Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Donald Trumps svigersønn Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens, fylt med datasentre, billig arbeidskraft og få reguleringer.

Det melder israelske Channel 12 News, som skriver at Kushners plan har støtte hos amerikanske tek-oligarker som Peter Thiel og Larry Ellison. Planen er også en viktig del av USAs ønske om normalisering mellom Israel og oljediktaturet Saudi-Arabia.

I løpet av Israels folkemord har det stadig vekk dukket opp futuristiske planer om å gjøre den krigsherja Gazastripa til en tek-hub og et «Dubai ved Middelhavet». Med denne ukas våpenhvileavtale kan slike framtidsplaner være et skritt nærmere. Her spiller Kushner en sentral rolle. I Trumps første presidentperiode var svigersønnen en viktig aktør i Abraham-avtalene som ble inngått mellom Israel og flere arabiske land.

Kushner har også tette bånd til Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin Salman, som USA også ønsker at skal normalisere sitt forhold til Israel.

En viktig grunn til at Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023, var å forhindre at palestinerne ble ofret i en slik normaliseringsavtale. Siden har Saudi-Arabia signalisert at normalisering med Israel ikke skjer uten en palestinsk stat. Men ifølge kilder tett på Gaza-planene ønsker Kushner nå å bruke gjenoppbygging som en måte å starte samarbeid på, i stedet for å vente på en full politisk løsning i Palestina-spørsmålet.

Planen Kushner nå lokker med, rommer ifølge Channel 12 blant annet etablering av KI-sentre og datasenter-parker i Gaza. En av de interesserte skal være Oracle-eier Larry Ellison, som skal vurdere å investere 350 millioner dollar. Ellison, venn av Benjamin Netanyahu, har den siste tida kjøpt seg til stor makt over USAs medier og kan også få kontroll over Tiktok.

En annen interessent er Peter Thiel, grunnlegger av Palantir, overvåkingsgiganten som underveis i folkemordet har foret Israel med militær KI-teknologi. Kushners Gaza-plan føyer seg inn i et større ideologisk prosjekt der høyreideologer som Thiel vil opprette oligarkkontrollerte «nettverksstater» over hele verden, løsrevet fra nasjonalstaters reguleringer.

Uten trygghet og stabilitet vil verken turister eller investorer komme.

Lokker tek-giganter med ny Gaza-plan

#000

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Før gårsdagens utdeling av Nobels fredspris hersket det en viss uro. Ville en forsmådd Donald Trump straffe Norge hvis han ikke fikk prisen? Uroa ble ikke umiddelbart dempet da det viste seg at vinneren var den venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado. NRKs utenriksredaktør mente utdelingen kunne ses som «et stikk til Trump», som den siste tida har raslet med sablene mot nettopp Venezuela.

Men selv om Det hvite hus sutrer litt etter utdelingen: Ser man nærmere på hvem Machado er og hva hun står for, så er det tvert imot vanskelig å ikke se denne fredsprisen som en slags trøstepremie til USAs president. Eller som en kilde som følger Venezuela tett, sa til meg i går: «Dette er det nærmeste man kan komme å gi Trump en fredspris uten at han må komme til Oslo og hente den selv».

nemlig en kompromissløs og USA-støtta del av Venezuelas velstående høyreopposisjon. Nylig gjestet hun podkasten til Trumps eldste sønn. Internasjonalt samarbeider hun politisk med Benjamin Netanyahus Likud-parti i Israel. Også sitt aller fremste mål deler hun med Trump: et regimeskifte i Venezuela, der president Nicolás Maduro erstattes med en USA-vennlig kandidat. Aller helst med Machado selv.

Helt siden Hugo Chávez nasjonaliserte landets store oljeressurser for over 20 år siden, har USA jaktet regimeendring i Venezuela. Da Chávez i to døgn ble avsatt av et militærkupp i 2002, var Machado blant dem som signerte dokumentet som formelt legitimerte kuppregjeringen.

I sin begrunnelse trakk komiteleder Jørgen Watne Frydnes i går fram den økonomiske situasjonen i Venezuela, der «de fleste venezuelanere lever i dyp fattigdom, mens en liten elite lever i overflod», og at dette har skapt en stor flyktningkrise. Frydnes nevnte ikke at Machado selv har heiet fram USAs økonomiske sanksjoner, som sammen med myndighetenes eget vanstyre og korrupsjon har skapt og forsterket den humanitært prekære situasjonen.

 forrige gang forsøkte å orkestrere et regimeskifte i Venezuela, i 2019, våknet jeg til skyting utafor vinduet mitt på hotellet i Caracas. Fra hotelltaket kunne vi se kruttrøyken. Det feilslåtte kuppforsøket hadde som mål å erstatte Maduro med opposisjonskandidat Juan Guaidó.

På denne tida ledet Machado opposisjonspartiet Vente Venezuela. Ifølge 

 ønsket partiet seg en militær intervensjon for å velte Maduro, selv om eksperter advarte mot at en slik intervensjon kunne bli svært blodig, og at det var svært uvisst om den ville lykkes.

Norge har siden spilt en viktig rolle i forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen i Venezuela, med mål om å hindre nettopp en slik blodig konflikt. Hva syntes Machado om det? Vel, i et intervju med

 i sommer kritiserte hun Norge fordi «fredsmekling legitimerte Maduro-regimet».

 samtidig som hun heier fram at USA den siste tida har bombet og drept over tjue mennesker i båter utafor Venezuelas kyst. Angrepene er del av det USA selv kaller en væpnet strid mot Venezuelas narkokarteller. USA sier selv at dette er del av en større plan for å kvitte seg med Maduro. Uten bevis hevder de at Maduro er leder for venezuelanske narkokarteller. Samtidig hinter Trump stadig om angrep også inne i Venezuela, og mange frykter at han skal starte en ny regimeendringskrig.

Fra Machado har Trumps militære eskalering full støtte

Trumps trøstepremie?

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

Da Donald Trump kalte inn til pressekonferanse i Washington D.C. onsdag, brukte han først ett og ett halvt minutt på nyheten om en fredsavtale mellom Israel og Hamas. Men hovedgrunnen til at presidenten faktisk hadde samlet pressen og flere av USAs mektigste folk rundt lange bord med lyse duker, var en helt annen.

«Det bør være klart for alle amerikanere at vi har en veldig alvorlig venstreterrortrussel i landet vårt», startet Trump med å si.

Rundt bordet satt også justisminister Pam Bondi, sikkerhetsminister Kristi Noem og FBI-sjef Kash Patel. Sammen skulle de presentere sin plan for å knuse såkalte Antifa, den løst definerte venstrebevegelsen Trump tidligere i høst erklærte som en innenlands terrororganisasjon.

Noem sammenliknet antifa-bevegelsen med den mellom­amerikanske gjengen MS-13, Hamas og den islamistiske terrororganisasjonen Isis.

Seansen ses av mange som nok et tegn på at Trump vil bruke terroranklagene som del av et større angrep på den amerikanske venstresida, blant annet mot organisasjoner som Democratic Socialists of America, og på hele det amerikanske demokratiet.

Antifa er en forkortelse for antifascist og viser til en brei gruppe mennesker på den amerikanske venstresida, ofte med en anarkistisk og antirasistisk ideologi. Bevegelsen er lederløs og uten hierarki. Den er kjent for å delta i protester mot høyreekstremister og mot føderale myndigheter som innvandringspolitiet Ice, som under Trump har trappet opp sine aggressive deportasjonstaktikker.

Trump, som også brukte anledningen til å legge skylda for drapet på Charlie Kirk på venstreekstrem terror, hevdet at antifa-bevegelsen nå står bak en «kampanje av vold» mot føderale agenter.

Ifølge kritikere satser han nå på å male et grovt overdrevet bilde av «krigsherjede» liberale byer som Portland – der virkeligheten ifølge det lokale politiet er at «kaoset» er begrenset til protester i en gate utafor det lokale hovedkontoret til Ice.

Vi vil ­arrestere hver eneste en av dere.

Hevder at antifa-­bevegelsen er like farlig som Hamas og Isis

I går startet rettssaken mot James Comey i USA. Den tidligere FBI-sjefen er tiltalt for å under ed ha nektet for at han godkjente at et internt FBI-notat ble delt med en journalist. Aktoratet mener derimot at dokumentbevis viser at han faktisk gjorde det.

Comey risikerer fem år i fengsel. Demokratene mener saken viser hvordan Donald Trump nå bruker USAs justisdepartement som et personlig våpen for å straffe politiske fiender.

Men i Trumps Maga-verden hyller presidentens tilhengere det de ser som første del av et nødvendig hevnoppgjør med USAs «dypstat».

Tidligere har føderale aktorer valgt å ikke ta ut tiltale mot Comey fordi de mente det ikke fantes bevis for at han hadde løyet. Men Trump – som har oppfordret sin egen justisminister Pam Bondi om å straffeforfølge Comey – har nå fått byttet ut motvillige aktorer med sin egen tidligere advokat Lindsey Halligan.

Kritikere mener presidenten dermed har opprettet et slags parallelt juridisk spor, et brudd med normal praksis. Og mange mener at selv om saken mot Comey er svak, så har Trump trommet sammen rettssaken mot en gammel nemesis som del av et større politisk Maga-teater.

Ironisk nok var det få enkeltpersoner som bidro mer til Trumps valgseier i 2016 enn nettopp Comey. Da åpnet FBI-sjefen en etterforskning mot Hillary Clinton rett før valget. Men det var også under Comeys ledelse at FBI åpnet en annen høyprofilert etterforskning: nemlig granskingen av påstandene om at Trump før 2016-valget samarbeidet med Russland for å ta makta i USA.

Den såkalte Russiagate-etterforskningen preget amerikansk offentlighet i flere år, men endte med et mageplask da spesialetterforsker Robert Mueller la fram sin rapport uten å kunne slå fast noen sammensvergelse.

Kan bli «den første brikken som faller»

Mindre prating, mer skyting. Det var budskapet fra Donald Trump, presidenten som ønsker seg Nobels fredspris, da han mandag beordret stans av alle diplomatiske samtaler med Venezuelas president Nicolás Maduro.

Samtidig gjentok Trump trusler om at USA – etter ukevis med angrep på båter utafor Venezuela – nå også vurderer å angripe mål inne i det søramerikanske landet.

Det diplomatiske bruddet signaliserer «et skifte i retning regimeskifte i Venezuela», skriver det amerikanske nyhetsstedet Drop Site News, som mener Trump «baner vei for mulig militær eskalering».

I Venezuela advarer samtidig Maduro folket om krig. Han hevdet mandag at landets høyreside planla et angrep på USAs ambassade i Caracas for å tvinge fram en større militær intervensjon.

USA erklærte tidligere i høst at de står i en væpnet konflikt med narkokarteller. De siste ukene har den amerikanske marinen drept minst tjue mennesker på båter med det Trump hevder er narkotikasmuglere utafor Venezuela.

Trump hevder målet er å stanse narkotrafikken fra Venezuela til USA. Men nå sier Trump at USA ikke lenger klarer å finne flere båter i vannet, «selv ikke fiskebåter», fordi «ingen har lyst til å dra ut på vannet lenger».

Det betyr, sier Trump, at USA nå må vurdere operasjoner «til lands», og «det kommer heller ikke til å gå bra for dem».

Tidligere i høst rapporterte CNN at angrep mot mål inne i Venezuela ble vurdert som et alternativ av Trump.

Vi stormer mot en regime­skiftekrig med Venezuela.

Venter på USAs angrep

I Argentina går alt på tverke. Nå håper Javier Milei, en av Trumps ideologisk allierte, at den amerikanske presidenten vil komme ham til unnsetning.

I Washington forhandles det om en pakke der USA skal sende 20 milliarder dollar for å redde landets skakkjørte økonomi.

Samtidig truer Trump med å strupe pengestrømmen til sin egen hjemby, New York. Årsaken? At en muslimsk sosialist leder på meningsmålingene før ordførervalget i november.

 kom Trump med en ny utilslørt trussel mot Zohran Mamdani og velgerne som ønsker å gjøre ham til ordfører i New York.

Mamdani leder klart på målingene foran karrierepolitikeren han slo i Demokratenes primærvalg, tidligere guvernør Andrew Cuomo. Men om Mamdani til slutt vinner valget, skrev Trump på Truth Social, «kommer han til å få problemer med Washington som ingen annen ordfører i historien». Og «husk», sa Trump, «han trenger penger fra meg». Om ikke beskjeden var tydelig nok, la han også til at Mamdani «kommer ikke til å få noen ting, så hva er poenget med å stemme på ham?».

Dette er ikkeførste gang Trump har blandet seg inn i New York-valget. Hva er det som står på spill i New York? Hvorfor vil Trump så gjerne stoppe Zohran Mamdani?

Det enkle svaret er at Mamdani akkurat nå kan være den aller største trusselen mot presidentens autoritære høyreprosjekt.

skutt til topps med en positiv og optimistisk kampanje fylt med konkret økonomisk politikk. Han lover blant annet gratis kollektivtransport, statlig subsidiering av matvarer og regulering av byens skyhøye utleiepriser på boligmarkedet.

Mamdani kan være den største trusselen mot Trumps autoritære prosjekt

Redd Milei, kvel Mamdani

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Donald Trumps angrep på velferdstjenester, og nye skattekutt til amerikanske oligarker, sørget for at USAs statsapparat stengte dørene natt til onsdag.

Opposisjonspartiet Demokratene ville ikke gå med på en budsjettavtale som skal finansiere Trump og Republikanernes økonomiske høyreplan.

«The shutdown», som amerikanerne kaller det politiske dramaet, betyr i praksis at de fleste føderale tjenester stenges midlertidig, og at rundt 750.000 offentlig ansatte blir permittert på ubestemt tid. Slik vil det fortsette til en avtale kommer på plass.

Nå er det store spørsmålet hvem som blunker først. Og mens visepresident J.D. Vance mener Demokratene holder USAs befolkning som «gisler», frykter mange i opposisjonens leir at veike partiledere som Chuck Schumer skal gi seg for lett, i det som ifølge venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez er et avgjørende slag om USAs framtid.

Tidligere i år fikk presidenten sitt økonomiske prestisjeprosjekt «The Big Beautiful Bill» gjennom i Kongressen, der Republikanerne har flertall. Det har nesten forsvunnet i USAs støtte til Israels folkemord, angrepet på Iran, Epstein-skandalen, Jimmy Kimmel-ståket, militarisering av amerikanske byer og administrasjonens angrep på «the Left» etter drapet på Charlie Kirk.

Den grandiose planen legger opp til enorme skattekutt for USAs milliardærer og Trump-allierte tek-oligarker som Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg. Det er det vanlige folk som skal betale for. Planen legger opp til kutt på over 1000 milliarder dollar i helseprogrammet Medicaid, noe som vil frata millioner av amerikanere tilgang på helsetjenester.

Nå forsøker Demokratene å bruke makta de faktisk fortsatthar, til å stanse disse kuttene. For å sikre seg videre finansiering av «The Big Beautiful Bill» trenger Trump og Republikanerne nemlig 60 av 100 stemmer i Senatet. Der har Republikanerne bare 54 stemmer og trenger dermed støtte fra minst seks Demokrater.

Men for å stemme for budsjettavtalen krever Demokratene nå at Trump dropper Medicaid-kuttene og forlenger et skattefradrag knytta til helseprogrammet Obamacare, som kommer millioner av amerikanere til gode.

Det er ikke gitt at Sanders’ harde linje vinner fram blant Demokratene i Senatet.

Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kuttrevolusjon?

I USA har Donald Trumps mektige rådgiver Stephen Miller klekket ut et nytt «antiterror»-direktiv som kan brukes til å slå ned protester og undertrykke politiske motstandere.

Det nasjonale sikkerhetsdirektivet «NSPM-7: Bekjempelse av innenlandsk terrorisme og organisert politisk vold», signert av Trump torsdag forrige uke, sørger nå for at USAs antiterror-myndigheter skal konsentrere seg om «venstresida».

Det beskriver også kritikk av USA, kapitalisme og religion som «tegn på ekstremisme».

Kritikere ser direktivet som del av et større politisk angrep etter drapet på høyreaktivist Charlie Kirk, og som en reaksjon på voksende protester mot Trumps presidentskap.

«Jeg vil ikke høres overdreven ut, men den enkle sannheten er at NSPM-7 er en krigserklæring mot alle som ikke støtter Trump-administrasjonen og dens agenda», skriver den amerikanske journalisten Ken Klippenstein i sitt nyhetsbrev.

Stephen Millers offisielle tittel er visestabssjef og rådgiver for innenlands sikkerhet. Men Steve Bannon, Trumps tidligere nasjonale rådgiver, beskriver Miller som USAs «statsminister». Ifølge Financial Times er Miller den viktigste ikke-valgte personen i Trumps regjering.

Ikke minst er den ihuga innvandringsmotstanderen nå frontfigur for myndighetenes opptrappa jakt på politiske fiender. Han skal ha hatt en sentral rolle i arbeidet med direktivet, som Miller selv beskriver som den første «nasjonale kontraterrorstrategien for å utrydde nettverk av innenlandsk terrorisme på vårt eget territorium».

Miller hevder USA allerede er «vitne til innenlandsk, terrorrelatert oppvigleri mot den føderale regjeringen». Da sikter han ikke minst til at det den siste tida er blitt gjennomført en rekke protester mot USAs berykta innvandringspoliti ICE, blant annet i den liberale storbyen Portland i Oregon.

Vi er vitne til terror­relatert oppvigleri.

Knytter sosialisme til «terror»

Blir Israel – endelig, vil mange mene – sparket ut av internasjonal toppfotball? I årevis har aktivister ropt for døve ører om at Israels brudd på folkeretten kvalifiserer til utestengelse fra organisasjoner som Uefa og Fifa. Men nå, i møte med FN-rapporter om folkemord og et større stemningsskifte i Europa, kan ballen være i bevegelse.

Denne uka har flere medier rapportert at det europeiske fotballforbundet Uefa diskuterer utestengelse av Israel. Ifølge både britiske The Times og AP vil Uefas øverste styringsorgan holde en avstemning om hvorvidt Israel skal kastes ut eller ikke.

Fotballdiskusjonen er del av et større, intrikat geopolitisk spill, der både Donald Trump, Qatar, Fifas Gianni Infantino og Norges fotballpresident Lise Klaveness alle har sentrale roller.

Rapportene om en av avstemning i Uefa kommer samtidig som et FN-utnevnt ekspertpanel denne uka anbefalte at både Fifa og Uefa må utestenge Israel fra sine turneringer. Panelet viste til at en annen FN-rapport forrige uke slo fast at det Israel driver med i Gaza, er et folkemord på palestinerne.

Tidligere Manchester United-spiller, franskmannen Eric Cantona, er blant mange som påpeker dobbeltmoralen ved at Israel får fortsette å spille, mens Russland ble kastet ut av både Uefa og Fifa etter angrepet på Ukraina i 2022. Også Spanias statsminister Pedro Sánchez har nylig tatt til orde for å kaste ut Israel av internasjonal fotball.

Men når rapportene om en mulig avstemning i Uefa dukker opp, ser mange også i retning av Qatar. Gulf-staten har de siste tiårene etablert seg som en fotballstormakt gjennom VM i 2022 og sitt eierskap av den franske storklubben Paris Saint-Germain.

Qatar har samtidig spilt en viktig diplomatisk rolle i forsøket på å få til en avtale mellom Israel og Hamas. Men tidligere i høst angrep Israel den palestinske forhandlingsdelegasjonen midt i Qatars hovedstad Doha. I etterkant har qatarerne signalisert at de leter etter måter å straffe Israel på.

Det kan de nå gjøre gjennom Uefa. Og det sier en del om pengenes dominans i den internasjonale toppfotballen at asiatiske Qatar har en av de mektigste medlemmene i europeiske Uefas øverste styringsorgan. Der er nemlig Nasser al-Khelaifi, lederen for det statlige investeringsfondet Qatar Sports Investments (QSI), en av 20 medlemmer med stemmerett, sammen med blant annet Norges Lise Klaveness.

Fotball­diskusjonen er del av et større geo­politisk spill.

Kan Norge og Qatar sende Israel på huet ut av internasjonal fotball?

Om bord på båten «Family» i Middelhavet har David Adler de siste dagene kjent både dødsfrykt og glede. Til vanlig er Adler leder for den internasjonale bevegelsen Progressive International. Nå er amerikaneren, som også er jødisk, del av nødhjelps­konvoien Global Sumud Flotilla, som vil bryte Israels blokade og frakte nødhjelp til Gaza.

Natt til onsdag ble Adler vekket av at konvoien ble angrepet med eksplosiver fra droner. Angrepet kom etter at Israel har omtalt konvoien som en «Hamas-flotilje». Aktivistene mener Israel står bak også dette angrepet, det tredje siden konvoien på rundt 40 båter la ut fra Barcelona i begynnelsen av september.

Men «etter en veldig skremmende natt» ­våknet Adler onsdag opp «til en overraskende og gledelig ­global reaksjon, både fra folk og fra stater». Nå lovet ­nemlig både Italia og Spania å sende krigsskip for å beskytte konvoien mot nye angrep.

– Det viser at sosial mobilisering nytter, sier Adler på telefon til Klassekampen fra gresk farvann.

– Og poenget med denne kampanjen er ikke å på heroisk vis risikere livene våre, men å vise at folkelig mobilisering kan tvinge stater til å handle.

Men hva betyr egentlig den lovede krigsskipsstøtta fra Italia og Spania i praksis? Det var i går ennå svært uklart.

Adler sier det trolig vil ta mange dager før en båt fra Spania når fram, og at mandatet framstår «vagt». Han mener likevel at intensjonen til den sosial­demokratiske regjeringen til Pedro Sánchez åpenbart er god, og at «historiebøkene vil vise at Spania gikk foran for å stoppe folkemordet i Gaza».

Da tror han historien vil fare hardere med høyrepopulisten Giorgia Meloni i Italia. Etter angrepet på konvoien, som Meloni fordømte, har også hun lovet å sende to krigsskip som beskyttelse. Men ved FNs generalforsamling i New York kalte hun også konvoien for «farlig og uansvarlig».

Mener Meloni vil stanse konvoien

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyreideologisk tek- og medieimperium

Du veit hvem Elon Musk og Mark Zuckerberg er. Du har hørt om Jeff Bezos, ja, kanskje til og med Peter Thiel? Men den amerikanske oligarken som nylig inntok plassen som verdens rikeste mann, er fortsatt ukjent for de fleste. Ja, hvem er Larry Ellison?

For mens Musk dundrer høylytt gjennom de digitale gangene i USAs dødelige kulturkrig, så bygger Ellison og hans familie, i det stille, et høyreideologisk tek- og medieimperium som snart kan omfatte både Tiktok og noen av USAs største tv-kanaler.

Og mens Trump etter drapet på MAGA-aktivist Charlie Kirk har trappet opp et autoritært angrep på både kritiske komikere som Jimmy Kimmel og ytringsfrihet generelt i USA, kontrollerer presidentens allierte oligarker nå mer og mer av alt som når amerikanske øyne, ører og hjerner.

Larry Ellison er 81 år. Men en frekk mismatch mellom hår- og skjeggfarge, og noen kostbare fjesoperasjoner, sørger for at milliardæren bak software-giganten Oracle fint kan gå for å være 60. Og han har åpenbart planer om å forme USA i lang tid framover.

Hans Oracle har feite kontrakter med Pentagon og USAs etterretningstjenester, og i styret sitter det en tidligere CIA-direktør. Ellison er også kjent som en venn av Benjamin Netanyahu, er en svoren forsvarer av Israel og donerer penger til den israelske hæren.

Oracle-eieren er også sentral i Trumps prestisjeprosjekt for kunstig intelligens, «Stargate». Med dollartegn i øynene har Ellison sagt at KI og overvåkingssystemer vil skape en verden «der borgere vil oppføre seg best mulig, fordi vi konstant tar opp og rapporterer alt som skjer».

Den siste tida har samtidig oligarken altså også sikret seg mer kontroll over USAs medier. Nylig så giganten Paramount Skydance dagens lys, da Ellison-selskapet Skydance kjøpte film- og tv-selskapet Paramount. Det gir nå Ellison kontroll over blant annet den store nyhetskanalen CBS News, filmselskapet Paramount Pictures og strømmetjenester som Showtime.

Men mye vil ha mer. Ifølge Wall Street Journal vil Ellison også kjøpe en annen gigant, Warner Bros. Discovery. Det vil gi Ellison kontroll over både filmselskapet Warner Bros og den populære strømmetjenesten HBO Max, men ikke minst, over en av USAs store nyhetskanaler: CNN.

Oligarkene vil kontrollere og sensurere informasjon om et inferno av fattigdom, ulikhet og vold de selv har et stort ansvar for.

Hvorfor blir Trump-venn Larry Ellison USAs nye informasjonskonge?

Hvem skal fylle tomrommet etter Charlie Kirk i USA? J.D. Vance gjør i alle fall et skamløst forsøk

Hvem skal fylle det politiske, mediale og åndelige tomrommet etter Charlie Kirk i USA? J.D. Vance gjør i alle fall et skamløst forsøk. Etter attentatet på Kirk posisjonerer nå Donald Trumps visepresident seg som det unge, kristenkonservative Amerika sin fremste fanebærer.

Da «martyrens» kiste skulle fraktes fra Utah forrige uke var Vance selv med på å bære den inn på sitt eget fly. Og mandag var det Vance som, direkte fra sitt kontor i Det hvite hus, ledet «The Charlie Kirk Show», podkasten som er en avgjørende del av Kirks digitale univers.

Fra et forhåndsskrevet manus leste katolske Vance opp bibelvers og hyllet Kirks tro på Jesus. Samtidig malte visepresidenten opp en religiøst inspirert fortelling om en strid mellom en god høyreside og ei ond venstreside – en hellig strid der han selv kan få en helt sentral rolle i mange år framover.

 et oppgjør med alle på «den radikale venstresida» som han hevder har «danset på grava» til Kirk. Han trakk fram en artikkel i det progressive magasinet The Nation, som han hevdet at på «ondt vis» hadde «løyet» om ting Kirk hadde sagt «for å rettferdiggjøre mordet på ham».

Vance hevdet The Nation blir finansiert de liberale institusjonene George Soros’ Open Society Foundations og The Ford Foundation, og at slike organisasjoner nå må vente seg straff og gjengjeldelse.

The Nations egen direktør, Bhaskar Sunkara, sier imidlertid at Vance farer med rein løgn, og at The Nation ikke mottar en eneste dollar fra disse organisasjonene. Men sannheten virker å være lite verdt for Vance og det politiske korstoget han nå er del av.

 Vance at «det er et statistisk faktum at de fleste av gærningene i amerikansk politikk i dag er stolte medlemmer av ytre venstre». Det stemmer ikke, og studier viser at høyreekstremister har stått for klart flere dødelig angrep i USA enn ytre venstre.

Men slike sannheter bryter med Trumps propaganda. Ifølge Drop Site News ble for eksempel en studie som understreker overvekta av høyreekstrem vold i USA, fjernet fra nettsidene til Trumps justisdepartement etter drapet på Kirk.

En annen av Trumps fremste propagandister, Stephen Miller, var en av Vance sine gjester i podkasten. Han sa, til et «amen» fra visepresidenten, at det «rettferdige sinnet» etter Kirks drap nå skal omsettes til et nådeløst angrep på det han kaller en «stor hjemlig terrorbevegelse» på USAs «radikale venstreside».

Drapet på Kirk fungerer som nyttig distraksjon

St. Kirk, fader Vance

 høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie».

gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord». Han sa at «vold er på vei mot deg, og enten slåss du tilbake eller så dør du». Musk understreket også at budskapet om en slik eksistensiell trussel må deles med «det fornuftige sentrum, folk som vanligvis ikke deltar i politikk».

 ytre høyre-demonstrasjonen i London understreker igjen hvor tett knyttet sammen politikk i Europa og USA har blitt. Bak rop om kulturkrig handler Musks innblanding i Europa samtidig om hans forsøk på å stoppe regulering av USAs tek-giganter, som sitt eget X. I Storbritannia forsøker han å stoppe The Online Safety Act, en lov som skal regulere hatprat og ekstremisme på nett, med mål om å bremse politisk radikalisering og polarisering. Både Musk, Robinson og Donald Trump vil tvert imot, av både ideologiske, politiske og økonomiske grunner, forsterke en slik livsfarlig utvikling. Det gjør de samtidig som mye tyder på at mannen de løfter fram som martyr, Charlie Kirk, ble drept av en 22 år gammel ung mann som har blitt radikalisert av en ironisk, politisk forvirra og voldsforherligende subkultur på nett.

Musk hevdet at venstresida er partiet for mord

Musk i London

Få timer etter at Charlie Kirk ble drept onsdag, hadde en annen sentral aktivist på USAs høyreside hevnplanen klar. Ja, nå mente Christopher Rufo, som er kjent for å ha stor innflytelse på Donald Trump, at presidenten må følge eksempelet til J. Edgar Hoover, mannen som ledet USAs føderale politistyrke FBI fra 1935 til 1972. Der gjorde Hoover seg berykta og frykta for sin forfølgelse og infiltrasjon av USAs venstreside.

På X skrev Rufo «at forrige gang den radikale venstresida orkestrerte en bølge av vold og terror så stanset Hoover det hele i løpet av noen få år». Og nå, etter drapet på Kirk, mener Rufo at USA er på samme sted igjen, og at det er «på tide» at Trump og hans FBI «infiltrerer, ødelegger, arresterer og fengsler alle de som er ansvarlige for dette kaoset».

, gjaller nå ekko av slike hevnrop fra store deler av den amerikanske høyresida. Krigsropene vokste i styrke da avisa Wall Street Journal torsdag publiserte en sak der det ble hevdet at våpenet som drepte Kirk, var dekorert med «trans- og antifascistisk ideologi».

Dette viste seg seinere, ifølge blant annet Drop Site-redaktør Ryan Grim, å ikke stemme. Men fortellingen om et venstreekstremistisk drap styrket seg blant millioner av amerikanere, lenge før Donald Trump i går hevdet at gjerningsmannen var arrestert. Like før Klassekampen gikk i trykken, ble mistenkte identifisert som Tyler Robinson, en 22 år gammel hvit mann fra Utah. Motivet var ennå ikke kjent.

Den store mediedekningen av drapet på en politisk høyreaktivist i USA kan sikkert virke voldsom. Men det er faktisk vanskelig å overdrive hvor hardt drapet på Charlie Kirk slår inn i det amerikanske samfunnet.

Over hele USA sitter det millioner av unge menn som har vokst opp med Kirk som sitt største ideologiske forbilde: For dem var han en politisk leder i en kaotisk og usikker verden, en fanebærer i en kulturkrig som ofte oppleves eksistensiell.

For dem er dette en verden der deres politiske leder Trump ble forsøkt likvidert, og der deres ideologiske fyrtårn nå, foran hele verden, fikk en kule i halsen mens han spredte sitt forsvar for et hvitt, kristenkonservativt Amerika. Derfor oppleves drapet på ham så dypt personlig. Og derfor blir også viljen til hevn så stor – og så farlig.

Dagens FBI-sjef Kash Patel er en ideologisk motivert Trump-lojalist. Han er kjent for en aggressiv tone overfor «the Left» – en sammensausing av alt til venstre for Republikanerne.

er del av en utvikling der politisk vold normaliseres i USA. Og der fersk, skremmende forskning fra universitet i Chicago viser at titalls millioner – både republikanere, demokrater og uavhengige – ser politisk vold som akseptabelt.

Når Hoover-­demninger brister

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Selv om gjerningsmannen fortsatt var ukjent, knyttet Donald Trump raskt USAs «radikale venstreside» til drapet på den populære politiske influenseren Charlie Kirk.

I en video delt av Det hvite hus etter drapet onsdag sa Trump at «politisk vold fra den radikale venstresida har skadet for mange uskyldige mennesker og tatt for mange liv».

Han kalte Kirk en «martyr for sannhet» og lovet å finne «hver og en av dem som bidro til denne grusomheten, inkludert organisasjonene som finansierer og støtter den».

Etter drapet hagler det med krigserklæringer mot venstresida fra USAs ytterliggående høyreside. Der krever mange at presidenten trapper opp politisk forfølgelse av personer og organisasjoner til venstre, ikke minst Demokratene.

En av USA mest populære venstreinfluensere, Hasan Piker, som egentlig skulle treffe Kirk til en debatt om to uker, mener Trump nå vil utnytte drapet til et politisk angrep på venstresida.

«Trump signaliserer at han vil bruke Charlie Kirks død til å lansere en krig mot venstresida og liberal organisering», skriver Piker på X.

Kirk ble onsdag skutt i halsen mens han snakket til en forsamling studenter i Utah. Flere medier rapporterte om en person på et tak omtrent 130 meter unna. Kirk ble erklært død noen timer seinere. Da Klassekampen gikk i trykken, jaktet myndighetene fortsatt på gjerningspersonen, mens konspirasjonsteoriene florerte.

Kirk har vært blant USAs aller mest kjente og omstridte politiske influensere de siste ti årene og er kjent som en tett alliert av Trump. Han var sentral i å gi høyresida dominans på internett, noe mange ser som en viktig forklaring på en vestlig høyrebølge blant unge menn.

Hvis de ikke vil la oss være i fred, er valget vårt å slåss eller dø.

Ber om hevn på venstresida i USA

Har du lyst til å bruke fire kvelder på høre USAs mest myteomspunne tek-oligark snakke om Satan? Vel, synd for deg, for alle billettene til Peter Thiels nye foredragsserie om «The Antichrist» er utsolgt for lengst.

 og høyreideologen fra Silicon Valley, som i 2015 inngikk en allianse med Donald Trump. Han er best kjent som grunnlegger og eier av den amerikanske overvåkingsgiganten Palantir.

Selskapet samarbeider med CIA og Pentagon, forer Israels med militær KI-teknologi, og har nylig fått nye, store overvåkings-fullmakter i USA.

Sånt fører til at Palantir har opplevd større vekst enn noe annet selskap i verden etter at Trump gjeninntok Det hvite hus.

Helt siden årene ved California-universitetet Stanford har Thiel også posisjonert seg som en slag intellektuell og ideologisk ledestjerne for en libertariansk, tek-fundamentalistisk og religiøst inspirerte høyreside i USA.

Dette er gjerne folk som drømmer om å erstatte demokrati med de selverklært geniale tek-milliardærenes diktatur.

Det hele er dyppet i barnslig Ringenes Herre-mytologi om å forsvare det gode (vestlig sivilisasjon) mot det onde (Kina og alle andre man kan tjene penger på å gjøre folk redde for).

 altså Thiel, til stor oppmerksomhet i USA, messe om djevelen for menigheten, i en foredragsserie i San Francisco.

De fire nå utsolgte kveldene er organisert av det kristne Silicon Valley-nettverket «Acknowledging Christ in Technology and Society».

Peters evangelium

Den 33 år gamle sosialisten Zohran Mamdani sjokkerte verden da han i juni knuste tidligere New York-guvernør Andrew Cuomo i kampen om å bli Demokratenes ordførerkandidat i New York.

Mamdani, medlem av Democratic Socialists of America, leder klart på målingene før valget i november. Nå ligger han an til å på historisk vis vinne makt i USAs største by og hovedstaden for amerikansk kapitalisme, en potensiell sensasjon som kan nytt liv og slagkraft til tannløse Demokrater.

Men nå viser nye avsløringer at Donald Trump og hans rådgivere vil fjerne andre kandidater i ordførervalget for å gi Cuomo en ny og bedre sjanse til å stanse Mamdani.

På målingene leder Mamdani foran nettopp karrierepolitikeren Cuomo, som på tross av et pinlig nederlag i primærvalget nekter å gi seg.

Den skandalebefengte 67-åringen som lenge ble regnet som en av Demokratenes mest populære politikere, stiller nå som uavhengig kandidat.

Og nå kan han få drahjelp av sin gamle venn, Trump.

Ordførervalget består nemlig også av to andre kandidater som er forventet å få et betydelig antall stemmer: New Yorks nåværende ordfører Eric Adams og den republikanske kandidaten Curtis Sliwa.

Det er ventet at disse to kandidatene vil «stjele» stemmer som potensielt ellers kan gå til Cuomo. Og det er her Trumps plan for New York-valget kommer inn: Ifølge New York Times vurderer nå Trump administrasjonen å utnevne begge de to ordførerkandidatene Adams og Sliwa til posisjoner i Det hvite hus.

Nå vil også Trump stoppe Mamdani

Senator Bernie Sanders (83) bruker sin posisjon som USAs mest populære politiker til å løfte fram nye krefter i kampen mot det amerikanske oligarkiet.

Denne uka besøkte Sanders delstaten Maine, der den 40 år gamle østersfiskeren Graham Platner forsøker å beseire den republikanske karrierepolitikeren Susan Collins i neste års valg til det amerikanske senatet.

Den siste tida har Platners valgkamp skaffet seg både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet gjennom løfter om et oppgjør med både milliardærer, Demokratenes ledere og USAs støtte til Israels folkemord i Gaza.

I en av sine skoleårbøker er Platner som ungdom avbildet mens han holder et ark der det står «fritt Palestina».

Slik aktivisme ville lenge vært diskvalifiserende for alt håp om en politisk framtid i et USA, der politikere i begge de store partiene mottar store summer fra den israelske lobbyorganisasjonen AIPAC.

Snart to år med det stadig flere kaller et folkemord i Gaza, har imidlertid sørget for at flere nå ser Israel-kritikk ikke bare som moralsk riktig, men også som en politisk vinnersak.

Istedenfor å bortforklare sin unge Palestina-drøm som ungdommelig naivitet omfavner Platner nå isteden støtta til Palestina og kampen mot Israels okkupasjon og krig.

Denne uka samlet Sanders og Platner tusenvis av mennesker til et folkemøte i Maine. Der fikk Platner en av kveldens største applauser da han sa at «våre skattepenger kan bygge skoler og sykehus i Amerika, ikke bomber som ødelegger dem i Gaza».

Går til USA-valg med Gaza-kamp

Katarina Poensgen

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

I Danmark kastes regjeringen til Mette Frederiksen på nytt ut i en diplomatisk krise med sin nærmeste allierte, USA. Det skjer etter at det i går ble kjent at USA aktivt jobber for å skape en separatistbevegelse på Grønland.

Donald Trump har lenge gjort det klart at han ønsker å ta kontroll over den ressursrike og strategisk viktige øya som ligger under dansk styre.

Den siste tida skal minst tre amerikanere, ifølge dansk etterretning, ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter Trumps planer. Målet skal være å rekruttere slike personer til en politisk løsrivingsbevegelse på tvers av Grønland og i Danmark.

Avsløringen om den amerikanske påvirkningskampanjen sprakk i går, via Danmarks Radio, og skaper nå sterke reaksjoner i Danmark.

Der var mange allerede i sjokk etter et annet angrep fra Trump, som tidligere denne uka spente bein på et gigantisk vindkraftprosjekt til det danske statseide energiselskapet Ørsted.

I møte med avsløringene om USAs påvirkningskampanje sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i går at «ethvert forsøk på å gripe inn i Danmarks indre anliggender er uakseptabelt».

For første gang kalte han i går ettermiddag USAs charge d’affairs i Danmark inn på teppet, for det som i forkant ble omtalt som en «forebyggende samtale». Også en representant for Grønlands myndigheter skulle være til stede på møtet.

Det er den grønlandske parlamentarikeren Aaja Chemnitz glad for.

Trusselen mot Grønlands selvstendighet og frihet er reell.

Reagerer på USAs aksjon på Grønland

USAs visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og Donald Trumps visestabssjef Stephen Miller spankulerte onsdag smilende gjennom Washington D.C. Ved togstasjonen Union Station delte de ut burgere til soldater fra nasjonalgarden. Poenget med PR-stuntet var å vise folk flest at Trump er i ferd med å ta tilbake hovedstaden fra det presidenten kaller «kriminalitet, blodsutgytelser, kaos og elendighet».

Dette lar seg nå gjøre, sa Vance, fordi Trump de siste ukene har utplassert USAs nasjonalgarde i byen og fylt hovedstaden med soldater og militære kjøretøy.

Denne uka begynte det også å ankomme soldater sendt fra seks amerikanske delstater som er styrt av Republikanere. Soldatene fra Louisiana, Ohio, South Carolina, West Virginia og Mississippi sørger nå for at det til sammen er rundt 2000 soldater i byen.

Som del av sitt grep om hovedstaden har Trump også føderalisert byens politistyrke og trappet opp antallet føderale agenter i byen. Trump rettferdiggjør dette og ­militariseringen med det han kaller et nødvendig oppgjør med vold og annen kriminalitet.

Men kritikere peker på at en lang rekke amerikanske byer, også i delstater der soldatene sendes fra, er langt mer utrygge en Washington D.C.

Samtidig viser tall fra Washingtons eget lokale politi at antallet forbrytelser i hovedstaden er det laveste på over 30 år.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

Kan bli «den første brikken som faller»

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regimeendringskrig.

Donald Trump har planen klar for å overleve politisk.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Knytter sosialisme til «terror»

Uefa rykker nærmere Israel-avstemning.

Italias statsminister Giorgia Meloni samarbeider med Israel for å stoppe Gaza-konvoien, mener konvoideltaker David Adler.

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyreideologisk tek- og medieimperium

St. Kirk, fader Vance

Musk i London

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av amerikanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Peters evangelium

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.

Østersfisker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både republikanere og demokrater.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Soldater i D.C.s gater

I New York bruker sosialist Zohran Mamdani Epstein-saken mot konkurrent Andrew Cuomo.

I dag kan Donald Trump og Vladimir Putin avgjøre Ukrainas framtid. I hjemlandet taper Volodymyr Zelenskyj tillit i folket og militært terreng til Russland.

Skal Norge virkelig putte penger i denne tek-alliansen, Tangen?

Et podkastdrama kaster lys over stemningsskiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapitalismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demokratenes ledere. Valgseieren hans i New York skaper håp på hele USAs venstreside.

Visepresidenten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhandlingsbordet i fillebiter.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatte­pa­radis for kunstig intel­ligens

Det er vanskelig å ikke se freds­pri­sen til Machado som en slags trøste­pre­mie til Donald Trump

Trumps krig mot venstre­sida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

Kan bli «den første brikken som faller»

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regime­end­rings­krig.

Donald Trump har planen klar for å overleve politisk.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demo­kra­tene til å stagge Trumps kutt?

Knytter sosialisme til «terror»

Uefa rykker nærmere Israel-avstemning.

Italias stats­mi­nister Giorgia Meloni samar­beider med Israel for å stoppe Gaza-konvoien, mener konvoi­del­taker David Adler.

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyre­ideo­logisk tek- og medie­im­pe­rium

St. Kirk, fader Vance

Musk i London

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av ameri­kanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstre­sida

Peters evangelium

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosia­listisk sensasjon i New York.

Østers­fis­ker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både repub­li­ka­nere og demokrater.

USAs påvirk­nings­kam­panje på Grønland får Danmark til å se rødt

Soldater i D.C.s gater

I New York bruker sosialist Zohran Mamdani Epstein-saken mot konkurrent Andrew Cuomo.

I dag kan Donald Trump og Vladimir Putin avgjøre Ukrainas framtid. I hjemlandet taper Volodymyr Zelenskyj tillit i folket og militært terreng til Russland.

Skal Norge virkelig putte penger i denne tek-alliansen, Tangen?

Et podkast­dra­ma kaster lys over stemnings­skiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapi­ta­lismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demo­kra­tenes ledere. Valgsei­eren hans i New York skaper håp på hele USAs venstre­side.

Visepre­si­denten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhand­lings­bordet i fillebiter.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regimeendringskrig.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Italias statsminister Giorgia Meloni samarbeider med Israel for å stoppe Gaza-konvoien, mener konvoideltaker David Adler.

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyreideologisk tek- og medieimperium

Drapet på Charlie Kirk oppleves personlig for millioner av amerikanske menn. Det kan bli farlig.

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.

Østersfisker Graham Platner omfavner forsvar av Gaza for å vinne senatsvalg mot både republikanere og demokrater.

USAs påvirkningskampanje på Grønland får Danmark til å se rødt

Et podkastdrama kaster lys over stemningsskiftet i USA

Hva skal vi lære av sosialist Zohran Mamdanis seier i kapitalismens hovedstad?

Zohran Kwame Mamdani skremmer vettet av Israel-lobbyen og Demokratenes ledere. Valgseieren hans i New York skaper håp på hele USAs venstreside.

Visepresidenten i USA snakker om «samtaler» med Iran, men forskere frykter at USA og Israel har bombet forhandlingsbordet i fillebiter.