapportene å presse Ukraina til å inngå store kompromisser for å få slutt på krigen så fort som mulig.

Det var Witkoff som sammen med Trumps svigersønn Jared Kushner forhandlet fram den opprinnelige fredsplanen, i hemmelige møter Kreml-utsendingen Kirill Dmitrijev.

Alle seinere avtaler for Ukraina vil bare bli verre, fordi vi taper.

Prøver han å sabotere USAs egen fredsplan?

Husker du Doge? Tidligere i år var det knapt mulig å høre eller se nyheter fra USA uten at det såkalte Department of Government Efficiency dukket opp.

Doge var et av Donald Trumps store prestisjeprosjekt. Prosjektet oppsto etter en idé fra tek-oligarken Elon Musk og hadde som mål å identifisere og kutte overflødig pengebruk i USAs statsapparat. Dette ble framstilt som del av et større amerikansk opprør mot offentlig sløsing, byråkrati og korrupsjon.

Forventningene var enorme. Musk lovet å kutte to tusen milliarder dollar fra statsbudsjettet innen sommeren 2026. Trump sa kuttet ville bety at alle amerikanere skulle få hver sin sjekk på 5000 dollar.

Bare noen måneder seinere er det kuttbyrået som selv har blitt kutta ut. Hva skjedde?

Det nyopprettede departementet gikk hardt ut fra start. Musk fikk til og med sitt eget kontor inne i Det hvite hus. Han poserte med en motorsag på den konservative politiske konferansen CPAC og rekrutterte en hær av unge, radikale tek-nerder med tilnavn som «BigBallz» som installerte seg med senger i departementene som skulle utsettes for hestekuren.

Arbeidet skulle sluttføres innen 4. juli 2026, fordi et mer effektiv og mindre byråkratisk statsapparat ifølge Donald Trump ville være den perfekte gaven til USA på 250-årsdagen for Uavhengighetserklæringen.

Doge sto i noen dramatiske uker bak offentlige masseoppsigelser, kapring av sensitive data og ble beskyldt for å gjennomføre et kupp. De møtte raskt stor motstand, både i media og i form av folkelige protester og vandalisering av Tesla-butikker.

Hvem drepte Doge?

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

Han så betatt ut, Donald Trump, der han svermet rundt den unge superstjerna som sto ved siden av ham på Det ovale kontor forrige fredag. En kommentator på CNN sa til og med at «jeg har aldri sett Trump oppføre seg så varmt mot sine egne barn engang».

Selv framsto Zohran Mamdani mer avmålt. Men møtet mellom sosialisten og presidenten som hadde kalt ham en kommunistisk gærning, ble aldri klinsjen sultne journalister hadde drømt om. Isteden ble seansen en trivelig affære, der Trump skrøt av New Yorks nye borgermester og lovet Mamdani hjelp til å gjøre byen de begge kommer fra, «great again».

I etterkant har lett forfjamsede kommentatorer i både inn- og utland forklart den gode stemningen på samme måte: Trump elsker vinnere. Og ja, Trumps beundring for 34-åringens sensasjonelle suksess i New York er åpenbar. Men den gode tonen i Det hvite hus stikker mye dypere enn som så. Den kaster lys over både en hardt presset president og krafta i Mamdanis sosialistiske vinneroppskrift.

 og Mamdani fikk massiv oppmerksomhet. Selv sa Trump at interessen fra media var større enn den pleier å være når statsledere fra andre land er på besøk. Hva handler Mamdani-­manien om?

I løpet av et halvt år har den karismatiske 34 år gamle sosialisten blitt en av USAs største politiske stjerner. Tidligere i november sjokkerte han både Trump, milliardærer og Demokratenes egne ledere da han på overlegent vis seiret i New Yorks borgermestervalg. Vinneroppskriften var venstrepopulisme der Mamdani lovet velgerne gratis busser, gratis barnehager og en frys av byens skyhøye utleiepriser. Det skal rett og slett bli billigere å bo i USAs dyreste by, lovet han.

Sammen med Mamdanis eget talent og underholdende valgkamp skapte dette en brei og ungdommelig opprørskraft. Og møtet i Det hvite hus tyder på at Trump foreløpig vurderer denne som altfor potent til å gå i klinsj med. Isteden framsto møtet som at det var Trump som solte seg i den unge, populære sosialistens glans, som et forsøk på å bøte på inntrykket av seg selv som en forsvarer av et urettferdig status quo.

 lett å glemme, men Trumps egen politiske suksess har også hele veien vært tett knyttet til økonomisk populisme. Han vant valget i fjor med et løfte om å gjøre livet billigere for amerikanere flest.

Ett år seinere viser målinger at mange av hans egne velgere allerede er dypt skuffet. Også i Maga-land mener mange at Trump enten har gitt opp sine prisløfter, eller enda verre, at det var en løgn som skulle lokke velgere til å gi Trump makta igjen. Mange føler at amerikanere flest enda en gang blir ofret til fordel for både Israel, tek-oligarker og beskyttelse av Jeffrey Epsteins rikmannsgjeng.

I en situasjon hvor presset øker fra alle kanter, ble møtet med Mamdani dermed en mulighet for Trump til å bøte på dette inntrykket – og på nytt plassere seg tettere på en politisk suksessoppskrift han veit at velgerne elsker. Han trakk selv fram at mange som hadde stemt på ham i fjor, nå hadde stemt på Mamdani.

Trump solte seg i den unge, populære sosialistens glans

Alle elsker Zohran

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Tek-oligark Peter Thiel er ikke bare beryktet som en radikal høyreideolog – han er også kjent for å være tidlig ute. Han ble styrtrik da han solgte sine digitale overvåkingsverktøy til CIA etter terroren i 2001. Han var en av de første investorene i Facebook. Og allerede i 2015, lenge før de fleste andre i Silicon Valley turte det samme, satset han tungt på Donald Trump.

Thiels evne til å se hvilken vei vinden blåser fikk mange til å sperre opp øynene denne uka. Da solgte han nemlig hver eneste aksje han eide i Nvidia, USAs mest verdifulle selskap.

Selskapet lager databrikkene som er helt avgjørende i Trumps aller viktigste prestisjeprosjekt: USAs satsing på kunstig intelligens. Thiels salg ble av mange derfor sett som en bekreftelse på det stadig flere frykter: At det ville KI-rushet er en økonomisk boble som snart vil eksplodere i fjeset på oss alle.

økonomisk boble har vokst fram i takt med at USAs tek-giganter de siste årene har investert hundrevis av milliarder i KI. Under Trump har USAs økonomi blitt det Financial Times kaller «et eneste stort veddemål på kunstig intelligens». KI-satsingen utgjør nå aleine 40 prosent av USAs totale BNP-vekst. Samtidig kommer hele 80 prosent av all aksjevekst i USA fra de store KI-satsende tek-selskapene.

Dette dekker over at økonomien for øvrig sliter tungt. Kongressrepresentant Alexandria Ocasio-­Cortez mener Trumps økonomi nå «holdes oppe av en massiv KI-boble». Også Google-sjef Sundar Pichai erkjente nylig at KI-rushet har «elementer av irrasjonalitet ved seg».

Dette kan gå skikkelig dårlig. Økonomer som David Dayen i The American Prospect mener dagens situasjon minner om tida før USAs boligboble sprakk i 2008 og utløste en internasjonal finanskrise. Den gangen ble USAs banker reddet av skattebetalerne. Nå advarer Ocasio-­Cortez om at det nå er KI-gigantene som prøver å gjøre seg «too big to fail».

 på KI. Da han denne uka snakket om sine planer på en konferanse i Washington, lo han rått og sa at det hele vil koste «åtte basilioner trillioner dollar». Nvidia-sjef Jensen Huang var også til stede og ba Musk stoppe tullingen. Men opptrinnet gir muligens et lite innblikk i det luftslottet tek-oligarkene har lurt oss til å tro vi alle skal tjene på.

De KI-frelstehar messet om at teknologien hvert øyeblikk skal gjøre folk friskere, rikere og mer effektive. Foreløpig framstår dette ofte som overdrivelser, eller enda verre – rein løgn. Ennå er i alle fall KI-satsingen et eneste stort pengesluk. En MIT-studie viste nylig at 95 prosent av alle de 300 største KI-selskapene i USA foreløpig har hatt en avkastning på den nette sum av null dollar.

Nå er det KI-­gigantene som vil være ‘too big to fail’

De rikes KI-boble: Kina-hat og porno

I USA feiret republikanere og demokrater tirsdag en sjelden tverrpolitisk seier. Den kom i saken som rir Donald Trump som en mare: skandalen om overgrepsmannen og krigsprofitøren Jeffrey Epstein.

Politikere fra begge partier kunne nemlig juble da de endelig fikk flertall i Kongressen for «Epstein Files Transparency Act». Det er en resolusjon som beordrer USAs justisdepartement til å offentliggjøre dokumentene fra FBIs omfattende etterforskning av Epstein og hans mektige nettverk.

Kampen for å få frigitt dokumentene har vært ledet av republikanske Thomas Massie og Demokraten Ro Khanna. Donald Trump har kalt Epstein-saken en svertekampanje og kommet med flere angrep mot Massie.

Massie hevder Trump ikke har ønsket dokumentene offentliggjort fordi han vil beskytte seg selv, mektige venner og USAs nærmeste allierte i Midtøsten: Israel.

– Epstein hadde tette bånd til våre egne etterretningsbyrå og Israels etterretningsbyrå. Det er derfor de er så ivrige etter å stoppe dette, sa Massie tirsdag.

Betyr avgjørelsen i Kongressen tirsdag at vi nå får fullt innsyn i Epstein lysskye univers og alle hans koplinger? Neppe. Eksperter tror nemlig Trump fortsatt kan holde viktige Epstein-dokumenter i mørke, ved å gjemme seg bak hensynet til USAs «nasjonale sikkerhet».

Epstein-avstemningen i Kongressen skjedde etter at avsløringer den siste tida har kastet nytt lys over Epsteins bånd til en rekke av verdens mektigste menn: ikke minst Donald Trump, men også tek-oligark Peter Thiel, høyrepopulist Steve Bannon, Demokratenes tidligere president Bill Clinton, Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin-Salman og Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Et overveldende flertall av amerikanere, hele 89 prosent, støtter nå full offentliggjøring av Epstein-dokumentene. Saken har også skapt full splid i Maga-land, etter at flere opprørere i Trumps eget parti stilte seg bak Massies forslag.

En forræder er en amerikaner som tjener andre land og seg selv.

Risikerer brutal Epstein-nedtur

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Den avdøde overgrepsmannen Jeffrey Epstein er tilbake i rampelyset etter at det onsdag ble offentliggjort nye e-poster som bekrefter bånd mellom Epstein og USAs president Donald Trump.

Og mer skal det bli: Kongressen tar nå nye skritt mot å offentliggjøre de såkalte «Epstein-filene»: 11.000 sider med materiale fra etterforskningen av den skandaliserte milliardæren med det mektige nettverket.

I valgkampen var det Trump selv som lovet å offentliggjøre disse dokumentene. Men etter at han kom til makta, avskrev han plutselig hele saken som en svertekampanje fra Demokratene.

Og det er Demokratene som leder an i forsøket på å få filene offentliggjort. Men helomvendingen har også skapt sinne i Trumps egen velgerbase. Flere Maga-stjerner anklager Trump for løftebrudd og svik overfor både Epsteins ofre og «America First».

En av dem er Marjorie Taylor Greene, som lenge var kjent som en av de mest Trump-lojale i hele Kongressen. Denne uka sa hun at «Epstein-filene MÅ frigjøres, hvert navn, hver side, hver forbindelse».

«Dette bør ikke handle om politisk sverting, men om rettferdighet og full åpenhet for Epsteins ofre», sa hun.

Taylor Greene var lenge kjent som en av Trump lojale tilhengere i Kongressen. Hun er nå en av flere i Maga-bevegelsen som har kritisert presidenten for det hun mener er en for liberal visumpolitikk, støtta til Israel og ikke minst – for Epstein-saken.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

– Hvis de vil ha krig, så skal de få krig

Sosialisten Zohran Mamdani er New Yorks nye borgermester. Han går rett inn i en bitter skattestrid som kan avgjøre USAs framtid.

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Vil knuse Venezuela med ulovlig blokade

USAs føderale politi sier de stoppet et venstreradikalt terrorplott i California.

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

Fredsprisvinner sprer løgner om eget land

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Alle elsker Zohran

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn

Nå fronter sosialistene kampen mot Donald Trump

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte volds­drøm­mer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeim­pe­rium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump freds­pris­vin­neren under bussen

– Hvis de vil ha krig, så skal de få krig

Sosia­listen Zohran Mamdani er New Yorks nye borger­mester. Han går rett inn i en bitter skatte­strid som kan avgjøre USAs framtid.

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Vil knuse Venezuela med ulovlig blokade

USAs føderale politi sier de stoppet et venstre­ra­dikalt ter­ror­plott i California.

Trumps popu­la­ritet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslik­ker

Freds­pris­vinner sprer løgner om eget land

Dette er sakene som snur Maga-bevegelsen mot Trump

Ukraina-krigen splitter Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen. Utenriks­mi­nister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen.

Alle elsker Zohran

Vestens framtid kan stå og falle på menns runke­fre­kvens og frykt for den gule fare i Øst

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milli­ar­dærens mektige nettverk på.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

Demokrat-leder Chuck Schumer kapi­tu­lerte for Donald Trump. Nå krever hans egne parti­fel­ler at «svikeren» gir etter for grasrot­opp­røret fra venstre.

Den høyre­ra­di­kale jødeha­teren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn

Nå fronter sosia­lis­tene kampen mot Donald Trump

Klasse­kam­pen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksess­opp­skriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordfø­rer­valget i New York.

For noen er Adam Friedland den ameri­kanske venstre­si­das red­nings­mann

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Sosialisten Zohran Mamdani er New Yorks nye borgermester. Han går rett inn i en bitter skattestrid som kan avgjøre USAs framtid.

USAs føderale politi sier de stoppet et venstreradikalt terrorplott i California.

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

Fredsprisvinner sprer løgner om eget land

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Vestens framtid kan stå og falle på menns runkefrekvens og frykt for den gule fare i Øst

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Nå fronter sosialistene kampen mot Donald Trump

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann