Eirik Grasaas-Stavenes

Christopher Olssøn

#fff

Var showet i Madison Square Garden en genistrek eller et desperat stunt? Det gjenstår å se.

Klokka er ett i New York City. Tidligere borgermester Rudy Giuliani møtes av jubelrop når han kommer ut av en bil full av Donald Trump- og «America First»-effekter og blir geleidet inn i Madison Square Garden.

Litt bortenfor ruller en pickup pynta med trynet til Trump og flaggene til USA og Israel nedover 7th Avenue. Fra en høyttaler på lasteplanet pumpes en rap-låt med teksten «I 2024 stemmer vi på Trump» utover folkemengden som venter i kø langs fortauene i kvartalene rundt konsertarenaen. Mange har røde Make America Great Again-capser. De strekker armene i været og jubler.

De ivrigste har visst stått i kø siden klokka fem om morgenen. Nå er det tusen på tusen av dem. Det er ennå mange timer til Tucker Carlson, Elon Musk og hovedattraksjonen, Donald Trump selv, skal dukke opp på scenen inne i det verdenskjente lokalet. Hva har han egentlig her å gjøre, i en stat Demokratene uansett alltid vinner? Burde han ikke heller brukt den lille tida som er igjen av valgkampen i en av de avgjørende vippestatene?

En høy, brei mann kommer ropende og glisende nedover fortauet. Han har et Maga-flagg festet til capsen sin og et banner i armene, med påskriften «NYC er Trump-land». Bruce (60) forteller at han egentlig er homofil demokrat, men at det nå er millioner av homser som støtter Trump. Han roper at det er de som er fascistene, det er Demokratene som er fascistene!

Bruce har visst mista noen venner «på grunn av all denne politikken». Men det får stå til, sier han, når USA skal reddes fra Demokrater som har åpna grensene for «gale» flyktninger og vil «la små gutter kutte pikken av seg». Han tror Trump, «kongen av NYC», kan gjøre det ingen republikaner har gjort siden Ronald Reagan i 1984: å vinne New York.

Inntil en skyskraper-vegg like ved står 81-åringen Connie McKennie aleine med et skilt til støtte for Kamala Harris. Hun håper å overbevise flere menn om å stemme på Harris. Å kalle Donald Trump fascist, slik Harris gjør, er kanskje å ta i litt, mener hun. Men «en autoritær leder», ja, det er det ingen tvil om.

Troa på at Trump kan vinne New York, ser hun imidlertid som en konservativ vrangforestilling. Men kan han ta presidentvalget? Etter at han styrte landet ut i kaos under pandemien, trodde ikke McKennie det. Men etter å ha stått her i én og en halv time, er hun sannelig ikke så sikker lenger.

Hallo, Trump arbeiderklassens venn? Det er jo latterlig.

– Du skulle vært abortert, din kommunist!

og Christopher Olssøn

En dag fikk den amerikanske gravejournalisten Ken Klippenstein plutselig FBI på døra.

Det var en helt vanlig oktoberdag i Madison, Wisconsin, da noen banket på døra til journalist Ken Klippenstein.

«Hei, jeg er fra FBI», sa den unge agenten som sto utafor.

– Hele greia var veldig merkelig. Han leste en kort uttalelse fra byrået og sa jeg hadde vært et mål for en utenlandsk påvirkningsoperasjon, sier Klippenstein.

Vi treffer ham rett ved leiligheten der det hele skjedde.

– Men det visste jeg jo allerede. Det hadde jeg jo skrevet i saken da jeg publiserte dokumentene om J.D. Vance, sier journalisten.

Den siste tida har 36-åringen ikke bare havnet i bråk med USAs føderale myndigheter. Han klinsjer også med USAs liberale medier og blir kalt «ond» av verdens rikeste mann, Trump-tilhenger Elon Musk.

Klippenstein er blitt en av USAs mest kjente gravejournalister. Inntil april i år jobbet han for The Intercept, men i dag er han helt uavhengig og publiserer på plattformen Substack.

Han skriver først og fremst om såkalt nasjonal sikkerhet: Etterretningstjenestene, overvåking og USAs militære styrker. Han har spesialisert seg på å få tilgang til hemmeligstemplet informasjon. Enten gjennom nitide innsynssøknader, eller nennsom kildepleie.

På ironisk vis kan vår egen frykt gjøre det vi er mest redd for: undergrave valget.

– De tror FBI ­er vennen vår.  Det tror ikke jeg.

Connor håper Elon Musk skal redde USA. Og han er på ingen måte alene.

En mann med Maga-cap småløper jublende mellom stolradene i den store kirkesalen i Harrisburg i Pennsylvania. Oppe på scenen gir Elon Musk ham en sjekk på én million dollar. Og så lover Silicon Valley-milliardæren, kledd i svart dress, at han skal gjøre det samme igjen – dele ut over ti millioner kroner – til tilfeldige velgere hver eneste dag fram til presidentvalget.

Det er avgjørende at folk stemmer på Donald Trump, sier han, avgjørende for at ytringsfriheten skal overleve.

Denne scenen i USAs valgkampsirkus skulle vi gjerne sett fra inne i kirkesalen der Musk taler til sin menighet. Men Klassekampens utsendte har nettopp blitt forvist fra kirkas område av Musks private sikkerhetsstyrke.

Det ble forsøkt å appellere til nettopp ytringsfriheten, men den private sikkerhetskontraktøren og to bevæpna politimenn ga beskjed om at vi, journalister eller ei, ikke hadde noen rett til å være på kirkas private eiendom.

Så sammen med hundretusenvis av andre følger Klassekampen nå Musks valglotteri i vippestaten Pennsylvania via tek-oligarkens egen digitale plattform X, på en telefonskjerm i en bil ute på motorveien.

Tidligere på dagen, utafor en restaurant like ved, treffer vi to av medlemmene i kirka Musk skal besøke. Tom og Beverley Clark, et ektepar i 60-årene, er så takknemlig for at en vellykket forretningsmann som Musk har sett lyset og kommet over «til den gode sida».

For med X – som Musk kjøpte i 2022 – som sitt fremste propagandaverktøy har tek-oligarken blitt et av Trumps viktigste våpen i valgkampen.

Kirka Life Center ledes av pastor Charles Stock. Han er knyttet til en kristen-nasjonalistisk bevegelse kjent som New Apostolic Reformation. Det er en bevegelse som tror at USAs kristne kalles av Gud til å «dominere» og ta kontroll over landets politiske og kulturelle institusjoner.

Ideene Musk har, kan ­sende oss til en bedre framtid som amerikanere.

Vil sikre Trump valgseier med feite sjekker og «dark maga»

#000

Frykter Kamala Harris gjentar Hillary Clintons tabbe

I Bethesda, en av den amerikanske hovedstadens rike forsteder, bor Thomas Frank midt blant dem han forakter. Den selverklærte venstrepopulisten åpner døra til et brunt murhus, omgitt av en stor hage med høye trær i høstfarger. Rundt ligger andre eneboliger, det ene huset flottere enn den andre.

Frank beskriver bosituasjonen sin omtrent som et sosialantropologisk forskningsprosjekt. Han kan ikke si noe fornuftig om de menneskene han undersøker, uten umiddelbar nærhet til dem.

– Det er ikke noen annen måte å gjøre det på. Du må bo her, sier han.

I den lyse stua står en rød sofa han nylig fikk fraktet hit fra barndomshjemmet i Kansas. Langs veggene står bøker om Franklin D. Roosevelt og amerikansk populisme.

Herfra følger Thomas Frank kampen om hvem som skal innta det amerikanske presidentpalasset, som ligger bare noen kilometer lenger sør. Det han ser, minner han stadig mer om det fenomenet han selv har skapt seg en karriere ved å skrive om: Demokratenes flukt fra arbeidervelgerne og venstrepolitikken nettopp Roosevelt en gang representerte.

– Du frykter Demokratene og Kamala Harris nå gjør samme feil som før?

– Ja, den samme som de alltid gjør. Nå er det på en måte Hillary Clinton en gang til, sier han og synker enda litt lenger ned i sofaen.

– Men Harris er mye bedre enn Clinton, altså. Og jeg skal stemme på henne.

Dette er alltid Demokratenes svar: ‘La oss strekke ut en hånd til respektable ­republikanere!’

– Det er et stort problem. Dette vil bety døden!

I den lille byen Harrisburg tror de ikke kunstig intelligens stjeler jobber, men skaper dem.

Fire grå kjøletårn speiler seg i blått Pennsylvania-vann. «Jeg fant en fisk med ett bein i denne innsjøen» har noen tagget på autovernet langs veien, der man kan stå og se over til USAs mest berykta atomkraftverk, Three Mile Island.

Anlegget har vært stengt i fem år. På en gård på like ved selger Liz (60) epler og gresskar. Det er gode tider nå rett før Halloween. Og snart kan alt kanskje bli enda bedre? Stemningen er i hvert fall god etter at det nylig ble kjent at atomkraftverket skal åpnes igjen.

– Vi er superklare og veldig glade, sier Liz.

Krafta skal kjøpes av en eneste kunde: teknologigiganten Microsoft. Selskapet, som ble grunnlagt av milliardæren Bill Gates, er nemlig på desperat jakt etter energi til sin store og kraftkrevende satsing på kunstig intelligens.

– Det var 800 mennesker som jobbet der. Det er mange arbeidsplasser! Så det er fantastisk! Go Bill Gates! sier Liz.

For verden utenfor er anlegget Three Miles Island først og fremst forbundet med den verste atomulykken i USAs historie. I 1979 smeltet den ene av anleggets to reaktorer ned, og radioaktiv gass slapp ut i atmosfæren.

Klassekampen har tatt turen denne vakre høstdagen for å høre hva folk her synes om at anlegget skal åpnes igjen.

Vi spør Liz om vi kan ta noen bilder av henne, men det vil hun ikke. Hun forteller at hun ikke stoler på media, at alle bare lyver.

Det har vært mye kreft her. Selv hadde jeg kreft i ­munnen.

Silicon Valley gir nytt liv til kontroversielt atomkraftverk

Krig, våpen og profitt. Hvem satser den amerikanske våpenindustrien på i høstens presidentvalg?

En dresskledd delegasjon fra Taiwans militære styrker strener gjennom en enorm utstillingshall midt i Washington D.C. En representant fra det amerikanske militæret leder taiwanerne forbi selvkjørende stridsvogner, tek-nerder og våpenlobbyister, fram til området der California-selskapet Shield AI stiller ut sine nyvinninger: Droner som styres av kunstig intelligens.

En av de ansatte i den amerikanske våpenprodusenten presenterer dronene. Chung Shu-ming, hærsjefen i Taiwan, stiller spørsmål og nikker forsiktig mens han får svarene oversatt. Så oppdager generalen noen tilhørere han ikke vet hvem er.

Det er Klassekampen, som også er her på messa til Association of the United States Army (AUSA), en av den internasjonale våpenindustrienes største samlinger og hjertet i USAs militærindustrielle kompleks.

Vi gjør visst taiwanerne urolige. Et kortklipt og breiskuldra medlem av delegasjonen kommer bort til oss. Han spør hvem vi er.

– Norsk avis? Ok. Men dere kan ikke publisere bilder av generalen, sier han.

– Generalen er høyprofilert. Vi har aggressive naboer på andre siden av Taiwan-stredet. Det kan føre til unødvendige spenninger.

Det han sikter til – og alle som er samlet her mellom de glinsende rakettene snakker om nå – er selvfølgelig trusselen fra Kina. Slagordet for årets messe står trykket på store bannere på veggen. «Something big is coming».

Det er ikke helt klart om det er en advarsel eller om det er ønsketenking.

Vi vil ha dialog med produsenter og tilby dem muligheter i Ukraina.

Jakter droner, død og dollar

Tre uker før Kamala Harris skal opp mot Donald Trump, blinker den amerikanske venstresidas varsellamper.

Nå ser de at milliardærer som tidligere støttet Trump plutselig sier de vil støtte Harris isteden. Og venstresidas store stjerne, kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez, ser seg nå nødt til å true med opprør mot egne demokrat-ledere dersom Harris innfrir de rikes ønsker.

Det hele topper seg med ugne målinger i Michigan, der Demokratenes Israel-støtte kan koste Harris hele det rekordjevne valget og sende Trump til Det hvite hus igjen.

Så hva driver Kamala Harris med om dagen?

Silicon Valley-milliardærene Marc Andreesen og Ben Horowitz – som alltid har stemt på Demokratene – skapte overskrifter da de i sommer erklærte støtte til Trump. Det skjedde etter at Demokratene under Joe Biden har satset på hardere regulering av tekgiganter som Google og Amazon.

Men nå har Horowitz ombestemt seg igjen: Han vil gi penger til Harris likevel. Snuopersjonen får mange til å tenke at milliardærene er i ferd med å lykkes i sitt mål: å presse Harris til høyre.

Vendingen kommer i alle fall etter det Financial Times omtaler som Harris sin «sjarmoffensiv overfor Wall Street», en offensiv som «nå begynner å betale seg». Harris vil ifølge avisa forsikre næringslivsledere om at hun vil være «moderat» etter år hvor «mange på Wall Street har ansett Biden som fiendtlig mot næringslivet».

Den unge juristen Lina Khan, leder for USAs konkurransemyndigheter, har blitt et symbol på oppgjør med konsentrasjon av penger og makt i USA. Men nå presser en rekke rikinger på for at Harris skal kvitte seg med henne. Og Harris har ikke forsvart Khan i det hele tatt. Det gjør mange usikre på hvem Harris egentlig vil lytte om hun blir president.

Det går an å forstå om folk kjenner et ekkelt gufs av déjà-vu.

Venstresida er urolige for Harris sin Trump-plan, men de rike er på gli

Se på bildet i denne saken. Da Elon Musk nylig traff Italias statsminister Giorgia Meloni, så stemningen så heit ut at tek-mogulen etterpå måtte gå ut og avkrefte rykter om et romantisk forhold.

Men politisk er det ikke lenger tvil: De sitter i samme båt, langt ute på høyresida. Der har Musk havnet etter en transformasjon som speiler en større utvikling i hele Silicon Valley.

Teknologidistriktet i California ble lenge sett på som en liberal bastion. Et sted hvor selskaper som Google – med mottoet «Don’t Be Evil» – fylte Barack Obama og Hillary Clintons valgkampkasser.

Også Musk stemte tidligere på Demokratene. I dag lemper X-eieren ut høyrepropaganda på sin egen digitale plattform og kan få en jobb i en ny Donald Trump-administrasjon.

Så hva skjedde? Hvorfor vokser alliansen mellom USAs tek-oligarker og ytre høyre?

Historien om transformasjonen handler både om Silicon Valleys militære røtter, tek-oligarkers forakt for demokrati og USAs rivalisering med Kina. Men skal vi forstå den pågående kulturevolusjonen, må vi også se for oss Musk da pandemien traff verden.

– På samme måte som mange andre ble tek-milliardærer ble Musk radikalisert av pandemien. Nå så de makta staten faktisk kan ha, sier tek-forfatter og The Nation-skribent Paris Marx til Klassekampen via videosamtale fra Montreal.

De siste årene har geografen fulgt både den teknologiske og politiske utviklingen i Silicon Valley tettere enn de fleste, blant annet gjennom sin populære podkast «Tech Won’t Save Us».

Milliardærer som Musk ble radikalisert av pandemien. Nå så de makta staten faktisk kan ha.

Tek-bransjen  flørter med  ytre høyre

Amal Wahab

Iran stålsetter seg for Israelsk hevnangrep. – En krig vil sette hele regionen i brann, sier forsker.

Israel forbereder seg på hevn. Etter Irans rakettangrep tirsdag har statsminister Benjamin Netanyahu sagt at «Iran begikk en stor feil, det vil de betale for».

Ifølge det amerikanske nettstedet Axios planlegger Israel en «betydelig gjengjeldelse» i løpet av få dager.

Også USAs president Joe Biden sier at Israel «har rett til å svare, men at de må svare proporsjonalt». Spørsmålet virker altså ikke å være 

 Israel vil slå tilbake. Men hvor hardt?

Teoriene sirkulerer om nye likvideringer av iranske ledere og angrep mot Irans luftforsvarssystem. Ifølge Axios ser israelske myndighets­personer også Irans oljeindustri som «et sannsynlig mål». Israels tidligere statsminister Naftali Bennett går enda lenger. Han mener landet nå må utnytte en historisk mulighet til å utslette Irans atomprogram.

Ved universitetet Allameh Tabataba i Teheran følger den iranske statsviteren Seyed Mohammad Ali Taghavi det hele tett.

«Jeg tror Iran er klar for det verste scenarioet», skriver han i en melding til Klassekampen.

Samtidig mener Taghavi at landets «store rakett­arsenal gir avskrekkende makt», og vil sørge for at Israel ikke vil gå lenger enn til «begrensede luftangrep». han peker også på Israels viktigste allierte, USA, ikke ønsker seg noen krig med Iran.

«USA har lært fra invasjonene av Irak og Afghanistan og vil ikke ødelegge regionen en gang til», skriver Taghavi.

En slik krig vil sette hele regionen i brann.

Hva gjør Netanyahu nå?

I et historisk streikeoppgjør har 45.000 havnearbeidere, fra Boston i nord til Houston i sør, stengt over 30 havner langs USA østkyst.

Havnearbeiderne krever bedre lønn, men vil også stanse automatisering av konteinerterminalene de jobber ved.

Havnene som er stengt, tar vanligvis imot over halvparten av alle varene som kommer sjøveien til USA. Én måned før presidentvalget mellom Donald Trump og Kamala Harris kan streiken få store konsekvenser for USAs økonomi og for hvem velgerne vil stemme på.

Harold Daggett er leder for fagforeningen som organiserer streiken, The International Longshoremen’s Association (ILA).

Dette er deres første streik siden 1977. Den kommer som en reaksjon på skips­selskapenes rekordstore profitt etter pandemien – og frykten for å miste jobben til roboter.

– Vi er klare til å kjempe så lenge som nødvendig, sa Daggett til Financial Times tirsdag.

Han framstiller streiken som en kamp mellom amerikanske arbeidere og grådige utenlandske skipsselskaper som danske Maersk, og han advarer Det hvite hus om å ikke blande seg inn.

Næringslivet advarer samtidig om tomme butikkhyller og vil at president Joe Biden skal stanse streiken for å hindre at økonomien «paralyseres».

Vi er klare til å kjempe så lenge som nødvendig.

Setter Biden i skvis

Heller ikke denne gangen ville Benjamin Netanyahu høre på Joe Biden. På mandag sa USAs president at han fortsatt håpet på en våpenhvile mellom Israel og Libanon.

Noen timer seinere igangsatte Netanyahu en lenge varslet bakkeinvasjon av Libanon.

Nå kan Netanyahu ta hele Midtøsten nærmere noe Biden sier han heller ikke vil ha, men som det sikles etter både i Israel og i deler av valgkampteamet til Donald Trump: En krig mellom USA og Iran.

Israels Libanon-invasjon føyer seg inn i en lang rekke hendelser der Israel det siste året har brutt Bidens offentlige formaninger. Dette har styrket en fortelling om en svak Biden og demokrater som ikke vet sine arme råd i møte med ulydige Netanyahu.

Men lar denne fortellingen USA slippe for billig unna? Youssef Munayyer ved The Arab Center i Washington D.C. mener spenninger mellom Biden og Netanyahu framstår som et politisk teater som skal dekke over at USA støtter Israels kriger.

For mens Biden sier han vil stanse krigen og unngå eskalering, fortsetter han å forsyne Israel med våpen, penger og politisk og diplomatisk støtte. Munayyer mener Biden «er hundre prosent ombord» med Israel inntil presidentens handlinger beviser noe annet.

Midtøsten-historiker og Cambridge-professor Assal Rad mener USA og Israel nå langt på vei kopierer det retoriske spillet som ble brukt før og under invasjonen av Gaza. Igjen florerer det nå med det hun kaller «falske røde linjer, ‘målrettede’ angrep som dreper sivile, og slakting av barn under dekke av ‘våpenhvilesamtaler’».

Og nå, i møte med Israels invasjon av Libanon, er den offisielle fortellingen at dette skal være en «begrenset» bakkeinvasjon. Men da en journalist fra Huffington Post spurte en såkalt velplassert kilde i Biden-administrasjonen, så var svaret at nei, «dette vil bli stort».

Sjansen øker for at Det hvite hus igjen inntas av en Trump-gjeng som snakker positivt om en krig med Iran.

Er det noen i Washington som ønsker å stoppe Benjamin Netanyhu?

I forkant av nattas debatt mellom USAs to visepresidentkandidater står Republikanernes J.D. Vance igjen i sentrum for kontrovers.

Det skjer etter lekkasjen av et dokument med informasjon om hans politiske posisjoner, omtalt som 

Flere store mediehus skal ha hatt tilgang på dokumentet i flere måneder, men valgt å ikke dele det, ettersom dokumentet angivelig ble tilgjengelig gjennom hacking utført av Iran.

Nå har noen av USAs største tek-selskaper kommet Vance til unnsetning gjennom å sensurere dokumentet.

Da Ken Klippenstein, en respektert gravejournalist med bakgrunn fra The Intercept, publiserte dokumentet på Substack denne uka, førte det til at han ble kastet ut av X, plattformen som eies av Trump- og Vance-allierte Elon Musk.

Også Meta og Google skal nå ha blokkert tilgangen til Vance-dokumentet.

 er en gjennomgang av Vance sin karriere og posisjoner, utarbeidet av Det republikanske partiet som del av jakta på en visepresidentkandidat.

Det beskriver blant annet hva partiet anser som mulige svake punkter, som Vances tidligere kritikk av Donald Trump, men også motstand mot støtte til Ukraina og kritikk av intervensjonisme.

Hva annet enn politisk motivert kan man kalle dette?

Får hjelp av sensur

. Til og med ­surmaga venstrekritikere måtte la seg begeistre av Kamala Harris. Jubelen sto i taket da hun valgte den folkelige sosialdemokraten Tim Walz som visepresident og lovet et oppgjør med de store selskapenes grådige prisfiksing.

Enda bedre ble stemningen da fagforeningsledere og venstre­populister som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez fikk være rockestjerner på Demokratenes landsmøte. Der spredte det seg et inntrykk av Harris ville videreføre en populær kamp som begynte under Joe Biden, den 

Men så ble det høst. Og litt mer i det stille har Harris lagt ut på en urovekkende vandring mot høyre og til milliardærer som krypto­entusiast Mark Cuban.

Trump har Elon Musk, bruker nå også Kamala Harris en slags tek-milliardær som valgkampvåpen. Cuban tjente seg rik på salget av et internettselskap til Yahoo på 1990-tallet. I dag er han best kjent som programleder for tv-programmet «Shark Tank» og eier av basketlaget Dallas Mavericks.

Og nå spiller han i en sentral posisjon i Harris’ mediestrategi, som ifølge The New York Times og CSNBC tar form av et næringslivsvennlig «toneskifte», der Harris beveger seg vekk fra Bidens mer arbeidervennlige arv.

Etter at Harris denne uka snakket om sine økonomiske planer, sa Cuban at hun «sa alle de riktige tingene». Ikke bare mente Cuban at Harris motbeviste Trumps latterlige påstander om at hun er kommunist, nei, Harris beviste også at hun faktisk vil være en bedre venn for USAs kapitalister.

Cuban pekte for eksempel på at Harris snakker om å stimulere til vekst gjennom skattefradrag, mens Trump vil smelle selskaper i hodet med nye importavgifter. Og Harris selv, ja hun skryter av at til og med den omstridte Wall Street-giganten Goldman Sachs mener hun vil være bedre enn Trump.

 skremmer mange av dem som først var forsiktige Harris-optimister. En av dem er forskningssjef ved the American Economic Liberties Project Matt Stoller. Han har vært begeistra for Bidens kamp mot monopoler og et brudd med den nyliberale epoken som har herjet USA siden 1980-tallet.

Stoller har håpet at Harris vil legge seg på Bidens linje. Men de siste ukene har gjort ham «ekstremt pessimistisk», etter at Harris blant annet har «gått tilbake på 95 prosent» av sitt forslag om et forbud mot store selskaper prisfiksing.

Nå bruker også ­Harris en slags tek-milliardær som valgkampvåpen

Nå nynner hun på ei vise for de rike

Israels angrep på Libanon styrker Donald Trumps fortelling om dommedag

Dagene ved FNs generalforsamling denne uka kunne blitt en fin valgkampscene for Joe Biden og Demokratene før Kamala Harris skal opp mot Donald Trump i november. Med verden samlet i New York kunne de kanskje sminket over det som utenrikspolitisk har vært noen elendige år med mer krig og kaos der ute i verden.

Men Benjamin Netanyahu ville det annerledes. Da Biden inntok FN-talerstolen i går, hadde Israel igangsatt en massiv bombing av Libanon og brakt Midtøsten til randen av den regionale storkrigen Biden i over ett år har sagt han jobber for å stanse.

Hvordan spiller egentlig Israels opptrapping inn i den amerikanske valgkampen? Og er tidspunktet tilfeldig?

Vi sender en e-post til Trita Parsi ved Quincy Institute. Den amerikanske Midtøsten-analytikeren svarer at Israels utvidelse av krigen påvirker USA-valget på to måter. Og begge er dårlig nytt for Demokratene.

Den første handler om at eskaleringen vil gjøre mange i Demokratenes egen velgerbase «enda mer sinte» og sørge for at flere dropper å stemme på Harris på grunn av frustrasjon over at «Harris ikke har klart å presse Biden til å holde Israel tilbake».

Blant mange unge og progressive velgere, og ikke minst velgere med bakgrunn fra Midtøsten, er raseriet allerede enormt, etter at USA i snart et år har holdt sin hånd over det disse ser på som Israels folkemord på Gaza.

Den andre effekten av Israels Libanon-opptrapping er at den trolig «dreper all gjenværende sjanse» for at Demokratene kan selge en våpenhvile i Gaza eller en normaliseringsavtale mellom Saudi-Arabia og Israel som seiere før valget. Slike avtaler ligger med andre ord enda mer døde enn de allerede gjorde.

Utenrikspolitikk står vanligvis langt nede på lista når amerikanerne skal bestemme seg for hvem de stemmer på, langt bak ting som økonomi og innvandring. Men målingene viser at valget kan bli helt jevnt. Og alle monner drar i viktige vippestater når Trump og hans ytterliggående høyre­side, finansiert av Silicon Valley-milliardærer, jakter fire nye og enda mer omveltende år i Washington.

Alle ­monner drar når Trump ­jakter fire nye og enda mer omveltende år i Washington.

Hvorfor trappes krigen opp rett før valget i USA?

Vil Kamala Harris kuppe valget? Ja, ifølge tekmilliardærene Elon Musk og Peter Thiel.

Hva om presidentvalget mellom Donald Trump og Kamala Harris ikke ender med en soleklar vinner? Hva om det blir skikkelig jevnt?

Vel, da kommer Demokratene til å jukse, stjele og trikse for å sikre at Trump ikke får gjeninnta Det hvite hus. En slik konspirasjonsteori spres nå av to av USAs mektigste oligarker: Peter Thiel og Elon Musk.

– Hvis det blir et veldig jevnt valg så tror jeg Kamala vinner, fordi de vil jukse, forsterke det og stjele stemmesedlene, sier den omstridte risikokapitalisten og Trump-støttespilleren Thiel i et sjeldent intervju, som nylig ble gitt til podkasten “All-In”.

I 2016 var Thiel en av få mektige menn i Silicon Valley som åpent støttet Trump. Siden den gang har han fått flere teknologi-tungvektere med seg på Trump-toget. Ikke minst Tesla- og Space X-eier Elon Musk. Og på sin egen kommunikasjonsplattform X delte Musk denne uka videoen av Thiels valgfusk-påstander med en kort kommentar:

Både Thiel og Musk er del av en mektig gjeng med amerikanske milliardærer kjent som the Paypal Mafia, menn som på 1990-tallet ble søkkrike på salget av betalingstjenesten Paypal.

Thiel har siden sikret seg posisjonen som en av USAs mektigste menn gjennom blant annet eierskapet av Palantir, et dataovervåkingsselskap som har fått en rekke milliardkontrakter fra CIA og USAs forsvarsdepartement.

I årets valgkamp har Thiel holdt seg mer i bakgrunnen. I «All In»-podkasten blir han spurt om hvorfor. Thiel svarer at om Trump vinner klart, så var det ikke behov for å være så synlig, og at om det blir jevnt – og Demokratene deretter stjeler valget – så kan det være like greit å ha holdt avstand.

Hvis det blir et veldig jevnt valg så tror jeg Kamala vinner, fordi de vil jukse

Rikinger sprer kupprykte

Hvem er mannen som anklages for attentatforsøk mot Donald Trump?

Da Donald Trump spilte golf i Florida på søndag, fikk Secret Service øye på en mann med våpen i buskene noen hundre meter unna.

Vaktene avfyrte skudd, og mannen med våpenet – en AK47 med sikte – kjørte deretter vekk i en bil, før han ble stoppet og arrestert noen kilometer unna.

FBI etterforsker hendelsen som et attentatforsøk. Trump selv kaller det «et nytt forsøk på å ta livet av meg». I juli ble han skutt i øret ved et valgkamparrangement.

«Det er folk i denne verden som vil gjøre alt de kan for å stanse oss», sier han til sine tilhengere.

Hvem er mannen som hadde våpen i buskene? Han ble i løpet av noen timer identifisert som Ryan Wesley Routh, en amerikansk 58-åring fra North-Carolina, bosatt på Hawaii.

De siste årene har han profilert seg som en aktiv støttespiller av Ukrainas forsvarskrig. I 2022 skrev han på sosiale medier at han ønsket «å dra til grensa til Ukraina for å melde meg som frivillig og kjempe og dø.»

Ifølge et intervju med Newsweek Romania fra 2022 reiste Routh til Ukraina etter Russlands invasjon samme år. Han beskrev konflikten som «svart og hvit» og en konflikt «mellom godt og ondt».

Han var imidlertid for gammel til å selv bli del av fremmedkrigerhæren The International Legion, og brukte isteden tida på å rekruttere andre utlendinger til å kjempe for Ukraina.

Det er folk i denne verden som vil gjøre alt de kan for å stanse oss.

Ville dø for Ukraina

Uansett hvem som vinner valget, lover det ikke godt for verden

I tirsdagens tv-debatt mot Kamala Harris framsto Donald Trump defensiv, desperat, bitter, tilbakeskuende. Hans økonomiske populisme er borte. I stedet handlet det meste om innvandring og uverifiserte internett-rykter om flyktninger som spiser hunder og katter.

Harris lyktes på sin side brukbart med å tegne opp et skille mellom seg og Trump som forkjempere for ­henholdsvis middelklassen og USAs rike og store selskaper.

Etter å ha sett hele debatten er det vanskelig å tenke noe annet enn at Harris styrket sine sjanser i det som fortsatt trolig blir et jevnt valg. Men hva sa de to egentlig om utenrikspolitikk og verden der ute? Hva kan vi som ikke er amerikanere, vente oss – av den av dem som blir sittende som sjef for verdens mektigste militærmakt?

Første gang debatten beveget seg ut av USA, handlet den om Israels Gaza-krig. Her presenterte Harris en rein videreføring av Biden-administrasjonens linje. Hun gjentok påstanden om at hun jobber «døgnet rundt» for våpen­hvile og en tostatsløsning som sikrer palestinere sikkerhet og verdighet.

Hun sa at «altfor mange uskyldige palestinere» har blitt drept. Men også at hun «alltid vil gi Israel evnen til å forsvare seg», ikke minst mot Iran. Oversatt betyr det noe sånt som at hun vil fortsette å la amerikanske våpen strømme til Israel, uavhengig av hvor mange uskyldige palestinere israelerne dreper med dem.

Ikke overraskende, kanskje, men likevel skuffende for mange. Ikke minst for hundretusenvis av velgere med bakgrunn fra Midtøsten, mange i den viktige vippestaten Michigan, som truer med å ikke stemme på Harris som straff for Demokratenes støtte til det de ser på som Israels pågående folkemord.

Harris’ Israel-støtte får samtidig Trumps påstand om at «hun hater Israel» til å framstå fjern – på samme måte som hans påstand om «hun er en marxist, alle vet at hun er en marxist!», gjør det.

Alliansen mellom demokrater og nykonservative hauker åpner et rom for Trump.

Hvorfor snakker Kamala Harris varmt om krigshauken Dick Cheney?

Kamala Harris viser fram litt mer av den faktiske politikken hun vil føre. 

Hvilken politikk vil Kamala Harris faktisk føre om hun beseirer mannen hun møter til debatt i natt, Donald Trump? Sånt har det vært litt vanskelig å få grep om, med en Harris-valgkamp som satser mest på god stemning og – som Klassekampen skrev i går – på å ikke snakke med pressa.

Den siste tida har imidlertid presset mot Harris økt fra både høyre og venstre. Mange har for eksempel bemerket at Harris’ valgkampnettside ikke har inneholdt noen politisk plattform, ikke et eneste ord om hvilke konkrete politiske saker hun vil kjempe for i regjering.

Men på søndag – to små døgn før dagens debatt – dukket det opp en ny fane på nettsida. «Issues», heter den, og tar deg til en side med tittelen «A New Way Forward». Hva finner vi der?

Øverst på nettsida finner vi skatt og økonomisk fordeling. Harris åpner med at hun vil gjeninnføre skattekutt til barnefamilier med lav inntekt. Slike familier skal få 6000 dollar i skattelette når de får et barn.

Videre lover Harris å sikre at «de rikeste og de største selskapene betaler sin rettferdige del».

Hun konkretiserer ikke hvordan dette skal skje, men lover å «rulle tilbake Trumps skattekutt for de rikeste amerikanerne, innføre en minimumsskatt for milliardærer og firedoble skatt på tilbakekjøp av aksjer».

Som president senket Trump USAs selskapsskatt fra 35 prosent til 21 prosent. I 2020 gikk Biden til valg på å øke den til 28 prosent, men har ikke innfridd løftet, og selskapsskatten er fortsatt på 21 prosent i dag. Harris sier ikke noe om hvor mye hun eventuelt vil heve den.

­Harris kan tape for Trump fordi velgerne ikke kjenner hennes politiske agenda.

Har Harris med nok snacks?

Den ene skravler, den andre tier. Hvem vinner amerikanernes hjerter?

Kan denne uka avgjøre om det blir Kamala Harris eller Donald Trump som blir USAs neste president? I morgen barker de i alle fall sammen i sin første og eneste debatt før valget 5. november.

De to har lada opp med helt forskjellige mediestrategier. Mens Trump peprer internett med lange podkastintervjuer, har Harris fortsatt bare gjort et eneste større intervju.

– Jeg skjønner ikke at Harris får slippe unna med dette. Det er etter mitt syn helt uakseptabelt at en presidentkandidat ikke vil svare for seg, sier professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet til Klassekampen.

De siste månedene har Trump blant annet stilt opp på pokakastene til energidrikkpromotør og MMA-slåsskjempe Logan Paul, komiker Theo Von og de høyrevridde youtuberne The Nelk Boys og Adin Ross.