Eirik Grasaas-Stavenes

 høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie».

gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord». Han sa at «vold er på vei mot deg, og enten slåss du tilbake eller så dør du». Musk understreket også at budskapet om en slik eksistensiell trussel må deles med «det fornuftige sentrum, folk som vanligvis ikke deltar i politikk».

 ytre høyre-demonstrasjonen i London understreker igjen hvor tett knyttet sammen politikk i Europa og USA har blitt. Bak rop om kulturkrig handler Musks innblanding i Europa samtidig om hans forsøk på å stoppe regulering av USAs tek-giganter, som sitt eget X. I Storbritannia forsøker han å stoppe The Online Safety Act, en lov som skal regulere hatprat og ekstremisme på nett, med mål om å bremse politisk radikalisering og polarisering. Både Musk, Robinson og Donald Trump vil tvert imot, av både ideologiske, politiske og økonomiske grunner, forsterke en slik livsfarlig utvikling. Det gjør de samtidig som mye tyder på at mannen de løfter fram som martyr, Charlie Kirk, ble drept av en 22 år gammel ung mann som har blitt radikalisert av en ironisk, politisk forvirra og voldsforherligende subkultur på nett.

Musk hevdet at venstresida er partiet for mord

Musk i London

#fff

Få timer etter at Charlie Kirk ble drept onsdag, hadde en annen sentral aktivist på USAs høyreside hevnplanen klar. Ja, nå mente Christopher Rufo, som er kjent for å ha stor innflytelse på Donald Trump, at presidenten må følge eksempelet til J. Edgar Hoover, mannen som ledet USAs føderale politistyrke FBI fra 1935 til 1972. Der gjorde Hoover seg berykta og frykta for sin forfølgelse og infiltrasjon av USAs venstreside.

På X skrev Rufo «at forrige gang den radikale venstresida orkestrerte en bølge av vold og terror så stanset Hoover det hele i løpet av noen få år». Og nå, etter drapet på Kirk, mener Rufo at USA er på samme sted igjen, og at det er «på tide» at Trump og hans FBI «infiltrerer, ødelegger, arresterer og fengsler alle de som er ansvarlige for dette kaoset».

, gjaller nå ekko av slike hevnrop fra store deler av den amerikanske høyresida. Krigsropene vokste i styrke da avisa Wall Street Journal torsdag publiserte en sak der det ble hevdet at våpenet som drepte Kirk, var dekorert med «trans- og antifascistisk ideologi».

Dette viste seg seinere, ifølge blant annet Drop Site-redaktør Ryan Grim, å ikke stemme. Men fortellingen om et venstreekstremistisk drap styrket seg blant millioner av amerikanere, lenge før Donald Trump i går hevdet at gjerningsmannen var arrestert. Like før Klassekampen gikk i trykken, ble mistenkte identifisert som Tyler Robinson, en 22 år gammel hvit mann fra Utah. Motivet var ennå ikke kjent.

Den store mediedekningen av drapet på en politisk høyreaktivist i USA kan sikkert virke voldsom. Men det er faktisk vanskelig å overdrive hvor hardt drapet på Charlie Kirk slår inn i det amerikanske samfunnet.

Over hele USA sitter det millioner av unge menn som har vokst opp med Kirk som sitt største ideologiske forbilde: For dem var han en politisk leder i en kaotisk og usikker verden, en fanebærer i en kulturkrig som ofte oppleves eksistensiell.

For dem er dette en verden der deres politiske leder Trump ble forsøkt likvidert, og der deres ideologiske fyrtårn nå, foran hele verden, fikk en kule i halsen mens han spredte sitt forsvar for et hvitt, kristenkonservativt Amerika. Derfor oppleves drapet på ham så dypt personlig. Og derfor blir også viljen til hevn så stor – og så farlig.

Dagens FBI-sjef Kash Patel er en ideologisk motivert Trump-lojalist. Han er kjent for en aggressiv tone overfor «the Left» – en sammensausing av alt til venstre for Republikanerne.

er del av en utvikling der politisk vold normaliseres i USA. Og der fersk, skremmende forskning fra universitet i Chicago viser at titalls millioner – både republikanere, demokrater og uavhengige – ser politisk vold som akseptabelt.

Når Hoover-­demninger brister

#000

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Selv om gjerningsmannen fortsatt var ukjent, knyttet Donald Trump raskt USAs «radikale venstreside» til drapet på den populære politiske influenseren Charlie Kirk.

I en video delt av Det hvite hus etter drapet onsdag sa Trump at «politisk vold fra den radikale venstresida har skadet for mange uskyldige mennesker og tatt for mange liv».

Han kalte Kirk en «martyr for sannhet» og lovet å finne «hver og en av dem som bidro til denne grusomheten, inkludert organisasjonene som finansierer og støtter den».

Etter drapet hagler det med krigserklæringer mot venstresida fra USAs ytterliggående høyreside. Der krever mange at presidenten trapper opp politisk forfølgelse av personer og organisasjoner til venstre, ikke minst Demokratene.

En av USA mest populære venstreinfluensere, Hasan Piker, som egentlig skulle treffe Kirk til en debatt om to uker, mener Trump nå vil utnytte drapet til et politisk angrep på venstresida.

«Trump signaliserer at han vil bruke Charlie Kirks død til å lansere en krig mot venstresida og liberal organisering», skriver Piker på X.

Kirk ble onsdag skutt i halsen mens han snakket til en forsamling studenter i Utah. Flere medier rapporterte om en person på et tak omtrent 130 meter unna. Kirk ble erklært død noen timer seinere. Da Klassekampen gikk i trykken, jaktet myndighetene fortsatt på gjerningspersonen, mens konspirasjonsteoriene florerte.

Kirk har vært blant USAs aller mest kjente og omstridte politiske influensere de siste ti årene og er kjent som en tett alliert av Trump. Han var sentral i å gi høyresida dominans på internett, noe mange ser som en viktig forklaring på en vestlig høyrebølge blant unge menn.

Hvis de ikke vil la oss være i fred, er valget vårt å slåss eller dø.

Ber om hevn på venstresida i USA

Har du lyst til å bruke fire kvelder på høre USAs mest myteomspunne tek-oligark snakke om Satan? Vel, synd for deg, for alle billettene til Peter Thiels nye foredragsserie om «The Antichrist» er utsolgt for lengst.

 og høyreideologen fra Silicon Valley, som i 2015 inngikk en allianse med Donald Trump. Han er best kjent som grunnlegger og eier av den amerikanske overvåkingsgiganten Palantir.

Selskapet samarbeider med CIA og Pentagon, forer Israels med militær KI-teknologi, og har nylig fått nye, store overvåkings-fullmakter i USA.

Sånt fører til at Palantir har opplevd større vekst enn noe annet selskap i verden etter at Trump gjeninntok Det hvite hus.

Helt siden årene ved California-universitetet Stanford har Thiel også posisjonert seg som en slag intellektuell og ideologisk ledestjerne for en libertariansk, tek-fundamentalistisk og religiøst inspirerte høyreside i USA.

Dette er gjerne folk som drømmer om å erstatte demokrati med de selverklært geniale tek-milliardærenes diktatur.

Det hele er dyppet i barnslig Ringenes Herre-mytologi om å forsvare det gode (vestlig sivilisasjon) mot det onde (Kina og alle andre man kan tjene penger på å gjøre folk redde for).

 altså Thiel, til stor oppmerksomhet i USA, messe om djevelen for menigheten, i en foredragsserie i San Francisco.

De fire nå utsolgte kveldene er organisert av det kristne Silicon Valley-nettverket «Acknowledging Christ in Technology and Society».

Peters evangelium

Den 33 år gamle sosialisten Zohran Mamdani sjokkerte verden da han i juni knuste tidligere New York-guvernør Andrew Cuomo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i New York.

Mamdani, medlem av Democratic Socialists of America, leder klart på målingene før valget i november. Nå ligger han an til å på historisk vis vinne makt i USAs største by og hovedstaden for amerikansk kapitalisme, en potensiell sensasjon som kan nytt liv og slagkraft til tannløse Demokrater.

Men nå viser nye avsløringer at Donald Trump og hans rådgivere vil fjerne andre kandidater i ordførervalget for å gi Cuomo en ny og bedre sjanse til å stanse Mamdani.

På målingene leder Mamdani foran nettopp karrierepolitikeren Cuomo, som på tross av et pinlig nederlag i primærvalget nekter å gi seg.

Den skandalebefengte 67-åringen som lenge ble regnet som en av Demokratenes mest populære politikere, stiller nå som uavhengig kandidat.

Og nå kan han få drahjelp av sin gamle venn, Trump.

Ordførervalget består nemlig også av to andre kandidater som er forventet å få et betydelig antall stemmer: New Yorks nåværende ordfører Eric Adams og den republikanske kandidaten Curtis Sliwa.

Det er ventet at disse to kandidatene vil «stjele» stemmer som potensielt ellers kan gå til Cuomo. Og det er her Trumps plan for New York-valget kommer inn: Ifølge New York Times vurderer nå Trump administrasjonen å utnevne begge de to ordførerkandidatene Adams og Sliwa til posisjoner i Det hvite hus.

Nå vil også Trump stoppe Mamdani

Senator Bernie Sanders (83) bruker sin posisjon som USAs mest populære politiker til å løfte fram nye krefter i kampen mot det amerikanske oligarkiet.

Denne uka besøkte Sanders delstaten Maine, der den 40 år gamle østersfiskeren Graham Platner forsøker å beseire den republikanske karrierepolitikeren Susan Collins i neste års valg til det amerikanske senatet.

Den siste tida har Platners valgkamp skaffet seg både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet gjennom løfter om et oppgjør med både milliardærer, Demokratenes ledere og USAs støtte til Israels folkemord i Gaza.

I en av sine skoleårbøker er Platner som ungdom avbildet mens han holder et ark der det står «fritt Palestina».

Slik aktivisme ville lenge vært diskvalifiserende for alt håp om en politisk framtid i et USA, der politikere i begge de store partiene mottar store summer fra den israelske lobbyorganisasjonen AIPAC.

Snart to år med det stadig flere kaller et folkemord i Gaza, har imidlertid sørget for at flere nå ser Israel-kritikk ikke bare som moralsk riktig, men også som en politisk vinnersak.

Istedenfor å bortforklare sin unge Palestina-drøm som ungdommelig naivitet omfavner Platner nå isteden støtta til Palestina og kampen mot Israels okkupasjon og krig.

Denne uka samlet Sanders og Platner tusenvis av mennesker til et folkemøte i Maine. Der fikk Platner en av kveldens største applauser da han sa at «våre skattepenger kan bygge skoler og sykehus i Amerika, ikke bomber som ødelegger dem i Gaza».

Går til USA-valg med Gaza-kamp

Katarina Poensgen

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

I Danmark kastes regjeringen til Mette Frederiksen på nytt ut i en diplomatisk krise med sin nærmeste allierte, USA. Det skjer etter at det i går ble kjent at USA aktivt jobber for å skape en separatistbevegelse på Grønland.

Donald Trump har lenge gjort det klart at han ønsker å ta kontroll over den ressursrike og strategisk viktige øya som ligger under dansk styre.

Den siste tida skal minst tre amerikanere, ifølge dansk etterretning, ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter Trumps planer. Målet skal være å rekruttere slike personer til en politisk løsrivingsbevegelse på tvers av Grønland og i Danmark.

Avsløringen om den amerikanske påvirkningskampanjen sprakk i går, via Danmarks Radio, og skaper nå sterke reaksjoner i Danmark.

Der var mange allerede i sjokk etter et annet angrep fra Trump, som tidligere denne uka spente bein på et gigantisk vindkraftprosjekt til det danske statseide energiselskapet Ørsted.

I møte med avsløringene om USAs påvirkningskampanje sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i går at «ethvert forsøk på å gripe inn i Danmarks indre anliggender er uakseptabelt».

For første gang kalte han i går ettermiddag USAs charge d’affairs i Danmark inn på teppet, for det som i forkant ble omtalt som en «forebyggende samtale». Også en representant for Grønlands myndigheter skulle være til stede på møtet.

Det er den grønlandske parlamentarikeren Aaja Chemnitz glad for.

Trusselen mot Grønlands selvstendighet og frihet er reell.

Reagerer på USAs aksjon på Grønland

USAs visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og Donald Trumps visestabssjef Stephen Miller spankulerte onsdag smilende gjennom Washington D.C. Ved togstasjonen Union Station delte de ut burgere til soldater fra nasjonalgarden. Poenget med PR-stuntet var å vise folk flest at Trump er i ferd med å ta tilbake hovedstaden fra det presidenten kaller «kriminalitet, blodsutgytelser, kaos og elendighet».

Dette lar seg nå gjøre, sa Vance, fordi Trump de siste ukene har utplassert USAs nasjonalgarde i byen og fylt hovedstaden med soldater og militære kjøretøy.

Denne uka begynte det også å ankomme soldater sendt fra seks amerikanske delstater som er styrt av Republikanere. Soldatene fra Louisiana, Ohio, South Carolina, West Virginia og Mississippi sørger nå for at det til sammen er rundt 2000 soldater i byen.

Som del av sitt grep om hovedstaden har Trump også føderalisert byens politistyrke og trappet opp antallet føderale agenter i byen. Trump rettferdiggjør dette og ­militariseringen med det han kaller et nødvendig oppgjør med vold og annen kriminalitet.

Men kritikere peker på at en lang rekke amerikanske byer, også i delstater der soldatene sendes fra, er langt mer utrygge en Washington D.C.

Samtidig viser tall fra Washingtons eget lokale politi at antallet forbrytelser i hovedstaden er det laveste på over 30 år.

Trump hevder på sin side at disse tallene ikke er til å stole på, og Trump-lojale føderale aktorer skal nå etterforske hvorvidt politiet i hovedstaden har trikset med tallene.

I Washington D.C. er imidlertid folk flest forbanna på Trumps grep om hovedstaden. Nye målinger viser ifølge The Washington Post at 80 prosent av byens innbyggere er imot Trumps presidentordre som føderaliserer politistyrken.

Dette er rett ut av læreboka til hvilken som helst diktator.

Soldater i D.C.s gater

Den ukjente muslimske sosialisten Zohran Mamdani sjokkerte USA og verden da han i juni beseiret karrierepolitikeren Andrew Cuomo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i New York.

Men Cuomo vil ikke godta at velgerne har vendt ham ryggen, og stiller nå som uavhengig kandidat i novembervalget. Oppgjøret har utviklet seg til en av de mest fulgte politiske duellene i landet.

Og nå lader Mamdani valgkampbørsa med den giftige eliteskandalen som har gjort comeback denne sommeren: Jeffrey Epstein-saken.

«Greia med Andrew Cuomo er: Når du tror du har funnet ut alle skandale hans, så finner du en til», sier Mamdani i en valgkampvideo.

I en skitten valgkamp har Cuomos tilhengere forsøkt å framstille Mamdani som en Israel-hatende antisemitt, på grunn av Mamdanis kritikk av det han kaller Israels folkemord i Gaza. Samtidig forsøker Cuomo nå å sverte rivalen ved å insinuere at Mamdani har nytt urettferdig godt av et offentlig program som subsidierer New Yorks skyhøye husleiepriser.

I en ny valgkampvideo kontrer en smilende Mamdani ved å vise til noen av de mange skandalene Cuomo beviselig har vært involvert i.

Som New York-guvernør under pandemien ble han anklaget for å ha underrapportert dødstall på eldrehjem med så mye som 50 prosent. Seinere måtte han trekke seg etter flere anklager om seksuell trakassering av en rekke kvinner.

Samtidig viser Mamdani til at Cuomo de siste årene har hatt forretningssamarbeid med sin venn, investoren ­Andrew Farkas. Farkas er fra før best kjent for sitt samarbeid med den avdøde, pedofile milliardæren Jeffrey Epstein, noe Mamdani understreker i sin valgkampvideo.

Mamdani herjer med skandale­maker

Pernille Solheim

Mens Vladimir Putin og Donald Trump treffer hverandre i dag, er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj presset opp i et hjørne hjemme i Kyiv.

Da nyheten om møtet mellom USA og Russland dukket opp, hadde roa knapt rukket å senke seg etter de største demonstrasjonene i Ukraina siden krigsutbruddet i 2022.

Der raste ukrainere flest mot en ny lov som gjorde arbeidet mot korrupsjon i landet mindre politisk uavhengig. Zelenskyj ble tvunget til å forkaste loven, men skaden var allerede skjedd.

Målinger viser at tilliten til presidenten har falt tre måneder på rad, melder Financial Times.

Og ifølge den ukrainske sosiologen Volodymyr Isjtjenko er Zelenskyj nå svekket og presset, både ute i verden og på hjemmebane i Ukraina.

– Han er på et veldig farlig sted, kanskje et sted der valgene hans kan føre til katastrofale utviklinger – for ham personlig og for Ukraina generelt, sier Isjtjenko på telefon til Klassekampen.

På torsdag hadde Trump et digitalt møte med europeiske ledere. Etterpå fortalte Frankrikes president Emmanuel Macron at Trump hadde lovet at USA i samtalene med Putin ikke vil diskutere å gi bort ukrainsk territorium.

Men det synes mange det er vanskelig å stole på. Ikke minst fordi Trump selv, bare tre dager tidligere, hadde sagt at hans plan for en løsning på krigen innebærer nettopp «bytte av land».

Det er ikke bare å avslutte krigen på ugunstige vilkår som kan føre til ­destabilisering av Ukraina, men også å fortsette den.

– Han er på et veldig farlig sted

Skal Norge virkelig putte penger i denne tek-alliansen, Tangen?

Mens Gaza-krigen raser har Nicolai Tangen og Norges oljefond tredoblet sine investeringer i den omstridte amerikanske tekgiganten Palantir, slik Klassekampen skrev i går.

Det er et oppsiktsvekkende, for å ikke si sjokkerende, valg, først og fremst fordi Palantir forsyner Israel med KI-teknologi som IDF bruker i krigen i Gaza. Alt tyder dermed på at Norge tjener store penger på en krig som av stadig flere omtales som et folkemord.

Samtidig, også helt uten en slik krigsprofittering, er det også andre grunner til at Oljefondets satsing i den hemmelighetsfulle skyggespilleren Palantir bør vekke oppsikt, og danne grunnlaget for det som nå bør bli en umiddelbar diskusjon i Oljefondets eget etikkråd.

Med reine pengebriller er det ikke vanskelig å forstå at Oljefond-sjef Nicolai Tangen satser tungt på Palantir. De siste årene har knapt noe annet selskap i hele verden vært like profitabelt. Her har det vært det finanspressen kaller «stratosfæriske» vekstrater på over 340 prosent. Klart Norge må være med på festen?

Eller, vent litt, hva skyldes egentlig denne voldsomme oppturen? Svaret er krig, sabelrasling mot Kina, overvåking og ikke minst: Palantirs allianse med Donald Trump.

Denne uka fikk for eksempel Palantir en ny gigantkontrakt med USAs forsvarsdepartement Pentagon. Verdien var ti milliarder dollar, over hundre milliarder norske kroner, til glede også for Tangen, får vi anta.

Det skjer etter at Palantirs eier og grunnlegger Peter Thiel har vært en av Trumps mektigste støttespillere helt siden 2015, og en viktig pådriver for alliansen mellom Silicon Valley, forsvarsindustrien og USAs ytre høyre.

Thiel og Palantir slo seg opp ved å selge ny overvåkingsteknologi som amerikanske etterretningstjenester brukte i USAs såkalte krig mot terror etter 11. september 2001.

Palantir er spydspiss i en vaklende amerikansk supermakts desperate og farlige forsøk på å beholde kontroll.

USAs Israel-støtte slår sprekker, skal vi tro responsen på et Netanyahu-intervju

Er du ung mann i USA, er sjansen stor for at du vært innom YouTube-kanalen «Nelk». Der har den kanadiske kompisgjengen «The Nelk Boys», gjennom festing, kødding og sex, blitt stjerner i den maskuline og høyrevridde sfæren som dominerer dagens internett. Av deres 21 millioner følgere er de fleste menn mellom 16 og 25 år.

Nelk-gutta reiser verden rundt, henger med kampsportutøvere og influensere som Andrew Tate, og lager videoer der de hjelper mannlige jomfruer med å få seg noe. Samtidig tas seerne med inn i gjengens indre krets. I vår ensomme tid er sånt en potent miks, og har inspirert avleggere i mange land, også her i Norge.

De siste ukene har imidlertid guttastemningen blitt bytta ut med forbanna reaksjoner i den unge fanskaren. Og nå driver Nelks frontfigurer, Kyle Forgeard (30) og Aaron «Steiny» Steinberg (30), full brannslokking etter at de slaktes for at de lot seg bruke som propagandaverktøy for krigsforbryteren Benjamin Netanyahu.

Det skjer etter at Nelk-gutta takka ja til å intervjue Netanyahu. Intervjuet ble gjennomført i Det hvite hus, og videoen ble publisert på Youtube i slutten av juli.

Her fikk Israels statsminister spre sine løgner, som at sultkatastrofen i Gaza, den Israel skaper med krig og blokade, egentlig skyldes at Hamas stjeler nødhjelp. Den eneste gangen Nelk-gutta ga ham skikkelig motbør, var da han svarte at han liker Burger King bedre enn McDonald’s.

Vanligvis er kommentarfelt under Nelk-videoer fylt av meldinger som «hilarious» og «cool shit, bro». Etter Netanyahu-intervjuet var det annerledes. Det haglet med sinne. Til titusenvis av likes skrev en bruker at «dere lot bokstavelig talt en krigsforbryter snakke fritt i en time til millioner av fans». En annen skrev at «et rykte tar årevis og bygge og bare sekunder å ødelegge», og fikk 44.000 likes. Alle som har brukt litt tid på Youtube, veit at det er ganske er mye.

Før Netanyahu-intervjuet hadde Nelk-gutta, nervøse og leende, sagt at «vi er ikke kvalifiserte til å gjøre dette». Men det var først da kritikken haglet, og betalende abonnenter begynte å forsvinne, at de virkelig forsto at de var på tynn is. Helt i utakt med tidsånden blant de unge amerikanere som finansierer Nelk-guttas utsvevende livsstil.

Kritikken speiler nemlig en utvikling der Israels popularitet faller i takt med Gaza-krigen. Nye målinger fra Gallup viser at USA har gjennomgått det amerikanerne gjerne kaller et «vibe shift», et stemningsskifte. Bare 32 prosent av amerikanerne støtter nå Israels krigføring i Gaza, et fall på ti prosentpoeng siden i fjor. Og til og med blant republikanere under 50 år har over femti prosent nå et negativt syn på Israel. Både i liberale og konservative kretser, samt hos podkastkonger som Joe Rogan og Theo Von, snakkes det samtidig stadig mer kritisk om krig, sult og okkupasjon.

I ettertid har Nelk innrømmet at virkeligheten var enda verre.

Et podkastdrama kaster lys over stemningsskiftet i USA

Denne uka ble Donald Trump vekket av et sosialistisk spetakkel i sin egen hjemby, den amerikanske kapitalismens hovedstad, New York. Der beseiret Zohran Kwame Mamdani den milliardærstøttede karrierepolitikeren Andrew Cuomo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i USAs største by.

Dermed ligger nå en muslimsk sosialist, født i Uganda, an til å bli ordfører i lekegrinda til Wall Street. Det er rett og slett et politisk sjokk av historiske dimensjoner, av den typen de fleste er enige i det er avgjørende å lære noe av i kampen mot Trump. Men hva da?

 til valg på å gjøre verdens dyreste by billigere for vanlige folk. Han vil ha billigere mat, husleie og offentlig transport. Og da han vant var både gledesbrøl og skrekkrop så høye at Trump selv måtte finne fram Truth Social. Der kalte USAs president 33-åringen «en 100 prosent kommunistisk gærning», og skrev også at Mamdani «ser FORFERDELIG ut».

Men Mamdani, medlem av Democratic Socialists of America, ser bra ut, han. Stort sett smilende og dresskledd, har han nådd millioner av amerikanere med ofte morsomme og alltid velproduserte videoer på Tiktok og Instagram.

Såpass kul og troverdig har kampanjen framstått, at noen helst vil forklare suksessen med nettopp stil, «vibes» og et begavet lag av unge, digitale innholdsskapere. En sånn apolitisk lærdom spilles særlig opp av folk i og rundt Demokratene, som gjerne får utslett av den økonomiske venstrepolitikken Mamdani gikk til valg på.

Barack Obamas tidligere taleskriver – spinndoktor og podkaster Jon Favreau – tegner for eksempel opp et skille mellom Mamdanis talegaver og karisma på den ene sida, og politikken på den andre. Det speiler en situasjon der ekstremt upopulære og tafatte demokrater gjerne vil ha Mamdanis stil og energi, bare ikke hans politiske innhold. Det vil jo inkludere konfrontasjon med rikingene og selskapene som betaler for så mange av Demokratenes karrierer.

 på stemmer lar ikke stil og innhold seg skille fra hverandre. Og det er ikke nok å være fet på Tiktok. Som Mamdani selv understreker i intervjuer etter seieren, er isteden hovedforklaringen på suksessen at han faktisk har lyttet til velgerne og tilbudt dem politikk de vil ha.

Det skjer etter at Mamdani i fjor trålet New Yorks fattigste nabolag og spurte tidligere Demokratene-velgere hvorfor de denne gangen hadde stemt på Trump. Det klare svaret han fikk, var at folk sto klare til å stemme på Demokratene igjen om de faktisk tilbyr økonomisk politikk som gjør vanskelige liv enklere. Og målinger viser at tre av fire velgere i New York støtter Mamdanis forslag om å fryse byens leiepriser.

Bernie Sanders skriver i The Guardian at Mamdanis seier bør lære Demokratene at de må «ha motet til å adressere de ekte økonomiske og moralske spørsmålene som har opptatt majoriteten av folket, og ta oppgjør med grådigheten og makta til oligarkiet».

Tre av fire velgere støtter Mamdanis forslag

Det er ikke nok å være fet på Tiktok

Zohran Kwame Mamdani er en muslimsk sosialist som vil innføre offentlig eide matbutikker og arrestere Benjamin Netanyahu dersom Israels statsminister kommer til New York. De siste ukene har 33-åringen blitt utsatt for en aggressiv og villedende svertekampanje fra demokrater, media og amerikanske milliardærer. Likevel knuste Mamdani natt til søndag den milliardær-finansierte karrierepolitikeren Andrew Coumo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i USAs største by.

Nå ses Mamdanis triumf som et viktig øyeblikk i en større nasjonal kamp om Demokratenes framtid i Donald Trumps Amerika. Ikke minst viser seieren hans at økonomisk venstrepopulisme og et oppgjør med både Demokratenes eliter og Israel kan være vinnersaker. I seierstalen siterte Mamdani både Franklin D. Roosevelt og Nelson Mandela. Mamdani sa at sistnevnte en gang sa «det virker alltid umulig inntil det er gjort».

«Og mine venner, det er gjort. Og det var dere som gjorde det.»

Mamdani ble født i Uganda i 1991, og flyttet til New York da han var sju år. Hans ugandisk-indiske far er professor i postkoloniale studier og hans indisk-amerikansk mor er filmregissør. Etter en bachelor i Afrika-studier, jobbet Mamdani for en støtteorganisasjon for familier som ble kastet ut av boligene sine. I 2017 ble han medlem av Democratic Socialists of America, og i 2020 ble han valgt inn i New Yorks bykongress.

Mamdani lanserte sin ordførervalgkamp i fjor høst. I februar i år hadde han fortsatt bare 1 prosent oppslutning på målingene. Alle trodde Andrew Coumo – som var New Yorks guvernør fra 2011 til 2021 – gikk mot en soleklar seier i Demokratenes primærvalg. Men Mamdani, av mange sett som et stort politisk talent, spiste opp forspranget med en grasrotfinansiert kampanje som har gått viralt på sosiale medier som Tiktok.

Ifølge Mamdani selv skyldes imidlertid suksessen at han har satset på konkrete løsninger på vanlige folks problemer i en av verdens dyreste byer. Da Donald Trump slo Joe Biden i fjor gikk flere velgere i New York fra Demokratene til Trump enn noe annet sted i USA. Store deler av dem var velgere med innvandrerbakgrunn i noen av byens fattigste områder, som forklarte valget med håp om at Trump ville være bedre for økonomien.

Mamdani har derfor gått til valg på blant annet å fryse husleiepriser og innføre gratis offentlig transport og barnehager. Hans kanskje mest radikale forslag er å opprette et pilotprosjekt med en offentlig eid dagligvarebutikk i hver av New Yorks fem bydeler. Han har omfavnet folkelig frustrasjon retta mot offentlig byråkrati og sløsing, som ofte tar form som overføring av skattebetalernes penger til byens rikinger.

Det virker alltid umulig inntil det er gjort.

Sosialist sjokkerte partieliter i USA

Etter USAs bombing av tre iranske atomanlegg søndag hevdet Donald Trump at det iranske atomprogrammet nå hadde blitt «komplett og totalt utslettet».

Men de siste dagene har både USA, Israel og Iran alle erkjent at grunnstoffet Iran trenger for å lage atomvåpen, høyanriket uran, fortsatt er i Irans hender.

Samtidig gjennomførte Israel i går flere nye angrep mot det som ifølge Israels statsminister Israel Katz var «regimemål» i Teheran.

Professorene Sverre Lodgaard og Avner Cohen tror begge at USA og Israel kan ha bombet i stykker alle utsikter til en forhandlet løsning.

Etter USAs angrep på atomanleggene sier iranske myndigheter at USA og Israel ikke har lykkes med å ødelegge Irans atomprogram. Den iranske diplomaten Ali Shamkhani skriver på X at «selv om anleggene skulle være komplett ødelagt, så er ikke spillet over, fordi det anrikede materialet eksisterer fortsatt».

Shamkhani ledet atomforhandlingene Iran førte med USA fram til Israel gikk til angrep 13. juni. Han ble først rapportert drept, men ifølge iranske statsmedier overlevde han, og nå er igjen kontoen hans på X aktiv.

Ifølge det internasjonale atomenergibyrået IAEA har Iran rundt 400 kilo uran som er anriket til 60 prosent. I størrelse skal dette, ifølge The New York Times, være lite nok til å få plass i bagasjerommet på ti personbiler.

Etter angrepet erkjenner USA nå at de ikke vet hvor dette uranet er. Samtidig hevder både IAEA-direktør Rafael Grossi, og israelske myndigheter, at Iran flyttet uran fra atomanleggene før amerikanerne angrep dem.

Det diplomatiske sporet har blitt skjøvet til side.

Professorer tror ikke på forhandlinger etter USAs bomberaid

På sitt Kongress-kontor i Washington lot senator Ted Cruz seg denne uka intervjue av tidligere Fox News-programleder Tucker Carlson. Det skulle Cruz neppe ha sagt ja til. Dessverre for ham ble også samtalen filmet. Heldigvis for Carlson, og alle oss andre, ble resultatet publisert på internett.

I løpet av det nesten to timer lange intervjuet viser Carlson fram at hauker som Cruz, basert på løgner, propaganda og kvasiteologisk overtro, igjen sikler etter krig og regimeendring i land de vet pinlig lite om. I 2025 er det rett og slett sjelden at mektige folk kommer så dårlig ut av et intervju, som det Cruz gjør her.

Og dersom Donald Trump til slutt bestemmer seg for ikke å bombe Iran, så må kanskje alle som ikke vil ha en enda større krig i Midtøsten, sende en stille takk til Tucker Carlson.

konservativ pappagutt, eret av USAs mest kjente fjes, etter en årrekke som programleder for Fox News. Der fikk han sparken i 2023. Men gjennom «The Tucker Carlson Show», som strømmes på X og Youtube, har 56-åringen de siste åra bare befesta sin posisjonen som en av Maga-bevegelsens viktigste stemmer.

Intervjuet med Cruz, som er fullt av hatsk passiv aggressivitet blandet med Carlsons hoverende latter, viser imidlertid hvordan Trumps allianse nå preges av åpen strid. Den handler om USAs støtte til Israel og hvorvidt USA bør bombe Iran, og Cruz og Carlson fronter nå hver sin fløy.

Det var nemlig visstnok ikke bare hans enorme ego eller anklager om rasisme og sexisme som ga Carlson sparken fra Rupert Murdochs Fox. Det var også hans kritikk av USAs utenrikspolitikk og kostbare, endeløse kriger i Midtøsten.

Og nå er Carlson, på samme måte som andre America First-kjendiser som Steve Bannon, skuffa over at Trump har gitt Israel grønt lys til å angripe Iran. Carlson mener presidenten allerede er «medskyldig i en krigshandling», og at Israel, ved hjelp av amerikanske politikere som Cruz, er i ferd med å trekke USA inn i en ny hengemyr i Midtøsten, når USA egentlig bør konsentrere seg om kampen mot Kina.

 ruller, vil Carlson vite hvorfor Cruz, en evangelisk kristen republikaner fra Texas, ber om full støtte til Israel og Benjamin Netanyahu og om regimeendring i Iran. Hva er egentlig planen her?

Videre presser han Cruz om forholdet til lobbygruppa AIPAC, som betaler Cruz millioner i året for å tale Israels sak i Washington. Er ropet på krig først og fremst i USAs eller i Israels interesse, lurer Carlson på?

Det er sjelden mektige folk kommer så dårlig ut av et intervju som dette

Ouch, Tucker

De siste dagene har Donald Trump bedt Teherans ti millioner mennesker om å evakuere den iranske hovedstaden. Samtidig gjentar USAs president at «Iran kan ikke ha noen atombombe», mens Israels regjering sier USA er «forpliktet» til å delta i krigen mot Iran.

Ifølge New York Times vurderer Trump nå å «hjelpe Israel», ved å bombe Irans underjordiske atomanlegg ved Fordo. Dette anlegget kan ifølge avisa «bare nås» av amerikanske bomber som slippes av amerikanske B-2-bombefly.

Nå er den amerikanske venstreprofilen og senatoren Bernie Sanders blant politikerne i Kongressen som vil hindre at Trump trekker USA inn i en ny krig.

«Nok en krig i Midtøsten vil koste talløse liv, kaste bort tusenvis av milliarder flere dollar, og føre til enda mer død, mer konflikt og fordriving», sa Sanders mandag.

Senatoren fra Vermont la da fram et lovforslag som heter «No War Against Iran Act». I går hadde Elizabeth Warren og fem andre demokrat-senatorer signert forslaget.

Samtidig har det de siste dagene blitt lagt fram to andre antikrigsresolusjoner.

I Senatet har demokraten Tim Kaine lagt fram en såkalt «War Powers Resolution». Der heter det at Trump ikke kan bruke amerikansk militærmakt mot Iran uten en autorisasjon i Kongressen.

«USA bør ikke bli med på en krig mot Iran, og jeg vil be Senatet stanse en slik skjødesløs idé. Har vi ikke lært noe fra over tjue år med krig i Midtøsten?», sa Kaine i en pressemelding.

Alle demokrater som ikke signerer, vil bli husket på samme måte som alle demokrater som stemte for Irak-krigen.

Vil hindre Trump i å gå til krig mot Iran

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Dersom Israel skal unngå en langvarig, ødeleggende krig, er Benjamin Netanyahu helt avhengig av at Donald Trump og USA blir med på bombingen av Iran. Det er den militære vurderingen israelske medier nå skal ha «fått lov» av myndighetene til å dele med offentligheten.

Nå øker krigspresset på Trump, både fra Israel, men også fra amerikanske krigshauker og Israel-lojalister.

Samtidig vokser sinnet blant Maga-allierte figurer som Marjorie Taylor Green og Tucker Carlson, som nå mener at Trump bryter løfter om å gjøre slutt på «dumme» kriger i Midtøsten.

Krigen, som ble utløst da Israel angrep Iran forrige uke, raste i går videre for fjerde dag på rad. I Israel har flere byer blitt rammet av iranske rakettangrep, med både menneskelige og materielle skader til følge. I Iran skal 224 mennesker ha blitt drept, mens Israel på mandag meldte om 24 døde.

Israel hevder de har skaffet seg full kontroll over Teherans luftrom. Samtidig erkjenner myndighetene at de ikke kan realisere sitt uttalte mål om å ødelegge Irans atomprogram uten amerikansk støtte. Det skriver Yoav Zitun, korrespondent for det israelske nyhetsnettstedet Ynet, som hevder han nå har fått lov til å innrømme at det bare er USA som har store nok bomber – såkalte «bunker buster»-bomber – til å ramme Irans atomprogram. Zitun hevder Israel ser for seg to ulike scenarioer videre: Enten bestemmer Trump seg for å angripe Iran, eller så må Israel innstille seg på en langvarig solo-krigføring.

«Dette vil medføre en lang gjengjeldelseskrig der Israel rammes av raketter og droner, der Ben Gurion-flyplassen stadig må stenges. Det vil medføre store negative konsekvenser for Israels økonomi», skriver Zitun.

Et slikt scenario har ført til uttalte ønsker om at Trump må gripe inn og bombe Iran, også i USA. Der ber politikere som Ted Cruz og Lindsay Graham Trump om å gå «all inn» for å sørge for et iransk regimeskifte.

Samtidig forsøker blant annet den Trump-allierte milliardæren Bill Ackman å framstille en krig med Iran som ønskelig for USA.

Alle som ivrer etter at USA skal bli fullt involvert i krigen mellom Israel og Iran, er ikke America First eller Maga.

Hun vil ha Trump med på Iran-krig

Bare få timer før det smalt, hadde Donald Trump nok en gang sagt han var fullt «forplikta til en diplomatisk løsning» med Iran. Men så sendte Benjamin Netanyahu Israels raketter østover, og nå peker Iran på USA som medskyldig for angrepet som tok livet av minst 78 iranere, blant annet Irans sjefforhandler Ali Shamkhani.

Og istedenfor mer diplomati forventer nå amerikanske myndigheter at Iran vil gjengjelde Israels angrep. Deretter tror de Israel vil be USA om å forsvare dem. Det hele kan trekke USA inn i en ny katastrofal krig av den typen Trump lovet velgerne sine han skulle stanse. Så hva var det som egentlig skjedde?

Det vet vi ikke ennå, men etter angrepet finnes det ulike fortellinger om hvilken rolle USA og Trump faktisk spilte. USAs utenriksminister ­Marco Rubio hevdet raskt at Israel handlet aleine og at «vi er ikke involvert i angrepene». Det sa også Trump selv natt til fredag. Han sa imidlertid at han hadde vært klar over at Israels angrep var på vei.

Amerikanske kommentatorer som konservative Saagar Enjeti ser nå Israels angrep som «bevisst sabotasje» av USAs atomforhandlinger med Iran, og et forsøk fra Israel «på å tvinge oss inn i krig». Flere demokrater deler oppfatningen. Senator Chris Murphy mener angrepet var «designet for å ødelegge Trump-administrasjonens forhandlinger med Iran».

I slike framstillinger ses Trump, på samme måte som Joe Biden, som overkjørt av en uregjerlig Netanyahu, som handler stikk i strid med USAs interesser. Men ikke alle kjøper dette. Kongressrepresentant for Demokratene, Rashida Tlaib, tror tvert imot at «alt dette var planlagt». Hun er en av flere, ikke minst på den amerikanske venstresida, som tror Trump til slutt må ha gitt Netanyahu grønt lys.

Et slikt inntrykk forsterkes av rapporter fra Israel. Der sier nemlig kilder i regjeringen, ifølge Jerusalem Post, at angrepet på Iran skjedde etter «full og komplett koordinering med amerikanerne». Det skal også ha skjedd etter at «vi presenterte den amerikanske administrasjonen med bevis for Irans gjennombrudd på vei mot å lage en atombombe».

Samtidig skriver Times of Israel at USA, sammen med Israel, deltok i en «massiv kampanje for å lure Iran til å tro at et angrep ikke kom til å skje umiddelbart», en desinformasjonskampanje som skal ha omfattet diplomati.

Etter angrepet skrev Iran-hauk og republikansk senator Lindsay Graham game on.

Med Trump kan Israel og USAs hauker få sin gamle krigsdrøm oppfylt

Den liberale, amerikanske vestkystens byer blir invadert og okkupert av voldelige utenlandske opprørere som bare Donald Trump kan stanse. Dette er fortellingen i Maga-verdenens ekkokammer etter flere dager med protester i Los Angeles. Det hele har blitt visualisert med bilder av maskerte demonstranter som veiver med meksikanske flagg foran brennende biler.

Skal denne invasjonen stoppes, ja, da trenger Trump mer makt, heter det. Han trenger flere soldater i gatene. Og forresten, sier innvandrings-general Stephen Miller, så trenger visst Trump også støtte til det enorme og omstridte budsjettforslaget presidenten vil ha gjennom Kongressen: Den såkalte «One Big Beautiful Bill», også kjent som bare «BBB».

Etter måneder med krangling og uro om BBB satser Trump nå på at et California-kaos han selv har framprovosert, skal fungere som et samlende prosjekt for en splittet Maga-allianse. Ikke minst framstiller Miller nå BBB som en avgjørende del av ikke bare kampen mot ulovlig innvandring, men han knytter pakka til et forsvar av hele den «vestlige sivilisasjon».

Og kanskje kommer til og med en angrende Elon Musk nå krypende tilbake til en stadig mektigere kong Trump?

Bildene fra Los Angeles den siste uka har vært dramatiske. Det har også vært en rekke tilfeller av vandalisme som gir liv til skrekkfortellingen som liksom skal rettferdiggjøre at Trump har sendt USAs nasjonalgarde til byen. Men Trumps historie er mest et eventyr. I virkeligheten foregår det som i hovedsak har vært fredelige protester i et lite område i sentrum av Los Angeles.

Disse protestene ble utløst etter at USAs beryktede immigrasjonspoliti ICE, på ordre fra nettopp Stephen Miller, har trappet opp massearrestasjoner av papirløse innvandrere. ICE dukker opp der folk på jakt etter jobb samles, som Home Depot og 7 Eleven. Og folk blir arrestert når de dukker opp til høringer i asylretten, eller fanget av maskerte agenter som ikke identifiserer seg selv.

Også demokrater som Barack Obama og Joe Biden førte en hard deportasjonspolitikk. Men en rekke eksperter sier ifølge Wall Street Journal at det som nå skjer, er et aggressivt brudd med all tidligere praksis.

Et av stedene det har gått hardest for seg, er i Los Angeles. Det er ikke tilfeldig. Byen har flere mennesker med bakgrunn fra Latin-Amerika enn noen annen i USA. Mange av dem er papirløse. Samtidig er byen den største i det som i Maga-land er syndens liberale pøl, California, og styrt av en av demokratene som Trump har kranglet mest med, Gavin Newsom.

Kanskje kommer til og med en angrende Musk nå krypende tilbake til kong Trump?

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Musk i London

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av amerikanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Peters evangelium

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.

Østersfisker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både republikanere og demokrater.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Soldater i D.C.s gater

I New York bruker sosialist Zohran Mamdani Epstein-saken mot konkurrent Andrew Cuomo.

I dag kan Donald Trump og Vladimir Putin avgjøre Ukrainas framtid. I hjemlandet taper Volodymyr Zelenskyj tillit i folket og militært terreng til Russland.

Skal Norge virkelig putte penger i denne tek-alliansen, Tangen?

Et podkastdrama kaster lys over stemningsskiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapitalismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demokratenes ledere. Valgseieren hans i New York skaper håp på hele USAs venstreside.

Visepresidenten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhandlingsbordet i fillebiter.

Ouch, Tucker

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvilken rolle spilte USA i angrepet på Iran?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

«Filmen «Mountainhead» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske interesseorganisasjoner og Israel-kritikere som venstreprofil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

For å forstå Trump og Maga må vi se til Abu Dhabi, mener historiker

Henvises til skyggen i Trumps univers

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Musk i London

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av ameri­kanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstre­sida

Peters evangelium

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosia­listisk sensasjon i New York.

Østers­fis­ker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både repub­li­ka­nere og demokrater.

USAs påvirk­nings­kam­panje på Grønland får Danmark til å se rødt

Soldater i D.C.s gater

I New York bruker sosialist Zohran Mamdani Epstein-saken mot konkurrent Andrew Cuomo.

I dag kan Donald Trump og Vladimir Putin avgjøre Ukrainas framtid. I hjemlandet taper Volodymyr Zelenskyj tillit i folket og militært terreng til Russland.

Skal Norge virkelig putte penger i denne tek-alliansen, Tangen?

Et podkast­dra­ma kaster lys over stemnings­skiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapi­ta­lismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demo­kra­tenes ledere. Valgsei­eren hans i New York skaper håp på hele USAs venstre­side.

Visepre­si­denten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhand­lings­bordet i fillebiter.

Ouch, Tucker

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstre­pro­filer som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milli­ar­dærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvilken rolle spilte USA i angrepet på Iran?

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storby­gater?

«Filmen «Moun­tain­head» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske inter­esse­or­ga­ni­sa­sjoner og Israel-kritikere som venstre­pro­fil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

For å forstå Trump og Maga må vi se til Abu Dhabi, mener historiker

Henvises til skyggen i Trumps univers

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassade­ansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futu­ristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av amerikanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.

Østersfisker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både republikanere og demokrater.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Et podkastdrama kaster lys over stemningsskiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapitalismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demokratenes ledere. Valgseieren hans i New York skaper håp på hele USAs venstreside.

Visepresidenten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhandlingsbordet i fillebiter.

Donald Trump vurderer å bombe Iran. Men den liberale motstanden er begrenset til venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria-Ocasio-Cortez.

Milliardærer vil ha Trump med i Iran-krigen, men Maga-alliansen er imot

Hvorfor trenger Donald Trump kaos i USAs storbygater?

«Filmen «Mountainhead» speiler Donald Trumps feide med Elon Musk. Men enda mer den voksende makta til tek-oligark Peter Thiel.»

Israel-tilhengere gir muslimske interesseorganisasjoner og Israel-kritikere som venstreprofil Hasan Piker skylda for vold mot israelere.

Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.