Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Tidligere tømmerhogger Troy Jackson (58) var inntil nylig mer eller mindre ukjent utenfor den stille delstaten Maine, oppe ved USAs nordøstlige atlanterhavskyst.

Nå har han havnet midt på USAs nasjonale scene. Der har Jackson tatt den tunge jobben med å vinne et potensielt helt avgjørende sete i kampen om flertallet i Senatet og dermed avgjøre hvor mye makt Donald Trump får i Washington i årene som kommer.

Hvordan endte Jackson der? Og hvem lytter han egentlig til i jakta på seier? Sitt eget populistiske instinkt eller partielitens konsulenter i Washington?

I fuktig julivarme kjørte jeg i sommer nordover til nettopp Maine. Der håpet jeg å treffe noen sagnomsuste velgere, som før hadde stemt på Donald Trump, men som nå kunne tenke seg å stemme på en demokrat i USAs kongressvalg 3. november. Det var en oppsiktsvekkende vending. Og på plass i en av delstatens dype skoger gikk det ikke lang tid før jeg fant Trump-velgere som likte demokraten som på dette tidspunktet var både et internasjonalt fenomen og partiets kandidat i kampen om en plass i Senatet: den skjeggete østersfiskeren Graham Platner.

Hans tiltrekningskraft handlet visst ikke bare om at presidenten i Washington ble mer upopulær etter nye kriger og mer korrupsjon. Det skyldtes også at Platner var en økonomisk venstrepopulist støttet av Bernie Sanders og en karismatisk opprører som kritiserte både Trump, Demokratene og det han beskrev som en korrupt politisk elite i Washington. Sammen med flere skandaler knyttet til både utroskap og tatoveringer av dødningskaller fikk han nå også oppmerksomhet langt utenfor USA. Trump-velgerne jeg traff, kalte disse skandalene for svertekampanjer. Det ga dem visst bare enda mer lyst til å stemme på Platner, sa de.

Og ifølge målingene lå mye til rette for at Platner skulle vinne mot Susan Collins, en 73 år gammel republikaner som hadde sittet i Senatet siden 1997. Slik gikk det ikke. I stedet ble Platner rystet av nye overgrepsanklager. Denne gang var de så alvorlige at også mange av dem på USAs venstreside som hadde støttet ham, som forfatteren Naomi Klein, angret seg og tok avstand. Kort tid seinere trakk Platner seg fra valgkampen.

Det var med dette dramatiske bakteppet at Troy Jackson ble kastet inn i årets valgkamp, etter et ekstraordinært nominasjonsmøte. Han hadde selv støttet Platner. Men Jackson var på ingen måte ny i politikken. Han ble kjent i Maine på slutten av 1990-tallet da han kjempet fram bedre lønn for skogsarbeidere ved grensa til Canada. I 2002 ble han stemt inn i delstatsforsamlingen, og i 2018 ble han president i Maines delstatssenat.

Lar tømmerhoggeren seg felle av demokrat-eliten?

Angie Nixon gråt da hun ble intervjuet i et tv-studio i Florida forrige uke. Den 42 år gamle fagforeningsaktivisten og lokalpolitikeren hadde grunn til å være opprørt. Dagen i forveien hadde USAs visepresident J.D. Vance snakket om henne i en tale foran tusenvis av Floridas Maga-entusiaster.

«Mine damer og herrer. Når Angie Nixon kaller seg sosialist, mener jeg det riktige svaret er: Da kan du for helvete komme deg ut herfra. Du hører ikke hjemme i Amerika hvis det er dette du mener», hadde Vance sagt.

Nixon, som er Demokratenes Florida-kandidat til Senatet i høstens mellomvalg, svarte etterpå at dette var «veldig trist» å høre, «særlig når jeg vet at jeg kommer fra folk som var med på å bygge dette landet».

Men det var ikke ordene til Vance som fikk Nixon til å gråte.

I sommer vant USAs sosialdemokratiske og sosialistiske venstreside en rekke overraskende seiere i Demokratenes primærvalg. Og Angie Nixon sto for den aller største.

Hun jobbet i flere år for fagforbundet Seiu og andre grasrotorganisasjoner i Florida før hun ble valgt inn i delstatsparlamentet i 2020. I hjembyen Jacksonville driver hun en bokhandel og kafé som tilbyr matutdeling og informasjon om psykisk helse.

Før primærvalget i sommer meldte Nixon seg inn i Democratic Socialists of America (DSA). I valgkampen snakket hun først og fremst om hvor dyrt og dårlig så mye hadde blitt, både boliger, helsevesen, skoler og barneomsorg.

Men også DSAs nasjonale ledelse ble tatt på senga da Nixon vant. Heller ikke venstreprofiler som Bernie Sanders eller Alexandria Ocasio-Cortez hadde støttet den ukjente kandidaten få trodde hadde noen vinnersjanser.

Det er absolutt ingenting radikalt eller ekstremt med dette.

Kan denne aleinemora skape et nytt venstresjokk i Maga-sumpen?

#000

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Ved morgengry mandag ransaket agenter fra Donald Trumps føderale politi hjemmet til demokraten Ilhan Omar.

Kongressrepresentanten fra Minnesota har i flere år vært skyteskive for Trump og USAs Maga-bevegelse.

– Personlig har jeg alltid oppfattet henne som tvers igjennom korrupt (...) Jeg synes hun er et forferdelig menneske, sa Trump etterpå.

Seinere samme dag, på et valgkampmøte i Ohio, slaktet han både Omar og den demokratiske senatskandidaten i Michigan, Abdul El-Sayed.

De er begge muslimer og tilhører en venstreside som nå er på offensiven før kongressvalget 3. november.

«Somaliske banditter, gjenger fra den tredje verden og jihadist-sympatisører hører ikke hjemme i Amerika. Vi må få dem til helvete ut herfra!», sa Trump, som selv er under hardt press før valget.

Ransakingen ble gjennomført av HSI, etterforskningsavdelingen i USAs immigrasjons- og tollmyndighet Ice. Etterforskningen skal dreie seg om mulige uregelmessigheter i innvandringsdokumenter som Omars nå avdøde far fylte ut da hun var barn.

Omar flyktet fra borgerkrigen i Somalia som åtteåring. Etter fire år i en flyktningleir i Kenya kom hun til USA i 1995, tolv år gammel.

Trump vil skremme sine politiske motstandere, mediene og alle som er uenige med ham.

I USA sender upopulære Donald Trump føderale agenter hjem til sine politiske fiender

Det var en varm augustkveld i Detroit, og nede ved elva i USAs slitne bilhovedstad sjonglerte Mohamed El-Sayed skuffelse og håp.

Sønnen hans hadde nettopp tapt kampen om å bli Demokratenes guvernørkandidat i Michigan. Triste tilhengere strømmet forbi oss ut fra valgvaken. Men Mohamed El-Sayed så på meg og smilte.

– Dette slutter ikke her. Verken for min sønn eller for bevegelsen for rettferdighet som han er en del av, sa han.

Dette var i 2018. Åtte år seinere er det klart at pappa El-Sayed fikk rett. Sønnen hans, Abdul El-Sayed (41), har blitt en av de største profilene i en offensiv venstrebevegelse som nå står overfor en avgjørende test i USAs kongressvalg 3. november.

Denne grasrotbevegelsen, som først skjøt fart etter Bernie Sanders’ valgkamp i 2016, mener det er venstrepopulister som legen El-Sayed, ikke Demokratenes partielite, som har kuren mot sykdommen Donald Trump er et symptom på.

Etter Kamala Harris’ fiasko i 2024 og snart to år med Trumps radikale og korrupte administrasjon er velgerne enda mer forbanna og lydhøre enn i 2018. I sommer var El-Sayed en av rundt 40 kandidater fra denne venstresida som vant sine primærvalg. Og i et USA der både Trump og Demokratenes ledere er forhatte, opplever mange nå mulighetene som enorme.

«Hvis Abdul kan vinne i Michigan, så kan hvem som helst vinne hvor som helst», uttalte venstresidas kanskje største stjerne, Alexandria Ocasio-Cortez, denne uka.

Altså: Om den økonomiske venstrepopulisten og muslimen Abdul El-Sayed, med foreldre fra Egypt, kan vinne et senatsvalg i vippestaten Michigan, ja, da vokser også troa på at en venstrekandidat som AOC kan vinne et presidentvalg i USA i 2028.

Her er mannen som kan avgjøre skjebnen til hele USAs venstreside

Yngvild Gotaas Torvik

– Tusen takk. Om dere klapper litt mer, kan hende jeg deler prisen med Trump.

Navanethem «Navi» Pillays umiddelbare reaksjon på at hun fikk fredsprisen i går, høstet latter og jubel fordi den var et ironisk nikk til fjorårets tildeling.

Da fikk nemlig den omstridte og Trump-allierte aktivisten Maria Corina Machado prisen for sitt demokratiarbeid i Venezuela – og endte med å gi den videre til USAs president, som lenge hadde mast om å få den.

I klippet som viser Pillays vantro reaksjon og spontane takketale, delt av Amnesty International-leder Agnès Callamard på X, kommer det fram at den 85 år gamle sørafrikanske menneskerettighetsjuristen befant seg i justispalasset i Nürnberg da Nobelkomiteen ringte.

De historiske lokalene er symboltunge i et folkerettsperspektiv, fordi rettsprosessen mot naziregimet ble avholdt her. I Nürnbergprosessen ble prinsippet om individuelt straffansvar for folkerettsbrudd slått fast og la med det grunnlaget for institusjoner som Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda (ITCR) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Pillay har både vært president for ITCR og dommer i ICC.

Mens fjorårets pris ble sett som en indirekte pris til Trump, tolkes årets derimot som et forsvar av folkeretten og dermed også som et stikk til USAs president og Israels statsminister Benjamin Netanyahu. USA har, etter at ICC i 2024 utstedte arrestordre mot Netanyahu og hans tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, sanksjonert elleve ICC-ansatte.

– Dette er et svar på at ikke minst USA utvilsomt har forsøkt å undergrave folkeretten de siste år, sier folkerettsjurist Terje Einarsen, og kaller prisen «gledelig og viktig».

– Om det er noen som vet noe om ­folkemord, er det henne

Anniken C. Mohr

Norge må umiddelbart kansellere alle sine kontrakter med Palantir.

Det sier den amerikanske teknologi­forfatteren Ben Tarnoff da Klassekampen møter ham på Youngstorget i Oslo. Tarnoff mener at europeiske staters dype avhengighet av det amerikanske teknologiselskapet utgjør en stor trussel både mot demokrati og nasjonal suverenitet.

– Jeg har sagt det samme i samtaler med representanter for regjeringen i Storbritannia, der Palantir er dypt inne i det nasjonale helsesystemet, sier Tarnoff.

Forfatteren mener det er avgjørende å forstå at den amerikanske teknologindustrien i dag blir dominert av stadig mer ekstreme ideologiske krefter. Dette gjelder både Palantirs grunnlegger Peter Thiel og selskapets toppsjef Alex Karp, men også Elon Musk, som Tarnoff nettopp har skrevet en bok om.

– Og jo da, det er veldig vanskelig å løsrive seg fra systemene deres. Men dette er som en samtale man har med noen som er avhengig av narkotika. Det er vanskelig, men nå er dere absolutt nødt til å løsrive dere fra denne avhengigheten.

Tarnoff er forfatter av en rekke bøker om internett og teknologi. Han er nå i Norge for å presentere sin ferske bok «Muskismen», som har skrevet sammen med Quinn Slobodian, en profilert historieprofessor som Klassekampen har intervjuet flere ganger tidligere.

Det er ikke tilfeldig at Tarnoff snakker om Palantir, selv om bokas tittel altså viser til Elon Musk. Ved å utfordre den ofte individualiserte fortellingen om hvordan Musk ble verdens rikeste mann, viser forfatterne nemlig hvordan SpaceX- og Tesla-milliardærens makt har vokst fram gjennom et amerikansk industrielt produksjonssystem, der makta til dagens tekoligarker er tett vevd sammen med den amerikanske staten, ikke minst gjennom de enorme kontraktene Washington deler ut til selskaper som Palantir og Musks SpaceX.

Tekoligarkenes makt har bare vokst etter Trumps valgseier i 2024. Musk fikk året etter jobben med å lede DOGE, et byrå som skulle demontere deler av det amerikanske statssystemet. Før DOGE ble lagt ned, rakk Musk å knuse flere føderale institusjoner. I vrakrestene sto selskaper som Palantir klar til å lappe ting sammen igjen.

Nasjonal suverenitet bør ikke være avhengig av innfallene til et ­amerikansk selskap.

Frykter for demokratiet: – Norge må løsrive seg

Det blide, runde fjeset til Corbin Trent dukker stadig opp i feeden min på sosiale medier. Der sitter den munnrappe sørstatsfyren, gjerne kledd i hvit blazer, i studioet til CNN, CBS eller Fox News og sier at veldig mye av det som har verdi i USA i dag, har blitt skapt av den amerikanske staten og dens arbeidere.

Ja, Trent snakker til og med selvsikkert og varmt om ordet som visstnok er så «turn-off» i USA: sosialisme. Likevel blir han invitert tilbake på skjermen, igjen og igjen, og små klipp av hans politiske venstrebudskap går viralt.

Også Demokratene i hjemstaten hans, Tennessee, inviterte nylig 45-åringen til å tale på en av deres pengeinnsamlinger.

– Og det syntes jeg var merkelig, siden jeg jo snakker veldig mye dritt om dagens Demokratene. Kanskje de er masochister? sier Trent på telefon fra lille Lenoir City, langs bredden av Tennessee-elva.

Med Demokratenes tilsynelatende selvpåførte nederlag mot Donald Trump friskt i minnet, er Trents spekulasjoner om selvskading kanskje ikke helt grunnløse. Man mistenker likevel at hans stadige tv-opptredener også er tegn på noe større, ja, kanskje til og med et historisk politisk stemningsskifte i USA før kongressvalget i USA 3. november.

Trent har nemlig vært en sentral strateg for den opprørske venstresida som er på frammarsj før mellomvalget, og som nå ser hele veien mot Det hvite hus. Denne venstresida har en «enorm politisk mulighet», mener Trent. Men bare om hans tidligere sjef Alexandria Ocasio-Cortez tør å ta av seg silkehanskene i striden mot Demokratenes upopulære ledere.

Til sammen kan rundt 40 kandidater som på ulikt vis tilhører den fremadstormende og økonomisk populistiske venstrebevegelsen, vinne sine valg til Kongressen nå i november. Trent snakker særlig entusiastisk om Abdul El-Sayed i Michigan, Troy Jackson i Maine, Angie Nixon i Florida, uavhengige Dan Osborn i Nebraska og James Talarico i Texas.

– Om de vinner, vil det i seg selv selvfølgelig være en «big deal».

Om vi ikke griper denne muligheten, så ender vi med faktisk fascisme.

– Det finnes en enorm mulighet for venstresida her i USA

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) hadde en Arsenal-drakt signert av Martin Ødegaard i bagasjen da han reiste til New York denne uka. Han hadde selv sendt en sms til den norske stjerna for å få tak i trøya med nummer åtte på ryggen.

Den var en gave til den fotballgale borgermesteren Støre skulle treffe under FNs generalforsamling. Og jo da, Arsenal-tilhenger Zohran Mamdani smilte bredt da han fikk overlevert den røde og hvite drakta under et besøk på en KI-fri barneskole på Manhattan. Etterpå sa en fornøyd norsk statsminister at Mamdani «er en veldig interessant politiker».

Støre var ikke det eneste store navnet som gjerne ville treffe Mamdani. Også Brasils Lula da Silva, Spanias Pedro Sánchez og ja, til og med president Donald Trump var innom borgermesterboligen.

Og blant alle verdenslederne var Mamdani, som i fjor var en ukjent lokalpolitiker i Queens, en av ukas mest ettertraktede stjerner. Hva er egentlig så tiltrekkende med denne fotballgale sosialisten?

I fjor sjokkerte 34-årige Mamdani, som er medlem av Democratic Socialists of America (DSA), både Demokratenes partielite og New Yorks milliardærer da han vant borgermestervalget i kapitalismens Mekka. Milliardærene truet med å rømme, og advarslene om sosialistisk kaos haglet.

I stedet har Mamdani begynt å innfri valgløftene om å gjøre den rådyre byen billigere å bo i. Han har fått gjennomslag for husleiefrys i rundt én million husleieregulerte leiligheter fra oktober, og han åpnet et gratis barnehagetilbud for 2000 toåringer. I en tid da mange snakker om å stagge KI-utviklingen, innførte Mamdani også nylig en ettårig pause i bruken av elevrettet generativ KI til og med åttende klasse.

Snart ni måneder etter maktovertakelsen er han noe så sjeldent som en politiker som overrasker velgerne positivt: I en fersk måling fra Suffolk University sier 61 prosent at han har gjort en bedre jobb enn forventet. Populariteten skyldes også at Mamdani har satset på en «rennesteins»-sosialisme, der hverdagens problemer, som hull i veien og lekkende rør i offentlige boliger, blir fikset i høyt tempo. Eller som Støre sa det, Mamdani «tar hverdagen på alvor».

Mamdani har også kastet seg inn i den amerikanske idékampen. Der vil han blant annet gjenerobre begrepet «effektivitet» fra høyresida og har opprettet «Commission on Government Efficiency» (Coge) (en humoristisk referanse til Elon Musks nå nedlagte Doge), et nytt byorgan som skal takle offentlig sløseri. Mamdani har allerede sagt opp kostbare kontrakter med private konsulentbyråer som McKinsey.

Også Trump ser verdien av å sole seg i ­glansen.

Hvorfor vil alle henge med Zohran Mamdani?

Gustav Gillund

I deler av vestlige medier har dagens møte mellom Donald Trump og Xi Jinping i Washington D.C. blitt spilt opp som et avgjørende internasjonalt toppmøte om kunstig intelligens.

Det skjer etter at Vesten, også Norge, de siste ukene har blitt herjet av en eksistensiell KI-frykt i møte med nyheter om hackende Open AI-modeller og bransjens egne dommedagsadvarsler om at KI kan utslette menneskeheten.

Denne KI-frykten er imidlertid langt svakere i Kina. Og når Xi treffer Trump i Det hvite hus, er det andre ting enn KI og Terminator-scenarioer som står øverst på agendaen til den kinesiske lederen.

– Jeg tror ikke det å snakke om KI-regulering med USA er noe som blir så spesielt vektlagt fra Kinas side, sier Kina-forsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

I forkant av dagens møte skal de to stormaktene ha blitt enige om et system for å varsle hverandre ved alvorlige KI-hendelser. Gåsemyr mener «det er positivt at det i alle fall blir opprettet en KI-dialog». Men han tviler på om det på KI-fronten ellers kommer noe av substans ut av møtet.

Det skyldes blant annet at Kina, ifølge forskeren, «ikke har noen illusjoner om en tillitsbasert relasjon til Trump eller til USA, så lenge USA er styrt av den typen politikk han står for».

Samtidig peker Gåsemyr på at Kina allerede ligger langt foran USA når det gjelder reguleringen av den nasjonale KI-industrien.

– KI er overhodet ikke i fri galopp i Kina, sier Gåsmyr.

Den tek-­dystopiske holdningen er ikke typisk for Kina.

Xi kjøper ikke USAs KI-skrekk

Donald Trump får torsdag besøk av sin globale hovedrival Xi Jinping i Det hvite hus. Der skal stormaktene diskutere samarbeid om sikkerhetsrisikoen ved kunstig intelligens.

Møtet skjer samtidig som KI-frykten har eksplodert i Vesten de siste ukene, etter nyheter om løpske Open AI-modeller og dommedagsspådommer fra Anthropics egne folk.

Trump har likevel ingen planer om å tøyle USAs KI-­industri. Motstanden begrunnes med det Det hvite hus og KI-profiler i Silicon Valley framstiller som et eksistensielt kappløp med Kina.

Selv sier Trump at «den som vinner KI, den vinner». Finansminister Scott Bessent, som søndag traff Kinas visestatsminister He Lifeng i New York, går enda lenger.

«Det finnes ingen morgendag dersom Kina vinner. Hvis de tar ledelsen når det gjelder KI, så betyr ingenting annet noe som helst», sier han.

De siste årene har USA forsøkt å bremse Kinas KI-utvikling ved å begrense eksporten av avanserte databrikker og utstyret som trengs for å produsere dem, svarteliste kinesiske selskaper og begrense amerikanske investeringer.

Dette skjer ifølge flere analytikere etter at teknologiindustrien i Silicon Valley, i jakten på penger og reguleringskutt, har lykkes med å overbevise Washington, ikke minst forsvarsdepartementet i Pentagon, om at USA står i et nullsums-KI-kappløp med Kina.

Allerede i 2017 hevdet Open AI-sjef Sam Altman overfor amerikanske etterretningstjenester at Kina hadde lansert et «KGI Manhattan-prosjekt». KGI står for kunstig generell intelligens, som kan mestre et bredt spekter av oppgaver på nivå med mennesker. Nå trengte Open AI milliarder i statsstøtte for å holde tritt, sa Altman.

Spiller opp KI-frykt før Xi-møte

Kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez ses av mange som en av favorittene til å bli Demokratenes neste presidentkandidat i USA. Og mens partiledelsen er tett knyttet til KI-satsende tekselskaper, posisjonerer «AOC» seg nå enda tydeligere som en hard kritiker av Silicon Valley.

Den siste tida har skrekkfortellingen om at KI kan utrydde menneskeheten, fått feste i USA etter nyheter om KI-modeller på rømmen og nye advarsler fra bransjen selv. Men nå advarer AOC mot å la dommedagsfortellinger fra selskaper som Anthropic og Open AI dominere KI-diskusjonen.

«Silicon Valley-milliardærer vil vi skal tro at KI-roboter vil ødelegge menneskeheten. Men den største trusselen mot menneskeheten er tekoligarkene selv», skriver hun i uttalelsen «Mine tanker om KI».

Der understreker AOC at sikkerhetsrisikoen ved KI er reell og må tas på alvor. Hun mener det trengs nye sikkerhetsstandarder og regulering, men at det også allerede finnes lover som kan straffe KI-selskapene.

AOC mener samtidig det er avgjørende å forstå den økonomiske siden av KI-satsingen, og at hele USAs økonomi «og vår økonomiske framtid hviler på Silicon Valleys veddemål om at KI snart vil bli utrolig profitabelt».

«Og det veddemålet ser ikke bra ut», skriver hun.

KI-selskapene bruker i dag mye mer penger enn de tjener og vil ifølge eksperter trenge 600 milliarder dollar mer i gjeld bare ut 2026. Samtidig står en håndfull tek-giganter for 80 prosent av all vekst i aksjemarkedet og dekker til at resten av USAs økonomi stagnerer. Om KI-bobla sprekker, vil det ramme millioner av vanlige menneskers sparepenger og pensjoner.

«Ved å knytte vår framtid til sin skjødesløse gambling prøver KI-milliardærene å gjøre seg selv ‘too big to fail’», skriver AOC.

Den største trusselen mot menneskeheten er tek­oligarkene selv.

Langer ut mot KI-gambling

og din kjære familie være for å bli drept av et ondt dataprogram?

Slike spørsmål har den siste tida dominert mediene i både inn- og utland. Den blide sørlendingen Steinar Suvatne åpnet for eksempel «Debatten» hos NRK på torsdag med skrekkscenarioet om at «kunstig intelligens kan ta livet av oss alle innen tre til fem år».

Disse dommedagsprofetiene springer ut av et sci-fi-drama fra USA, der også sjefene for KI-gigantene Anthropic og Open AI nå sier at det er på tide å bremse KI-kappløpet og lete etter nye reguleringer av de kraftfulle teknologiene de skaper.

Men er det virkelig bare dommedag som skremmer Dario Amodei og Sam Altman sånn?

Den siste tidas KI-kaos skjøt fart da det ble kjent at de såkalte KI-agentene til Open AI i sommer hadde «samarbeidet» om å hacke seg inn i selskapet Hugging Face. Her hadde maskinene tatt egne, destruktive valg løsrevet fra menneskelig kontroll, het det.

I redselen som fulgte, varslet Jacob Coxon, en ung Silicon Valley-fyr som hadde jobbet i både Open AI og Anthropic, om at store deler av KI-industrien virkelig tror at teknologien de bygger, kan utslette hele menneskeheten.

Like etterpå hevdet også Anthropic-direktør Dario Amodei, i et lengre essay, at KI-en selskapet nå bygger, er så kraftig og farlig at selskapene bør bli enige om å «pace the frontier». Dette er nå KI-industriens store mantra og betyr rett og slett å bremse farten på KI-kappløpet. Amodei fikk raskt støtte av Sam Altman, sjefen for Open AI.

Den dominerende forklaringen på KI-toppenes nødrop er at vi alle kan dø, hvis vi ikke lytter til dem. Litt mer i det stille finnes det imidlertid mange som advarer mot å kjøpe de KI-frelstes nærmest religiøse fortellinger. De mener frykten for dommedag tildekker KI-selskapenes mer banale økonomiske og politiske egeninteresser.

Den samkjørte KI-bremsen Amodei og Altman vil ha, kommer også med en mulig økonomisk oppside på kort sikt.

Hvorfor vil KI-toppene bremse et kappløp der de selv ligger i front?

KI-agenter som bryter seg inn i andre selskaper

bransjeadvarsler om menneskehetens undergang

, dominerer KI-frykten USA før kongressvalget i november.

Nå jobber politikere for å vise velgerne at de tar uroa på alvor. Demokratenes øverste leder i Representantenes hus Hakeem Jeffries viser til at partiet har en egen KI-kommisjon som skal legge fram et «aggressivt rammeverk» som Kongressen skal styre etter dersom Demokratene vinner flertallet igjen.

Det er bare et problem: Alle de fem demokratene i denne KI-kommisjonen har ifølge gravenettstedet The Lever fått stor pengestøtte fra KI-selskaper, investorer og politiske grupper som jobber for å påvirke Demokratenes KI-politikk dersom partiet vinner tilbake makta i Washington.

En av kommisjonslederne, Josh Gottheimer, støttes av en såkalt super-pac (interesseorganisasjon), kalt Leading the Future, finansiert med titalls millioner dollar fra blant andre Open AI-president Greg Brockman og investoren Marc Andreessen.

Gottheimer har også fått støtte fra Public First Action, som har mottatt 40 millioner dollar fra Anthropic. Gruppa brukte dessuten 1,6 millioner på å hjelpe kommisjonsmedlem Valerie Foushee med å slå en progressiv utfordrer i primærvalget.

Kritikere som Jeff Hauser, leder av vaktbikkjeorganisasjonen Revolving Door Project, kaller sammensetningen av Demokratenes kommisjon «et svik», ikke minst «i et år med stadig økende sinne mot datasentre og uro over KI-industriens redelighet».

Samtidig arbeider mektige aktører i KI-industrien helt åpent for å styrke båndene til Demokratene, som håper å vinne tilbake flertallet i Representantenes hus og leder klart på målingene foran valget i november.

Ifølge New York Times har Silicon Valley-investoren Ron Conway opprettet gruppa «Project Blueprint», som skal fungere som en «pålitelig bru» mellom KI-industrien og Demokratene.

Hakeem Jeffries hevder Demokratene vil regulere KI hardere. Men partiets egen KI-kommisjon er kjøpt og betalt av KI-industrien selv

Det framsto lenge som utenkelig, men denne uka delte sosialisten Bernie Sanders scenen med den radikale høyrepopulisten Steve Bannon i Washington D.C.

Senatoren fra Vermont og Maga-profilen Bannon, president Donald Trumps tidligere sjefstrateg, ble ført sammen av en voksende frykt for kunstig intelligens og en dyp mistillit til tekoligarkene som driver utviklingen framover.

På arrangementet «The Pro-Human Assembly» raste både Sanders og Bannon mot en heseblesende KI-utvikling der kontrollen ligger i hendene på en håndfull mektige selskaper.

Den politiske avstanden mellom dem er likevel stor, særlig når det gjelder hvordan KI-utviklingen skal reguleres og hvordan USA skal forholde seg til Kina. Mens Bannon vil kutte Kinas tilgang til amerikansk KI-teknologi, ber Sanders Trump forhandle fram en internasjonal KI-traktat med Xi Jinping når de to presidentene møtes i Washington neste uke.

– En superintelligent KI som kommer ut av menneskelig kontroll, vil ikke være et amerikansk problem. Det vil ikke være et kinesisk problem. Det vil være menneskehetens problem, sa Sanders.

De siste ukene har KI-diskusjonen eksplodert i USA. Uroa spredde seg ikke minst da det tidligere i høst ble kjent at KI-modellene til Open AI hadde hacket seg inn i serverne til et annet KI-selskap, Hugging Face, i jakta på svar på en oppgave KI-modellene hadde fått.

Hendelsen skjerpet frykten for at stadig kraftigere KI-systemer kan komme ut av menneskelig kontroll.

Samtidig skapte det furore da Jacob Coxon, en forsker som har jobbet i både Anthropic og Open AI, anklaget selskapene for å kappløpe mot såkalt selvforbedrende superintelligens uten tilstrekkelig kontroll.

Bernie Sanders og Steve Bannon har en felles fiende

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

De siste ukene har en vill og skremmende KI-historie gått sin seiersgang verden over: En liten hær av såkalte KI-agenter, det vil si datamodellene til KI-giganten Open AI, hadde brutt seg ut av sitt eget digitale «fengsel», skaffet seg tilgang til internett og sammen «konspirert» for å hacke seg inn i et annet KI-selskap, Hugging Face.

Da nyheten spredte seg, ga det kraft til det som de siste årene har blitt en stadig mer utbredt og panikkfylt KI-fortelling. Ja, var Hugging Face-skandalen en forsmak på det sci-fi-aktige skrekkscenarioet mange har advart mot? Var KI-systemene nå blitt så smarte, «bevisste» og mektige at de hadde begynt å forfølge egne intensjoner utenfor menneskenes kontroll?

Eller var vi, som en del kritikere mente, vitne til et nytt forsøk fra KI-gigantene på å overdrive krafta i sin egen teknologi, i jakt på profitt som skal holde liv i en stadig voksende KI-boble?

En av dem som i alle fall ikke ville underspille Hugging Face-skandalens betydning og risikoen KI utgjør, var den amerikanske senatoren Bernie Sanders. De siste årene har den nå 84 år gamle sosialisten inntatt en lederposisjon i kampen mot de amerikanske tekoligarkenes KI-satsing og utbyggingen av kraftkrevende datasentre i USA.

I et åpent brev til Sam Altman, Dario Amodei og Mark Zuckerberg, lederne for verdens tre største KI-selskaper, Open AI, Anthropic og Meta, advarte Sanders mot en eksistensiell trussel mot menneskeheten som følge av KI-teknologi vi ikke lenger har makt over.

«I menneskehetens interesse: Stå ved det dere har sagt. Sett KI-utviklingen på pause. Det er ikke for seint å unngå en katastrofe. Slutt å bygge maskiner mennesker ikke kan kontrollere», skrev han.

Forrige uke varslet Sanders et lovforslag om et permanent forbud mot kunstig superintelligens – KI som overgår menneskelig intelligens – og en midlertidig pause i utviklingen av avansert KI fram til et nytt føderalt tilsyn har etablert sikkerhetsregler.

Men KI-toget ser ikke ut til å la seg bremse. Og samme dag som Sanders la fram sitt KI-forbud, lanserte Open AI i stedet en helt ny og enda kraftigere Chat GPT-modell. Den har fått navnet Astra og markerer ifølge Open AI starten på en «ny æra for AGI», eller kunstig generell intelligens: KI som kan mestre et bredt spekter av oppgaver på menneskelig nivå. Også Jensen Huang, lederen for selskapet som produserer mikrochipene Open AI bruker, Nvidia, hevdet at «AGI har ankommet».

Han blir anklaget for å være en nyttig idiot for USAs KI-oligarker

USAs tek-oligarker vil ha både små og store om bord på KI-toget, men nå trekker New Yorks borgermester Zohran Mamdani i bremsene. Og når barna i New York vender tilbake til skolen neste uke, har sosialisten Mamdani lagt opp til en skolehverdag der elevrettede KI-verktøy kastes ut av klasserommene i USAs største by.

Det skjer etter at Mamdani onsdag la fram det mest omfattende KI-forbudet i det amerikanske skolesystemet til nå: Et ettårig forbud mot bruk av KI for elever i New Yorks offentlige skoler til og med åttende klasse.

Forbudet omfatter til sammen nesten 600.000 barn og gjelder ikke bare KI-programmer som Chat GPT, men også all programvare der såkalt generativ kunstig intelligens kommuniserer direkte med elevene. Forbudet betyr at byens skolemyndigheter må skru av KI-løsninger i 38 ulike digitale skoleprogrammer eller skrote disse programmene helt.

– Tek-industrien vil ha oss til å tro at KI i tidlig utdanning ikke bare er uunngåelig, men nødvendig. Vi ser det ikke på den måten, sa Mamdani da han presenterte det nye forbudet.

– Jeg har ennå til gode å se en studie som viser at KI tjener elevene (...), selvfølgelig bortsett fra studier som er sponset av de samme selskapene som profitterer, sa han.

I første omgang gjelder forbudet ett år. I denne perioden skal en koalisjon av lærere, elever, foreldre, fagforeninger, politikere og eksperter studere konsekvensene av forbudet. Deretter skal byen bestemme hva den videre og permanente KI-politikken skal være.

Selv begrunner Mamdani forbudet med frykt for at tidlig KI-bruk skal gå ut over barns evne til å tenke og løse problemer på egen hånd. Han mener barn trenger lærere og menneskelig kontakt og at de må lære seg å stille spørsmål og arbeide seg fram til svar uten å sette bort tenkningen til en maskin.

Forbudet markerer samtidig en politisk retrett for Mamdanis administrasjon. Tidligere i år la de nemlig fram mer liberale KI-regler for skolene, men møtte kraftig motstand fra foreldre, lærere og eksperter, som har organisert seg i grasrotbevegelsen The AI Moratorium (AIM) Coalition.

Vil redde barna fra oligarkenes KI-klør

De finnes overalt, men du ser dem ikke hvis du ikke leter etter dem. De siste månedene har stadig flere amerikanere likevel fått øynene opp for de 120.000 små, KI-drevne overvåkingskameraene. I løpet av få år er de installert i byer og nabolag i 49 av USAs 50 delstater.

Kameraene er produsert av Flock, et teknologiselskap som blir finansiert av ­amerikanske tek-oligarker som Peter Thiel og Marc Andreessen. Kameraene er deretter kjøpt inn av lokale politimyndigheter som dekker over 6000 amerikanske lokalsamfunn, med et uttalt mål om å fortløpende registrere biler og registreringsskilt for å bekjempe kriminalitet.

Stadig flere, både lokalbefolkninger og politikere til høyre og til venstre, raser mot det de ser som sløsing med skattebetalernes penger og en farlig og udemokratisk utvidelse av en autoritær amerikansk overvåkingsstat.

Overvåkingskameraer er ikke noe nytt i USA. Men gjennom Flocks automatiske nummerskiltlesere og KI-programmer, som opererer i et nasjonalt sammenkoplet nettverk, får amerikanske myndigheter tilgang til et langt mer avansert system.

Nå kan tusenvis av enkeltregistreringer settes sammen for å kartlegge større bevegelsesmønstre over tid og på tvers av grenser i en helt annen skala.

Selskapet omtaler selv infrastrukturen som «et landsdekkende offentlig-privat sikkerhetsnettverk». De nyere Flock-kameraene registrerer også mennesker, mens ­selskapets nye KI-system ifølge magasinet Wired deretter kan kombinere bilder av personer og biler med andre databaser for å finne ut hvem folk er, hvor de skal og hvorfor.

Den amerikanske borgerrettighetsorganisasjonen ACLU er blant mange som nå advarer om at det som selges inn som et verktøy mot biltyverier og voldskriminalitet, også tas i bruk til helt andre formål, som immigrasjonskontroll, abortetterforskning eller overvåking av politisk aktivitet.

Dataene skal allerede være brukt i flere aksjoner der lokalt politi samarbeider med Donald Trumps beryktede deportasjonsstyrke Ice.

Med Flocks KI-systemer får USAs myndigheter et mer avansert overvåkingssystem.

Sinnet mot KI-oligarkenes spionsystem vokser i USA

Nesten hver eneste dag året rundt strømmer Hasan Piker, via den digitale plattformen Twitch, over åtte timer direkte video fra hjemmet sitt i California. Der diskuterer han, av og til med gjester, men oftest aleine, det aktuelle nyhetsbildet i USA

De siste ukene har sosialisten og Israel-kritikeren Piker blitt skyteskive for store deler av USAs medier og politiske aktører. Også Demokratenes ledere forsøker å framstille den populære influenseren som en farlig jødehater, i det mange mener er et forsøk på å stanse opprøret fra venstre før presidentvalget i 2028.

Så hvem er egentlig Piker – og hvorfor har han blitt angrepspunkt nummer én for venstresidas fiender?

Hasan Piker, som har familiebakgrunn fra Tyrkia, er medlem av Democratic Socialists of America (DSA) og er selverklært antiimperialist og antisionist.

De mest oppsiktsvekkende og morsomme tingene han sier i videoene sine, blir delt i korte videoer på andre plattformer, som Tiktok og Youtube. Til sammen når han daglig millioner av amerikanere. CNN kaller Piker «en av de største sosiale medieinfluenserne og politiske kommentatorene i verden». Rolling Stone rangerer ham som verdens tredje mest innflytelsesrike innholdsskaper.

Dette er en posisjon Piker bruker til å fronte sosialisme og et verdensbilde som skremmer mange av USAs rike og mektige, både blant republikanere og demokrater.

Pikers første store gjennombrudd kom da han deltok i valgkampen til den sosialistiske senatoren Bernie Sanders i Demokratenes primærvalg i 2020. På samme måte som Sanders mener Piker at økonomisk populisme må være partiets framtid, og han refser Demokratenes ledere for å forsvare interessene til USAs milliardærer og store selskaper framfor folk flest.

Kan en sosialistisk influenser som refser Israel, velte venstresida i USA?

Da Norge skulle spille kvartfinale mot England, startet dagen med et slag i trynet

Da Norge skulle spille kvartfinale i VM mot England, startet dagen med et slag i trynet. Flyet jeg skulle ta fra Cancún til Miami, var fire timer forsinket. Der jeg sto i et salig troperegn og ventet på en drosje til flyplassen, innså jeg at jeg ikke kom til å rekke den største idrettsbegivenheten i norsk historie. Ja, både været og denne potensielle personlige katastrofen var virkelig dårlige tegn.

Livets såkalte tilfeldigheter ville ha det til at jeg var på familieferie i Mexico, med kone og to barn. Da Norge slo Brasil i New Jersey, hadde jeg sett kampen og de ville bildene fra Oslos gater på en trivelig, men glissen strandrestaurant, mens dattera hørte på lydbok og spiste pannekaker med Nutella ved siden av meg.

Det var da jeg innså at kvartfinalen skulle spilles i Miami, og at det bare var en to timers flytur nordover. I meldinger skrev venner at dette var en «no-brainer», og jeg sendte kyss og klemmer til både kone og Fifa, som innfridde min bønner om henholdsvis en bitte liten pause fra bassenglivet og en pressebillett til kvartfinalen i Miami.

Alt var timet og tilrettelagt, alt var duket for et nytt VM-eventyr i USA. Men da jeg, kledd i norsk landslagsdrakt, forlot hotellet med en taxisjåfør som ville «ro», kom altså beskjeden: American Airlines måtte mekke på flyet jeg skulle ta. Dermed ville jeg først være framme i Miami fem minutter etter at kampen hadde startet. De hadde heller ikke noe annet fly å sette meg på, og det fantes ikke andre avganger som ville ta meg til Miami i tide.

«Aiaiai, no bueno», som taxisjåføren hadde sagt det.

Der kunne kvartfinaledrømmen dødd, hadde det ikke vært for at en trivelig meksikaner, mens vi så at Mexico dessverre tapte mot England, minnet meg på at om man skal til Miami, kan man også fly til et sted som heter Fort Lauderdale.

Og velsigne min nye meksikanske venn: På tavla i avgangshallen så jeg at flyselskapet Jetblue skulle fly til denne mer anonyme byen om noen timer. Da ville jeg lande 1 time og 45 minutter før kampstart. Det var ikke tvil om at det ville bli knapt med tid. Og flybilletten var forferdelig dyr. Men det måtte bare gå, og sammen med en enten flaggforvirret eller køddete flyplassbarista som skrev «Go England!» på kaffekoppen min, ba jeg til fotballgudene om at jeg måtte få rekke nasjonalsangen.

Jeg kom meg på flyet og leste en NRK-tekst om at England kanskje burde få vinne, og at Norge kanskje ikke hadde godt av mer fest og seier. Hva var dette for tapermentalitet?

Kvartfinale­drømmen kunne dødd, hadde det ikke vært for at en trivelig meksikaner.

En lang dags ferd mot tap og ære

Mens vårt eget felles håp lever videre før kveldens kvartfinale mot England, endte VM i pinlig fiasko for vertsnasjonen USA. Og kanskje må Donald Trump ta noe av skylda?

Det så lenge så lovende ut for det amerikanske laget. De knuste Paraguay i en vanskelig åpningskamp og var det første laget som sikret avansement etter en overbevisende 2-0-seier mot Australia. I sekstendelsfinalen lekte de seg forbi Bosnia. Den amerikanske drømmen om noe stort vokste.

Men i kampen mot Bosnia fikk lagets toppskårer Folarin Balogun rødt kort. Dermed måtte spissen, slik det følger av Fifas regler, stå over åttedelsfinalen mot Belgia. Men da Trump, som til nå hadde holdt seg i bakgrunnen i VM, hørte om denne uretten, bestemte presidenten seg for å blande seg inn. Han ringte sin gode venn Gianni Infantino, Fifa-sjefen som ga Trump en absurd fredspris i fjor. Kort tid etterpå kom nyheten om at Fifa hadde trukket Baloguns suspensjon tilbake.

Fra Det hvite hus tok Trump selv skamløst æren for at USA likevel kunne bruke juvelen på topp i kvartfinalen mot Belgia.

Belgierne raste. Det europeiske fotballforbundet UEFA raste. Verden raste. President for Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, mente Fifas avgjørelse rokket ved selve integriteten til fotballen.

Ja, ved hjelp av Infantino utviste Trump og amerikanerne – denne gang i fotballen – samme forakt for regler og rettferdighet som så ofte ellers på den internasjonale arena. Igjen brukte de tilsynelatende rå makt til å tjene egne interesser.

Og det er knapt en overdrivelse at, slik Irans skadefro fotballforbund skrev på sosiale medier, «en hel verden jublet» da USA på «ydmykende» vis røk på trynet ut av sitt eget VM.

På tross av Trumps innblanding ble amerikanerne, med Balogun på topp, utklasset 4–1 av Belgia. Eller kanskje nettopp på grunn av den?

Forskjellen på USA før og etter ­Balogun-affæren var påtakelig.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

I Maine lytter venstrepopulisten Troy Jackson nå til konsulenter i Washington D.C. Er det så lurt?

Angie Nixon vant i Florida. Uten de rikes penger.

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Her er mannen som kan avgjøre skjebnen til hele USAs venstreside

I fjor fastslo fredsprisvinner Navi Pillay at Israel begår folkemord i Gaza. Tildelingen ses som et stikk til Donald Trump.

Norges suverenitet trues av makta til amerikanske tek-oligarker, sier forfatter Ben Tarnoff.

Corbin Trent var en av Alexandria Ocasio-Cortez’ nærmeste medarbeidere. Tror byggmesteren fra Tennessee at AOC kan bli president i USA?

Hvorfor vil alle henge med Zohran Mamdani?

Hvorfor kjøper ikke Kina den amerikanske dommedagsfortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge reguleringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Donald Trump og Silicon Valley bruker frykten for å tape kappløpet mot Kina til å hindre KI-regulering, mener Kina-analytikere.

Alexandria Ocasio-Cortez advarer mot tekoligarkenes dommedagsfortelling og mener de vil la vanlige folk betale om KI-bobla sprekker.

Hvorfor vil KI-toppene bremse et kappløp der de selv ligger i front?

KI-industrien pøser ut penger til demokrater som kan få ansvaret for å regulere den etter høstens kongressvalg.

Både Bernie Sanders og Steve Bannon er redde for kunstig intelligens. Men løsningene deres er helt ulike.

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Vil redde barna fra oligarkenes KI-klør

Med ett og ett Flock-kamera bygger tek-oligarker som Peter Thiel opp overvåkingsmaskinen de drømmer om.

Demokraten Abdul el-Sayed angripes for bånd til influenser Hasan Piker.

Da Norge skulle spille kvartfinale mot England, startet dagen med et slag i trynet

En hel verden jublet da USA røk ut av sitt eget VM

Vi stoler på Ståle i en forferdelig verden

I Maine er Trump-velgere skuffa. Nå kan de ende opp med å stemme på en omstridt demokrat som støttes av Bernie Sanders.

Noen tanker etter to uker på svinedyr fotballfest.

Et av VMs argeste oppgjør utspiller seg i et tv-studio

I «Mamdanistan» toppes VM-feberen av en sosialistisk sensasjon

«Det er dere som ror, ikke sant?»

Vikinger, mål og svette klemmer i en ensom tid.

I Maine lytter venstre­po­pu­listen Troy Jackson nå til konsu­lenter i Washington D.C. Er det så lurt?

Angie Nixon vant i Florida. Uten de rikes penger.

USAs venstre­side­håp fikk huset raidet av FBI

Her er mannen som kan avgjøre skjebnen til hele USAs venstre­side

I fjor fastslo freds­pris­vinner Navi Pillay at Israel begår folkemord i Gaza. Tilde­lingen ses som et stikk til Donald Trump.

Norges suve­re­nitet trues av makta til ameri­kanske tek-oligarker, sier forfatter Ben Tarnoff.

Corbin Trent var en av Alexandria Ocasio-Cortez’ nærmeste medar­bei­dere. Tror byggmes­teren fra Tennessee at AOC kan bli president i USA?

Hvorfor vil alle henge med Zohran Mamdani?

Hvorfor kjøper ikke Kina den ameri­kanske dommedags­fortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge regu­le­ringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Donald Trump og Silicon Valley bruker frykten for å tape kappløpet mot Kina til å hindre KI-regulering, mener Kina-ana­ly­ti­kere.

Alexandria Ocasio-Cortez advarer mot teko­li­gar­kenes domme­dags­for­telling og mener de vil la vanlige folk betale om KI-bobla sprekker.

Hvorfor vil KI-toppene bremse et kappløp der de selv ligger i front?

KI-industrien pøser ut penger til demokrater som kan få ansvaret for å regulere den etter høstens kon­gress­valg.

Både Bernie Sanders og Steve Bannon er redde for kunstig intel­li­gens. Men løsningene deres er helt ulike.

En vill og skremmende historie har gått sin seiersgang. Er Bernie Sanders en nyttig idiot?

Vil redde barna fra oligar­kenes KI-klør

Med ett og ett Flock-kamera bygger tek-oligarker som Peter Thiel opp overvå­kings­ma­skinen de drømmer om.

Demokraten Abdul el-Sayed angripes for bånd til influenser Hasan Piker.

Da Norge skulle spille kvart­fi­nale mot England, startet dagen med et slag i trynet

En hel verden jublet da USA røk ut av sitt eget VM

Vi stoler på Ståle i en forfer­delig verden

I Maine er Trump-velgere skuffa. Nå kan de ende opp med å stemme på en omstridt demokrat som støttes av Bernie Sanders.

Noen tanker etter to uker på svinedyr fot­ball­fest.

Et av VMs argeste oppgjør utspiller seg i et tv-studio

I «Mam­da­nistan» toppes VM-feberen av en sosia­listisk sensasjon

«Det er dere som ror, ikke sant?»

Vikinger, mål og svette klemmer i en ensom tid.

I Maine lytter venstrepopulisten Troy Jackson nå til konsulenter i Washington D.C. Er det så lurt?

USAs venstresidehåp fikk huset raidet av FBI

Her er mannen som kan avgjøre skjebnen til hele USAs venstreside

I fjor fastslo fredsprisvinner Navi Pillay at Israel begår folkemord i Gaza. Tildelingen ses som et stikk til Donald Trump.

Norges suverenitet trues av makta til amerikanske tek-oligarker, sier forfatter Ben Tarnoff.

Corbin Trent var en av Alexandria Ocasio-Cortez’ nærmeste medarbeidere. Tror byggmesteren fra Tennessee at AOC kan bli president i USA?

Hvorfor kjøper ikke Kina den amerikanske dommedagsfortellingen om KI? – Kineserne har allerede innført strenge reguleringer av sin egen KI-industri, sier Kina-forsker.

Donald Trump og Silicon Valley bruker frykten for å tape kappløpet mot Kina til å hindre KI-regulering, mener Kina-analytikere.

Alexandria Ocasio-Cortez advarer mot tekoligarkenes dommedagsfortelling og mener de vil la vanlige folk betale om KI-bobla sprekker.

KI-industrien pøser ut penger til demokrater som kan få ansvaret for å regulere den etter høstens kongressvalg.

Både Bernie Sanders og Steve Bannon er redde for kunstig intelligens. Men løsningene deres er helt ulike.

Vil redde barna fra oligarkenes KI-klør

Med ett og ett Flock-kamera bygger tek-oligarker som Peter Thiel opp overvåkingsmaskinen de drømmer om.

Da Norge skulle spille kvartfinale mot England, startet dagen med et slag i trynet

Vi stoler på Ståle i en forferdelig verden

Noen tanker etter to uker på svinedyr fotballfest.

I «Mamdanistan» toppes VM-feberen av en sosialistisk sensasjon