Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Canadas statsminister Mark Carney fikk stående applaus da han i Davos tirsdag beskrev en USA-ledet verdensorden som en langvarig, og nå død, løgn. I møte med truslene fra Donald Trump mot blant annet Grønland må andre land finne sammen, sa Carney, som nylig inngikk et nytt samarbeid med Kina.

Carney strakk også ut en hånd til Norge og andre nordiske land. «Norden pluss Canada», sa Carney: «Dette forholdet, som blir dypere av sikkerhetsgrunner, fordi vi tenker likt, dette er den typen partnerskap jeg tror vi vil se mer av».

I Norge mener nå både militære analytikere, tidligere diplomater og forsvarsforskere at Norge bør styrke sine bånd til Canada. En av dem er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han mener et slik samarbeid vil være særlig viktig for å sikre Norges interesser i en ny vestlig og EU-dominert blokk som «nå skal greie seg uten USA».

– Canada blir åpenbart ikke med i EU. Så å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge, som ikke er en del av unionen, sier Diesen.

Diesen har den siste tida kalt USA under Trump en «fiendtlig innstilt stormakt» og en «neo-fascistisk bananrepublikk». Nå beskriver han Carneys tale som «et usminket oppgjør med Trump og en statsmannsaktig beskrivelse av betydningen av en regelbasert orden».

– Og Canada er et veldig viktig land for Norge og de andre nordiske landene, både fordi de er en stor, arktisk nasjon, og fordi de, mer enn amerikanere, tenker som oss, sier han.

En annen som gledet seg over Carneys tale, er den tidligere norske diplomaten og ministeren Erik Solheim. Han mener den kaster lys over et historisk «vannskille».

– Talen var en fryd, rett og slett imponerende. Tenk, her har man et land, Canada, med så stor handel og så lang grense til USA, og som ikke smisker. Isteden framstår Carney som en leder som kan tenke, både på strategisk autonomi og hvordan mindre land kan komme sammen for å forsvare den internasjonal rettsordenen, sier Solheim.

Å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge.

Slår et slag for kanadisk samarbeid

Midt i dramaet om Grønland kommer både Donald Trump og Jonas Gahr Støre i dag til Verdens økonomiske forum i Davos. Denne årlige sammenkomsten i de sveitsiske alper har i tiår vært boltreplass ikke bare for verdens politiske eliter – men også for milliardærer som vil forme verden i sitt bilde uten hensyn til plagsomme lover og demokrati.

I USA har enkelte av disse oligarkene det siste året tjent seg rikere enn noen gang på å alliere seg med en president som har revet maska av det amerikanske imperiet og gjort den autoritære kapitalismens lovløshet til et ideal.

Nå jakter europeere desperat på motangrep for å stagge Donald Trump fra å ta Grønland. Men skal Europa og Nato reddes, innser stadig flere at det ikke rekker med verken smisk eller formaninger. Veien til seier går isteden gjennom et direkte oppgjør med nettopp oligarkene som har søkt ly i Trumps skygge.

På innsettelsesseremonien til Trump for et år siden vekket det oppsikt hvordan Trump sto omkranset av USAs mektigste tek-oligarker. Folk som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos har i løpet av dette året holdt seg «uvanlig nært presidenten», skriver Financial Times. Og det er ikke så rart. Bare Elon Musk, som blant annet har solgt kontrakter for sin KI-agent Grok til Pentagon, økte i løpet av 2025 sin rikdom med svimlende 234 milliarder dollar. Det er rundt 2500 milliarder norske kroner, mer enn Norges statsbudsjett i 2026. Bezos og Zuckerberg måtte nøye seg henholdsvis 15 og 2 milliarder dollar i rikdomsvekst.

Denne enorme penge- og maktkonsentrasjonen kan virke urokkelig. Men ifølge en av Europas mest kjente økonomer, Gabriel Zucman, er den også USAs største akilleshæl – og dermed også nøkkelen til et effektivt europeisk motangrep i oppgjøret om Grønland.

I en artikkel for det tyske nettstedet Surplus Magazine beskriver Zucman USA som «et veldig internasjonalisert oligarki», der formuene til noen få ultrarike individer skapes av forbrukere og markeder over hele verden, ikke minst i Europa. Dette gir Europa «betydelig makt» over USA, skriver Zucman, som mener Europa bør svare på Grønland-angrepet med å angripe USAs oligarker med toll og skatt. Land som Frankrike og Storbritannia kan ifølge Zucman for eksempel stenge Musks Tesla-biler ute fra sine markeder dersom den høyreradikale milliardæren ikke betaler rikdomsskatt i disse landene. Dette «prinsippet bør gjelde for alle amerikanske oligarker», skriver han, også fordi mange av dem nå er blant amerikanerne som «presser direkte på for en amerikansk invasjon av Grønland».

Det finnes en tendens i Europa til å tilskrive alle USAs problemer og skyggesider til Trump. Dette skjer også i Grønland-dramaet. Den tyske, konservative europaparlamentarikeren Andreas Schwab skriver for eksempel på X at «USA er ikke problemet, det er presidenten».

Den tidligere portugisiske diplomaten Bruno Macaes hevder imidlertid at år med reiser til Washington har lært ham at dette dessverre er feil. Jakta på Grønland har støtte langt utover Trumps uforutsigbare hode, skriver han i The New Statesman, og bunner i en dyptliggende og historisk amerikansk appetitt på territorium og ressurser. Både folk i Trumps administrasjon og partiet er «i mange tilfeller enda mer radikale» enn presidenten selv, ifølge Macaes.

USA trenger en ny frontier, som skal frigjøre ressurser, innovasjon og politisk frustrasjon.

Må vi angripe Trumps oligarker for å redde Grønland (og oss selv)?

Alvoret begynner å synke inn i Europa etter at Donald Trump gikk til tollangrep for å tvinge til seg Grønland.

I går kom det også fram at Trump, i en tekstmelding til Norges statsminister Jonas Gahr Støre, sa at han «ikke lenger føler meg forpliktet til å bare tenke på fred», siden Norge ikke forærte den amerikanske presidenten Nobels fredspris.

Etter år med ettergivenhet overfor USA erkjenner nå politikere og diplomater over hele Europa at USA «har krysset en rød linje», og at Europa er nødt til å slå tilbake.

EU har nå innkalt til et krisemøte der de skal diskutere hvordan dette skal skje. I forkant har både Frankrike og Tyskland har bedt unionen avfyre et økonomisk våpen som omtales som EUs handelspolitiske «bazooka».

Norges tidligere Nato-ambassadør Kai Eide mener det nå «bør være åpenbart for alle at den mest smiskende tonen over Trump har vært totalt feilslått».

– Det eneste man gjør, er å øke Trumps appetitt på mer. Det er ikke bare uklokt, men tjener mot sin hensikt. Europeerne må la Trump forstå at han kommer til å møte motstand, sier Eide.

I helga samlet titusenvis av mennesker seg i protest mot Trumps trusler i både Nuuk, København og flere andre danske byer.

Protestene speiler en voksende fiendtlighet mot USA. Men også på politisk plan skjer det dramatiske endringer. Diplomatiske kilder i en rekke europeiske land, sitert i Politico og Financial Times, mener også det er på tide å erkjenne at USA ikke lenger er en troverdig alliert, og at Trump ikke lenger kan møtes med ettergivenhet i et forsøk på å bevare det transatlantiske samarbeidet.

Nå vil Europa bruke «bazooka» mot USA

#000

Det siste året har forståsegpåere over hele verden forsøkt å forklare hvorfor det er så presserende for Donald Trump å få kontroll over Grønland.

Er det mineralene han vil ha? Eller handler det om det geopolitiske oppgjøret med Russland og Kina?

Quinn Slobodian, en historieprofessor ved universitetet i Boston som har skrevet flere bøker om det ideologiske landskapet på USAs høyreside, tror ikke på noen av disse forklaringene. Han mener svaret er enda mer skremmende for oss i Europa.

«Dette er et nasjonalt sikkerhetspolitisk grep som reflekterer USAs økende antagonisme overfor EU», skriver Slobodian i en e-post til Klassekampen.

Norge er blant flere europeiske land som nå sender militært personell til Grønland i et forsøk på å avskrekke amerikanerne, etter at Trump nok en gang har gjentatt kravet om kontroll over Grønland.

Slobodian mener Trumps Grønland-krav må ses som del av et personlig prestisjeprosjekt for en president som hele tida jakter mer eiendom. Men han tror også det handler om Trump-administrasjonen radikale syn på nasjonal sikkerhet.

Slobodian peker på at USA allerede «har dekket sine sikkerhetsbehov» på øya, og at ingenting ville hindre dem i å bygge ut den militære tilstedeværelsen dersom Russland og Kina er de reelle motstanderne.

Men «hvis det isteden er EU som er motstanderen», skriver Slobodian, så gir det mening for amerikanerne å erobre Grønland fra EU- og Nato-landet Danmark.

Dette er et nasjonalt sikkerhetspolitisk grep.

Tror kravet om Grønland skyldes mistro mot Europa

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet. 

Da USA kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro, ble operasjonen gjennomført av spesialsoldater fra den myteomspunne elitestyrken Delta Force. Hvem det var som ledet denne operasjonen, var imidlertid ikke offentlig kjent – før den amerikanske journalisten Seth Harp delte navnet og bildet hans på X.

Det har skaffet Harp enda mektigere og farlige fiender enn han allerede hadde.

Det er nemlig få som vet mer om USAs mest hemmelighetsfulle og livsfarlige spesialstyrker enn Harp, som også er tidligere soldat og bestselgende forfatter. Nå krever Republikanere i Kongressen at Harp etterforskes og straffeforfølges fordi han delte det de hevder er klassifisert informasjon om Operation Absolute Resolve i Venezuela.

«De vil kaste meg i fengsel», skrev Harp på X denne uka.

Mange ser nå angrepet på Harp som en opptrapping av et pågående forsøk på å stilne journalister, varslere og kritikk av USAs myndigheter, og sørge for at Amerikas mørkeste hemmeligheter forblir gjemt og glemt.

Harp var allerede før denne uka upopulær blant noen av USAs farligste folk. Mens Trump-administrasjonen etter kidnappingen av Maduro hyllet spesialstyrkene som helter, tegner nemlig Harp et helt annet, og langt mørkere, bilde.

I fjor ga han ut boka «The Fort Bragg Cartel – Drug Trafficking and Murder in the Special Forces». Det er en sjokkerende, veldokumentert og detaljert beretning om årevis med systematisk narkotikasmugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet ved Fort Bragg, militærbasen i North-Carolina som huser Delta Force, blant annet.

Harp knytter en slik dyptgående lovløshet til USAs egen rettsløse krigføring i utlandet. Der har nettopp spesialstyrker som Delta Force fungert som en blodig spydspiss, særlig i Afghanistan og Irak. Begge steder gjennomførte de utallige raid der også sivile ble drept. Og i Afghanistan samarbeidet amerikanerne med afghanske krigsherrer som gledet seg over at USA, i motsetning til Taliban, lot dem dyrke opium igjen.

Seth Harp avslørte narkotika­smugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet

Vil fengsle forfatter som avslørte USAs blodigste hemmeligheter

New Yorks nye borgermester starter godt

Zohran Mamdani har fått en god start som New Yorks nye borgermester. Mandag ble sosialisten tatt imot som en rockestjerne av streikende sykepleiere utafor et sykehus på Manhattan.

Med fagforeningens røde skjerf rundt halsen sa Mamdani at byens helsearbeidere alltid har stilt opp under New Yorks største kriser, som terrorangrepet 11. september og under pandemien. Nå fortjener de ikke bare applaus, men «rettferdig lønn», sa Mamdani og møtte euforisk jubel fra de streikende.

Samtidig jubler nå velgere som sendte sosialisten til rådhuset for at Mamdani allerede er i gang med å innfri sine valgkampløfter om å gjøre USAs dyreste by billigere for folk flest.

Mamdani (34) suste til en historisk valgseier i november. Han lovet å fryse byens leiepriser, gjøre busser «raske og gratis» og innføre gratis barnehage for alle newyorkere. Og etter bare en uke som borgermester overrasket Mamdani mange ved å presentere en barnehageplan verdt 1,2 milliarder dollar.

– Noen sa disse målene var umulige. Urealistiske. Naive, sa Mamdani.

– Men på dag åtte erklærte vi begynnelsen på gratis barnehage for alle newyorkere.

Noen dager tidligere signerte Mamdani tillatelsen for nye offentlige toaletter i et arbeiderklassenabolag i Harlem. Da forpliktet han seg også til å bruke ytterligere millioner av dollar på nye toaletter over hele New York, så folk kan ferdes med «verdighet».

– Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk, sa Mamdani.

Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk.

Zohran Mamdani gir folket noe å juble for

Den unge youtuberen og Maga-influenseren Nick Shirley delte i helgen bilder av protestene som brøt ut i USA etter at den liberale aktivisten Renee Nicole Good ble drept av innvandringspolitiet Ice i Minneapolis forrige uke.

Nå tar Shirley æren for at USAs kulturkrig har tatt fyr nettopp i delstaten Minnesota. Dit sendte nemlig Donald Trump tusenvis av Ice-agenter etter at Shirley lagde en viral video om somalisk velferdssvindel.

«Hvem skulle trodd at Quality Learing Center startet alt dette», skrev Shirley på X. Han referer til en somalisk barnehage som influenseren anklager for svindel.

Shirley har slått seg opp som en Maga-influenser som drar fra slagmark til slagmark i den amerikanske kulturkrigen. I fjor ble han invitert til Det hvite hus, og han fikk ved en utdeling på Trumps Mar-a-Lago en pris for «borgerjournalistikk».

I romjula la Shirley ut sin til nå mest sette video. Der besøker han byen med den største somaliske befolkningen i USA: Minneapolis. Under pandemien ble det avslørt at deler av byens somaliske diaspora var involvert i omfattende velferdssvindel. 59 personer ble dømt i saken.

I sin video hevder Shirley at svindelen fortsatt pågår, og at somaliske barnehager som Quality Learning Center er del av den. Lokale myndigheter sier, ifølge CNN, at de etterforsket barnehagene Shirley nevner, men at de ikke har funnet svindel.

Det har siden kommet fram at videoen ble laget med hjelp fra Republikanere. The Intercept har også avslørt at en «varsler» i videoen i virkeligheten er en politisk høyreaktivist som har ytret seg rasistisk mot somaliere og muslimer.

Han tar æren for Ice-kaos

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Hybris råder i Washington etter kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro. Trump-administrasjonen framstiller angrepet ikke bare som en ubetinget suksess, men også et eksempel på en suksessoppskrift de kan bruke igjen og igjen.

Flere sammenligner den relativt korte og effektive operasjonen med to andre angrep Trump har sjokkert verden med: Dronedrapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i 2019 og bombingen av Irans atomanlegg i fjor sommer. De tre angrepene har alle vært enkeltstående angrep som i liten grad har satt amerikanske liv i fare. I motsetning til i katastrofer som Irak og Afghanistan har ikke angrepene bundet USA til et større militært prosjekt, men selges isteden som «smarte» militære seire.

Begeistringen for dette finnes også utenfor Trump-administrasjonen. I et intervju med The New Yorker sier for eksempel Matthew Kroenig, tidligere rådgiver for utenriksminister Marco Rubio, at USA har vært «for forsiktige med å bruke makt» av frykt for å dras inn i nye kriger. Han hyller angrepene på Iran og Maduro, og mener denne typen «korte, skarpe og bestemte» angrep igjen bør bli en naturlig del av USAs verktøykasse.

Skamløs bruk av rå makt er da også en viktig del av Trumps nye doktrine, som han selv kaller «The Donroe Doctrine». USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi tar form av en ressursimperialisme som blant annet skal gi kraft til tekoligarkenes sivilisasjonstruende AI-revolusjon. Som Klassekampen 

 skal Venezuela nå, under tvang fra et moderne kanonbåtdiplomati, gi USA kontroll over sine enorme oljeressurser og kutte bånd til Kina.

Det som foreløpig ser ut som et ganske vellykka oljeran i Venezuela, har allerede fått det til å krible mer i avtrekksfingrene i Washington. Plutselig var det ikke måte på hvor mange skyteskiver amerikanerne fant fram. Kommunistene på Cuba? Ideolog og utenriksminister Marco Rubio mener de «bør være bekymret». Sosialisten Gustavo Petro i Colombia? Han «har ikke lenge igjen». Og venstrepopulist Claudia Sheinbaum i Mexico, ja, hun skal bare passe seg.

Også når det gjelder Iran er USA igjen «locked and loaded», sier Trump, mens danske Grønland, det er snart vårt, så europeerne kan bare gråte sine taperske tårer. Stemningen som brer seg i Washington, er at Trump ikke bløffer: Det amerikanske imperiet kan gjøre hva de vil – og komme unna med det.

Denne uka erklærte presidenten også et nytt, rekordstort militærbudsjett. Og mannen som kan ta over etter Trump i 2028, visepresident J.D. Vance, hevder nå at loven som gir USAs folkevalgte makt over USAs rett til å gå til krig er «fake».

Trump har funnet en suksess­oppskrift han kan bruke igjen og igjen.

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium. 

Etter kidnappingen av Nicolás Maduro har Donald Trump presentert flere krav for Venezuelas nye og hardt pressede leder, Delcy Rodríguez.

Kravene innebærer at Venezuela gir USA kontroll over landets enorme oljeressurser og bryter sine bånd til amerikanernes fiender, ikke minst erkerivalen Kina.

Bak kravene ligger trusler om mer vold, samt en oljeblokade som allerede dytter landet mot en økonomisk katastrofe.

Ved å plassere den amerikanske marinen utafor den venezuelanske kysten har USA i flere måneder hindret Venezuela i å eksportere olje i samme omfang som før.

Blokaden rammer inntektene til den venezuelanske staten og sørger for at store mengder olje hoper seg opp i Venezuelas havner og oljelagre.

Mange har trukket paralleller til det såkalte kanonbåtdiplomatiet på 1800-tallet, da vestlige stormakter plasserte krigsskip utafor Kina for å tvinge fram sin politiske og økonomiske vilje.

USAs krav til Venezuelas nye leder, omtalt av Reuters og ABC News, skal i sin helhet være følgende:

At Venezuela må kaste ut Kina, Russland, Iran og Cuba og bryte økonomiske og strategiske bånd til USAs rivaler.

Trump har skapt et olje­imperium som strekker seg fra Alaska til Patagonia.

USAs krav: Gi oss olja, kast ut Kina

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Da USA kidnappet Nicolás Maduro, håpet mange at Venezuelas president skulle byttes ut med fredsprisvinner Maria Corina Machado. Men Donald Trump knuste raskt slike forhåpninger.

«Hun har ikke støtta eller respekten innad i landet», sa USAs president om Machado lørdag.

Isteden har visepresident Delcy Rodríguez og restene av Maduro-regjeringen beholdt makta. I dagene etter angrepet har det blitt ­spekulert i om Trump ofret ­Machado fordi han ennå var fornærmet over at hun «stjal» Nobels fredspris fra ham.

Nå tyder imidlertid mye på at Trump droppet Machado fordi han tvilte på hennes egen styringsevne, og fordi han fryktet å bli trukket inn i en ny militær hengemyr som kan ramme både Trumps allerede svake popularitet og USAs globale oppgjør med Kina.

De siste dagene har de to store amerikanske avisene Wall Street Journal og New York Times begge kommet med avsløringer om USAs vurderinger av Machado og de politiske styrkeforholdene i Venezuela.

Her omtales en til nå hemmelig, og for Machados del, knusende CIA-rapport. Den konkluderer med at Machado, og hennes politiske allierte Edmundo González – som av mange regnes som vinneren av valget i 2024 – mangler styrke til å styre Venezuela uten at det ender i vold og kaos.

En regjering ledet av Machado ville ifølge CIA tvert imot trolig møte motstand fra regimevennlige aktører med våpen. En slik væpnet konflikt kunne tvinge USA til å forsøke å kontrollere landet militært med egne styrker. Trump ble ifølge avisa brifet om denne rapporten før angrepet lørdag.

– Dette viser at CIA kanskje har gjort seg noen viktige erfaringer fra Irak og Afghanistan, sier statsviter og ­forfatter Vegard Bye til Klassekampen.

Trump bryr seg ikke om demokrati eller hva de som styrer ­Venezuela, heter.

Hun ble ofret etter advarsler fra CIA

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Donald Trump og hans allierte er i seiersmodus etter at USAs spesialstyrker kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro i en militæroperasjon natt til lørdag.

«Dette var en av de mest slående, effektive og mektige demonstrasjonene av amerikansk militær styrke og kompetanse i USAs historie», sa Trump lørdag.

I går ble Maduro og hans kone Cilia Flores fraktet til Manhattan i New York der presidenten skulle framstilles for en lokal domstol for anklager om narkotikasmugling. Trump legger samtidig ikke skjul på at angrepet var motivert av imperialistiske intensjoner: USA vil kontrollere Venezuela, ikke minst landets enorme oljeressurser.

I Venezuela råder nå frykt og usikkerhet. Ingen vet ennå hvordan USA faktisk planlegger å styrke landet, eller hvordan restene av regimet forholder seg til USAs intensjoner. En kilde Klassekampen snakker med i hovedstaden Caracas, mener Trump har vært for tidlig ute med å framstille Venezuela-operasjonen som en seier.

«Trump tror at han allerede har vunnet krigen ved å kidnappe Maduro», sier en av kildene i en lydmelding.

«Han tar feil. Vi er et fredelig land og folk. Men vi er også forberedt på å forsvare fedrelandet vårt. Og hvis de vil ha krig, så skal de få krig», sier hun.

Klassekampen har gjennom helga vært i kontakt med tre ulike kilder i Caracas. De er alle venezuelanere som har støttet den såkalte «bolivarianske revolusjonen» som ble igangsatt av Hugo Chávez, president i Venezuela fra 1999 til 2013.

En av kildene bor i et nabolag der USA bombet like ved. Begge barna hennes fikk panikkanfall, forteller hun.

Trump tror at han allerede har vunnet krigen ved å kidnappe Maduro. Han tar feil.

– Hvis de vil ha krig, så skal de få krig

Smilende skrev sosialisten Zohran Mamdani seg inn i USAs historiebøker. Få minutter inn i 2026 signerte 34-åringen den store, brune boka som dokumenterer hvem som styrer New York.

«Herr borgermester, det er nå offisielt», sa sekretæren som holdt boka og trykket Mamdanis høyre hånd.

Da hadde Mamdani nettopp, på en nedlagt undergrunnsstasjon ved rådhuset og med venstre hånd på to koraner, avlagt sin ed. Han lovet å gjøre sitt ytterste for å tjene folket i USAs største by. Da seremonien var over, var klokka halv ett på natta. Mamdani fant likevel veien rett til sitt nye kontor.

«Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre», sa han.

Øverst på lista står en politisk kamp som kan avgjøre Mamdanis framtid, men også oppgjøret om Demokratenes sjel og forsøket på å stanse Donald Trump: kampen om å øke skattene på USAs rikeste.

Mamdani vant valget med løfter om å gjøre USAs dyreste by billigere for folk flest. Han vil innføre gratis barnehage, fryse byens leiepriser, opprette offentlige matvarebutikker og gjøre bussen gratis. Planen har fått en prislapp på rundt sju milliarder dollar. Dette skal finansieres gjennom en skatteplan som består av to deler:

1. Mamdani vil øke selskapsskatten fra 8,85 prosent til 11,5 prosent. Det skal gjelde de rundt tusen mest lønnsomme selskapene i delstaten.

2. Alle innbyggere som tjener over en million dollar i året (omtrent ti millioner norske kroner), skal få en ekstra inntektsskatt på 2 prosent. Det betyr at personer som tjener en million dollar i året, må skatte 20.000 dollar mer enn de gjør i dag.

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre.

Mamdani skal ut på skattejakt

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

Kledd i gullpaljetter og kors rundt halsen inntok Erika Kirk scenen på «America Fest 2025». Rundt den platinablonde 37-åringen sprutet fyrverkeri og konfetti.

En fullstappet arena med titusenvis av mennesker tok imot den nye lederen av organisasjonen Turning Point USA (TPUSA) med en blanding av tårer og ekstase. Alle ventet spent på hvilket budskap deres nye stjerne, kveldens hovedattraksjon, ville dele med sine følgere.

Noen måneder tidligere var Erika Kirk til stede da mannen hennes Charlie Kirk ble skutt og drept for åpen scene i Utah. Mange sørgende enker ville kanskje søke stillhet etter et slikt sjokk. Men ikke Erika Kirk.

«Her er jeg Herre. Bruk meg», sa Kirk da hun torsdag åpnet Turning Point USAs første nasjonale konferanse etter drapet på mannen hennes.

Nå har Erika Kirk plassert seg midt på USAs nasjonale politiske scene og blitt en viktig spiller i en bitter strid om sjela og framtida til Donald Trumps Maga-bevegelse.

Mens Trump i Washington D.C. herjes av Epstein-saken og svake målinger – og lefler med krig i Venezuela, utspiller Maga-kampen seg denne uka på «America Fest 2025» i Phoenix i Arizona.

Festen varer til søndag, og verten er den største organisasjonen på USA høyreside, TPUSA, som har stor støtte fra en ung og konservativ kristenbevegelse med store økonomiske muskler.

Da Erika Kirk åpnet festen, sa hun at mannen hennes pleide å kalle konferansen for «sitt Super Bowl», det største som finnes, noe «alle» følger med på.

Charlie Kirks enke fyrer løs i bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Etter år med hemmelighold og konspirasjonsteorier skal det endelig skje:

I dag skal USAs justisdepartement offentliggjøre rundt 11.000 sider med dokumenter fra etterforskningen av den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

I opptakten til offentliggjøringen koker det i USA. Men de som hadde håpet på en debatt i Kongressen om dokumentene, må smøre seg med tålmodighet. Onsdag erklærte Republikanernes ledere at Kongressen har avlyst alle samlinger fredag, og at alle kongressmedlemmer blir sendt hjem på tidlig juleferie.

Mange mener Epstein-saken ligger bak. Én er dem er demokraten som ofte trekkes fram som partiets neste presidentkandidat, Alexandria Ocasio-Cortez.

«Jeg minner om at Epstein-dokumentene etter planen skal frigjøres på fredag, og at all politisk utvikling du ser mellom da og nå, må ses med dette i tankene», skrev kongressrepresentanten på sosiale medier etter at beslutningen ble kjent.

I valgkampen i fjor lovet Trump å offentliggjøre dokumentene om seksualforbryteren som kjente så mange rike og mektige mennesker – fra USAs tidligere president Bill Clinton og tek-oligark Peter Thiel til Israels tidligere statsminister Ehud Barak.

Epstein-løftet var del av et populært oppgjør med USAs korrupte eliter.

Men Trump hadde selv bånd til Epstein. Og da han gjeninntok Det hvite hus, gjorde presidenten helomvending. Nå kalte han plutselig Epstein-saken en «svindel».

All politisk utvikling (…) må ses med offentlig­gjøringen av Epstein-filene i tankene.

Epstein gir dem ikke fred

Den amerikanske senatoren Chris Murphy har vært på mange hemmeligstemplede brifinger i Kongressen. Men ingen av dem har vært like heseblesende som da USA utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth tirsdag skulle forklare hva Trump-administrasjonen egentlig holder på med i oljerike Venezuela.

– De hastet ut derfra før noen kunne stille dem noen vanskelige spørsmål, sa demokraten Murphy etterpå, i en video på sosiale medier.

USA har siden september angrepet båter de hevder frakter narkotika utafor Venezuela, plassert sin marine i Karibia, stengt luftrommet over Venezuela og beslaglagt et skip fullt av venezuelansk olje. Trump har samtidig ­truet med å gå til militært angrep på Venezuela. Etter møtet ble to ting blitt klart for Murphy om eskaleringen.

– Administrasjonen har ingen juridisk rettferdiggjøring for disse angrepene. Og de har ingen rettferdiggjøring når det gjelder nasjonal sikkerhet, sa han i videoen.

Samme dag trappet Trump ytterligere opp og erklærte «en total og komplett ­blokade» av alle sanksjonsrammede oljetankere til Venezuela.

– Venezuela er fullstendig omringet av den største armadaen som noen gang er samlet i Sør-Amerikas historie. Den vil bare bli enda større, skrev Trump i sosiale medier.

Den siste eskaleringen kom ifølge Trump som en reaksjon på at Venezuela har stjålet «olje og land» fra USA, noe både analytikere og historikere avviser.

– USAs president har til hensikt å innføre, på et særdeles irrasjonelt vis, en påstått sjøblokade der hensikten er å stjele rikdommen som tilhører landet vårt, het det i en uttalelse fra Venezuelas regjering noen timer seinere.

Målet er regime­endring for å ta ­Venezuelas olje.

Vil knuse Venezuela med ulovlig blokade

I California har myndighetene arrestert fire personer de hevder var del av en venstreradikal gruppe som planla et «massivt og fryktelig» terrorangrep på nyttårsaften.

Alle de arresterte tilhører ifølge FBI «en radikal fraksjon» av gruppa «Turtle Island Liberation Front», en «ekstremistisk gruppe motivert av en propalestinsk, anti-politi og anti-myndighets-ideologi». «Turtle Island», skilpaddeøya, er det før-koloniale urfolksnavnet deler av USAs aktivistmiljø bruker om Nord-Amerika.

På en pressekonferanse mandag hevdet justisminister Pam Bondi at den «antikapitalistiske» gruppa hadde planlagt «en serie med bombinger mot flere mål i California», også mot «agenter og kjøretøy» knyttet til USAs deportasjonspoliti Ice.

– Vi vil fortsette å forfølge disse terrorgruppene, sa Bondi.

Klassekampen har lest justisdepartementets eget dokument med anklager. Der heter det at gruppas plan ble beskrevet i et åtte siders, håndskrevet dokument med tittelen «Operation Midnight Sun».

Planen skal ha vært å detonere hjemmelagde bomber på minst fem ulike steder. Dette skulle gjøres ved å plassere ryggsekker med sprengstoff ved målene, som også inkluderte logistikksentre til amerikanske selskaper som Amazon.

Bombene skulle detoneres ved midnatt, med håp om at eksplosjonene skulle bli kamuflert av fyrverkeriet fra nyttårsfeiringen.

Ifølge myndighetene ble plottet avdekket ved hjelp av blant annet en informant og en undercover FBI-agent. Begge skal ha vært til stede da de fire personene ble arrestert i ørkenen utenfor Los Angeles. Der gjennomførte de ifølge FBI forberedelser til det planlagte angrepet.

Vi vil fortsette å forfølge ­disse terrorgruppene.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Her i Norge skapte det forferdelse da en viss Danby Choi i fjor uttalte at Donald Trump er «kul». Men Choi hadde selvfølgelig rett. Trump, med sine kjappe replikker og gi faen-holdning, har åpenbart kvaliteter som kvalifiserer til en slik ikke alltid enkelt definerbar omtale. Og uansett hvor mye vi forakter og frykter Trump: Dersom vi ikke klarer å anerkjenne hans faktiske styrker, rammer det bare vår egen evne til å kontre ham.

 ikke bare Choi som syntes Trump var kul i fjor.Selv om et flertall av USAs velgere mellom 18 og 29 fortsatt stemte på Demokratene i presidentvalget, gjorde Trump klare framskritt i denne gruppa, ikke minst blant menn med lav utdanning. Denne unge høyredreiningen var med på å bidra til Trumps seier.

Hva haddeskjedd? Mange av USAs unge velgere hadde fått sin politiske bevissthet formet i løpet av noen forvirrende og kaotiske år preget av pandemi, inflasjon og avhengighetsskapende skjermtid. Framtidsutsiktene var mørke, og når unge folk rettet blikket mot Det hvite hus for å sjekke om USAs ledere var på jobb for å skape en bedre framtid, så viste videoene bilder av en president som knapt kunne holde seg våken. Det var i denne miksen at Trump, som hadde blitt kastet ut av digitale plattformer etter kongress-stormingen i 2021, lyktes med samme svindel som hadde sikret ham seier i 2016. Igjen kunne han presentere seg som opprører og outsider.

Han stilte opp hos populære podkaster med ungt publikum og spurte nysgjerrig om hvordan det egentlig er å snorte kokain, samtidig som han lovet at han skulle bytte ut Joe Bidens dyre helvete med et billigere og innovativt Amerika.

Det var ikke så rart mange syntes Trump var litt kul.

 desember 2025: Not so much. Nye målinger fra Yougov viser tvert imot at Trumps popularitet blant unge velgere har opplevd en spektakulær kollaps siden hans comeback i Det hvite hus. Hans støtte blant velgere mellom 18 og 29 år har ifølge CNN falt med utrolige 56 prosentpoeng siden februar.

Analytikerne peker på tre hovedgrunner: Den første er Epstein-saken. I valgkampen lovet Trump å offentliggjøre Jeffrey Epsteins lysskye nettverk av rike og mektige. Så snudde han. Med sin motvilje mot offentliggjøring av «the Epstein files» har presidenten isteden vist seg som en del av den samme skitne virkeligheten som han lovet å avsløre.

Den andre saken er Trumps uforbeholdne støtte til Israel. Også på høyresida vokser det fram en historie om at Trump har forlatt «America First» til fordel for «Israel First», budskap som ikke minst deles av en figur som dessverre også anses som kul blant mange unge amerikanere, den antisemittiske influenseren Nick Fuentes.

Den tredje saken er likevel den viktigste: USA er fortsatt dritdyrt. Trumps tollpolitikk har på mange områder presset prisene opp, ikke ned, fordi selskaper har veltet økte importutgifter over på forbrukerne. Samtidig har Trump levert nye skattekutt for de rike og kutt i offentlige helsetjenester. Framtida virker fortsatt håpløs for unge amerikanere nedlessa i studiegjeld, som nå skal inn i et arbeidsmarked som undergraves av USAs enspora satsing på kunstig intelligens.

Trump er fortsatt først og fremst en posør og en løgner

Nei, Donald er ikke kul lenger

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

«En krigserklæring.» «En gigantisk langfinger til Europa.»

Det er noen av reaksjonene som har kommet etter at USA før helga la fram sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi.

Planen markerer en dramatisk omlegging av USAs tradisjonelle utenrikspolitiske prioriteringer. Mest oppsikt vekket kanskje formuleringen om at Europa som sivilisasjon er i ferd med å «viskes ut» som følge av «masseinnvandring».

En slik utvikling undergraver ifølge strategene bak dokumentet USAs sikkerhet og må derfor reverseres gjennom å «kultivere motstand mot Europas nåværende kurs».

I går kastet president Donald Trump ytterligere bensin på bålet da han uttalte at «Europa forfaller og ledes av svake mennesker».

Den norske diplomaten og politikeren Erik Solheim mener den nye sikkerhetsstrategien viser «en total forakt for Europa» og legger opp til at USA skal støtte radikale krefter som vil «undergrave europeiske verdier slik de forstås av europeere flest».

Samtidig tror han svaret må være å motbevise Trumps ord med handling.

– Europa må identifisere hvor vi har makt, ikke bare hvor vi kan spyttslikke, slik ledere som EUs utenriksminister Kaja Kallas har gjort, sier Solheim til Klassekampen.

Dette kan bare forklares med at dette er viktig for sentrale folk i Maga-bevegelsen.

Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Donald Trump fortsetter sine militære trusler mot Venezuela. I helga sa USAs president at luftrommet over det søramerikanske landet nå må anses som «stengt i sin helhet». I Venezuela kalte regjeringen uttalelsen en «trussel i kolonial stil» og et klart brudd med folkeretten.

Også i USA vokser nå frykten for at Trumps militære opptrapping skal ende med en ny krig av den typen Trump lovet velgerne å gjøre slutt på.

– Trumps hensynsløse handlinger overfor Venezuela driver USA nærmere og nærmere en ny, kostbar utenlandsk krig, sa Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, søndag.

Siden september har USA angrepet båter Trump hevder tilhører venezuelanske narkotikasmuglere. Samtidig har amerikanerne nå plassert 20 prosent av sin marineflåte utafor Venezuelas kyst.

Trump rettferdiggjør opptrappingen med at USA må forsvare seg mot narkotrafikk fra Venezuela. Ikke minst hevder han at president Nicolás Maduro er sjef for to narkokarteller USA nå regner som terrororganisasjoner, Tren de Agua og Cartel de las Soles. Derfor må Maduro fjernes, mener Trump, som har gitt CIA lov til å gjennomføre operasjoner inne i Venezuela.

Både USAs etterretningsbyråer og eksperter på Latin-Amerika avviser Trumps fortelling om at Maduro er narkokartell-sjef. Også Henrique Capriles, tidligere presidentkandidat for opposisjonen i Venezuela og en hard kritiker av Maduro, kaller ifølge New York Times Trumps fortelling for «science fiction».

Historien får likevel støtte fra den venezuelanske opposisjonspolitikeren som neste uke skal få Nobels fredspris i Oslo: Maria Corina Machado. Ifølge Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull deler Machado nå flere usannheter om Venezuela med Trump og USAs høyreside.

– Ikke minst hevder hun at Maduro leder Tren de Agua. Men det er rett og slett en løgn, sier Bull.

I virkeligheten er Maduro en trussel for venezuelanere, ikke USA.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Europas fiender finnes i Davos.

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

Tror kravet om Grønland skyldes mistro mot Europa

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

New Yorks nye borgermester starter godt

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Mamdani skal ut på skattejakt

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

De rikes KI-boble: Kina-hat og porno

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere for­svars­sjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Europas fiender finnes i Davos.

Under handels­krigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

Tror kravet om Grønland skyldes mistro mot Europa

Seth Harp avslørte mørke hemme­lig­heter om USAs elite­styr­ker. Nå vil hun ha ham fengslet.

New Yorks nye borger­mester starter godt

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte volds­drøm­mer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeim­pe­rium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump freds­pris­vin­neren under bussen

Chavister i Caracas sier til Klasse­kam­pen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Mamdani skal ut på skattejakt

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

I dag kommer den hele og fulle sannheten om Jeffrey Epstein (kanskje) for en dag

Donald Trumps jakt på regime­skifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultka­ta­strofe, sier eksperter.

Hevder aktivister ville bombe Ice-mål

Trumps popu­la­ritet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslik­ker

USAs opp­trap­ping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Maga-opprør i USA: Dette er sakene som snur folket mot Trump

Ukraina-krigen splitter Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen. Utenriks­mi­nister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-ad­mi­ni­stra­sjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosia­listen?

De rikes KI-boble: Kina-hat og porno

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milli­ar­dærens mektige nettverk på.

Epstein-saken gir Donald Trump Maga-trøbbel

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

New Yorks nye borgermester starter godt

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Erik Solheim: Europa må handle, ikke være en spyttslikker

USAs opptrapping i Venezuela vil ende med et angrep, tror Latina-Amerika-forsker Benedicte Bull

Ukraina-krigen splitter Trump-administrasjonen. Utenriksminister Marco Rubio beskyldes for å holde krigen i gang.

Elon Musks kjæledegge har blitt avlivet i det stille. Men arven etter kuttbyrået Doge lever videre, sier Trump-administrasjonen.

Hvorfor digger plutselig Donald Trump denne sosialisten?

Det populære Epstein-opprøret seiret i Kongressen. Men Donald Trump har fortsatt måter han kan beskytte den døde milliardærens mektige nettverk på.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?