Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

#000

Spørsmålet har blitt stilt siden milliardæren siterte Benito Mussolini i jakta på Det hvite hus i 2016. Ni år seinere vil Trump, som nektet å godta valgtapet i 2020, overkjøre USA domstoler for å samle makt på egne hender. Hans maskerte politi deporterer innvandrere til skrekkfengsler i El Salvador, han saksøker media og arresterer kritikere av Israel.

Og mens hans allierte tek-oligark, Elon Musk, gjør «sieg heil» og sier at empati er «selvmord» for Vesten, så vil Trump sitte som president en tredje periode, i strid med USAs grunnlov.

Så nå er vel saken klar? Mange mener det. Men når de to største stjernene på USAs venstreside, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser fra by til by for å bygge en folkebevegelse mot Trump – i helga samlet de titusener i Los Angeles – så maner de likevel ikke til kamp mot «fascismen». Isteden kaller de sin turné en «kamp mot oligarkiet». Hvorfor det?

– Fordi å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk. Det er samtidig ubrukelig politisk, rett og slett en dårlig politisk strategi, sier den amerikanske historikeren Daniel Bessner.

Klassekampen har ringt Bessner, som er historiker ved universitet i Washington, på grunn av en tekst han skrev for det amerikanske venstremagasinet Jacobin. Der, under tittelen «This is America», kaster han seg igjen inn i fascisme-diskusjonen som har løpt helt siden 2016, også her i Norge.

I 2025 gir det fortsatt ikke mening å snakke om «fascisme» i Trumps USA, mener Bessner. Han mener til og med at fascisme-rop tvert imot kan være ødeleggende for alle som vil stoppe Trumps autoritære rikmannsprosjekt.

La oss ta det første først. Bessner mener altså at det analytisk ikke gir mening å snakke om fascisme i dagens USA. Han forklarer dette med at fascisme-begrepet, når det brukes i USA, menes og forstås som en referanse til den autoritære vendingen i Europa før andre verdenskrig, og makta til Adolf Hitler og nevnte Mussolini. Men «konteksten i USA på 2020-tallet», sier Bessner, «er ekstraordinært annerledes enn det som ga liv til fascismen i Europa, og i mellomkrigstidas Tyskland og Italia».

Å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk.

Hvorfor roper ikke den amerikanske venstresida f-ordet?

Brukte nettopp Donald Trump og hans medsammensvorne den siste ukas tollbonanza til å svindle til seg milliarder av dollar?

Flere av USAs viktigste opposisjonspolitikere vil i alle fall ha etterforskning av hva som egentlig skjedde før presidenten, med sin erklæring om en pause på de varslede tollbarrierene, sendte Wall Street til himmels.

I gjennomkorrupte Washington D.C snakkes det nå (endelig, får vi kanskje si?) høyere enn noen gang om «korrupsjon» og «innside­handel».

 flott tidspunkt å kjøpe på», skrev presidenten på Truth Social da finansmarkedene åpnet i USA onsdag morgen.

På det tidspunktet lå markedene nede for telling som følge av Trumps tollangrep på hele verden.

Men litt seinere, tre timer for å være nøyaktig, snudde Trump igjen og erklærte en tollpause på 90 dager.

Wall Street trakk et dypt lettelsens sukk, noe som sendte aksje­kursene til himmels igjen – i ­historisk fart.

Og var du en av dem som hadde gått mot strømmen og kjøpt aksjer da kursene lå nede, så får vi vel nesten bare gratulere. Da tjente du fett. Men du var ikke aleine.

oversikter viser tvert imot at antallet aksjekjøp hadde eksplodert i forkant av Trumps kontrabeskjed. Og ikke i dagene eller timene i forkant. Nei, antallet kjøpsordre gikk i taket i 

 rett før Trump postet sin pausebeskjed.

Verdens milliardærer har aldri tjent mer på en enkelt dag enn de gjorde på onsdag

Det store tollranet

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

I fjor vedtok Stortinget at Norge, som del av Forsvarets langtidsplan, skal kjøpe såkalte langtrekkende droner. Dronene skal brukes til overvåking, og ha base på Andøya i Nordland.

Nå ligger ballen hos regjeringen, som skal avgjøre hvilke droner som skal kjøpes inn. Ifølge flere eksperter tyder alt på at slike droner vil kjøpes fra USA.

Men er det så lurt? Flere av ekspertene Klassekampen har snakket med, advarer nå mot å øke Norges militære avhengighet til USA. De mener Donald Trumps trusler mot Grønland og Danmark har gjort det enda vanskeligere enn før å tenke at USA er en troverdig alliert.

Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. I en e-post til Klassekampen skriver han at det «det oppleves som mer risikabelt å kjøpe amerikansk med en administrasjon som er så uforutsigbar og villig til å legge press på allierte på en måte vi aldri har sett før».

Også forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, er skeptisk til å kjøpe droner fra USA: «Norge kan ikke kutte båndene til USA, men jeg synes heller ikke det er en god idé å øke avhengigheten nå til en stat der presidenten ikke vil utelukke bruk av militære styrker mot et nordisk land», sier Ulriksen.

Norge er allerede svært avhengige av amerikansk forsvarsmateriell. Ikke minst har norske myndigheter investert 104 milliarder kroner i nye amerikanske F-35 kampfly. Tidligere i mars ble det sådd tvil i Norge og flere allierte land om de nye kampflyene vil fungere uten amerikanernes støtte og hjelp. Nå trekkes amerikanske produsenter som Northrop Grumman og General Atomics fram som sannsynlige leverandører når Norge skal ut på dronejakt.

Lars Peder Haga mener «det er vanskelig å se noe realistisk alternativ til Northrop Grummans RQ-4 Global Hawk og General Atomics MQ-9B Seaguardian».

Dette er droner som kan fly på høyder opp til 15.000 meter, har en rekkevidde på mange tusen kilometer og kan være på vingene i opp mot 30 timer.

At nasjonal kontroll med dronene utfordres av USAs sær­interesser, er svært risikabelt.

Advarer Norge mot USAs droner

Trumps ønskeliste

Til skrekk og gru for både statsledere, økonomer, Elon Musk, demokrater og amerikanske forbrukere, trer Donald Trumps såkalte gjensidige toll i kraft i dag, mot nesten alle verdens land.

Men er du et land som vil innordne deg dette nye tollregimet, så finnes det muligheter, skal vi tro administrasjonen selv. Finansminister Scott Bessent sa mandag at USA allerede forhandler med Japan, og at ytterligere nesten 70 land har tatt kontakt. Det vil bli «travelt i april, mai og kanskje til slutten av juni», sa han.

En av Trumps viktigste økonomiske rådgivere, Stephen Miran, la samme dag fram en liste over hva andre land faktisk bør tilby om de vil blidgjøre Trump.

– Presidenten er berømt for å skape avtaler ingen andre tror er mulige, sa Miran.

Da han gjestet den konservative tenketanken Hudson Institute, presenterte Miran – som leder Det hvite hus sitt råd for økonomiske rådgivere – sin meny. Den besto av:

1. Andre land må akseptere USAs tollsatser uten gjengjeldelse og på denne måten sikre amerikanerne ny og større inntekt enn før.

Miran sa at andre land lenge har nytt godt av både dollaren og USAs militære makt. Han framstiller begge deler som «offentlige tjenester», som andre land må betale for å benytte seg av.

Trump-administrasjonen har tidligere sagt at presidentens tollplan kan hente inn så mye som 600 milliarder dollar årlig. Dette skal ikke minst brukes til en utvidelse av Trumps skattekutt til USAs rikeste og store selskaper.

Presidenten er berømt for å skape avtaler ingen andre tror er mulige.

Dette er Trumps ønskeliste

Det skulle ta nesten tre måneder, men denne helgen eksploderte motstanden mot Donald Trump i USA. Mens presidentens kaosprega tollplan krasjet markedet, tok hundretusenvis av amerikanere til gatene. Nå skriker også Trump-allierte rikinger høyere i takt med børsraset.

organisert massedemonstrasjoner mot Trump og Elon Musk over hele USA. Sinte amerikanere samlet seg på over 1400 steder, både i småbyer på landsbygda og i storbyer som New York og Chicago. I Washington D.C. demonstrerte over 100.000 mennesker mot presidenten, langt flere enn arrangørene hadde regnet med.

Protestene gikk under navnet «Hands Off!», og er del av forsøket på å stanse det som kalles et «totalangrep på vår regjering, vår økonomi og våre grunnleggende rettigheter».

«Hvis vi ikke slåss nå, vil det ikke være noe igjen å redde», heter det i oppropet til arrangørene. De er en koalisjon av 150 fagforeninger, klimaorganisasjoner, kvinnegrupper, fredsorganisasjoner og liberale mobiliseringsgrupper som Indivisible.

Helgas masseprotester skjer etter at senator Bernie Sanders og kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez de siste ukene allerede har samlet titusenvis av mennesker til kamp mot det amerikanske oligarkiet. Denne uka fortsetter forsøket på å bygge en motstandsbevegelse før valget i 2026, når Sanders og AOC etter planen holder et stort folkemøte i millionbyen Los Angeles på lørdag.

 støtta blant republikanere som er livredde for de økonomiske og politiske konsekvensene av tollplanen. Som Klassekampen skriver i dag, prøver en gruppe republikanere i Kongressen nå å samle nok støtte til å reverse Trumps uttalte forsøk på å nulle ut alle USAs handelsunderskudd gjennom toll.

Også Trumps rikmannskoalisjon slår sprekker som følge av den økonomiske nedturen. Mange av presidentens støttespillere på Wall Street og i Silicon Valley er libertarianske frihandelstilhengere og rives nå mellom lojalitet til Trump og frykt for store tap når markedet stuper.

Den evig X-ende Elon Musk har for eksempel knapt skrevet et ord om tollen. Det samme gjelder Trumps KI-tsar David Sacks. Men i en samtale med det italienske høyrepartiet Lega signaliserte Musk i helgen at han håper Trump snart fjerner tollen på Europa, og isteden tvinger fram et nytt transatlantisk frihandelssystem.

En Wall Street-investor sier at han opprinnelig var enig i at USA trenger en økonomisk avrusning, men at dette «ikke er avrusing, dette er en nakkesleng».

Hva nå, Donald?

Har Donald Trumps aggressive tollmur kommet for å bli? I Det hvite hus jobber i alle fall presidentens menn for å signalisere nettopp det.

«Jeg tror ikke det finnes noen sjanse for at Trump går tilbake på sin toll», sa USAs handelsminister Howard Lutnick torsdag.

«Dette er ikke en forhandling», konstaterte tollrådgiver Peter Navarro.

Men da Trump litt seinere samme dag ble spurt om det samme, var han ikke enig. «Denne tollen gir oss stor makt til å forhandle», sa Trump og la til: «Alle land har ringt oss. Dette er det vakre med det vi driver med. Vi plasserer oss selv i førersetet.»

«Hadde vi bedt disse landene om å gjøre oss en tjeneste, ville de sagt nei. Nå vil de gjøre hva som helst for oss», sa Trump.

Trumps tollplan har allerede rystet verdens finansmarkeder, og mange frykter at nedturen bare blir verre når den nye tollen skal tre i kraft i dag og 9. april.

Den møter også mye motstand internt, både blant finansfolket på Wall Street og politikere i Trumps eget parti. Mange forventer der at tollen blir kortvarig og trekkes tilbake når Trump har presset fram ting han ønsker seg.

Senat-leder Mitch McConnell, en av dem som skal sørge for at Republikanerne beholder kontroll over kongressen også etter valget i 2026, sier at «toll er dårlig politikk, og handelskriger med våre partnere vil skade arbeidsfolk mest».

Jeg tror det er feil å anta at vi vil ha høy toll i evighet.

Trump møter intern toll-motstand i USA

Gustav Gillund

Da Donald Trump, stående på plenen foran Det hvite hus, trakk fram plakaten med oversikt over USAs nye tollsatser, markerte det starten på det den amerikanske avisa Wall Street Journal kaller «en ny proteksjonistisk tidsalder».

Trump vi innførte ytterligere 20 prosent toll mot EU, 24 prosent mot Japan og 32 mot Taiwan. Men det var utviklingsland i Asia som ble desidert hardest truffet. Kina har nå en samlet effektiv tollsats mot seg på minst 50 prosent, mens Vietnam får en tollsats på 54 prosent.

Nå stålsetter verden seg for konsekvensene. I et internt dokument fra den kinesiske analysegruppa Zhongtai som har blitt delt med Klassekampen, heter det at «en kollaps av verdens handelsorden er sannsynlig».

Den amerikanske økonomen Dean Baker mener samtidig tollen vil føre til prisvekst i USA og i praksis fungere som en ny «skatt» for vanlige amerikanere.

«Dette er den klart største skatteøkningen USA noensinne har sett», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Asia topper lista over ofrene for USAs nye tollpolitikk. Som flere har påpekt, er grunnen at Trump har kalkulert sin nye tollpolitikk ut ifra hvor stort handelsoverskudd landene har med USA.

Vekstmodellen til asiatiske utviklingsland er i stor grad basert på å eksportere varer til markeder som USA. Økonomer Klassekampen har snakket med, mener denne modellen nå står overfor en kollaps.

«På kort sikt vil det føre til store veksttap blant fattige land i Sørøst-Asia», skriver Trinh Nguyen, en vietnamesisk toppøkonom og kommentator for avisa Nikkei Asia, i en e-post.

Det vil føre til store veksttap blant fattige land i Sørøst-Asia.

– En amerikansk brexit

Verdens rikeste mann valset inn i Wisconsin. Elon Musk hevdet at valget av en ny dommer til et tomt sete i delstatens høyesterett var så viktig at det ville avgjøre «framtida til sivilisasjonen vår».

I forsøket på å fremme sin foretrukne kandidat brukte ikke Musk bare mer penger enn noen noensinne har gjort i et av USAs domstolsvalg. Han reiste også selv til delstaten og kledde seg i en hatt som forestiller en av Wisconsins populære oster.

Ved å plassere seg sjøl i sentrum mener mange han gjorde valget til en avstemning over sin egen popularitet. Var det lurt? Da velgerne natt til onsdag hadde sagt sin mening og resultatet forelå, hadde i alle fall Musks konservative kandidat, Brad Schimel, tapt for liberale Susan Crawford.

«Som lita jente hadde jeg aldri trodd jeg skulle gå til kamp mot verdens rikeste mann. Og vi vant!», sa Crawford i sin seierstale.

I presidentvalget i fjor bidro Musk med store pengesummer og aktiv valgkampinnsats for Donald Trump. Det sikret tek-oligarken en sentral posisjon i den nye administrasjonen, der han nå leder såkalte Department of Government Efficiency (Doge) sitt angrep på USAs statsapparat.

I Wisconsin ville han kopiere valgsuksessen, med mål om å vippe flertallet i delstatens høyesterett i favør USAs konservative bevegelse. Han sa at dette var viktig for å sikre kontroll over tegning av valgdistrikt, som potensielt kan avgjøre om Republikanerne og Trump beholder flertallet i Kongressen i 2026.

Men forsøket gikk på trynet. Demokratene mobiliserte klart flere nye velgere enn Musk i et valg med uvanlig høy deltakelse. Liberale Crawford vant med 55 prosent av stemmene og sikret dermed fortsatt liberalt flertall i domstolen.

Nå bruker Demokrater, aktivister og den amerikanske venstresida Musks egen propagandakanal X til å gni tapet i oligarkens fjes.

Jeg trodde vi hadde det i boks. Jeg trodde Musk ville være en fordel i dette valget

Får så ostehatten passer

Donald Trumps økonomiske «frigjøringsdag» er over oss. Så hva skjer nå? Er Trumps hardeste trusler først og fremst et forhandlingsgrep som skal tvinge for eksempel EU til å føye seg? Vil presidenten jekke seg ned? Eller gjør faktisk Trump alvor av sin mest aggressive planer, som å smelle en flat, 20 prosents straffetoll på nesten all import fra både Europa, Asia og Amerika?

Det vil i så fall være et historisk og ambisiøst forsøk på å omorganisere hele USAs økonomi. Men også, frykter mange, et sjokk som vil føre med seg sosial og økonomisk lidelse – og i verste fall en ny internasjonal finanskrise – i påvente av en amerikansk opptur man ikke aner om kommer.

selv hva som skjer i dag? Ifølge Wall Street Journal hadde Trump i går fortsatt flere alternativer på bordet i Det ovale kontor. Og etter flere dager med hard posering sa Trump mandag, i møte med fall på Wall Street, at USA skal være «veldig snille» mot sine handelspartnere. Han sa at ordet «gjensidig» er veldig viktig når hans snakker om toll. Det blir sett som et tegn på Trump kanskje lar toll-bazookaen ligge.

Like i forveien hadde imidlertid Jeff Stein, en anerkjent økonomijournalist i Washington Post, rapportert at kilder tett på Trump tror presidenten mener toll-alvor. Ja, såpass at han vil «transformere den amerikanske økonomien med tanke på tiår eller århundrer, istedenfor de neste månedene».

Målet er å hente industriproduksjon hjem til USA og øke statens inntekter med så mye som 600 milliarder dollar i året. Det er omtrent tre norske statsbudsjett, eller rundt 70 prosent av USAs forsvarsbudsjett. Inntekten skal kompensere for en planlagt utvidelse av skattekutt Trump ga USAs rikeste da han var president forrige gang.

 imidlertid er enige om, er at Trumps planer vil bety at amerikanere flest må belage seg på hardere tider. Nå snakkes det om mulig stagflasjon, det vil si lav vekst og høy prisvekst. Investeringsbanken Goldman Sachs skrudde denne uka sannsynligheten for at USA i løpet av 2025 vil oppleve økonomisk tilbakegang («recession») fra 20 til 35 prosent.

Allerede sier 62 prosent av befolkningen, ifølge en måling fra CBS, at de merker at prisene i USA går opp. Vant ikke Trump valget med løfter om at prisene skulle ned? Jo, men nå sier han at «jeg kunne ikke brydd meg mindre» om prisene fortsetter å stige. Trumps høyre hånd, verdens rikeste mann Elon Musk, har også sagt folk flest må forberede seg på en periode med smerte.

 hans milliardærer en genial plan som på sikt vil plassere USA i en sterkere posisjon enn i dag? I så fall skjuler de det godt. Og de fleste virker enige om at sånt i alle tilfeller er mange år unna, og vil kreve en aktiv industripolitikk som ikke finnes i dag.

Også blant USAs konservative økonomiske populister som støtter proteksjonisme og toll som verktøy, skaper Trumps uklare plan frustrasjon. Den konservative analytikeren Saagar Enjeti sier han nå ikke klarer å forsvare en plan det er umulig å få grep om, og kaller hele greia for «dum». I programmet Breaking Points reagerer han på at Trump ikke presenterer sine velgere for en troverdig fortelling om hvorfor en toll-påført smerte skal være verdt å leve med.

Toll eller tull?

I en fornuftig verden burde vi slippe å bry oss om et obskurt valg til en domstol i Wisconsin. Men vi lever i Elon Musks verden nå, og plutselig vekker tirsdagens valg til den amerikanske delstatens høyesterett interesse også langt utover Wisconsins egne grenser.

Musk selv sier valget kan være avgjørende for hele landets politiske framtid, og for det han kaller sin og Donald Trumps revolusjon mot det liberale USA.

Men mange ser også slaget i Wisconsin, der Musk skal holde folkemøte i morgen, som en slags folkeavstemning over tek-oligarken selv.

Valget blir også et første proxy-oppgjør mellom Musk og USAs venstreside, som ledet av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez nå forsøker å bygge en ny folkebevegelse for å stoppe ham.

I hele USAs historie har det aldri blitt brukt like mye penger på et juridisk valg som dette valget i Wisconsin. Den totale summen er over 73 millioner dollar. Og ingen har brukt mer enn Musk selv.

På samme måte som da han hjalp Trump tilbake til Det hvite hus deler han nå ut penger til velgere i Wisconsin for å få dem til å stemme på Trump-støttede dommerkandidaten Brad Schimel.

Så viktig er dette valget for Musk at han i en timeplan full av Doge, dataspill, Tesla-trøbbel og jakta på Mars, denne uka fant tid til en direktesendt X-prat med Schimel. Der sa Musk at «dette valget har ikke bare implikasjoner for Wisconsin, men for hele landet».

Hvorfor er Musk så opptatt av dette valget? Domstoler skal være apolitiske. Men sånn er det ikke i USA. Domstolen i Wisconsin har i dag et flertall av liberale dommere, 4 mot 3. Men om Schimel vinner vil flertallet flippes i konservativ retning. Det vil blant annet gi delstatens konservative bevegelse stor framtidig makt i spørsmål som abort, arbeideres rettigheter og ikke minst valgkamplover – i det som er en helt avgjørende vippestat.

Valget i Wisconsin kan avgjøre USAs politiske framtid, mener Elon Musk.

Hvorfor dukker Elon Musk opp i et obskurt dommervalg i Wisconsin?

Christopher Olssøn

Det er dagen etter katastrofemøtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. På en tv-skjerm som henger på veggen i et såpeluktende fotpleiestudio i Taiwans hovedstad Taipei, ser vi den amerikanske presidenten gni det ydmykende budskapet inn: Ukraina er fortapt uten USA.

To av de taiwanske fotmassørene følger også med på seansen fra Det hvite hus. Ansiktsuttrykkene deres minner om hvordan vi ofte selv har reagert på det som nå skjer i USA. De veksler mellom forvirring, latter og dyp uro. Når innslaget er over, rister de bare på hodene sine, før den ene fortsetter å massere den andres skuldre.

Nei, tenker vi, der vi sitter med føttene dyppet i glohett vann, dette lover ikke særlig godt. Verken for Taiwan eller alle andre som har gjort seg avhengige av amerikanerne. Dette er ikke bra for sånne som oss.

Da vi noen dager tidligere satte oss på et tomt fly østover fra Norge, føltes det egentlig som at vi reiste helt feil vei. Alles øyne var på Europa nå: Tårevåte ledere i Europa var fortsatt i sjokk etter München-talen til USAs visepresident J.D. Vance. Elon Musk forsøkte aktivt å styrke ytre høyre-partier på kontinentet som den Silicon Valley-lojale Trump-administrasjonen har et dypt eurofobisk horn i siden til. Hele den såkalte trans­atlantiske alliansen var på bristepunktet.

Nå raser diskusjonene om hvordan Europa skal forholde seg til denne nye virkeligheten, der truslene kommer både fra øst og vest. Det dominerende standpunktet er at vi må ruste opp. Kjøpe våpen. Bygge våpen. I Tyskland sies det at siden landet nå uansett blir utkonkurrert av Kina i produksjonen av elbiler, ja, så får man vel heller satse alt på å bygge stridsvogner isteden.

En kommentator i Financial Times skriver til og med at «Europe must trim its welfare state to build a warfare state», altså kutte i velferden vi har bygget opp etter andre verdenskrig for å bygge nye krigsmaskiner. Det hele mens kontinentets radikale høyreside tar nye skritt mot makt.

Mens alt dette skjer, dro vi altså østover. Og en av grunnene er at vi har lagt merke til at mange av diskusjonene som nå går i Europa, ligner på dem som lenge har vært dominerende på Taiwan. På samme måte som Ukraina har også Taiwan blitt en brikke i stormaktenes spill. Som trekkes mellom forestillinger om vest og øst. Og der det i bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: At om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig.

Kanskje er det noe å lære her? Ikke bare om hvordan man best kan forsvare seg uten å kunne stole på USA – men også hvordan man sørger for at demokrati og velferd overlever i en verden som styres av krigsfrykt, våpenprodusenter og de autoritære prosjektene til Vladimir Putin, Xi Jinping og Donald Trump?

I bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: Om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig

«Hva nå, Taiwan?»

Washington D.C. rystes av en ny skandale, den såkalte Signal-gate: Det hvite hus presterte nemlig å legge til sjefredaktøren for det liberale magasinet The Atlantic i en gruppesamtale som skulle være forbeholdt Trump-administrasjonens innerste krets.

I samtalen – der blant annet visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz deltok – fikk redaktør Jeffrey Goldberg forrige uke se planer for USAs angrep på houthiene i Jemen, før USAs bombing startet lørdag.

Da Goldberg skrev om dette på mandag, holdt han imidlertid tilbake mye av informasjonen han hadde fått, av hensyn til «nasjonal sikkerhet».

Etter flere dager med hardt press valgte The Atlantic i går likevel å dele de detaljerte planene redaktøren fikk se, som en tidslinje for angrep, hvilke fly og våpen som skulle brukes, og hva målene var.

Da president Donald Trumps etterretningssjef Tulsi Gabbard ble grillet om det som nå kalles Signal-gate tirsdag, sa hun at ingen klassifisert informasjon ble delt i samtalen Goldberg var del av. Også Det hvite hus har sagt dette. Dette økte presset på Goldberg for å dele informasjonen han faktisk sitter på. I podkasten «The Bulwark» argumenterte han for hvorfor han likevel ikke ville dele den.

«Bare fordi de er uansvarlige med dette materialet, betyr det ikke at jeg skal være det», sa Goldberg.

Onsdag hadde han ombestemt seg. I meldingene skriver blant annet Waltz, etter at angrepet var utført, at amerikanerne hadde identifisert houthienes øverste ansvarlige for raketter, og at han «gikk inn i sin kjærestes bygning og den har nå kollapset».

Delte Signal-chat etter hardt press

Det var liksom ikke nok at Tesla-kursen stuper mens folk tagger peniser på Cybertrucks: Nå samler jammen meg to av USAs mest populære politikere jevnlig store folkemengder med løfter om et opprør mot Elon Musk.

Den amerikanske venstresidas to frontfigurer, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser for tida USA rundt på en politisk turne som har fått navnet «Fighting Oligarchy». Og i et USA der Donald Trump har brukt sine første måneder som president til å fylle Det hvite hus med milliardærer og gi Musk makt til å kutte i velferden til USAs syke og fattige, har budskapet deres mer gjenklang enn noen gang.

I løpet av fire dager denne uka samlet de over 80.000 mennesker i Arizona, Colorado og Nevada. Etter et møte i Tuscon skrev en av arrangørene at «vi forventet å fylle en gymsal, isteden møtte 23.000 mennesker opp, og vi fylte en fotballbane».

Så da var det bare en ting å gjøre for verden rikeste mann: bruke sin egen propagandakanal X til å spre en konspirasjonsteori om at disse folkemøtene til Sanders og Ocasio-Cortez er et iscenesatt politisk teater, og at «Demokratene bare flytter rundt på den samme gruppa av betalte demonstranter».

Dessverre for Musk er folk over hele USA forbanna helt på ekte. Ja, et mangeårig dypt sinne bare vokser, mens rikinger får nye skattekutt og demonterer demokratiet som skal regulere dem. Til og med på møter for republikanske velgere har det den siste tida blitt skreket «tax the rich».

Men hvor er motstanden fra lederne i det Demokratiske partiet? Chuck Schumer, Demokratenes leder i Senatet, var en av ni Demokrat-senatorer som nylig stemte for Trumps budsjett.

Andre sitter enda mer stille i sine forgylte gyngestoler. Den gamle demokrat-strategen James Carville mener til og med at det er like greit – at det beste for partiet nå er å «spille dødt» og heller satse på at Trump spenner bein på seg selv.

Denne strategien aksepterer ikke 83 år gamle Sanders. I over ti år har han vært lederen for et grasrotopprør mot en næringslivsalliert partielite. Nå har han igjen vind i seilene. Samtidig er han tilsynelatende i ferd med å gi stafettpinnen videre til den 35 år gamle Ocasio-Cortez.

Det er ikke bare venstresida som får med seg at noe er på gang.

Hvorfor lyver Elon Musk om folkeopprøret til Bernie Sanders og AOC?

Vi vil åpne en dør så man slipper ødeleggelsen vi har sett i Ukraina og i Gaza, sier Joanna Lei til Klassekampen.

Hun er tidligere parlamentariker for det som i dag er Taiwans største opposisjonsparti, KMT, også kjent som Kuomintang.

I dag er hun en sentral opposisjonell stemme på øya og leder for den konservative kvinneorganisasjonen Nation Womens League. Hun tar på samme måte som KMT til orde for å vende tilbake til ei tid da Taiwan faktisk samarbeidet med Beijing. Det blir ikke tatt godt opp av myndighetene.

– Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss, sier hun.

Da Lei satt i parlamentet på midten av 2000-tallet, var hun selv del av delegasjoner som på historisk vis besøkte Kinas daværende president Hu Jintao. Men snart to tiår seinere har forsøk på dialog og samarbeid forvitret.

– Og nå anklager isteden regjeringen stemmer som vil fremme fred for å være under kontroll av Det kommunistiske parti eller del av Kinas spionasjeplaner, sier Lei.

Samtidig er forholdet til Beijing kraftig forverret. Ute i Taiwan-stredet holder Kina stadig truende militære øvelser. Lei mener det skyldes at regjeringen til det liberale regjeringspartiet DPP og president Lai Ching-te, sammen med USA, har gitt kraft til rop om full taiwansk uavhengighet.

Nå er hun redd det hele ender med en helt unødvendig krig Taiwan umulig kan vinne.

Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

«Jeg skal ikke starte kriger, jeg skal stanse kriger», lovet Donald Trump da han vant presidentvalget i fjor.

Nå reagerer også presidentens egne Maga-allierte på at Trump trapper opp USAs krig mot houthiene i Jemen, samtidig som han rasler med sablene mot Iran og deres atomprogram.

Uroa vokser særlig fordi Trump knytter truslene mot Iran direkte sammen med det som skjer i Jemen og sier han vil holde Iran ansvarlige for alt houthiene gjør.

Det skjer samtidig som houthiene selv hevder de har angrepet amerikanske krigsskip tre ganger de siste dagene.

Gruppa lover nå ytterligere konfrontasjon for å straffe Israels Gaza-krig.

I helga bombet USA en rekke houthi-mål i Jemen. Angrepene fortsatte mandag, og ifølge landets helsemyndigheter skal 53 mennesker være drept og over hundre skadet, også kvinner og barn. Mandag protesterte flere tusen mennesker i hovedstaden Sanaa mot USAs angrep.

Trump sier USAs angrep handler om houthienes blokade i Rødehavet. Der har houthiene – siden Gaza-krigen startet høsten 2023 – angrepet skip de knytter til USA og Israel.

Før USAs angrep i helga hadde imidlertid houthiene ikke angrepet skipstrafikk i Rødehavet siden før våpenhvilen mellom Hamas og Israel ble inngått i februar i år.

Hvert eneste skudd houthiene avfyrer, vil fra nå av bli sett på som et skudd avfyrt av våpnene og lederskapet i Iran.

Vil straffe Iran for skudd fra Jemen

Mens Donald Trump vil presse fram fred i Ukraina, lanserer han en ny runde amerikansk krigføring i Midtøsten. På lørdag gjennomførte USA en rekke bombeangrep mot flere byer i Jemen.

Ifølge landets helsemyndigheter ble over 20 mennesker drept, også sivile.

De amerikanske angrepene skjer etter at gruppa som er Jemens de facto styresmakter – houthiene – truer med å gjenoppta sine angrep på handelsruta gjennom Rødehavet, som straff for at Israel blokkerer nødhjelp til Gaza.

Nå frykter flere at Jemen-angrepene kan bli starten på en ny, lengre amerikansk krigføring i Midtøsten.

Axios-journalist Barak Ravid skrev søndag at en «amerikansk myndighetsperson fortalte meg at lørdagens angrep ikke var en enkelthendelse, men starten på en serie av nådeløse amerikanske angrep på houthiene, ventet å vare i flere dager eller til og med uker».

Bombingen av Jemen er Trumps første militære angrep etter at han returnerte til Det hvite hus. Ifølge Trump var lørdagens angrep rettet mot houthienes ledere, baser og rakettforsvar.

«De har ført en nådeløs piratvirksomhetskampanje, vold og terrorisme mot amerikanske og andre skip, fly og droner», skrev Trump på sin egen hjemmeside Truth Social.

Han sikter til at houthiene høsten 2023 – som en reaksjon på Israels Gaza-krig – innførte en blokade av Rødehavet. Gruppa gjennomførte flere angrep mot skip de mente var knyttet til Israel og USA – og tvang skipstrafikk til å velge andre ruter på veien mellom Asia og Europa.

Frykter flere angrep i Jemen

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Etter en lang dag med simulering av krig med Kina synker Jason Hsu ned på en stol rundt et bord med hvit duk og tar seg en slurk taiwansk øl.

Den dresskledde forsvarseksperten har sittet flere år i Taiwans parlament. I dag er han del av den amerikanske tenketanken Hudson Institute og en sentral skikkelse i Taiwans sikkerhetspolitiske kompleks.

Vi treffer ham i Taipei, på en sosial mingleplass for den taiwanske hæren. Her skal Hsu og andre som har deltatt på dagens krigsspill fordøye et bedre måltid – men også erfaringene fra spillet og en ny og spinnvill sikkerhetspolitisk virkelighet der alt er i bevegelse etter Donald Trumps comeback i Det hvite hus.

– Folk her på Taiwan så hva som skjedde da Ukrainas Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Det ovale kontor. Nå tenker folk at Taiwan kan bli behandlet på samme måte av Trump, sier Hsu.

Han mener Taiwan må forstå at «vi kan ikke regne med å bli reddet av USA». Men samtidig må øyas regjering strekke seg langt for å gi Trump det han vil ha.

– Vi må være veldig forsiktige med Trump. Vi må sørge for at han tenker at Taiwan fortsatt er uvurderlig for USA, sier Hsu.

Taiwan kan virke langt unna den siste tidas geopolitiske stormer. Men på samme måte som Ukraina henger også denne øyas skjebne tett sammen med hvilke avgjørelser som framover blir tatt i Det hvite hus.

Hsu deltok selv på sikkerhetskonferansen i München, der USAs visepresident J.D. Vance holdt en tale som for mange i Europa viste at USA ikke lenger er til å stole på. Også på Taiwan har Trumps comeback skrudd opp frykten for at de kan bli stående aleine, dersom Kina gjør alvor av truslene om å gjenerobre Taiwan, med militær makt om nødvendig.

– Vi er allerede i en førkrigsperiode. Ting kan komme ut av kontroll.

Donald Trump mener alvor med sin tollkrig. Natt til i går bekreftet presidenten at USA fra i går ville innføre 25 prosent toll på alle varer fra sine to naboland, Canada og Mexico.

Dette betyr at amerikanske selskaper som vil importere varer fra over grensa, må betale 25 prosent mer i toll til den amerikanske staten enn før.

Trumps toll har tidligere blitt utsatt etter forhandlinger med regjeringene til Claudia Sheinbaum i Mexico og Justin Trudeau i Canada. Men nå sier Trump at det er «ikke noe rom» for mer forhandlinger.

Trump sa også at han vil øke tollen på varer fra Kina med 10 prosent, noe som betyr en total tollsats overfor Kina på 45 prosent. Kinas regjering svarte i går at de er «sterkt misfornøyd» og umiddelbart vil innføre 15 prosent toll på en rekke amerikanske jordbruksprodukter – som soya, kjøtt og korn.

Handelskrigen er med andre ord i full gang. Og mens noen økonomer mener Trumps toll-strategi er misforstått, peker flere også på at den vil ramme akkurat dem han hevder at den skal beskytte.

Trump har sagt at tollkrigen skal styrke USAs hjemlige industri og skape amerikanske arbeidsplasser. Da han snakket om tollen mot Canada og Mexico, kalte han den for «veldig spennende for bilindustrien».

Og tollentusiaster kunne denne uka peker på flere seiere: 1) At den japanske bilprodusenten Honda nå vil produsere sin nye Civic-modell i USA, ikke Mexico, nettopp for å unngå toll.

Og 2) Verdens største produsent av såkalte halvledere, TSMC fra Taiwan, erklærte at de vil investere 100 milliarder dollar i USA, etter at Trump har truet med toll mot Taiwan.

Det kan skape en situasjon der Trump må velge mellom å forråde sin egen stamme, altså USAs rikeste, eller arbeiderklassen som valgte ham.

USAs arbeidere kan få regningen for Trumps økonomiske sjokkplan

Denne uka ga Elon Musk og Donald Trump et felles intervju til Fox News. Side om side skulle verdens rikeste mann og USAs president vise verden at de fortsatt er gode kompiser og dermed også knuse håp om at deres egoer krasjer og sprenger Trump 2.0 i fillebiter.

De to snakket blant annet om framdrifta til Musks såkalte Department of Government Efficiency (Doge) og deres angrep på den amerikanske staten. De hevdet at det hele går etter planen, at de underveis finner masse «sløseri, svindel og misbruk» av offentlige midler. De sier at målet fortsatt er å kutte minst 1000 milliarder dollar fra et føderalt budsjett som i 2024 var på 6900 milliarder dollar, et mål som foreløpig er lysår unna.

Så hvordan skal de gjøre det? Hvor skal Musk og Trump finne slike enorme summer? Nå øker frykten for at kuttkameratene vil utnytte en sterkt overdrevet fortelling om svindel og sløseri til å slakte populære velferdstjenester som Trump har lovet velgerne at han ikke skal røre.

I valgkampen lovet Trump at velferdsprogrammer som trygdetjenesten Social Security og helsestøtten til fattige og eldre, Medicaid og Medicare, er trygge under hans ledelse. Dette har blitt sett som et viktig signal til den amerikanske arbeiderklassen, der også svarte og folk med bakgrunn fra Latin-Amerika trakk i retning Trump i 2024-valget. I intervjuet med Musk gjentok Trump dette løftet. Men mens Musk så på ham, skjøt presidenten inn at sånt selvfølgelig ikke gjelder penger som går til rein svindel.

Det virker jo naturlig at en president vil ta et oppgjør med svindel og sløseri. Sånt er populær politikk. Trumps forbehold skremmer likevel mange. For det første, påpeker for eksempel økonomijournalist Jeff Stein i The Washington Post, er de fleste enige om at Musk og Trump kraftig overdriver hvor mye penger som faktisk sløses og «svindles» bort gjennom USAs føderale systemer.

Stein skriver at «ikke en eneste av ekspertene jeg har snakket med, enten de er liberale, sentrumsfolk, konservative eller libertarianere, tror det finnes noe i nærheten av 1000 milliarder» i utgifter som regnes som «svindel». Det er visst maksimalt snakk om noen titalls milliarder, mener ekspertene. Det er fortsatt mye penger, men langt unna summene Musk hevder han skal kutte. Så hvor skal kuttene gjøres?

Doges angrep på statlige organer og sparking av føderalt ansatte skal ifølge byrået selv ha ført til kutt på 55 milliarder dollar. Men flere analytikere peker på at Doge sin egen nettside foreløpig bare redegjør for kutt til en verdi av 16 milliarder. Og det var før det ble klart at en kontrakt som var oppført som 8 milliarder, egentlig bare var på 8 millioner. Dermed er man nede i 8 milliarder i kutt til nå. Det er med andre ord langt igjen til 1000 milliarder dollar, også dersom Trump gjør alvor om pratet om å kutte Pentagons budsjetter.

Og i Washington er den utbredte fortellingen nå at Musk og Trump ikke faktisk har noen intensjon om å kutte så mye som de hevder. I stedet tror mange at Doge vil overdrive hvor mye de kutter gjennom kreativ budsjettføring og matematikk, og at det hele mest er et slags politisk PR-stunt som skal kaste lys over pinlige eksempler på statlig pengebruk.

Musk vil selge inn upopulære velferdskutt som et nødvendig oppgjør med statlig sløseri.

Derfor vil Musk gå løs på ofrene Trump lovet han ville frede

USAs visepresident J.D. Vance dundret inn i Europas indre politiske affærer under sikkerhetskonferansen i München fredag. Han slaktet kontinentets ledere for mangel på ytringsfrihet og demokrati. Holdt sammen med Donald Trumps Ukraina-samtaler med Vladimir Putin har Vances tale fått mange europeere til å innse at USA ikke er til å stole på.

Men i et parallelt univers, som også finnes i Norge – ikke minst på deler av internett – hylles kulturkriger Vance som en slags folkelig sannsiger av stemmer som mener han ble offer for liberale journalisters urettferdige framstilling. For dem var talen et demokratisk kunststykke.

Sånt er, som Vance kanskje ville sagt det, «bullshit». Han var først og fremst på et europeisk sjokkoppdrag for noen av verdens rikeste og mektigste menn, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Peter Thiel.

Det er noe til og med deler av Europas egen nasjonalkonservative bevegelse nå begynner å fatte.

å forstå at flere av poengene til Vance har appell. Noen av dem, som kritikken av elitenes folkeforakt og demokratisk underskudd i EU, framstår til og med sanne. Men å ta Vance på ordet er fordummende eller enda verre: uærlig. Da overser man blant annet en sentral motivasjon for at Vance valser inn i Europa: å rive ned reguleringer europeere vil innføre for å beskytte seg med mot USAs tek-giganter.

Noen dager før talen i München sto Vance på et annet podium i Europa. I Paris ba han Europas ledere droppe regulering som kan stagge USAs satsing på kunstig intelligens. Sånt er avgjørende for Silicon Valley-industrien, som samlet sine krefter bak Trump før valget i fjor, og som nå bruker administrasjonen som politisk brekkstang, også i Europa.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Hvem visste om Donald Trumps tollpause?

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Finansfolket på Wall Street og republikanere satser på at tollbarrierene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

Donald Trump avliver verdens liberale handelsregime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Får så ostehatten passer

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».

Bernie Sanders vil stanse tek-oligarkens 2026-plan.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

Delte Signal-chat etter hardt press

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere opposisjonspolitiker Joanna Lei.

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forferdelige konsekvenser».

Frykter flere angrep i Jemen

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Hvem blir vinnerne og taperne i Donald Trumps tollkrig?

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Fanget i Vances falske vals

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

En revolusjon raser i USA. Vinnerne er Peter Thiel, Palmer Luckey og andre tek-oligarker som tjener penger på at Vesten er redde for Kina.

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Nå vil han også trosse dommerne

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

En anarko-kapitalistisk revolusjon raser i USA.

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oli­gar­kiet» og ikke mot «fa­scis­men», mener historiker.

Hvem visste om Donald Trumps tollpause?

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvars­eks­perter.

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den ameri­kanske motstands­kampen våknet igjen?

Finans­folket på Wall Street og repub­li­ka­nere satser på at tollbar­rie­rene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

Donald Trump avliver verdens liberale handels­re­gime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Får så ostehatten passer

Verden holder pusten på USAs nye «frigjø­rings­dag».

Bernie Sanders vil stanse tek-oligarkens 2026-plan.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

Delte Signal-chat etter hardt press

USAs venstre­side samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere oppo­si­sjons­po­li­tiker Joanna Lei.

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forfer­de­lige konse­kven­ser».

Frykter flere angrep i Jemen

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvars­ana­ly­tiker Jason Hsu.

Hvem blir vinnerne og taperne i Donald Trumps tollkrig?

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Fanget i Vances falske vals

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

En revolusjon raser i USA. Vinnerne er Peter Thiel, Palmer Luckey og andre tek-oligarker som tjener penger på at Vesten er redde for Kina.

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Nå vil han også trosse dommerne

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

En anarko-ka­pi­ta­listisk revolusjon raser i USA.

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på beta­lings­sys­temet til USAs finans­de­par­te­ment. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Finansfolket på Wall Street og republikanere satser på at tollbarrierene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

Donald Trump avliver verdens liberale handelsregime. Men hvem vinner og taper på USAs nye tollplan?

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere opposisjonspolitiker Joanna Lei.

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forferdelige konsekvenser».

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

En anarko-kapitalistisk revolusjon raser i USA.

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.