Eirik Grasaas-Stavenes

Gustav Gillund

Ole Øyvind Sand Holth

#fff

#000

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles? 

Klokka ett om natta 9. mai 2013 sendte Ehud Barak, tidligere statsminister i Israel, en hastemelding til den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein.

«Er du våken? Hvis ja, ring meg», skrev Barak i e-posten.

De hadde deretter en samtale, som Barak i en oppfølgings-e-post ba Epstein om å holde privat. Det skal ha dreid seg om en planlagt tur til Moskva, der Barak håpet å ordne et møte med president Vladimir Putin.

«Jeg synes du bør la Putin vite at du vil være i Moskva. Se om han ønsker privat tid», skrev Epstein i en av e-postene til Barak.

Målet med møtet skal ha vært å overbevise den russiske presidenten om å fjerne den syriske diktatoren Bashar al-Assad fra makta.

Dette kommer fram i en avsløring fra nettstedet Drop Site News, som har gått gjennom tusenvis av e-postene til Barak. Barak dukker også opp i flere av de 20.000 e-postene knyttet Epstein som onsdag ble frigjort av den amerikanske kongressen. Han er der i celebert selskap av folk som Donald Trump, Elon Musk, Peter Thiel og Mohamad bin-Salman – samt norske toppolitikere og diplomater som Thorbjørn Jagland og Terje Rød-Larsen.

Mye av mediedekningen har dreid seg om at Epstein var en dømt seksualforbryter. Den har også stilt spørsmål ved at hans nettverk ikke distanserte seg tydeligere fra den kontroversielle playboyen. Men de nye dokumentene viser at Epstein også var en globalpolitisk aktør med stor innflytelse verden over.

Og mest påfallende er hans samspill med mektige politikere og etterretningsoffiserer fra ett land, nemlig Israel.

Dette er kanskje nyheter, men det er absolutt ingenting overraskende eller sjokkerende ved det.

Avslørt: Epstein jobbet for Israel

I USA raser mange i Demokratene etter at åtte medlemmer søndag brøt med partiet og støttet en avtale med Donald Trump om gjenåpning av USAs statsapparat. Det skjedde uten at Demokratene hadde fått gjennomslag for sitt krav om å forlenge støtte til helseprogrammet Obamacare.

Knefallet gir kraft til et voksende grasrotopprør i partiet. Særlig rettet sinnet seg mot Chuck Schumer, partiets mektigste politiker og leder av deres gruppe i Senatet, som beskyldes for å stå bak avtalen.

Kongressrepresentant Ro Khanna ble natt til mandag den første høytstående demokraten som åpent tok til orde for å kaste Schumer fra jobben som partileder.

«Senator Schumer er ikke lenger effektiv og bør bli erstattet», skrev Khanna på X. «Hvis du ikke kan kjempe for å hindre at helsekostnader skyter til himmels, hva kan du kjempe for da?»

USAs statsapparat har vært stengt i snart seks uker fordi Republikanerne og Demokratene ikke har klart å bli enige om en ny budsjettavtale. Uenigheten bunner ikke minst i Trumps ønske om å kutte i offentlige helseprogram.

Demokratenes motstand har fått styrke fra målinger som viser at også 80 prosent av befolkningen vil beskytte Obamacare fra Trumps angrep.

Nå åpner vendingen fra de åtte Demokratene for en avstemning om å åpne staten igjen. Det som får mange til å reagere ekstra sterkt, er at knefallet skjer bare dager etter at Demokratene vant en rekke valg og framstår politisk sterkere enn på flere år.

Senator Elizabeth Warren kaller avtalen for «en forferdelig tabbe». Bernie Sanders mener det som skjer, er «veldig, veldig dårlig» og vil øke helsekostnadene for over 20 millioner amerikanere.

Dette skulle vært et ­tidspunkt for styrke. ­Isteden så vi kapitulasjon og et svik av arbeidende 	amerikanere

Ber partileder gå av etter knefall for Trump

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Nick Fuentes ble lenge sett som et nettroll det var best å ignorere. I flere år har 27-åringen langet ut mot jøder, kvinner og svarte, og snakket om kamp for et Amerika styrt av hvite, kristne menn. Hans reaksjonære videomonologer var lenge begrenset til plattformer som Rumble, mens Fuentes ble utestengt fra Youtube. Også på USAs høyreside og i MAGA-verden ble Fuentes lenge skydd som pesten. Han var for drøy.

Men nå har noe skjedd. Nylig slapp nemlig Tucker Carlson til Fuentes på The Tucker Carlson Show. Den vennlige samtalen har nå 5,6 millioner visninger på Youtube og er en av Carlsons mest sette videoer noensinne. Fuentes har også gjestet populære podkaster som Red Scare og podkasten til komiker Dave Smith. Nylig ble han også profilert i den liberale storavisa The New York Times.

Hva skyldes gjennombruddet? Den korte forklaringen er at det i dag finnes få andre med større politisk innflytelse på USAs unge enn Fuentes. Selv hevder han å ha makt til å påvirke både Republikanernes og hele Amerikas framtid.

Det er dessverre ikke umulig at han har rett.

Da jeg denne uka gikk inn på min egen Tiktok-bruker (noe jeg ellers gjør svært sjelden), dukket det først opp videoer av rappere og David Beckhams frisparkmål. Men så søkte jeg på «Fuentes» og så en video fra intervjuet med Carlson. Der snakket Fuentes om at man ikke kan skille jøder og Israel fra hverandre. Mer skulle ikke til: Etterpå ble feeden min nesten utelukkende fylt av Fuentes-videoer, en blanding av fan-produserte hyllester og Fuentes egen propaganda. Også på X, der Fuentes ble sluppet inn igjen av Elon Musk, har han enormt gjennomslag. Få andre høster «likes» i samme tempo.

Så hvem er Fuentes? Under Trumps første presidentperiode slo den munnrappe Chicago-gutten gjennom som politisk «streamer». I programmet «America First» flyter kødd og alvor, med overlegg, over i hverandre. Men Fuentes virker oppriktig når han sier at «jøder styrer samfunnet, kvinner er nødt til å holde kjeft, og svarte må for det meste kastes i fengsel». Han har også hyllet Hitler, benektet holocaust, sagt at «alt jeg ønsker meg er total arisk seier» og at USAs kristne er i «en hellig krig» med jøder «som kontrollerer våre banker og lager filmene barna våre ser».

Det provoserende budskapet slår særlig an blant unge menn. Fuentes’ popularitet eksploderte under pandemien, og i 2021 sa Fuentes at hans store mål er å gjøre det republikanske partiet til «et virkelig reaksjonært parti». I 2022 spiste han middag med Donald Trump. Da hadde Fuentes tilhengere, som kaller seg «groypers», allerede gjort seg særlig bemerket etter å ha gått til «krig» mot det som den gang var USAs mest populære høyreaktivist Charlie Kirk, som Fuentes hevdet ikke var radikal nok. Da Kirk ble skutt og drept tidligere i år, spekulerte mange i om det var en groyper som sto bak, noe som viste seg å ikke stemme.

Fuentes treffer en dyp nerve, en sannhet man møter overalt i USA.

Kan en høyre­radikal jødehater være USAs ­politiske framtid?

Mamdani-seieren i New York: Traff blink hos unge menn 

Natt til onsdag ble det klart: Sosialisten Zohran Mamdani blir ny ordfører i New York fra 1. januar 2026.

Med over 50 prosent av stemmene ble Mamdani den ordførerkandidaten som har fått aller flest stemmer i USAs største by siden 1965, i et valg med den største valgdeltakelsen i New York siden 1969.

Sensasjonen beskrives nå som den største seieren for USAs venstreside noensinne. Og da Mamdani holdt sin seierstale, startet han med å sitere en av historiens mest kjente amerikanske sosialister.

– Sola har kanskje gått ned over byen vår i kveld, men som Eugene Debs en gang sa, «jeg kan se en soloppgang for en bedre dag for menneskeheten», sa Mamdani – til øredøvende jubel fra folkemengden.

Den unge demokraten Japneet Singh har arbeidet for dette resultatet som leder for valgkampgruppa «Sørasiatere for Zohran». Da Klassekampen får tak i ham onsdag morgen, har han feiret seieren på valgvaker i Queens.

– Nå sitter jeg i bilen min og lar bare dette øyeblikket synke inn. Det føles bare så uvirkelig, sier han.

– Jeg er helt lamslått. Det føles som om et familiemedlem har vunnet og er i ferd med å bli ordfører.

Brakseieren til Mamdani har samtidig satt en støkk i den amerikanske høyresida. Forsida til avisa New York Post var onsdag prydet av et bilde av Mamdani som holder en hammer og sigd – og overskriften «The Red Apple».

Jeg kunne aldri ha forestilt meg at jeg i min levetid skulle få se en brun, sørasiatisk og muslimsk ordfører i New York City.

Dette er hvordan vi stopper Trump

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Da Klassekampen forrige uke besøkte et av Zohran Mamdanis valgkampmøter i New York, oppsto det en ganske pinlig situasjon som illustrerer et viktig trekk ved den politiske utviklingen i USA.

På en smekkfullt stadion i Queens hadde rundt 13.000 mennesker samlet seg for å heie fram Mamdani, sosialisten som ifølge målingene er klar favoritt til å vinne dagens ordførervalg i New York. Blant dem som snakket fra scenen før Mamdani, var både Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, som sammen med ordførerkandidaten representerer et opprør fra venstresida i det Demokratiske partiet. Men ut på scenen kom – noe overraskende – også Kathy Hochul, guvernøren i delstaten New York.

Hochul er en mer sentrumsorientert Demokrat og vil for eksempel, i motsetning til Mamdani, ikke øke skatter for de rikeste. Da hun kom ut på scenen i Queens, ble hun raskt avbrutt av folkemengden. «Tax the rich!» ropte de taktfast. Til slutt måtte Mamdani selv, lenge før han egentlig skulle ut på scenen, komme guvernøren til unnsetning. Smilende gikk han bort til Hochul og løftet armen hennes i været, før han førte henne av scenen.

«Haha, han måtte inn og redde henne», sa folk rundt oss.

Og ja, det er sånn det framstår nå: Som at sosialister som Mamdani, Sanders og AOC må redde tafatte Demokrat-ledere i oppgjøret med Donald Trump, milliardærer og en radikalisert amerikansk høyreside.

Mamdani har lovet å fryse New Yorks leiepriser og gjøre både barnehager og busser gratis. Dette skal finansieres med en liten skatteøkning på byens aller rikeste. Hans valgkamp har vist at Demokratene fortsatt kan engasjere: Siden februar har partiet i New York registrert nesten 150.000 nye velgere, mens det mister registrerte velgere i nesten alle andre delstater.

Bare på søndag, den siste dagen med forhåndsstemming i New York, fant 151.000 mennesker veien til stemmelokalene – flere enn velgerne som stemte på tilsvarende dag i fjorårets presidentvalg. Tallene viser at valgdeltakelsen først og fremst har ­eksplodert blant unge velgere. Ved opptelling søndag hadde allerede langt flere unge velgere stemt enn ved hele forrige ordførervalg.

Dette er folk som tidligere bare har opplevd politiske skuffelser som Trump og Biden. Trumps autoritære prosjekt er ekstremt upopulært blant USAs unge. 75 prosent av unge mellom 18 og 29 år liker ikke Trump, en endring på nesten 40 prosent fra februar i år. Dermed ser også stadig flere seg om etter motstandskrefter. Og som Nick French skriver i Jacobin, så har «hjelpeløsheten til ledere som Schumer skapt et tomrom i Demokratene der figurer som Mamdani, AOC og Sanders har trådt inn som de facto-ledere av anti-Trump-opposisjonen».

Disse velgerne skremmes ikke av sosialisme.

Nå fronter sosialistene kampen mot Donald Trump

og Christopher Olssøn

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften. 

Haamad Najam står ved et busstopp i Queens og skuer lett stressa nedover en trafikkert gate. Rundt oss i New York-skumringen koker det av pressefolk og flere hundre skrikende mennesker.

«Zohran» står det på skiltene de bærer. Najam er en av de sentrale brikkene i teamet til Zohran Mamdani, den politiske sensasjonen som det siste halvåret har sjokkert både Det demokratiske partiet og Donald Trump.

– Dere rakk det akkurat. Jeg tror Zohran kommer her nå, sier Najam.

Sekunder seinere stopper en fullstappa blå, offentlig New York-buss ved fortauskanten foran oss. Den er 18 minutter for sein. Billetten koster tre dollar. Ut av døra stiger den smilende og dresskledde mannen som lover å gjøre bussene i USAs største og dyreste by «raske og gratis».

Mamdanis ankomst får tilhengerne til å eksplodere i jubel, mens hovedpersonen blir geleidet forbi pressekorpset og inn til den siste debatten før ordførervalget i New York. Skolen der debatten skal finne sted, er oppkalt etter New York-ordfører Fiorello La Guardia, en av Mamdanis store inspirasjonskilder. Også La Guardia var sønn av innvandrere, også han ble forsøkt avskrevet som radikal og farlig. Men han endte som New Yorks mest populære ordfører noensinne. Kan Zohran Mamdani få til noe lignende? Og hva vil det i så fall ha å si for alle de som ønsker å reversere Donald Trumps autoritære prosjekt?

I snart en uke har vi fulgt etter Mamdani i håp om å finne svar. Vi har også håpet å høre hva han selv har å si om saken. Men også denne gangen forsvinner han ut av syne før vi rekker å spørre.

– Haha, det der var ganske intenst, sier Najaam, rister lett på hodet og følger etter.

Nå har vi bare én sjanse igjen til å få Mamdani i tale.

Zohran kom ikke ut av ingenting. Han kom ut av vår bevegelse, og vår bevegelse vokser

Mamdanis medisin

Christopher Olssøn

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

Karen Hinton forteller at hun er sjokkert, at hun fortsatt skjelver. Det skyldes at hun, på nært hold, nettopp har sett og hørt Andrew Cuomo nekte å unnskylde seg. Igjen.

– Jeg var pressesekretæren hans, og på et tidspunkt trakasserte han meg seksuelt, sier hun til Klassekampen.

Vi befinner oss på LaGuardia College i Queens i New York. Her er den siste debatten mellom kandidatene til ordførervalget i USAs største by nettopp ferdig. En av dem som har vært i aksjon, er Cuomo, en karrierepolitiker som gjør et desperat forsøk på politisk comeback.

Nå står Hinton her, bak en dør merket «spin-room», og forteller hva hun opplevde da hun jobbet for Cuomo. Hun er én av tretten damer som hevder de ble seksuelt trakassert av den tidligere New York-guvernøren.

Beskyldningene er også grunnen til at Hinton har kastet seg med på laget til en 33-åring som ligger an til å gjøre slutt på Cuomos politiske karriere en gang for alle.

Hinton er nemlig her som del av heiagjengen til Zohran Mamdani, ordførerkandidaten som leder klart på meningsmålingene før tirsdagens valg.

Mamdani har allerede knust Cuomo én gang, da Demokratene skulle samles om en kandidat til ordførervalget under primærvalget i juni. Nå ligger den demokratiske sosialisten an til å gjøre det igjen, i et valg som også har blitt et oppgjør om framtida til hele Det demokratiske partiet.

Mamdani representerer partiets unge venstreside. Han støttes av Bernie Sanders og seiler høyt på målingene etter løfter om å gjøre USAs dyreste by billigere å bo i. Han vil fryse leiepriser og finansiere gratis busser og barnehager ved å skattlegge byens milliardærer litt mer.

Ingenting har blitt bevist i retten. Og vi gjør alle feil her i livet.

Han er blitt symbolet på Demokratenes problem

For noen er Adam Friedland den amerikanske venstresidas redningsmann

Adam Friedland er en jødisk komiker som sier han har oppkalt hunden sin etter terrorgruppa Isis. Han ble kjent for «Cum Town», en hyper­ironisk «podkast for stygge menn», som han kaller den. En gang bæsjet han på seg under innspillingen.

I dagens USA får han enorm oppmerksomhet og blir profilert i de største mediene. Han blir kalt «venstresidas Joe Rogan» og en «millennial Jon Stewart» – referanser til henholdsvis verdens mest populære podkaster og USAs mest kjente programleder.

– Jeg er en veldig dum person, og jeg vet ikke hvordan jeg havnet i ­denne posisjonen i livet, sier Adam Friedland til Klassekampen.

Vi møter ham i et studio på Manhattan i New York. Her skal Friedland, og to produsenter som sitter inne på et bakrom, denne dagen legge på siste hånd på en ny episode av det populære showet «The Adam Friedland Show».

Hvis han likevel skal prøve å gi en forklaring på den uventede suksessen, gir Friedland deler av æren til USAs sittende president.

– På ironisk vis så var Donald Trump en velsignelse for oss, sier han.

Studioet der vi møter ham, ligger sentralt på Manhattan, like ved kjente New York-monument som Union Square og The Flatiron Building.

Innredningen er inspirert av talkshowet til Dick Cavett fra 1960- og 70-tallet, med plysjteppe og brune skinnstoler. «The Adam Friedland Show», som legges ut på Youtube, tar form som et talkshow der Fried­land intervjuer kjente gjester. I de dyre skinnstolene har han hatt besøk av alt fra rapperen Jadakiss og «Sex og Singelliv»-stjerne Sarah Jessica Parker til den tidligere pornoskuespilleren Mia Khalifa.

Jeg pleide å bli ­mobba fordi jeg likte politikk da jeg var barn. Det burde bli sånn igjen.

– Tror folk at om venstresida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Christopher Olssøn (foto)

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

Sola er på vei ned. Det begynner å bli mørkt utenfor Chicago-hovedkvarteret til USAs innvandringspoliti Ice, der en stor gruppe demonstranter har samlet seg i protest mot Donald Trumps deportasjoner.

Nede i veien ser vi plutselig at flere titalls politifolk står oppstilt på rekke og rad. De kommer etter hvert marsjerende med hjelmer og treklubber. Noen av dem bærer geværer, trolig med gummikuler.

«Hvorfor har dere opprørsutstyr? Det er ikke noe opprør her, vi er fredelige demonstranter», roper en av de som protesterer.

En svart mann med kipa på hodet, som alle bare kaller «The Black Rabbi», har med seg en mikrofon koplet til en høyttaler på en trillevogn. Nå påkaller han alles oppmerksomhet over høyttaleren.

– Se der oppe på taket, der ligger det snikskyttere, sier han og peker på et tak hundre meter unna.

Himmelen er blitt svart. I det spinkle lyset fra gatelykta rykker politiet mot demonstrantene og presser dem bakover.

«Ta fram telefonene deres. Alle må gå live nå», roper noen.

Donald Trump lovet under valgkampen å deportere millioner av USAs papirløse innvandrere. Den jobben har han gitt til Ice – en forkortelse for US. Immigration and Customs Enforcement – USAs innvandringspoliti.

Har noen en annen sigg? Dette er faen meg mentol. Og jeg fikk den fra en nazi.

– Når de behandler oss på denne måten, tenk på hva de gjør med folk der inne

Inne i Grant Park i Chicago begynner det allerede å bli fullt. «Mob boss Don skaper borgerkrig», står det på plakaten til en skjeggete mann på sykkel med hoffnarrhatt på hodet.

Han er en av titusenvis av mennesker som har funnet veien til den store parken ved bredden av Lake Michigan. De samles foran en stor scene, dekorert med bannere med påskriften «Hands off Chicago». De hjemmelagde plakatene er nesten like mange som demonstrantene. «Fuck ICE» og «Release The Epstein-files» er gjengangere.

Rundt 2500 steder over hele USA arrangeres denne lørdagen protester mot president Donald Trump, under slagordet «No Kings». Men det er her, i Illinois største by, at det koker aller mest. Ikke bare er det uvanlig hett til å være en oktoberdag ved Lake Michigan, over 20 grader. Denne høsten har Trump-administrasjonen kalt Chicago en «krigssone», og utplassert soldater fra republikanske Texas i den Demokrat-styrte storbyen. Samtidig sprer deportasjonsstyrken ICE frykt og avsky med sin aggressive jakt på papirløse innvandrere.

Folk forteller oss om hvordan ICE har brukt militære Blackhawk-helikoptre og dratt nakne barn ut på gata. Om hvordan det Trumps propaganda hevder er kriminelle, i virkeligheten er papirløse mødre som har våget seg ut for å handle mat til barna. Nå har Chicagos mangfoldige og forbanna befolkning trukket ut i gatene for å si at nok er nok.

– Også under Obama og Biden ble mange deportert. Men nå er det mye verre og mer voldelig, sier meksikansk-amerikanske Giselle (22).

Hun har kommet hit med venninna si, til sin første demonstrasjon noensinne.

– Nå er jeg er den eneste i min familie som tør å gå ut. Men med alt som skjer, kan jeg ikke bare sitte stille hjemme og se på nyhetene, sier hun. 

I kaoset i parken må vi høflig brøyte oss vei gjennom et slags lystig gatekarneval av dinosaurer, konger, frihetsgudinner og bananer. «Dette er bananas», står det på et skilt. Det hele er en litt merkelig – men også kraftfull – miks av humor og blodig alvor.

Nå er ting så 'fucked opp' at til og med de introverte er her ute og protesterer.

– Trump, hold deg til helvete ute av byen vår

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Donald Trumps svigersønn Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens, fylt med datasentre, billig arbeidskraft og få reguleringer.

Det melder israelske Channel 12 News, som skriver at Kushners plan har støtte hos amerikanske tek-oligarker som Peter Thiel og Larry Ellison. Planen er også en viktig del av USAs ønske om normalisering mellom Israel og oljediktaturet Saudi-Arabia.

I løpet av Israels folkemord har det stadig vekk dukket opp futuristiske planer om å gjøre den krigsherja Gazastripa til en tek-hub og et «Dubai ved Middelhavet». Med denne ukas våpenhvileavtale kan slike framtidsplaner være et skritt nærmere. Her spiller Kushner en sentral rolle. I Trumps første presidentperiode var svigersønnen en viktig aktør i Abraham-avtalene som ble inngått mellom Israel og flere arabiske land.

Kushner har også tette bånd til Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin Salman, som USA også ønsker at skal normalisere sitt forhold til Israel.

En viktig grunn til at Hamas gikk til angrep på Israel 7. oktober 2023, var å forhindre at palestinerne ble ofret i en slik normaliseringsavtale. Siden har Saudi-Arabia signalisert at normalisering med Israel ikke skjer uten en palestinsk stat. Men ifølge kilder tett på Gaza-planene ønsker Kushner nå å bruke gjenoppbygging som en måte å starte samarbeid på, i stedet for å vente på en full politisk løsning i Palestina-spørsmålet.

Planen Kushner nå lokker med, rommer ifølge Channel 12 blant annet etablering av KI-sentre og datasenter-parker i Gaza. En av de interesserte skal være Oracle-eier Larry Ellison, som skal vurdere å investere 350 millioner dollar. Ellison, venn av Benjamin Netanyahu, har den siste tida kjøpt seg til stor makt over USAs medier og kan også få kontroll over Tiktok.

En annen interessent er Peter Thiel, grunnlegger av Palantir, overvåkingsgiganten som underveis i folkemordet har foret Israel med militær KI-teknologi. Kushners Gaza-plan føyer seg inn i et større ideologisk prosjekt der høyreideologer som Thiel vil opprette oligarkkontrollerte «nettverksstater» over hele verden, løsrevet fra nasjonalstaters reguleringer.

Uten trygghet og stabilitet vil verken turister eller investorer komme.

Lokker tek-giganter med ny Gaza-plan

Det er vanskelig å ikke se fredsprisen til Machado som en slags trøstepremie til Donald Trump

Før gårsdagens utdeling av Nobels fredspris hersket det en viss uro. Ville en forsmådd Donald Trump straffe Norge hvis han ikke fikk prisen? Uroa ble ikke umiddelbart dempet da det viste seg at vinneren var den venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado. NRKs utenriksredaktør mente utdelingen kunne ses som «et stikk til Trump», som den siste tida har raslet med sablene mot nettopp Venezuela.

Men selv om Det hvite hus sutrer litt etter utdelingen: Ser man nærmere på hvem Machado er og hva hun står for, så er det tvert imot vanskelig å ikke se denne fredsprisen som en slags trøstepremie til USAs president. Eller som en kilde som følger Venezuela tett, sa til meg i går: «Dette er det nærmeste man kan komme å gi Trump en fredspris uten at han må komme til Oslo og hente den selv».

nemlig en kompromissløs og USA-støtta del av Venezuelas velstående høyreopposisjon. Nylig gjestet hun podkasten til Trumps eldste sønn. Internasjonalt samarbeider hun politisk med Benjamin Netanyahus Likud-parti i Israel. Også sitt aller fremste mål deler hun med Trump: et regimeskifte i Venezuela, der president Nicolás Maduro erstattes med en USA-vennlig kandidat. Aller helst med Machado selv.

Helt siden Hugo Chávez nasjonaliserte landets store oljeressurser for over 20 år siden, har USA jaktet regimeendring i Venezuela. Da Chávez i to døgn ble avsatt av et militærkupp i 2002, var Machado blant dem som signerte dokumentet som formelt legitimerte kuppregjeringen.

I sin begrunnelse trakk komiteleder Jørgen Watne Frydnes i går fram den økonomiske situasjonen i Venezuela, der «de fleste venezuelanere lever i dyp fattigdom, mens en liten elite lever i overflod», og at dette har skapt en stor flyktningkrise. Frydnes nevnte ikke at Machado selv har heiet fram USAs økonomiske sanksjoner, som sammen med myndighetenes eget vanstyre og korrupsjon har skapt og forsterket den humanitært prekære situasjonen.

 forrige gang forsøkte å orkestrere et regimeskifte i Venezuela, i 2019, våknet jeg til skyting utafor vinduet mitt på hotellet i Caracas. Fra hotelltaket kunne vi se kruttrøyken. Det feilslåtte kuppforsøket hadde som mål å erstatte Maduro med opposisjonskandidat Juan Guaidó.

På denne tida ledet Machado opposisjonspartiet Vente Venezuela. Ifølge 

 ønsket partiet seg en militær intervensjon for å velte Maduro, selv om eksperter advarte mot at en slik intervensjon kunne bli svært blodig, og at det var svært uvisst om den ville lykkes.

Norge har siden spilt en viktig rolle i forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen i Venezuela, med mål om å hindre nettopp en slik blodig konflikt. Hva syntes Machado om det? Vel, i et intervju med

 i sommer kritiserte hun Norge fordi «fredsmekling legitimerte Maduro-regimet».

 samtidig som hun heier fram at USA den siste tida har bombet og drept over tjue mennesker i båter utafor Venezuelas kyst. Angrepene er del av det USA selv kaller en væpnet strid mot Venezuelas narkokarteller. USA sier selv at dette er del av en større plan for å kvitte seg med Maduro. Uten bevis hevder de at Maduro er leder for venezuelanske narkokarteller. Samtidig hinter Trump stadig om angrep også inne i Venezuela, og mange frykter at han skal starte en ny regimeendringskrig.

Fra Machado har Trumps militære eskalering full støtte

Trumps trøstepremie?

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

Da Donald Trump kalte inn til pressekonferanse i Washington D.C. onsdag, brukte han først ett og ett halvt minutt på nyheten om en fredsavtale mellom Israel og Hamas. Men hovedgrunnen til at presidenten faktisk hadde samlet pressen og flere av USAs mektigste folk rundt lange bord med lyse duker, var en helt annen.

«Det bør være klart for alle amerikanere at vi har en veldig alvorlig venstreterrortrussel i landet vårt», startet Trump med å si.

Rundt bordet satt også justisminister Pam Bondi, sikkerhetsminister Kristi Noem og FBI-sjef Kash Patel. Sammen skulle de presentere sin plan for å knuse såkalte Antifa, den løst definerte venstrebevegelsen Trump tidligere i høst erklærte som en innenlands terrororganisasjon.

Noem sammenliknet antifa-bevegelsen med den mellom­amerikanske gjengen MS-13, Hamas og den islamistiske terrororganisasjonen Isis.

Seansen ses av mange som nok et tegn på at Trump vil bruke terroranklagene som del av et større angrep på den amerikanske venstresida, blant annet mot organisasjoner som Democratic Socialists of America, og på hele det amerikanske demokratiet.

Antifa er en forkortelse for antifascist og viser til en brei gruppe mennesker på den amerikanske venstresida, ofte med en anarkistisk og antirasistisk ideologi. Bevegelsen er lederløs og uten hierarki. Den er kjent for å delta i protester mot høyreekstremister og mot føderale myndigheter som innvandringspolitiet Ice, som under Trump har trappet opp sine aggressive deportasjonstaktikker.

Trump, som også brukte anledningen til å legge skylda for drapet på Charlie Kirk på venstreekstrem terror, hevdet at antifa-bevegelsen nå står bak en «kampanje av vold» mot føderale agenter.

Ifølge kritikere satser han nå på å male et grovt overdrevet bilde av «krigsherjede» liberale byer som Portland – der virkeligheten ifølge det lokale politiet er at «kaoset» er begrenset til protester i en gate utafor det lokale hovedkontoret til Ice.

Vi vil ­arrestere hver eneste en av dere.

Hevder at antifa-­bevegelsen er like farlig som Hamas og Isis

I går startet rettssaken mot James Comey i USA. Den tidligere FBI-sjefen er tiltalt for å under ed ha nektet for at han godkjente at et internt FBI-notat ble delt med en journalist. Aktoratet mener derimot at dokumentbevis viser at han faktisk gjorde det.

Comey risikerer fem år i fengsel. Demokratene mener saken viser hvordan Donald Trump nå bruker USAs justisdepartement som et personlig våpen for å straffe politiske fiender.

Men i Trumps Maga-verden hyller presidentens tilhengere det de ser som første del av et nødvendig hevnoppgjør med USAs «dypstat».

Tidligere har føderale aktorer valgt å ikke ta ut tiltale mot Comey fordi de mente det ikke fantes bevis for at han hadde løyet. Men Trump – som har oppfordret sin egen justisminister Pam Bondi om å straffeforfølge Comey – har nå fått byttet ut motvillige aktorer med sin egen tidligere advokat Lindsey Halligan.

Kritikere mener presidenten dermed har opprettet et slags parallelt juridisk spor, et brudd med normal praksis. Og mange mener at selv om saken mot Comey er svak, så har Trump trommet sammen rettssaken mot en gammel nemesis som del av et større politisk Maga-teater.

Ironisk nok var det få enkeltpersoner som bidro mer til Trumps valgseier i 2016 enn nettopp Comey. Da åpnet FBI-sjefen en etterforskning mot Hillary Clinton rett før valget. Men det var også under Comeys ledelse at FBI åpnet en annen høyprofilert etterforskning: nemlig granskingen av påstandene om at Trump før 2016-valget samarbeidet med Russland for å ta makta i USA.

Den såkalte Russiagate-etterforskningen preget amerikansk offentlighet i flere år, men endte med et mageplask da spesialetterforsker Robert Mueller la fram sin rapport uten å kunne slå fast noen sammensvergelse.

Kan bli «den første brikken som faller»

Mindre prating, mer skyting. Det var budskapet fra Donald Trump, presidenten som ønsker seg Nobels fredspris, da han mandag beordret stans av alle diplomatiske samtaler med Venezuelas president Nicolás Maduro.

Samtidig gjentok Trump trusler om at USA – etter ukevis med angrep på båter utafor Venezuela – nå også vurderer å angripe mål inne i det søramerikanske landet.

Det diplomatiske bruddet signaliserer «et skifte i retning regimeskifte i Venezuela», skriver det amerikanske nyhetsstedet Drop Site News, som mener Trump «baner vei for mulig militær eskalering».

I Venezuela advarer samtidig Maduro folket om krig. Han hevdet mandag at landets høyreside planla et angrep på USAs ambassade i Caracas for å tvinge fram en større militær intervensjon.

USA erklærte tidligere i høst at de står i en væpnet konflikt med narkokarteller. De siste ukene har den amerikanske marinen drept minst tjue mennesker på båter med det Trump hevder er narkotikasmuglere utafor Venezuela.

Trump hevder målet er å stanse narkotrafikken fra Venezuela til USA. Men nå sier Trump at USA ikke lenger klarer å finne flere båter i vannet, «selv ikke fiskebåter», fordi «ingen har lyst til å dra ut på vannet lenger».

Det betyr, sier Trump, at USA nå må vurdere operasjoner «til lands», og «det kommer heller ikke til å gå bra for dem».

Tidligere i høst rapporterte CNN at angrep mot mål inne i Venezuela ble vurdert som et alternativ av Trump.

Vi stormer mot en regime­skiftekrig med Venezuela.

Venter på USAs angrep

I Argentina går alt på tverke. Nå håper Javier Milei, en av Trumps ideologisk allierte, at den amerikanske presidenten vil komme ham til unnsetning.

I Washington forhandles det om en pakke der USA skal sende 20 milliarder dollar for å redde landets skakkjørte økonomi.

Samtidig truer Trump med å strupe pengestrømmen til sin egen hjemby, New York. Årsaken? At en muslimsk sosialist leder på meningsmålingene før ordførervalget i november.

 kom Trump med en ny utilslørt trussel mot Zohran Mamdani og velgerne som ønsker å gjøre ham til ordfører i New York.

Mamdani leder klart på målingene foran karrierepolitikeren han slo i Demokratenes primærvalg, tidligere guvernør Andrew Cuomo. Men om Mamdani til slutt vinner valget, skrev Trump på Truth Social, «kommer han til å få problemer med Washington som ingen annen ordfører i historien». Og «husk», sa Trump, «han trenger penger fra meg». Om ikke beskjeden var tydelig nok, la han også til at Mamdani «kommer ikke til å få noen ting, så hva er poenget med å stemme på ham?».

Dette er ikkeførste gang Trump har blandet seg inn i New York-valget. Hva er det som står på spill i New York? Hvorfor vil Trump så gjerne stoppe Zohran Mamdani?

Det enkle svaret er at Mamdani akkurat nå kan være den aller største trusselen mot presidentens autoritære høyreprosjekt.

skutt til topps med en positiv og optimistisk kampanje fylt med konkret økonomisk politikk. Han lover blant annet gratis kollektivtransport, statlig subsidiering av matvarer og regulering av byens skyhøye utleiepriser på boligmarkedet.

Mamdani kan være den største trusselen mot Trumps autoritære prosjekt

Redd Milei, kvel Mamdani

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Donald Trumps angrep på velferdstjenester, og nye skattekutt til amerikanske oligarker, sørget for at USAs statsapparat stengte dørene natt til onsdag.

Opposisjonspartiet Demokratene ville ikke gå med på en budsjettavtale som skal finansiere Trump og Republikanernes økonomiske høyreplan.

«The shutdown», som amerikanerne kaller det politiske dramaet, betyr i praksis at de fleste føderale tjenester stenges midlertidig, og at rundt 750.000 offentlig ansatte blir permittert på ubestemt tid. Slik vil det fortsette til en avtale kommer på plass.

Nå er det store spørsmålet hvem som blunker først. Og mens visepresident J.D. Vance mener Demokratene holder USAs befolkning som «gisler», frykter mange i opposisjonens leir at veike partiledere som Chuck Schumer skal gi seg for lett, i det som ifølge venstreprofiler som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez er et avgjørende slag om USAs framtid.

Tidligere i år fikk presidenten sitt økonomiske prestisjeprosjekt «The Big Beautiful Bill» gjennom i Kongressen, der Republikanerne har flertall. Det har nesten forsvunnet i USAs støtte til Israels folkemord, angrepet på Iran, Epstein-skandalen, Jimmy Kimmel-ståket, militarisering av amerikanske byer og administrasjonens angrep på «the Left» etter drapet på Charlie Kirk.

Den grandiose planen legger opp til enorme skattekutt for USAs milliardærer og Trump-allierte tek-oligarker som Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg. Det er det vanlige folk som skal betale for. Planen legger opp til kutt på over 1000 milliarder dollar i helseprogrammet Medicaid, noe som vil frata millioner av amerikanere tilgang på helsetjenester.

Nå forsøker Demokratene å bruke makta de faktisk fortsatthar, til å stanse disse kuttene. For å sikre seg videre finansiering av «The Big Beautiful Bill» trenger Trump og Republikanerne nemlig 60 av 100 stemmer i Senatet. Der har Republikanerne bare 54 stemmer og trenger dermed støtte fra minst seks Demokrater.

Men for å stemme for budsjettavtalen krever Demokratene nå at Trump dropper Medicaid-kuttene og forlenger et skattefradrag knytta til helseprogrammet Obamacare, som kommer millioner av amerikanere til gode.

Det er ikke gitt at Sanders’ harde linje vinner fram blant Demokratene i Senatet.

Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kuttrevolusjon?

I USA har Donald Trumps mektige rådgiver Stephen Miller klekket ut et nytt «antiterror»-direktiv som kan brukes til å slå ned protester og undertrykke politiske motstandere.

Det nasjonale sikkerhetsdirektivet «NSPM-7: Bekjempelse av innenlandsk terrorisme og organisert politisk vold», signert av Trump torsdag forrige uke, sørger nå for at USAs antiterror-myndigheter skal konsentrere seg om «venstresida».

Det beskriver også kritikk av USA, kapitalisme og religion som «tegn på ekstremisme».

Kritikere ser direktivet som del av et større politisk angrep etter drapet på høyreaktivist Charlie Kirk, og som en reaksjon på voksende protester mot Trumps presidentskap.

«Jeg vil ikke høres overdreven ut, men den enkle sannheten er at NSPM-7 er en krigserklæring mot alle som ikke støtter Trump-administrasjonen og dens agenda», skriver den amerikanske journalisten Ken Klippenstein i sitt nyhetsbrev.

Stephen Millers offisielle tittel er visestabssjef og rådgiver for innenlands sikkerhet. Men Steve Bannon, Trumps tidligere nasjonale rådgiver, beskriver Miller som USAs «statsminister». Ifølge Financial Times er Miller den viktigste ikke-valgte personen i Trumps regjering.

Ikke minst er den ihuga innvandringsmotstanderen nå frontfigur for myndighetenes opptrappa jakt på politiske fiender. Han skal ha hatt en sentral rolle i arbeidet med direktivet, som Miller selv beskriver som den første «nasjonale kontraterrorstrategien for å utrydde nettverk av innenlandsk terrorisme på vårt eget territorium».

Miller hevder USA allerede er «vitne til innenlandsk, terrorrelatert oppvigleri mot den føderale regjeringen». Da sikter han ikke minst til at det den siste tida er blitt gjennomført en rekke protester mot USAs berykta innvandringspoliti ICE, blant annet i den liberale storbyen Portland i Oregon.

Vi er vitne til terror­relatert oppvigleri.

Knytter sosialisme til «terror»

Blir Israel – endelig, vil mange mene – sparket ut av internasjonal toppfotball? I årevis har aktivister ropt for døve ører om at Israels brudd på folkeretten kvalifiserer til utestengelse fra organisasjoner som Uefa og Fifa. Men nå, i møte med FN-rapporter om folkemord og et større stemningsskifte i Europa, kan ballen være i bevegelse.

Denne uka har flere medier rapportert at det europeiske fotballforbundet Uefa diskuterer utestengelse av Israel. Ifølge både britiske The Times og AP vil Uefas øverste styringsorgan holde en avstemning om hvorvidt Israel skal kastes ut eller ikke.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Dette er hvordan vi stopper Trump

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

– Tror folk at om venstresida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utviklingen.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Trumps trøstepremie?

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dypstaten» i Washington.

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regimeendringskrig.

Redd Milei, kvel Mamdani

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-kapitalisme» som et tegn på ekstremisme.

Uefa rykker nærmere Israel-avstemning.

Mener Meloni vil stanse konvoien

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyreideologisk tek- og medieimperium

Hvem skal fylle tomrommet etter Charlie Kirk i USA? J.D. Vance gjør i alle fall et skamløst forsøk

Musk i London

Når Hoover-demninger brister

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

Tek-oligark skal messe om djevelen.

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-stats­mi­nister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapi­tu­lerte for Donald Trump. Nå krever hans egne parti­fel­ler at «svikeren» gir etter for grasrot­opp­røret fra venstre.

Den høyre­ra­di­kale jødeha­teren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Dette er hvordan vi stopper Trump

Sosia­listen Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klasse­kam­pen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksess­opp­skriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordfø­rer­valget i New York.

– Tror folk at om venstre­sida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Utenfor Ice-ho­ved­kvar­teret i Chicago barker venstre­ak­ti­vister sammen med et aggressivt opprørs­po­liti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utvik­lingen.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatte­pa­radis for kunstig intel­ligens

Trumps trøste­pre­mie?

Trumps krig mot venstre­sida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dyp­sta­ten» i Washington.

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regime­end­rings­krig.

Redd Milei, kvel Mamdani

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demo­kra­tene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-ka­pi­ta­lisme» som et tegn på ekstre­misme.

Uefa rykker nærmere Israel-avstemning.

Mener Meloni vil stanse konvoien

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyre­ideo­logisk tek- og medie­im­pe­rium

Hvem skal fylle tomrommet etter Charlie Kirk i USA? J.D. Vance gjør i alle fall et skamløst forsøk

Musk i London

Når Hoover-­demninger brister

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstre­sida

Tek-oligark skal messe om djevelen.

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosia­listisk sensasjon i New York.

Avslørt: Hva har Elon Musk Thorbjørn Jagland og Israels eks-statsminister til felles?

Demokrat-leder Chuck Schumer kapitulerte for Donald Trump. Nå krever hans egne partifeller at «svikeren» gir etter for grasrotopprøret fra venstre.

Den høyreradikale jødehateren og munnrappe Chicago-gutten Nick Fuentes er plutselig overalt

Sosialisten Zohran Mamdanis suksess har tvunget motvillige Demokrater til å endre kurs

Klassekampen har fulgt Trumps store trussel for å få svar på suksessoppskriften.

Andrew Cuomo gjør alt for å knuse sin partifelle Zohran Mamdani før ordførervalget i New York.

– Tror folk at om venstresida hadde hatt en Joe Rogan, så hadde Kamala Harris vunnet? Hva faen, liksom?

Utenfor Ice-hovedkvarteret i Chicago barker venstreaktivister sammen med et aggressivt opprørspoliti

I Chicago tør mange ikke lenger gå ut av huset av frykt for å bli deportert. Lørdag samlet over to hundre tusen seg i protest mot den autoritære utviklingen.

Jared Kushner vil gjøre Gazastripa til et skatteparadis for kunstig intelligens

Trumps trøstepremie?

Trumps krig mot venstresida: Hevder at antifa-bevegelsen er like farlig som Isis

I går begynte rettssaken mot tidligere FBI-sjef James Comey. Donald Trumps tilhengere håper på et endelig oppgjør med «dypstaten» i Washington.

Donald Trump truer med å angripe mål inne i Venezuela. Også i USA vokser nå frykten for en ny regimeendringskrig.

«The shutdown»: Er det nok kampvilje i Demokratene til å stagge Trumps kutt?

Stephen Miller sørger for at USA nå anser «anti-kapitalisme» som et tegn på ekstremisme.

Den 81 år gamle Trump-vennen bygger i det stille et høyreideologisk tek- og medieimperium

Når Hoover-demninger brister

Drapet på Charlie Kirk: Sterke stemmer på USAs høyreside roper på «krig» mot venstresida

USAs president blander seg inn i valgkamp for hindre en sosialistisk sensasjon i New York.