Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

De siste dagene har Donald Trump bedt Teherans ti millioner mennesker om å evakuere den iranske hovedstaden. Samtidig gjentar USAs president at «Iran kan ikke ha noen atombombe», mens Israels regjering sier USA er «forpliktet» til å delta i krigen mot Iran.

Ifølge New York Times vurderer Trump nå å «hjelpe Israel», ved å bombe Irans underjordiske atomanlegg ved Fordo. Dette anlegget kan ifølge avisa «bare nås» av amerikanske bomber som slippes av amerikanske B-2-bombefly.

Nå er den amerikanske venstreprofilen og senatoren Bernie Sanders blant politikerne i Kongressen som vil hindre at Trump trekker USA inn i en ny krig.

«Nok en krig i Midtøsten vil koste talløse liv, kaste bort tusenvis av milliarder flere dollar, og føre til enda mer død, mer konflikt og fordriving», sa Sanders mandag.

Senatoren fra Vermont la da fram et lovforslag som heter «No War Against Iran Act». I går hadde Elizabeth Warren og fem andre demokrat-senatorer signert forslaget.

Samtidig har det de siste dagene blitt lagt fram to andre antikrigsresolusjoner.

I Senatet har demokraten Tim Kaine lagt fram en såkalt «War Powers Resolution». Der heter det at Trump ikke kan bruke amerikansk militærmakt mot Iran uten en autorisasjon i Kongressen.

«USA bør ikke bli med på en krig mot Iran, og jeg vil be Senatet stanse en slik skjødesløs idé. Har vi ikke lært noe fra over tjue år med krig i Midtøsten?», sa Kaine i en pressemelding.

Alle demokrater som ikke signerer, vil bli husket på samme måte som alle demokrater som stemte for Irak-krigen.

Vil hindre Trump i å gå til krig mot Iran

#000

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Dersom Israel skal unngå en langvarig, ødeleggende krig, er Benjamin Netanyahu helt avhengig av at Donald Trump og USA blir med på bombingen av Iran. Det er den militære vurderingen israelske medier nå skal ha «fått lov» av myndighetene til å dele med offentligheten.

Nå øker krigspresset på Trump, både fra Israel, men også fra amerikanske krigshauker og Israel-lojalister.

Samtidig vokser sinnet blant Maga-allierte figurer som Marjorie Taylor Green og Tucker Carlson, som nå mener at Trump bryter løfter om å gjøre slutt på «dumme» kriger i Midtøsten.

Krigen, som ble utløst da Israel angrep Iran forrige uke, raste i går videre for fjerde dag på rad. I Israel har flere byer blitt rammet av iranske rakettangrep, med både menneskelige og materielle skader til følge. I Iran skal 224 mennesker ha blitt drept, mens Israel på mandag meldte om 24 døde.

Israel hevder de har skaffet seg full kontroll over Teherans luftrom. Samtidig erkjenner myndighetene at de ikke kan realisere sitt uttalte mål om å ødelegge Irans atomprogram uten amerikansk støtte. Det skriver Yoav Zitun, korrespondent for det israelske nyhetsnettstedet Ynet, som hevder han nå har fått lov til å innrømme at det bare er USA som har store nok bomber – såkalte «bunker buster»-bomber – til å ramme Irans atomprogram. Zitun hevder Israel ser for seg to ulike scenarioer videre: Enten bestemmer Trump seg for å angripe Iran, eller så må Israel innstille seg på en langvarig solo-krigføring.

«Dette vil medføre en lang gjengjeldelseskrig der Israel rammes av raketter og droner, der Ben Gurion-flyplassen stadig må stenges. Det vil medføre store negative konsekvenser for Israels økonomi», skriver Zitun.

Et slikt scenario har ført til uttalte ønsker om at Trump må gripe inn og bombe Iran, også i USA. Der ber politikere som Ted Cruz og Lindsay Graham Trump om å gå «all inn» for å sørge for et iransk regimeskifte.

Samtidig forsøker blant annet den Trump-allierte milliardæren Bill Ackman å framstille en krig med Iran som ønskelig for USA.

Alle som ivrer etter at USA skal bli fullt involvert i krigen mellom Israel og Iran, er ikke America First eller Maga.

Hun vil ha Trump med på Iran-krig

Bare få timer før det smalt, hadde Donald Trump nok en gang sagt han var fullt «forplikta til en diplomatisk løsning» med Iran. Men så sendte Benjamin Netanyahu Israels raketter østover, og nå peker Iran på USA som medskyldig for angrepet som tok livet av minst 78 iranere, blant annet Irans sjefforhandler Ali Shamkhani.

Og istedenfor mer diplomati forventer nå amerikanske myndigheter at Iran vil gjengjelde Israels angrep. Deretter tror de Israel vil be USA om å forsvare dem. Det hele kan trekke USA inn i en ny katastrofal krig av den typen Trump lovet velgerne sine han skulle stanse. Så hva var det som egentlig skjedde?

Det vet vi ikke ennå, men etter angrepet finnes det ulike fortellinger om hvilken rolle USA og Trump faktisk spilte. USAs utenriksminister ­Marco Rubio hevdet raskt at Israel handlet aleine og at «vi er ikke involvert i angrepene». Det sa også Trump selv natt til fredag. Han sa imidlertid at han hadde vært klar over at Israels angrep var på vei.

Amerikanske kommentatorer som konservative Saagar Enjeti ser nå Israels angrep som «bevisst sabotasje» av USAs atomforhandlinger med Iran, og et forsøk fra Israel «på å tvinge oss inn i krig». Flere demokrater deler oppfatningen. Senator Chris Murphy mener angrepet var «designet for å ødelegge Trump-administrasjonens forhandlinger med Iran».

I slike framstillinger ses Trump, på samme måte som Joe Biden, som overkjørt av en uregjerlig Netanyahu, som handler stikk i strid med USAs interesser. Men ikke alle kjøper dette. Kongressrepresentant for Demokratene, Rashida Tlaib, tror tvert imot at «alt dette var planlagt». Hun er en av flere, ikke minst på den amerikanske venstresida, som tror Trump til slutt må ha gitt Netanyahu grønt lys.

Et slikt inntrykk forsterkes av rapporter fra Israel. Der sier nemlig kilder i regjeringen, ifølge Jerusalem Post, at angrepet på Iran skjedde etter «full og komplett koordinering med amerikanerne». Det skal også ha skjedd etter at «vi presenterte den amerikanske administrasjonen med bevis for Irans gjennombrudd på vei mot å lage en atombombe».

Samtidig skriver Times of Israel at USA, sammen med Israel, deltok i en «massiv kampanje for å lure Iran til å tro at et angrep ikke kom til å skje umiddelbart», en desinformasjonskampanje som skal ha omfattet diplomati.

Etter angrepet skrev Iran-hauk og republikansk senator Lindsay Graham game on.

Med Trump kan Israel og USAs hauker få sin gamle krigsdrøm oppfylt

Den liberale, amerikanske vestkystens byer blir invadert og okkupert av voldelige utenlandske opprørere som bare Donald Trump kan stanse. Dette er fortellingen i Maga-verdenens ekkokammer etter flere dager med protester i Los Angeles. Det hele har blitt visualisert med bilder av maskerte demonstranter som veiver med meksikanske flagg foran brennende biler.

Skal denne invasjonen stoppes, ja, da trenger Trump mer makt, heter det. Han trenger flere soldater i gatene. Og forresten, sier innvandrings-general Stephen Miller, så trenger visst Trump også støtte til det enorme og omstridte budsjettforslaget presidenten vil ha gjennom Kongressen: Den såkalte «One Big Beautiful Bill», også kjent som bare «BBB».

Etter måneder med krangling og uro om BBB satser Trump nå på at et California-kaos han selv har framprovosert, skal fungere som et samlende prosjekt for en splittet Maga-allianse. Ikke minst framstiller Miller nå BBB som en avgjørende del av ikke bare kampen mot ulovlig innvandring, men han knytter pakka til et forsvar av hele den «vestlige sivilisasjon».

Og kanskje kommer til og med en angrende Elon Musk nå krypende tilbake til en stadig mektigere kong Trump?

Bildene fra Los Angeles den siste uka har vært dramatiske. Det har også vært en rekke tilfeller av vandalisme som gir liv til skrekkfortellingen som liksom skal rettferdiggjøre at Trump har sendt USAs nasjonalgarde til byen. Men Trumps historie er mest et eventyr. I virkeligheten foregår det som i hovedsak har vært fredelige protester i et lite område i sentrum av Los Angeles.

Disse protestene ble utløst etter at USAs beryktede immigrasjonspoliti ICE, på ordre fra nettopp Stephen Miller, har trappet opp massearrestasjoner av papirløse innvandrere. ICE dukker opp der folk på jakt etter jobb samles, som Home Depot og 7 Eleven. Og folk blir arrestert når de dukker opp til høringer i asylretten, eller fanget av maskerte agenter som ikke identifiserer seg selv.

Også demokrater som Barack Obama og Joe Biden førte en hard deportasjonspolitikk. Men en rekke eksperter sier ifølge Wall Street Journal at det som nå skjer, er et aggressivt brudd med all tidligere praksis.

Et av stedene det har gått hardest for seg, er i Los Angeles. Det er ikke tilfeldig. Byen har flere mennesker med bakgrunn fra Latin-Amerika enn noen annen i USA. Mange av dem er papirløse. Samtidig er byen den største i det som i Maga-land er syndens liberale pøl, California, og styrt av en av demokratene som Trump har kranglet mest med, Gavin Newsom.

Kanskje kommer til og med en angrende Musk nå krypende tilbake til kong Trump?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

«Filmen «Mountainhead» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

I den ferske filmen «Mountainhead» krangler og kødder fire av klodens mektigste tek-oligarker i en luksusvilla på en snødekt fjelltopp, mens en verden de selv har ødelagt, kollapser rundt dem.

Den ene oligarken, «Venis», er delvis basert på verdens rikeste mann, Elon Musk.

I virkelighetens verden har Musk havnet i en hatsk feide med presidenten han selv tar æren for å ha fått valgt. Musks kritikk av Donald Trumps pengebruk har ført til at presidenten nå kaller Musk «gal» og truer med å terminere milliardærens kontrakter med staten, mens Musk anklager Trump for å ha vært en del av nettverket til den døde, pedofile rikingen Jeffrey Epstein. Det hele er et sjokkerende, komisk og spennende reality-show, som til tider overgår satiren i «Mountainhead».

Likevel, da jeg så filmen denne uka, så var det ikke bare den Musk-aktige figuren som sendte tankene til virkeligheten. Den mest minneverdige av karakterene er nemlig løst basert på en annen oligark, som i skyggen av kaoset får nye kontrakter, tilgang på amerikanernes persondata, og mer makt til å forme verden i sitt forkvakla bilde: overvåkingsmilliardær og høyreideolog Peter Thiel.

I «Mountainhead» (som spiller på Ayn Rands «Fountainhead») framstilles den grånende transhumanisten «Randall», spilt av Steve Carell, som en viktig ideolog og mektig politisk skyggespiller. Det minner om hvordan Thiel, som har støtta Trump siden 2016 og betalt for den politiske karrieren til J.D. Vance, har spilt en avgjørende rolle i Silicon Valleys høyredreining. Thiel har sagt at frihet ikke er kompatibelt med demokrati, og mener USA heller bør styres av milliardærer for å vinne kampen med Kina og skape et teknologisk utopia.

I filmen kalles «Randall» for «Papa Bear» og «Dark Money Gandalf». Det siste er en referanse til Thiels fascinasjon for «Ringenes herre», der han fant navnet til sin overvåkingsgigant Palantir. Selskapet har spesialisert seg på å lage digitale overvåkingsverktøy som raskt kan organisere og analysere enorme datasett.

Slike verktøy har blitt brukt av USAs forsvarsdepartement og CIA siden den såkalte krigen mot terror på begynnelsen av 2000-tallet. I dag leverer Palantir, som satser stort på kunstig intelligens, også tjenester som Israel bruker i krigen på Gaza.

Men under Trump får imidlertid Palantir også større innpass i den sivile delen av USAs statsapparat. Ifølge nye avsløringer fra The New York Times har Palantir den siste tida fått installere sin digitale plattform «Foundry» i datasystemene til noen av USAs største føderale byråer. Dette gir selskapet tilgang på amerikanske borgeres persondata på en helt annen måte enn før, og Thiel tar dermed nye skritt mot Palantirs uttalte mål om å bli amerikanske myndigheters «sentrale operativsystem».

Den satiriske dystopien er neppe så langt unna som vi kanskje liker å innbille oss.

Når oligarkene øyner verdensherredømme

I USA har den egyptiske 45-åringen Mohamed Sabry Soliman blitt siktet for hatkriminalitet etter at han søndag angrep en proisraelsk markering i byen Boulder i Colorado.

Åtte mennesker i alderen 52 til 88 år fikk brannskader da Soliman, en gift fembarnsfar med utgått visum, kastet hjemmelagde molotovcocktailer mot en markering for israelske gisler i Gaza. Han skal underveis ha ropt «fritt Palestina» og uttrykt sinne mot Israel.

Angrepet var det andre mot jøder i USA på ti dager. I mai ble to ansatte ved Israels ambassade skutt og drept i Washington D. C. I et lekket manifest skyldte den 30-år gamle gjerningsmannen sin handling på Israels krig i Gaza og USAs støtte til den.

Etter disse angrepene svarer Israels støttespillere i USA med å trappe opp angrep på Israels amerikanske kritikere. Nå ber flere Israel-allierte interesseorganisasjoner og politikere president Donald Trump ta enda hardere grep for å stanse navngitte mediepersonligheter og organisasjoner de mener har skyld for terror på amerikansk jord.

Kongressrepresentant og Trump-støttespiller Elise Stefanik er kjent som en høylytt forsvarer av Israel. Etter Boulder-angrepet pekte hun raskt på USAs største interesseorganisasjon for muslimer, The Council on American-Islamic Relations (Cair).

«Cair er en terrororganisasjon og bør utpekes som det av den amerikanske regjeringen», skrev hun på X.

Cair kritiserer Israels okkupasjon og vold mot palestinerne. Samtidig har den såkalte Israel-lobbyen i USA, med organisasjoner som Aipac og Anti-Defamation League (ADL) i spissen, anklaget Cair for antisemittisme, ofte på bakgrunn av Cairs kritikk av lobbyens politiske innflytelse i USA.

Stefanik, som har fått hundretusenvis av dollar i valgkampstøtte av Aipac, skriver også at Gaza-krigen handler om «lys mot mørke, det gode mot det onde» og «om å redde vestlig sivilisasjon».

Får skylda for vold i USA

For å forstå Trump og Maga må vi se til Abu Dhabi, mener historiker

Da først britene stemte for brexit og så amerikanerne for Donald Trump, begge deler i 2016, lot historikeren Quinn Slobodian seg kraftig provosere.

En ting var at ytterliggående høyrebevegelser vant politiske seiere som hadde vært utenkelig noen få år i forveien. Slobodians personlige sinne handlet imidlertid også om hvordan disse bevegelsene ble beskrevet. De ble nemlig stadig vekk presentert som et oppgjør og brudd med det Slobodian hadde studert i årevis: nyliberal globalisering.

– Jeg lot meg frustrere av den ensidige mediehistorien om Trump og brexit som en motreaksjon fra globaliseringens etterlatte. Når jeg visste hvem som ledet disse bevegelsene, og hvor ideene deres kom fra, så virket det som en katastrofal feillesing av det som faktisk skjedde, sier den kanadiske historieprofessoren ved Boston University i en videosamtale.

I virkeligheten var ofte ikke den radikale, populistiske høyresida i Vesten opprørere mot nyliberalismen, mener han, men «falske profeter» som tvert imot forvrir det tankegodset som nyliberalismen bygger på.

– Dette var ikke en ny politisk bevegelse som ble født i villmarka og angrep slottet. Dette var en skapning som hadde blitt født innafor slottets egne murer, sier professoren.

Snart ti år seinere har frustrasjonen resultert i boka «Hayek’s Bastards – Den populistiske høyresidas nyliberale røtter». Boka er den siste i Slobodians trilogi om nyliberalismens historie, og etterfølger «Globalists» fra 2018 og «Crack-Up Capitalism» fra 2023.

Tittelen på boka viser til at han mener Maga og andre høyrepopulistiske bevegelser har bastardisert tankegodset til mannen som ofte blir sett på som nyliberalismens intellektuelle far, østerrikeren Friedrich Hayek.

Slobodian understreker at det stemmer at mange stemte på Trump fordi de var forbanna på det han kaller en nyliberal konsensus, som hadde ført til tiår med lønnsstagnasjon og tap av godt betalte arbeidsplasser.

Dette var ikke en ny politisk bevegelse som ble født i villmarka og angrep slottet. Dette var en skapning som hadde blitt født innafor slottets egne murer.

Ligger nøkkelen til å forstå Trump i Saudi-Arabia?

I dag er Elon Musks tid i administrasjonen til Donald Trump offisielt over. På sin egen propagandakanal X bekreftet tek-oligarken natt til torsdag at han er ferdig som spesialrådgiver for presidenten.

Milliardæren som har frontet det såkalte Department of Government of Efficiency (Doge), takket Trump «for muligheten til å kutte sløsende pengebruk» og skrev at «oppdraget til DOGE bare vil styrke seg over tid».

Skadefro kritikere ser på sin side det at Musk nå trekker seg som en bekreftelse på at Space X- og Tesla-eieren har mislyktes, og at han, i takt med fiaskoen Doge har blitt, har fått en stadig mer marginalisert rolle i Trumps verden.

Selv bruker Musk anledningen til å angripe medias framstilling av hans Doge-avgang som en konflikt med Trump.

Han viser til at hans offisielle rolle var som en spesialrådgiver til regjeringen, med et mandat på 130 dager. Og 130 dager etter 20. januar er dagen i dag, 30. mai.

Men sånt dekker ikke over at Doge aldri ble suksessen Musk drømte om. Hans hær av unge tek-gutter gikk riktignok hardt ut og etterlatt seg en lang rekke ofre. De fjernet tusenvis av føderalt ansatte, vingeklippet byråer som USAID og forsøkte å skaffe seg kontroll over finansdepartementets betalingssystemer.

Men de faktiske kuttene har bare blitt en brøkdel av grandiose løfter. Doge har også møtt hard motstand fra både domstoler, demokrater og folk flest. Motstanden vokste ikke minst da Musks motorsag nærmet seg sentrale velferdsprogrammer som Medicaid.

Musk tilbringer kanskje ­mindre tid i Washington, men hans jakt på innflytelse er fortsatt på et tidlig stadiium.

Henvises til skyggen i Trumps univers

Ole Øyvind Sand Holth

To ansatte ved Israels ambassade i USA ble onsdag kveld skutt og drept i Washington D.C.

De drepte var paret Yaron Lischinsky (30) og Sarah Lynn Milgrim (26). De ble skutt da de skulle forlate et arrangement ved det jødiske museet Capital Jewish Museum i den amerikanske hovedstaden.

Arrangementet samlet unge diplomater og handlet ifølge den israelske avisa Haaretz om å fremme humanitær hjelp til Gaza.

Politiet har identifisert gjerningsmannen som Elias Rodriguez, en 30 år gammel mann fra Chicago. Før attentatet ble han sett gående fram og tilbake utenfor museet. Etter attentatet gikk Rodriguez inn på museet. Der ga han frivillig fra seg våpenet og lot seg arrestere mens han ropte «Fritt Palestina», noe man også kan se av videoer delt i sosiale medier.

Både israelske myndigheter og USAs president Donald Trump beskrev drapene som drevet av hat mot jøder.

«Disse forferdelige drapene i D.C., som åpenbart er basert på antisemittisme, må slutte nå!», skrev Trump på Truth Social.

Flere amerikanske medier knyttet Rodriguez til organisasjonen The History Makers, som jobber med å dokumentere afrikansk-amerikansk historie i USA. Han har ikke noe tidligere rulleblad. På sosiale medier deles bilder av det som skal være gjerningsmannen som deltar på demonstrasjoner mot politidrap og rasisme. Han blir også beskrevet som sosialist.

Den amerikanske journalisten Ken Klippenstein publiserte i går det som skal være manifestet til gjerningsmannen. Der beskriver Rodriguez sitt attentat som en politisk protest mot det han omtaler som Israels folkemord i Gaza, og mot USAs støtte til Israel.

Disse for­ferdelige drapene i D.C., som åpenbart er basert på antisemittisme, må slutte nå!

Drepte som protest mot Gaza-krigen

Christopher Olssøn

I 2023 fikk Sophie Matlary et tilbud hun ikke kunne si nei til. Det kom fra Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman: Det saudiske oljefondet PIF ville ha henne med på prestisjeprosjektet «Neom» – et futuristisk utopia i ørkenen, en høyteknologisk framtidsby som skal arrangere kamper i fotball-VM i 2034.

– Det så kjempekult ut, markedsføringen deres var helt syk, sier Matlary når Klassekampen treffer henne i Oslo.

Det hun fikk se i løpet av tida hun tilbrakte i ørkenen, sto ikke i stil med den saudiske PR-kampanjen. Tida i landet overbeviste henne likevel om at Saudi-Arabia framover vil spille en avgjørende internasjonal rolle, noe som denne uka har blitt tydelig demonstrert gjennom Donald Trumps besøk i landet.

Nå vil Matlary dele sine inntrykk fra kongeriket og av kronprinsen som sitter ved roret: Mohammed bin Salman, kjent som MBS.

– MBS er ung, smart, og visjonær. Internasjonalt har han gjort Saudi-Arabia til en uerstattelig joker, som er veldig god på dobbeltspill. Det kan godt være han lurer Trump også, sier Matlary.

Matlary (34) er statsviter og har jobbet for de norske ambassadene i Egypt, Jordan og Abu Dhabi. De siste årene har hun vært med i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Men det var bakgrunnen som etterforsker i politiet og Telenor som ga henne jobb i Neom, der hun skulle etterforske korrupsjon.

Framtidsbyen bygges nordvest i Saudi-Arabia, i ørkenen øst for Rødehavet. Der ble Matlary i mars 2024 innlosjert på det hun kaller «en fire stjerners militærcamp med brakker midt i ørkenen ved Rødehavet».

Kronjuvelen i prosjektet er «The Line», en 170 kilometer lang og 500 meter høy høyteknologisk og «utslippsfri» skyskraper som skal huse ni millioner rikfolk fra hele verden.

Saudi-Arabia ser for seg å være politisk og strategisk viktige i lang tid framover.

– Saudierne kan spille på alle hester på en gang

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Til stor fanfare kommer Donald Trump i dag til landet som har blitt USAs kanskje aller viktigste allierte både i Midtøsten, verden og i en global dragkamp med Kina: oljediktaturet Saudi-Arabia.

Men presidenten er ikke den eneste milliardæren som i dag kommer til Riyadh med forventninger om tunge avtaler med kronprins Muhammed bin-Salman.

Samtidig med Trump kommer nemlig en rekke tek-oligarker som også lar seg begeistre av «MBS» sin økonomiske, politiske og teknologiske visjon.

I dag deltar blant annet både Elon Musk, Metas Mark Zuckerberg, OpenAIs Sam Altman og Alex Karp fra Palantir på en saudisk investeringskonferanse som blir omtalt som «Maga i ørkenen». Konferansen er del av Saudi-Arabias forsøk på å ta en lederrolle i en internasjonal revolusjon knyttet til kunstig intelligens.

Der håper oligarkene å tiltrekke seg noen av de 600 milliarder dollarene som bin-Salman har lovet å investere i USA de neste fire årene.

Siden han kom til makta i 2017 har bin-Salman satset stort på en nasjonal slagplan kjent som Vision 2030. Med uttalt mål om å diversifisere en oljeavhengig økonomi og gjøre Saudi-Arabia til en internasjonal stormakt, har kronprinsens satsing på blant annet fotball, golf og Formel 1 fått stor oppmerksomhet.

Mindre kjent er det for mange at MBS også har stor sammenfallende interesse med amerikanske tek-milliardærer som Musk, Altman og Karp, som alle vil gjøre kunstig intelligens til en sentral bærebjelke i framtidas samfunn, økonomi og våpensystemer.

Ved Middle East Institute i Washington D.C. skriver for eksempel Mohammed Soliman at MBS vil gjøre Saudi-Arabia til «en sentral node i det globale AI-økosystemet», en «KI-hub på tvers av Europa, Midtøsten og det sørlige Asia».

Samles til oligarkfest i Riyadh

Kamala Harris har ligget lavt etter valgfiaskoen mot Donald Trump. Nylig dukket imidlertid fjorårets presidentkandidat opp igjen i offentligheten. Kledd i en svart og hvit kjole inntok demokraten selvsikkert den røde løperen på den eksklusive motefesten Met-gallaen i New York. Seansen ga nytt content til et liberalt Tiktok-segment som på ganske seksualiserende vis framstiller Harris som en sterk leder som må få sjansen igjen i valget i 2028.

Kanskje tenkte Harris at det passet bra å tre fram igjen i lyset nå. Meningsmålinger viser at Trump, etter sine første 100 dager i Det hvite hus, allerede er historisk upopulær. Og her kunne Harris stråle, mens Trump må takle tollkaos, konflikt med resten av verden og frykt for at Maga-sjefen knuser siste rest av USAs skakkjørte demokrati.

Den sentrale fortellingen til Harris’ parti er nemlig nettopp dette: at idiotien Trump spenner bein på seg selv med sine katastrofale avgjørelser og baner vei for Demokratenes tilbakeslag. Det er bare ett problem. Til tross for uro, kaos og sinne er galladronning Harris og Demokratene selv fortsatt enda mer mislikte og forhatte enn Trump.

 oppslutning er helt reell. Bare 41 prosent mener han gjør en god jobb, enda færre enn da Trump var på samme sted i sin forrige presidentperiode (44 prosent). Det er også klart svakere enn oppslutningen Joe Biden hadde på samme tidspunkt (53 prosent). Og mens det i 2017 var Trumps vemmelige personlighet som gjorde ham så upopulær, er det denne gang politikken som vender velgerne mot ham. Ikke minst misliker 65 prosent av velgerne Trumps tollplan, mens 60 prosent mener presidenten er ute av kontakt med virkeligheten til folk flest.

Dessverre for alle som håper på full Trump-kollaps: Når presidenten stilles opp mot Kamala Harris, som fortsatt er en av Demokratenes mest populære kandidater, mener fortsatt et flertall (45 prosent) at Trump vil gjøre en bedre jobb enn henne (43 prosent). Og mens 40 prosent av velgerne mener at Trump er best skikka til å takle «USAs hovedproblemer», svarer bare 32 prosent Demokratene. CNNs meningsmåling-guru, Harry Enten, mener tallene bør være en «oppvekker» for partiet som håper å slå tilbake mot Republikanerne i kongressvalget neste år.

For deler av den demokratiske basen ser imidlertid svaret på utfordringene ut til å være å forlate virkeligheten fullstendig. På Tiktok, X og Reddit får oppdiktede historier om at USAs visepresident bytta navn til «Vance» fordi han voldtok barn i Ohio, hundretusenvis av likes. I disse liberale boblene finner man også fortsatt tro på at Trump er en agent for Russland, side om side med mer oppdaterte konspirasjonsteorier om at hans siste valgseier bare skyldtes at Elon Musk hacket valgmaskinene.

teorier liten plass i mainstream-medier eller i talene til Demokratenes ledere. Galskapen må likevel forklares med at de sistnevnte stadig har bortforklart Trumps appell og egne politiske svakheter. Men i andre deler av partiet har helt andre innsikter begynt å synke inn. En aktivist fra den politiske opprørsgruppa Justice Democrats sier til New York Magazine at velgerne «begynner å forstå» at mange av dagens valgte demokrater «

 og «ikke har det som trengs for å takle Musk og Trump».

David Hogg, som gjennom sin kamp for strengere våpenlover har posisjonert seg som en profilert partiaktivist, er en av flere yngre aktivister som nå vil utfordre en gammel og defensiv partielite. «Når presidenten krasjer økonomien og får folk til å forsvinne, og velgerne fortsatt støtter ham mer enn oss, ja, da har vi noe mye større enn et budskapsproblem», sier Hogg. Han mener «at folk ikke stoler på Demokratene, de føler at vi er alt for dømmende (…) og ikke har tilbudt en visjon for framtida som folk ønsker for seg og sine familier».

Lignende kritikk kommer fra USAs venstreside, ledet an av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, som de siste månedene har reist landet rundt med turneen «Fighting Oligarchy». De trekker til seg rekordstore mengder som ikke bare er forbanna på Trump og Elon Musk, men også på tafatte demokrater som ikke møter dette historiske øyeblikket med kampviljen det krever.

Det finnes grunn til å håpe at en oppvåkning er underveis.

… men denne tafatte gjengen kan redde kaospresidenten igjen

I USA feirer Donald Trump enda en seier av den sorten få fikser bedre enn ham: En løsning på et helt unødvendig problem han selv har skapt, en retur til en bedre situasjon som eksisterte før han forverret den.

Stolt proklamerte Trump tirsdag at han – etter måneder med amerikansk bombing – har tvunget houthiene, gruppa som kontrollerer Jemen, til å «kapitulere». Det han sikter til er en ny avtale som sørger for at houthiene, eller Ansar Allah, skal stanse angrep på amerikanske skip i Rødehavet. Til gjengjeld skal USA umiddelbart stanse sin bombing av Jemen, sa Trump.

Presidenten nevner derimot ikke at det var han selv som framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse. Den siste runden med houthi-angrep på amerikanske skip var nemlig en direkte reaksjon på bombingen Trump beordret i mars.

Skal vi forstå dette kaoset må vi vende blikket mot Palestina. I løpet av Israels Gaza-krig har nemlig de Iran-allierte houthiene i Jemen inntatt rolla som de eneste av palestinernes allierte som setter hardt mot hardt.

Som en reaksjon på krigen innførte houthiene høsten 2023 en blokade av Rødehavet, og angrep skip de mente var knyttet til Israel og USA. På denne måten tvang de skipstrafikk til å velge andre ruter på veien mellom Asia og Europa. Dette har rammet Israels økonomi, og blant annet sørget for at den israelske havna i Eilat ble slått konkurs.

Da Israel og Hamas inngikk en våpenhvile i januar stanset imidlertid houthiene sine angrep. Men da Israel brøt våpenhvilen truet houthiene med å gjenoppta blokaden. Da beordret Trump bombing av Jemen, og houthiene svarte med nye angrep i Rødehavet.

Nå sier altså både USA og houthiene at deres angrep på hverandre skal stanses. Men det Trump heller ikke nevner, er at houthiene understreker at deres angrep på israelske skip skal fortsette. Det skal de gjøre, sier talsmann Mohammed al-Bukhaiti ifølge Drop Site News, helt til Benjamin Netanyahu stanser sitt humanitært katastrofale overgrep på Gaza.

Presidenten framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse.

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

I går morges skulle egentlig Vigdis Bjorvand (69) gå om bord på nødhjelpsskipet «Conscience» på Malta. Derfra skulle den norske Palestina-aktivisten seile østover gjennom Middelhavet, i retning Gaza, sammen med 70 andre internasjonale aktivister fra Freedom Flotilla Coalition (FFC).

Målet var å skape ny oppmerksomhet rundt det aktivistene kaller Israels folkemord i Gaza. Blant de andre som skulle være med båten, var den profilerte svenske aktivisten Greta Thunberg.

Men klokka tre natt til fredag ble aktivistene på Malta vekket med beskjed om at «Conscience» var blitt angrepet av droner.

– De gjør alt for å ødelegge for oss, sier Bjorvand.

Angrepet skjedde i internasjonalt farvann, øst for Malta. Det utløste brann om bord, og båten tok inn vann. Ingen personer ble skadet.

Fredag ettermiddag hadde ingen tatt på seg ansvaret, og det var ikke kommet fram bevis som pekte mot en skyldig. Men i en pressemelding sa FFC at Israel må svare for brudd på folkeretten, inkludert «bombing av sivile fartøy i internasjonalt farvann».

– Nå tar de seg friheten til å komme helt til Malta og ødelegge et fartøy med droner. De er redde for at vi skal komme fram til Gaza med krykker til små unger, sier Bjorvand.

Klassekampen spurte i går Israels ambassade i Norge om anklagene, men hadde ikke fått svar da vi gikk i trykken.

Thunberg stanset av droneangrep

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Hva skjer med vareutvalg, priser og arbeidsplasser når skipstrafikken fra Kina til USA stopper fullstendig opp de neste ukene?

Donald Trumps tolltrusler og handelskrig har ført til advarsler om full økonomisk nedsmelting i USA, og utafor en liten krets Maga-propagandister skal man lete godt for å finne noen som snakker varmt om presidentens plan.

Midt i denne stormen har likevel fagforeningsleder Shawn Fain (56) tatt steget fram som en høylytt forsvarer av nettopp toll og økonomisk proteksjonisme. Da Fain nylig, via direktevideo på Youtube, talte til sine medlemmer i fagforeningen for amerikanske bilarbeidere, United Auto Workers (UAW), sa han at UAW støtter Trumps «toll på bilproduksjon og andre lignende industrier».

Fain støtter ikke Donald Trump – langt ifra. Det han advarer mot, er isteden dem som i opposisjon mot presidenten blir forsvarere av et horribelt 

 som har ført til tretti år med «frihandelskatastrofe» for USAs arbeiderklasse.

Nå anklages fagforeningslederen både for politisk svik – og blir framhevet som den amerikanske venstresidas store håp, til og med en mulig framtidig presidentkandidat.

Fain, en tidligere elektriker fra Indiana, dundret for alvor inn på den nasjonale scenen i 2023. Da ble han valgt som leder av UAW etter å ha kommet med løfter om en mer aggressiv og militant arbeiderlinje. Seinere samme år ledet Fain den mektige fagforeningen til streikeseier mot bilgigantene Ford, General Motors og Stellantis.

Den folkelige bestefaren er både en tradisjonalist som snakker om sin tro på Gud, og en radikal stemme som siterer Malcolm X og raser mot USAs milliardærer. Dette har gjort Fain til en populær og anerkjent leder som fikk tale på Demokratenes partikongress i 2024.

Etter at han uttrykket støtte til Trumps biltoll, har Fain imidlertid møtt hard kritikk. Liberale demokrater mener UAW-lederen har solgt sjela si til falske populister. Hos det liberale nettstedet Vox skriver for eksempel kommentator Matthew Dylan at «Shawn Fain forråder arbeiderklassen» når han støtter toll som kommer til å øke prisene for amerikanere flest.

Angrepet på Fain er del av en større ideologisk linjekamp.

Hvorfor forsvarer arbeiderlederen Donald Trumps upopulære toll?

Målingene skinner for bankmann Mark Carney, som ligger an til å vinne dagens valg i Canada

Det liberale partiet i Canada var slitent og upopulært. De snart ti årene ved makta i Canada så ut til å være over. De konservatives Pierre Poilievre hadde slått seg opp ved å raljere mot Justin Trudeau, «et tapt liberalt tiår» og virkelighetsfjerne eliter. Han fløy høyt på en internasjonal høyrepopulistisk bølge.

Men så gikk en annen høyrepopulist, USAs president Donald Trump, til angrep på Canada. Fra nabolandet i sør snakket plutselig presidenten om å gjøre Canada til USAs 51. stat. Det har snudd hele den politiske situasjonen i Canada på hodet før dagens parlamentsvalg.

Nå tror den kanadiske forfatteren og politiske analytikeren Paris Marx, slik målingene viser, at De liberale blir Canadas største parti, og at deres kandidat Mark Carney fortsetter som Canadas nye statsminister.

«Det virker omtrent garantert på dette tidspunktet», skriver Marx i en e-post til Klassekampen.

Marx tilhører Canadas venstreside og gleder seg over at Poilievres høyrepopulister ser ut til å gå på en smell. Men analytikeren frykter også at nasjonalismen Carney nå slår seg opp på, blir en slags trojansk hest for høyrepolitikken Canadas rikeste mennesker ønsker seg.

«Kanadiere har omfavnet en fornyet nasjonalisme skapt av Trumps trusler. Nå organiserer næringslivsledere seg raskt for å profittere på dette», skriver Marx.

Den 60 år gamle økonomen Mark Carney kommer ikke selv fra politikken, men fra vestlig internasjonal finanselite. Han har vært sjef for sentralbanken både i England og i Canada og har hatt flere stillinger i den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs.

Men da Justin Trudeau, som hadde vært statsminister siden 2015, i januar trakk seg i møte med elendige målinger, tok Carney steget inn i politikken. I mars ble han valgt til ny partileder og dermed ny, midlertidig statsminister.

Canada omfavner en ny nasjonalisme skapt av Trump.

Står sterkt etter USAs angrep

Gustav Gillund

Derfor kan ikke USA slå Kina:  «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump har yppet til en handelskrig mot Kina han ikke kan vinne. Den erkjennelsen sprer seg nå i Vestens finanspresse.

Bloomberg skriver at Trumps Kina-strategi er «dømt til å feile», mens Wall Street Journal mener at Xi Jinping allerede «har avslørt Trumps bløff».

Mange mener også at Trump selv har innsett at han ikke kan vinne handelskrigen. Denne uka har den amerikanske presidenten uttrykt et ønske om å gå inn i forhandlinger med Kina, men Beijing nekter. De krever at Trump fjerner alle de ensidige tollsatsene sine først.

For Kelly Chen, økonom og Kina-ekspert hos DNB, er det at kineserne har «større interesse av å la denne prosessen trekke ut» bare nok en tydelig demonstrasjon av styrkeforholdet mellom de to landene.

– Det er Kina som har de beste korta i handelskrigen med USA, sier Chen på telefon til Klassekampen.

Hva handler så denne styrkeforskjellen om?

Det korte svaret er at Kina trenger USA mindre enn USA trenger Kina. Som kartene som illustrerer denne saken viser, har Kina i løpet av de siste tjue årene erstattet USA som viktigste handelspartner for en stor del av verdens land.

Kina kan i dag erstatte det meste av produktene de importerer fra USA, som for eksempel soya, fra andre land. Samtidig kan de enklere selge mer av sine egne varer til andre land i Asia og Europa.

En tidevannsbølge kommer til å treffe Amerika om noen få uker.

Derfor kan ikke USA slå Kina

Et pokerspill? Et «chicken race»? En stirreduell? Uansett hva du kaller handelskrigen mellom USA og Kina: Konfrontert med forbanna finansfolk på Wall Street og en ubehagelig handelspolitisk virkelighet kan Donald Trump være i ferd med å innse at Kinas posisjon er sterkere enn han liker å innrømme.

Denne uka har i alle fall Det hvite hus lagt an en mildere Kina-tone enn før. Det har ført til påstander om at Trump «blunket først» i duellen med Xi Jinping.

Trumps omstridte tollangrep ble satt på pause allerede tidlig i april, etter harde reaksjoner fra Wall Street (som ikke liker røde børspiler).

Isteden startet USA forhandlinger med EU og land som Japan og India på jakt etter lukrative avtaler for å redusere sitt handelsunderskudd og styrke nasjonal produksjon.

Men pausen omfattet ikke tollen mot Kina. I forsøket på å stagge sin globale hovedfiende har amerikanerne isteden skrudd opp sine tollsatser på kinesiske varer til svimlende 145 prosent.

Planen er å presse Xi Jinping til underkastelse. USAs finansminister Scott Bessent har spilt høy og mørk og sagt at Kinas økonomi er «ødelagt», og at Xi derfor ikke kunne gjengjelde USAs toll.

Det var en pinlig feilkalkulering. Kina svarte med å smelle 125 prosent toll tilbake på USA, og handelskrigen har skapt nye røde børspiler og fått advarsler om en ny internasjonal økonomisk krise til å eksplodere.

Og nå, etter nye uker med børsfall, blir Bessents tone stadig mer defensiv. På en konferanse for investeringsbanken JP Morgan sa finansministeren tirsdag at handels­krigen «ikke er bærekraftig» og at USA og Kina før eller siden vil inngå en avtale. Da Trump selv traff pressen i Det hvite hus på tirsdag, sa han at han planlegger å være «veldig hyggelig» mot Kina og at «tollen kommer ikke til å forbli på dette nivået hvis vi får til en avtale».

Dette blir av mange, både i USA og i Asia, sett som et svakhetstegn, og et tydelig signal om at Trump merker presset både fra rike støttespillere på Wall Street og fra en tiltakende folkelig uro for en ny stor økonomisk krise. Finansprofessor ved Universitetet i Hong Kong Chen Zhiwu sier til South China Morning Post at «jo mer Trump snakker som dette, jo mer viser det hvor engstelige den amerikanske siden er».

Det er enklere for Kina å leve med krigen Trump har satt i gang, enn det er for Trump selv

Blunket du litt, Donald?

Spørsmålet har blitt stilt siden milliardæren siterte Benito Mussolini i jakta på Det hvite hus i 2016. Ni år seinere vil Trump, som nektet å godta valgtapet i 2020, overkjøre USA domstoler for å samle makt på egne hender. Hans maskerte politi deporterer innvandrere til skrekkfengsler i El Salvador, han saksøker media og arresterer kritikere av Israel.

Og mens hans allierte tek-oligark, Elon Musk, gjør «sieg heil» og sier at empati er «selvmord» for Vesten, så vil Trump sitte som president en tredje periode, i strid med USAs grunnlov.

Så nå er vel saken klar? Mange mener det. Men når de to største stjernene på USAs venstreside, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser fra by til by for å bygge en folkebevegelse mot Trump – i helga samlet de titusener i Los Angeles – så maner de likevel ikke til kamp mot «fascismen». Isteden kaller de sin turné en «kamp mot oligarkiet». Hvorfor det?

– Fordi å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk. Det er samtidig ubrukelig politisk, rett og slett en dårlig politisk strategi, sier den amerikanske historikeren Daniel Bessner.

Klassekampen har ringt Bessner, som er historiker ved universitet i Washington, på grunn av en tekst han skrev for det amerikanske venstremagasinet Jacobin. Der, under tittelen «This is America», kaster han seg igjen inn i fascisme-diskusjonen som har løpt helt siden 2016, også her i Norge.

I 2025 gir det fortsatt ikke mening å snakke om «fascisme» i Trumps USA, mener Bessner. Han mener til og med at fascisme-rop tvert imot kan være ødeleggende for alle som vil stoppe Trumps autoritære rikmannsprosjekt.

La oss ta det første først. Bessner mener altså at det analytisk ikke gir mening å snakke om fascisme i dagens USA. Han forklarer dette med at fascisme-begrepet, når det brukes i USA, menes og forstås som en referanse til den autoritære vendingen i Europa før andre verdenskrig, og makta til Adolf Hitler og nevnte Mussolini. Men «konteksten i USA på 2020-tallet», sier Bessner, «er ekstraordinært annerledes enn det som ga liv til fascismen i Europa, og i mellomkrigstidas Tyskland og Italia».

Å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk.

Hvorfor roper ikke den amerikanske venstresida f-ordet?

Brukte nettopp Donald Trump og hans medsammensvorne den siste ukas tollbonanza til å svindle til seg milliarder av dollar?

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvilken rolle spilte USA i angrepet på Iran?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

«Filmen «Mountainhead» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske interesseorganisasjoner og Israel-kritikere som venstreprofil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

For å forstå Trump og Maga må vi se til Abu Dhabi, mener historiker

Henvises til skyggen i Trumps univers

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

… men denne tafatte gjengen kan redde kaospresidenten igjen

Donald Trump forbereder seg på besøket til Saudi-Arabia.

Palestina-aktivister tror Israel sto bak droneangrepet mot nødhjelpsskipet «Conscience» utafor Malta.

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Står sterkt etter USAs angrep

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virkeligheten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Det store tollranet

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Trump møter intern toll-motstand i USA

Donald Trump avliver verdens liberale handelsregime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommervalget i Wisconsin. Nå håper USAs venstreside på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milliardærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstre­pro­filer som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milli­ar­dærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvilken rolle spilte USA i angrepet på Iran?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storby­gater?

«Filmen «Moun­tain­head» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske inter­esse­or­ga­ni­sa­sjoner og Israel-kritikere som venstre­pro­fil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

For å forstå Trump og Maga må vi se til Abu Dhabi, mener historiker

Henvises til skyggen i Trumps univers

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassade­ansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futu­ristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

… men denne tafatte gjengen kan redde kaospre­si­denten igjen

Donald Trump forbereder seg på besøket til Saudi-Arabia.

Palestina-aktivister tror Israel sto bak drone­an­grepet mot nødhjelps­skipet «Con­scien­ce» utafor Malta.

Fagfor­enings­sjefen kalles «forræder». På venstre­sida trekkes han fram som USAs neste president.

Står sterkt etter USAs angrep

Derfor kan ikke USA slå Kina: «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virke­lig­heten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oli­gar­kiet» og ikke mot «fa­scis­men», mener historiker.

Det store tollranet

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvars­eks­perter.

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den ameri­kanske motstands­kampen våknet igjen?

Trump møter intern toll-motstand i USA

Donald Trump avliver verdens liberale handels­re­gime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommer­valget i Wisconsin. Nå håper USAs venstre­side på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milli­ar­dærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjø­rings­dag».

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

«Filmen «Mountainhead» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske interesseorganisasjoner og Israel-kritikere som venstreprofil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

… men denne tafatte gjengen kan redde kaospresidenten igjen

Palestina-aktivister tror Israel sto bak droneangrepet mot nødhjelpsskipet «Conscience» utafor Malta.

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virkeligheten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Donald Trump avliver verdens liberale handelsregime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommervalget i Wisconsin. Nå håper USAs venstreside på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milliardærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».