Eirik Grasaas-Stavenes

Gustav Gillund

Christopher Olssøn

#fff

#000

Det er dagen etter katastrofemøtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. På en tv-skjerm som henger på veggen i et såpeluktende fotpleiestudio i Taiwans hovedstad Taipei, ser vi den amerikanske presidenten gni det ydmykende budskapet inn: Ukraina er fortapt uten USA.

To av de taiwanske fotmassørene følger også med på seansen fra Det hvite hus. Ansiktsuttrykkene deres minner om hvordan vi ofte selv har reagert på det som nå skjer i USA. De veksler mellom forvirring, latter og dyp uro. Når innslaget er over, rister de bare på hodene sine, før den ene fortsetter å massere den andres skuldre.

Nei, tenker vi, der vi sitter med føttene dyppet i glohett vann, dette lover ikke særlig godt. Verken for Taiwan eller alle andre som har gjort seg avhengige av amerikanerne. Dette er ikke bra for sånne som oss.

Da vi noen dager tidligere satte oss på et tomt fly østover fra Norge, føltes det egentlig som at vi reiste helt feil vei. Alles øyne var på Europa nå: Tårevåte ledere i Europa var fortsatt i sjokk etter München-talen til USAs visepresident J.D. Vance. Elon Musk forsøkte aktivt å styrke ytre høyre-partier på kontinentet som den Silicon Valley-lojale Trump-administrasjonen har et dypt eurofobisk horn i siden til. Hele den såkalte trans­atlantiske alliansen var på bristepunktet.

Nå raser diskusjonene om hvordan Europa skal forholde seg til denne nye virkeligheten, der truslene kommer både fra øst og vest. Det dominerende standpunktet er at vi må ruste opp. Kjøpe våpen. Bygge våpen. I Tyskland sies det at siden landet nå uansett blir utkonkurrert av Kina i produksjonen av elbiler, ja, så får man vel heller satse alt på å bygge stridsvogner isteden.

En kommentator i Financial Times skriver til og med at «Europe must trim its welfare state to build a warfare state», altså kutte i velferden vi har bygget opp etter andre verdenskrig for å bygge nye krigsmaskiner. Det hele mens kontinentets radikale høyreside tar nye skritt mot makt.

Mens alt dette skjer, dro vi altså østover. Og en av grunnene er at vi har lagt merke til at mange av diskusjonene som nå går i Europa, ligner på dem som lenge har vært dominerende på Taiwan. På samme måte som Ukraina har også Taiwan blitt en brikke i stormaktenes spill. Som trekkes mellom forestillinger om vest og øst. Og der det i bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: At om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig.

Kanskje er det noe å lære her? Ikke bare om hvordan man best kan forsvare seg uten å kunne stole på USA – men også hvordan man sørger for at demokrati og velferd overlever i en verden som styres av krigsfrykt, våpenprodusenter og de autoritære prosjektene til Vladimir Putin, Xi Jinping og Donald Trump?

I bakgrunnen, som med Ukraina, finnes en forferdelig fortelling: Om alt går helt galt, så kan øya utløse en tredje verdenskrig

«Hva nå, Taiwan?»

Washington D.C. rystes av en ny skandale, den såkalte Signal-gate: Det hvite hus presterte nemlig å legge til sjefredaktøren for det liberale magasinet The Atlantic i en gruppesamtale som skulle være forbeholdt Trump-administrasjonens innerste krets.

I samtalen – der blant annet visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz deltok – fikk redaktør Jeffrey Goldberg forrige uke se planer for USAs angrep på houthiene i Jemen, før USAs bombing startet lørdag.

Da Goldberg skrev om dette på mandag, holdt han imidlertid tilbake mye av informasjonen han hadde fått, av hensyn til «nasjonal sikkerhet».

Etter flere dager med hardt press valgte The Atlantic i går likevel å dele de detaljerte planene redaktøren fikk se, som en tidslinje for angrep, hvilke fly og våpen som skulle brukes, og hva målene var.

Da president Donald Trumps etterretningssjef Tulsi Gabbard ble grillet om det som nå kalles Signal-gate tirsdag, sa hun at ingen klassifisert informasjon ble delt i samtalen Goldberg var del av. Også Det hvite hus har sagt dette. Dette økte presset på Goldberg for å dele informasjonen han faktisk sitter på. I podkasten «The Bulwark» argumenterte han for hvorfor han likevel ikke ville dele den.

«Bare fordi de er uansvarlige med dette materialet, betyr det ikke at jeg skal være det», sa Goldberg.

Onsdag hadde han ombestemt seg. I meldingene skriver blant annet Waltz, etter at angrepet var utført, at amerikanerne hadde identifisert houthienes øverste ansvarlige for raketter, og at han «gikk inn i sin kjærestes bygning og den har nå kollapset».

Delte Signal-chat etter hardt press

Det var liksom ikke nok at Tesla-kursen stuper mens folk tagger peniser på Cybertrucks: Nå samler jammen meg to av USAs mest populære politikere jevnlig store folkemengder med løfter om et opprør mot Elon Musk.

Den amerikanske venstresidas to frontfigurer, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser for tida USA rundt på en politisk turne som har fått navnet «Fighting Oligarchy». Og i et USA der Donald Trump har brukt sine første måneder som president til å fylle Det hvite hus med milliardærer og gi Musk makt til å kutte i velferden til USAs syke og fattige, har budskapet deres mer gjenklang enn noen gang.

I løpet av fire dager denne uka samlet de over 80.000 mennesker i Arizona, Colorado og Nevada. Etter et møte i Tuscon skrev en av arrangørene at «vi forventet å fylle en gymsal, isteden møtte 23.000 mennesker opp, og vi fylte en fotballbane».

Så da var det bare en ting å gjøre for verden rikeste mann: bruke sin egen propagandakanal X til å spre en konspirasjonsteori om at disse folkemøtene til Sanders og Ocasio-Cortez er et iscenesatt politisk teater, og at «Demokratene bare flytter rundt på den samme gruppa av betalte demonstranter».

Dessverre for Musk er folk over hele USA forbanna helt på ekte. Ja, et mangeårig dypt sinne bare vokser, mens rikinger får nye skattekutt og demonterer demokratiet som skal regulere dem. Til og med på møter for republikanske velgere har det den siste tida blitt skreket «tax the rich».

Men hvor er motstanden fra lederne i det Demokratiske partiet? Chuck Schumer, Demokratenes leder i Senatet, var en av ni Demokrat-senatorer som nylig stemte for Trumps budsjett.

Andre sitter enda mer stille i sine forgylte gyngestoler. Den gamle demokrat-strategen James Carville mener til og med at det er like greit – at det beste for partiet nå er å «spille dødt» og heller satse på at Trump spenner bein på seg selv.

Denne strategien aksepterer ikke 83 år gamle Sanders. I over ti år har han vært lederen for et grasrotopprør mot en næringslivsalliert partielite. Nå har han igjen vind i seilene. Samtidig er han tilsynelatende i ferd med å gi stafettpinnen videre til den 35 år gamle Ocasio-Cortez.

Det er ikke bare venstresida som får med seg at noe er på gang.

Hvorfor lyver Elon Musk om folkeopprøret til Bernie Sanders og AOC?

Vi vil åpne en dør så man slipper ødeleggelsen vi har sett i Ukraina og i Gaza, sier Joanna Lei til Klassekampen.

Hun er tidligere parlamentariker for det som i dag er Taiwans største opposisjonsparti, KMT, også kjent som Kuomintang.

I dag er hun en sentral opposisjonell stemme på øya og leder for den konservative kvinneorganisasjonen Nation Womens League. Hun tar på samme måte som KMT til orde for å vende tilbake til ei tid da Taiwan faktisk samarbeidet med Beijing. Det blir ikke tatt godt opp av myndighetene.

– Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss, sier hun.

Da Lei satt i parlamentet på midten av 2000-tallet, var hun selv del av delegasjoner som på historisk vis besøkte Kinas daværende president Hu Jintao. Men snart to tiår seinere har forsøk på dialog og samarbeid forvitret.

– Og nå anklager isteden regjeringen stemmer som vil fremme fred for å være under kontroll av Det kommunistiske parti eller del av Kinas spionasjeplaner, sier Lei.

Samtidig er forholdet til Beijing kraftig forverret. Ute i Taiwan-stredet holder Kina stadig truende militære øvelser. Lei mener det skyldes at regjeringen til det liberale regjeringspartiet DPP og president Lai Ching-te, sammen med USA, har gitt kraft til rop om full taiwansk uavhengighet.

Nå er hun redd det hele ender med en helt unødvendig krig Taiwan umulig kan vinne.

Vi blir politisk forfulgt. Myndighetene hevder vi er del av KMT sitt nettverk og har konfiskert penger fra oss

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

«Jeg skal ikke starte kriger, jeg skal stanse kriger», lovet Donald Trump da han vant presidentvalget i fjor.

Nå reagerer også presidentens egne Maga-allierte på at Trump trapper opp USAs krig mot houthiene i Jemen, samtidig som han rasler med sablene mot Iran og deres atomprogram.

Uroa vokser særlig fordi Trump knytter truslene mot Iran direkte sammen med det som skjer i Jemen og sier han vil holde Iran ansvarlige for alt houthiene gjør.

Det skjer samtidig som houthiene selv hevder de har angrepet amerikanske krigsskip tre ganger de siste dagene.

Gruppa lover nå ytterligere konfrontasjon for å straffe Israels Gaza-krig.

I helga bombet USA en rekke houthi-mål i Jemen. Angrepene fortsatte mandag, og ifølge landets helsemyndigheter skal 53 mennesker være drept og over hundre skadet, også kvinner og barn. Mandag protesterte flere tusen mennesker i hovedstaden Sanaa mot USAs angrep.

Trump sier USAs angrep handler om houthienes blokade i Rødehavet. Der har houthiene – siden Gaza-krigen startet høsten 2023 – angrepet skip de knytter til USA og Israel.

Før USAs angrep i helga hadde imidlertid houthiene ikke angrepet skipstrafikk i Rødehavet siden før våpenhvilen mellom Hamas og Israel ble inngått i februar i år.

Hvert eneste skudd houthiene avfyrer, vil fra nå av bli sett på som et skudd avfyrt av våpnene og lederskapet i Iran.

Vil straffe Iran for skudd fra Jemen

Mens Donald Trump vil presse fram fred i Ukraina, lanserer han en ny runde amerikansk krigføring i Midtøsten. På lørdag gjennomførte USA en rekke bombeangrep mot flere byer i Jemen.

Ifølge landets helsemyndigheter ble over 20 mennesker drept, også sivile.

De amerikanske angrepene skjer etter at gruppa som er Jemens de facto styresmakter – houthiene – truer med å gjenoppta sine angrep på handelsruta gjennom Rødehavet, som straff for at Israel blokkerer nødhjelp til Gaza.

Nå frykter flere at Jemen-angrepene kan bli starten på en ny, lengre amerikansk krigføring i Midtøsten.

Axios-journalist Barak Ravid skrev søndag at en «amerikansk myndighetsperson fortalte meg at lørdagens angrep ikke var en enkelthendelse, men starten på en serie av nådeløse amerikanske angrep på houthiene, ventet å vare i flere dager eller til og med uker».

Bombingen av Jemen er Trumps første militære angrep etter at han returnerte til Det hvite hus. Ifølge Trump var lørdagens angrep rettet mot houthienes ledere, baser og rakettforsvar.

«De har ført en nådeløs piratvirksomhetskampanje, vold og terrorisme mot amerikanske og andre skip, fly og droner», skrev Trump på sin egen hjemmeside Truth Social.

Han sikter til at houthiene høsten 2023 – som en reaksjon på Israels Gaza-krig – innførte en blokade av Rødehavet. Gruppa gjennomførte flere angrep mot skip de mente var knyttet til Israel og USA – og tvang skipstrafikk til å velge andre ruter på veien mellom Asia og Europa.

Frykter flere angrep i Jemen

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Etter en lang dag med simulering av krig med Kina synker Jason Hsu ned på en stol rundt et bord med hvit duk og tar seg en slurk taiwansk øl.

Den dresskledde forsvarseksperten har sittet flere år i Taiwans parlament. I dag er han del av den amerikanske tenketanken Hudson Institute og en sentral skikkelse i Taiwans sikkerhetspolitiske kompleks.

Vi treffer ham i Taipei, på en sosial mingleplass for den taiwanske hæren. Her skal Hsu og andre som har deltatt på dagens krigsspill fordøye et bedre måltid – men også erfaringene fra spillet og en ny og spinnvill sikkerhetspolitisk virkelighet der alt er i bevegelse etter Donald Trumps comeback i Det hvite hus.

– Folk her på Taiwan så hva som skjedde da Ukrainas Volodymyr Zelenskyj var på besøk i Det ovale kontor. Nå tenker folk at Taiwan kan bli behandlet på samme måte av Trump, sier Hsu.

Han mener Taiwan må forstå at «vi kan ikke regne med å bli reddet av USA». Men samtidig må øyas regjering strekke seg langt for å gi Trump det han vil ha.

– Vi må være veldig forsiktige med Trump. Vi må sørge for at han tenker at Taiwan fortsatt er uvurderlig for USA, sier Hsu.

Taiwan kan virke langt unna den siste tidas geopolitiske stormer. Men på samme måte som Ukraina henger også denne øyas skjebne tett sammen med hvilke avgjørelser som framover blir tatt i Det hvite hus.

Hsu deltok selv på sikkerhetskonferansen i München, der USAs visepresident J.D. Vance holdt en tale som for mange i Europa viste at USA ikke lenger er til å stole på. Også på Taiwan har Trumps comeback skrudd opp frykten for at de kan bli stående aleine, dersom Kina gjør alvor av truslene om å gjenerobre Taiwan, med militær makt om nødvendig.

– Vi er allerede i en førkrigsperiode. Ting kan komme ut av kontroll.

Donald Trump mener alvor med sin tollkrig. Natt til i går bekreftet presidenten at USA fra i går ville innføre 25 prosent toll på alle varer fra sine to naboland, Canada og Mexico.

Dette betyr at amerikanske selskaper som vil importere varer fra over grensa, må betale 25 prosent mer i toll til den amerikanske staten enn før.

Trumps toll har tidligere blitt utsatt etter forhandlinger med regjeringene til Claudia Sheinbaum i Mexico og Justin Trudeau i Canada. Men nå sier Trump at det er «ikke noe rom» for mer forhandlinger.

Trump sa også at han vil øke tollen på varer fra Kina med 10 prosent, noe som betyr en total tollsats overfor Kina på 45 prosent. Kinas regjering svarte i går at de er «sterkt misfornøyd» og umiddelbart vil innføre 15 prosent toll på en rekke amerikanske jordbruksprodukter – som soya, kjøtt og korn.

Handelskrigen er med andre ord i full gang. Og mens noen økonomer mener Trumps toll-strategi er misforstått, peker flere også på at den vil ramme akkurat dem han hevder at den skal beskytte.

Trump har sagt at tollkrigen skal styrke USAs hjemlige industri og skape amerikanske arbeidsplasser. Da han snakket om tollen mot Canada og Mexico, kalte han den for «veldig spennende for bilindustrien».

Og tollentusiaster kunne denne uka peker på flere seiere: 1) At den japanske bilprodusenten Honda nå vil produsere sin nye Civic-modell i USA, ikke Mexico, nettopp for å unngå toll.

Og 2) Verdens største produsent av såkalte halvledere, TSMC fra Taiwan, erklærte at de vil investere 100 milliarder dollar i USA, etter at Trump har truet med toll mot Taiwan.

Det kan skape en situasjon der Trump må velge mellom å forråde sin egen stamme, altså USAs rikeste, eller arbeiderklassen som valgte ham.

USAs arbeidere kan få regningen for Trumps økonomiske sjokkplan

Denne uka ga Elon Musk og Donald Trump et felles intervju til Fox News. Side om side skulle verdens rikeste mann og USAs president vise verden at de fortsatt er gode kompiser og dermed også knuse håp om at deres egoer krasjer og sprenger Trump 2.0 i fillebiter.

De to snakket blant annet om framdrifta til Musks såkalte Department of Government Efficiency (Doge) og deres angrep på den amerikanske staten. De hevdet at det hele går etter planen, at de underveis finner masse «sløseri, svindel og misbruk» av offentlige midler. De sier at målet fortsatt er å kutte minst 1000 milliarder dollar fra et føderalt budsjett som i 2024 var på 6900 milliarder dollar, et mål som foreløpig er lysår unna.

Så hvordan skal de gjøre det? Hvor skal Musk og Trump finne slike enorme summer? Nå øker frykten for at kuttkameratene vil utnytte en sterkt overdrevet fortelling om svindel og sløseri til å slakte populære velferdstjenester som Trump har lovet velgerne at han ikke skal røre.

I valgkampen lovet Trump at velferdsprogrammer som trygdetjenesten Social Security og helsestøtten til fattige og eldre, Medicaid og Medicare, er trygge under hans ledelse. Dette har blitt sett som et viktig signal til den amerikanske arbeiderklassen, der også svarte og folk med bakgrunn fra Latin-Amerika trakk i retning Trump i 2024-valget. I intervjuet med Musk gjentok Trump dette løftet. Men mens Musk så på ham, skjøt presidenten inn at sånt selvfølgelig ikke gjelder penger som går til rein svindel.

Det virker jo naturlig at en president vil ta et oppgjør med svindel og sløseri. Sånt er populær politikk. Trumps forbehold skremmer likevel mange. For det første, påpeker for eksempel økonomijournalist Jeff Stein i The Washington Post, er de fleste enige om at Musk og Trump kraftig overdriver hvor mye penger som faktisk sløses og «svindles» bort gjennom USAs føderale systemer.

Stein skriver at «ikke en eneste av ekspertene jeg har snakket med, enten de er liberale, sentrumsfolk, konservative eller libertarianere, tror det finnes noe i nærheten av 1000 milliarder» i utgifter som regnes som «svindel». Det er visst maksimalt snakk om noen titalls milliarder, mener ekspertene. Det er fortsatt mye penger, men langt unna summene Musk hevder han skal kutte. Så hvor skal kuttene gjøres?

Doges angrep på statlige organer og sparking av føderalt ansatte skal ifølge byrået selv ha ført til kutt på 55 milliarder dollar. Men flere analytikere peker på at Doge sin egen nettside foreløpig bare redegjør for kutt til en verdi av 16 milliarder. Og det var før det ble klart at en kontrakt som var oppført som 8 milliarder, egentlig bare var på 8 millioner. Dermed er man nede i 8 milliarder i kutt til nå. Det er med andre ord langt igjen til 1000 milliarder dollar, også dersom Trump gjør alvor om pratet om å kutte Pentagons budsjetter.

Og i Washington er den utbredte fortellingen nå at Musk og Trump ikke faktisk har noen intensjon om å kutte så mye som de hevder. I stedet tror mange at Doge vil overdrive hvor mye de kutter gjennom kreativ budsjettføring og matematikk, og at det hele mest er et slags politisk PR-stunt som skal kaste lys over pinlige eksempler på statlig pengebruk.

Musk vil selge inn upopulære velferdskutt som et nødvendig oppgjør med statlig sløseri.

Derfor vil Musk gå løs på ofrene Trump lovet han ville frede

USAs visepresident J.D. Vance dundret inn i Europas indre politiske affærer under sikkerhetskonferansen i München fredag. Han slaktet kontinentets ledere for mangel på ytringsfrihet og demokrati. Holdt sammen med Donald Trumps Ukraina-samtaler med Vladimir Putin har Vances tale fått mange europeere til å innse at USA ikke er til å stole på.

Men i et parallelt univers, som også finnes i Norge – ikke minst på deler av internett – hylles kulturkriger Vance som en slags folkelig sannsiger av stemmer som mener han ble offer for liberale journalisters urettferdige framstilling. For dem var talen et demokratisk kunststykke.

Sånt er, som Vance kanskje ville sagt det, «bullshit». Han var først og fremst på et europeisk sjokkoppdrag for noen av verdens rikeste og mektigste menn, som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Peter Thiel.

Det er noe til og med deler av Europas egen nasjonalkonservative bevegelse nå begynner å fatte.

å forstå at flere av poengene til Vance har appell. Noen av dem, som kritikken av elitenes folkeforakt og demokratisk underskudd i EU, framstår til og med sanne. Men å ta Vance på ordet er fordummende eller enda verre: uærlig. Da overser man blant annet en sentral motivasjon for at Vance valser inn i Europa: å rive ned reguleringer europeere vil innføre for å beskytte seg med mot USAs tek-giganter.

Noen dager før talen i München sto Vance på et annet podium i Europa. I Paris ba han Europas ledere droppe regulering som kan stagge USAs satsing på kunstig intelligens. Sånt er avgjørende for Silicon Valley-industrien, som samlet sine krefter bak Trump før valget i fjor, og som nå bruker administrasjonen som politisk brekkstang, også i Europa.

Det siste tiåret har EU tatt rolla som en global leder når det gjelder regulering av digitale plattformer. Nå er den amerikanske sjokkdoktrinesjefen Elon Musk – sammen med Mark Zuckerberg – ute etter å kvele EUs nye Digital Services Act, som stiller større krav til innholdsmoderering fra de digitale gigantene.

Det vil ramme forretningsmodellene til X og Meta. Det vil også gjøre det vanskeligere for Musk å bruke X som politisk propagandaverktøy i Europa, der han blant annet støtter høyreradikale AFD i Tyskland. Eller som Anton Hofreiter, en tysk parlamentariker for De grønne, sa denne uka til Financial Times: «Vance er en høyreekstrem politiker som støttes av USAs big tek-oligarker, som har som mål å gradvis ødelegge EU.»

 trolig innvende at det er verdiløst å komme trekkende med en representant for liberale klimaforkjempere. Men også deler av den nasjonalkonservative høyresida i Europa reagerer negativt på Vances tale. I Frankrike sier Jean-Philippe Tanguy fra høyrepopulistiske Nasjonal Samling at selv om noe av det Vance sa, passer med deres egen overbevisning, må ikke franskmenn glemme at «dette er en utenlandsk makt», og at Vance med sin tale «flytter sine bønder fram i Europa på vegne av amerikanske interesser».

Fanget i Vances falske vals

Ole Øyvind Sand Holth

Det var neppe topp ­stemning da USAs visepresident J.D. Vance i går traff Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på ­sikkerhetskonferansen i München.

Bare to dager før konferansen skulle begynne, kunngjorde Donald Trump at USA vil innlede Ukraina-forhandlinger med Russland, uten at Zelenskyj selv skal få være med.

Amerikanerne har også slått fast at Zelenskyjs to fremste mål – å vinne tilbake områder Russland okkuperer og bli medlem i Nato – er «urealistiske».

Sergej Radtsjenko, utenriksanalytiker og historieprofessor ved John Hopkins School of Advanced Studies i Bologna, mener de siste ­dagenes utvikling er «smertefull og ydmykende» for Ukraina.

– Zelenskyj har blitt tvunget inn i en ydmykende og veldig vanskelig situasjon. Han vil neppe like samtalene med Vance i München, sier Radtsjenko.

Og verre kan det bli, skal vi tro Radtsjenkos analyse av hva han tror Putin vil ønske seg i en Ukraina-avtale med USA.

Det første, mener han, er at Russland får beholde alle de ukrainske områdene de i dag okkuperer, samtidig som Ukraina trekker seg ut av Kursk i Russland.

«Like viktig» vil det ifølge Radtsjenko være at Ukraina «formelt og permanent» blir et nøytralt land.

Trump vil ha en rask løsning på denne ­konflikten.

Overkjøres både fra øst og vest

En ganske ubehagelig video dukket nylig opp i X-feeden min. Den var ikke voldelig eller rasistisk, men likevel vond å se på. Ved enden av et styreromsbord veiver en voksen mann med briller og krøllet hår rundt seg med armene.

«Jeg er sikker på at dere nyter dette like mye som meg!» roper han i et litt for høyt toneleie, i retning av investorene som følger det hele på videolink. De andre toppsjefene rundt bordet smiler usikkert, nesten litt flaue.

Mannen i videoen er Alex Karp, en av sjefene for dataovervåkingsselskapet Palantir. Han hadde nettopp lagt fram selskapets siste økonomiske resultat, og klarte ikke styre sin begeistring. Tallene var enorme! Aksjeverdien hadde vokst med vanvittige 340 prosent i 2024.

Men Karps boblende entusiasme handlet kanskje like mye om en tro på at festen så vidt er i gang. For Palantir, som får milliardkontrakter av Pentagon, er nå perfekt posisjonert for å tjene stort på de radikale omveltningene Donald Trump og Elon Musk akkurat nå gjennomfører i Washington D.C. Ja, Karp sa: «Dette er en revolusjon, og noen vil få hodene sine kuttet av». Men ikke Palantir. Tvert imot. «Vi forventer veldig uforventede ting», sa Karp til investorene. «Vi forventer å vinne.»

Da jeg så denne videoen gikk tankene mine til en oktoberdag i fjor. Det var noen uker før det amerikanske valget, og på reportasjereise for Klassekampen besøkte jeg en av verdens største våpenmesser. I en enorm hall i Washington D.C. viste vestlige våpenprodusenter fram sine dødelige nyvinninger.

På den ene veggen i messehallen sto arrangementets motto for 2024: «Something big is coming» – «noe stort kommer». Det var ikke forklart hva de mente, men det var vanskelig å ikke tenke på den stormaktskonflikten alle på messa nevnte når de forklarte hva de driver med: Oppgjøret mellom USA og Kina. I svermen av krigsprofitører støtte vi også på en høytstående general fra Taiwan, øya som USA frykter skal bli invadert av Kina innen få år. Han fikk presentert siste skrik innafor droner styrt av kunstig intelligens.

Palantir, selskapet til Alex Karp, hadde også en egen stand ute på messegulvet. Dataverktøyene selskapet lager, er ikke like visuelt fengende som Hellfire-raketter og tøffe maskingevær. Men de spiller allerede en helt sentral rolle i USA nasjonale forsvars- og sikkerhetsapparat. Overvåkingsgiganten lever blant annet på et rykte om at deres analyseverktøy sporet opp terroristen Osama bin Laden. I dag selger de blant annet KI-software til både CIA og Israel.

Palantir er et av verdens mest omstridte og myteomspunne selskap. Det eies av Karps studiekamerat og allierte gjennom 30 år, den styrtrike og kontrære høyreideologen og Donald Trump-tilhengeren Peter Thiel. Palantir-navnet har han tatt fra Ringenes Herre-universet til J.R.R. Tolkien. Det beskriver noen magiske kuler som lar eieren se alt. Thiels selskap samarbeider tett med et annet kontroversielt og fremadstormende tek-selskap som også har hentet navn fra Tolkiens verden: Anduril – som lager droner, ubåter, raketter og kjøretøy som styres av kunstig intelligens – og er oppkalt etter Ringenes Herre-sverdet Andúril, som betyr «Vestens flamme». Thiel har kalt Anduril for «selskapet som kan redde vestlig sivilisasjon».

Palantir har sine finger­avtrykk over hele Trumps overtakelse og administrasjon

Er denne fyren Vestens frelser?

Katarina Poensgen

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

I fjor sto daværende Nato-sjef Jens Stoltenberg sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv. Der understreket Stoltenberg det han hadde sagt flere ganger de siste årene:

«Ukraina vil bli medlem av Nato. Arbeidet vi gjør nå, plasserer dere på en irreversibel vei mot Nato-medlemskap».

Et halvt år seinere ble Stoltenbergs Nato-løfte punktert for åpen scene av den nye forsvarsministeren i USA.

«USA tror ikke at Nato-medlemskap for Ukraina er et realistisk resultat av en forhandlet avtale» med Russland, sa Pete Hegseth onsdag på et møte i gruppa som organiserer vestlig våpenstøtte til Ukraina.

Norges tidligere Nato-ambassadør Kai Eide mener «alle visste» at Russland ikke kom til å godta et ukrainsk Nato-medlemskap – og at dette ville bli «et avgjørende spørsmål» i alle forhandlinger om Ukraina.

– Her har man lovet bort noe man ikke kan gi, eller har til hensikt å gi, og det er for Ukraina en tragedie, sier Eide til Klassekampen.

I dag skulle Stoltenberg åpnet sikkerhetskonferansen i München, etter at han fikk jobben som konferanseleder i fjor. Men Stoltenberg, som fortsatt skal være med på konferansen, tok isteden nylig jobben som Norges finansminister.

Nato-arven han etterlot seg, vil uansett prege årets konferanse, der USAs nye Ukraina-posisjon vil spille en avgjørende rolle.

Slår hull på Ukrainas Nato-drøm

I en eskalerende maktkamp om USAs statskasse sprer tek-oligark Elon Musk en fortelling om at demokratiet nå «blir ødelagt av et juridisk kupp».

Det skjer etter at en føderal domstol søndag erklærte at administrasjonen til Donald Trump trosser en rettslig ordre om å oppheve stans av føderale utbetalinger til offentlige programmer.

Dommeren sa at dette trolig var grunnlovsstridig og «har ført til og fortsatt fører til uopprettelig skade på en stor del av dette landet». Trump-administrasjonen svarte at de vil anke dommen. Dermed kan saken ende i høyesterett, som etter Trumps forrige president­periode domineres av konservative dommere.

Det er noe mange av Trumps støttespillere håper på.

Den libertarianske skribenten Jeffrey Albert Tucker skrev på X at USAs høyesterett «snart må bestemme om det kan være en faktisk president valgt av folket». Elon Musk svarte at dette «haster ekstremt».

Domstolsdramaet brøt først løs da Trump i slutten av januar kom med en presidentordre som sa at føderale utbetalinger skulle fryses.

Dette utløste raskt kjennelser fra føderale domstoler som sa at presidentordren var i strid med USAs grunnlov.

Den sier at det er de folkevalgte i Kongressen – ikke presidenten – som styrer USAs pengesekk. Ifølge loven kan bare Kongressen stanse utbetalinger de folkevalgte allerede har godkjent.

De ønsker ikke å effektivisere regjeringen. De vil privatisere den.

Nå vil han også trosse dommerne

Hvem trer fram som folkets forsvarer når Elon Musk og hans Department og Government Efficiency (Doge) kaprer statsapparatet i Washington, D.C.? Hvilken heltemodig opposisjon skal kontre oligarkens radikale revolusjon?

Det er jammen ikke så godt å si. Foreløpig er motstanden i USA et sørgelig syn, ledet av rike og kraftløse Demokrater. Partiets leder i Senatet, Chuck Schumer (74), forsøkte denne uka å oppildne en folkemengde som demonstrerte mot Musk. Ved siden av sto kongressmedlem Maxine Waters (86), mens Al Green (77) hytta med stokken.

«Vi vil ikke hvile», ropte de. Men det var hvile det så ut som de trengte. Det hele liknet mer på et teater på et velbemidla gamlehjem som en troverdig politisk motstandskamp.

Er virkelig Chuck Schumer den nye, store motstandslederen? Alder er bare et tall og sånn, og dette hadde kanskje ikke hatt så mye å si dersom Schumer og hans partifeller skisserte en troverdig motstandsplan.

Men isteden satser Demokratene foreløpig først og fremst på å felle Trump og Musks prosjekt i domstolene. Nå er de på febrilsk jakt etter eksempler på hvordan Doge bryter lover og regler.

En slik «jakt på en eller annen brutt regel som vil invalidere det hele har ikke funket før og vil ikke gjøre det denne gangen», skriver gravejournalist Ken Klippenstein i sitt nyhetsbrev.

Han mener det åpenbart er mye å kritisere Musk og Doge for.

Men ved å famle rundt etter juridiske overtramp, istedenfor å bygge et troverdig politisk angrep som forklarer hvordan Musk og Doge kan ramme livene til vanlige amerikanere, mener han Demokratene står i fare for å surre seg inn i «en ny Russia-gate», med referanse til da partiet uten hell forsøkte å framstille Trump som russisk agent før 2016-valget.

Demokratene trenger – litt brennkvikt – en mer slagkraftig kampplan enn den vi har sett til nå.

Er det virkelig disse folka som skal stanse Elon Musks statskapring?

Donald Trumps trussel om at USA vil erobre Gaza, er sjokkerende. Men foreløpig er den også bare nettopp det, en trussel. Det samme kan sies om mye av Trumps varslede handelskrig. Eller om løfter om å ta kontroll over ­Grønland. Alt dette kan bli virkelighet. Det er omveltende tider der grenser forsvinner.

Men i skyggen av høyrøstet retorikk foregår det også allerede helt konkret handling. Akkurat nå erobrer verdens rikeste mann, tek-oligark Elon Musk, USAs statsapparat i et ideologisk korstog som av Demokrater omtales som en konstitusjonell krise, og av økonomer som Paul Krugman som et kupp.

Selv sier milliardæren at han er på et «revolusjonært» oppdrag for folket, mot offentlig sløseri og byråkratene i Washington D.C. Den siste uka har hans såkalte Department of Government Efficiency (Doge) rykket inn i byråer som håndterer offentlige ansettelser og innkjøp.

På samme måte som da Musk skulle revolusjonere Twitter, består teamet av en hær av unge, ideologisk motiverte 

, flere med bakgrunn fra Musks selskaper. Da denne Doge-gjengen ønsket å få tilgang til det omstridte bistandsorganet USAID, ble de først forsøkt stanset av ledelsen i administrasjonen. Men Musks lojalister skaffet seg tilgang ved å true med å tilkalle det føderale politiet. Deretter har de installert seg på kontorene med sovesofaer for å kunne jobbe døgnet rundt.

Størst oppsikt har Musks angrep på USAID fått. Men Doge-angrepet er bare så vidt i gang. Ansatte i USAs arbeidsdepartement har ifølge nyhetsmagasinet In These Times fått beskjed om at de er neste på lista, at de må gi Doge full tilgang, og sier at det hele «føles skittent og ulovlig». I både finansdepartementet og utdanningsdepartementet, samt i en rekke sentrale statsorganer, snakker ansatte om «frykt» og «galskap», ifølge avisa The Guardian. Sjefen for fagforeningen for føderale ansatte sier til The Guardian at det «virker som en ikke-valgt milliardær styrer den ­føderale regjeringen, og bryter både loven og grunnloven overalt».

Det mest urovekkende er for mange likevel makta Musk og hans team har skaffet seg over selve hjertet i den amerikanske staten: Betalingssystemene som sender ut 88 prosent av USAs offentlige utbetalinger, alt fra trygdepenger til tilbakebetaling på skatten. Den amerikanske venstreøkonomen Nathan Tankus mener at det nå «ikke finnes noe viktigere på hele planeten enn å få Elon Musk og Doge ut» av disse betalingssystemene. I en e-post til Klassekampen skriver økonomen at hans egne kilder på innsida av organene Doge har kapret, beskriver det som skjer som «apokalyptisk».

Tankus, som skriver det økonomiske nyhetsbrevet «Notes on the Crises»

 har blitt en sentral analytiker av Doge-sjokket som nå ryster USA. Hans ekspertise på USAs intrikate føderale betalingssystem trekkes fram av økonomer som nobelprisvinner Paul Krugman.

Med et ideologisk korstog erobrer Musk USAs statsapparat.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

De siste dagene har ­tek-­oligarken Elon Musk og hans «Department of Government Effiency» (Doge) tatt fatt på sin varslede demontering av den amerikanske staten for å kutte i offentlige utgifter.

Han har allerede tatt grep for å legge ned bistands­direktoratet USAID. Han har også tatt kontroll over selve nervesystemet i USAs statsapparat, ikke minst betalingssystemet til finansdepartementet.

På USAs venstreside mener kritikere at Musk nå gjennomfører «et kupp».

Det mener også den nobelprisvinnende amerikanske økonomen Paul Krugman. Han mener Musks kontroll over betalingssystemet er en større og viktigere hendelse enn Trumps handelskrig.

«Det er kanskje ikke tanks i gatene, men effektiv kontroll over regjeringen kan allerede ha glippet ut av de folkevalgtes hender», skriver han i sitt nyhetsbrev.

Under valgkampen trodde mange at Musks makt i praksis ville bli begrenset når Trump inntok Det hvite hus. Slike spådommer blir nå gjort til skamme.

Mens Trump har startet handelskrig med USAs største handelspartnere ute i verden, har Musk tatt fatt på et ideologisk korstog på hjemmebane.

Klassekampen har tidligere skrevet om hvordan Musk – inspirert av den nyliberale økonomen Milton Friedman og Argentinas anarko-kapitalistiske president Javier Milei – vil krympe staten dramatisk.

Nå har han kontroll på statskassa

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Så var den i gang, handelskrigen. Denne helga erklærte USAs president Donald Trump at han innfører toll på 25 prosent på alle varer fra sine to nærmeste naboer, Mexico og Canada, og 10 prosent på varer fra Kina.

De tre landene er USAs tre største handelspartnere. Nå varsler de alle mottiltak, og økonomer advarer mot dyrere mat og biler i USA.

Demokrater anklager samtidig Trump for å føre «klassekrig», mens USAs fagforeninger mener Trump – som lovet gode tider for amerikanske arbeidere – isteden bruker dem som brikker i et politisk spill der milliardærer som Elon Musk er vinnerne.

De nye tollsatsene skal tre i kraft fra i morgen. De betyr i praksis at amerikanske selskaper må betale 25 prosent mer for meksikanske og kanadiske varer. Dersom tollplanen implementeres fullt ut, vil det være en langt mer omfattende handelskrig enn da Trump økte tollen mot Kina og andre G7-land forrige gang han var president.

– Dette kan bli en handelskrig på steroider, sier Ryan Sweet, sjeføkonom ved amerikanske Oxford Economics, til Financial Times.

Dette skal gjøre USA «rikt og sterkt», sier Trump. Men han begrunner ikke først og fremst tollen med økonomiske hensyn som handelsbalanse eller reindustrialisering. Han sier isteden at toll må til i møte med «den store trusselen fra ulovlige innvandrere og dødelig narkotika som dreper våre borgere».

Han anklager Mexico, Canada og Kina for å ikke gjøre nok for å stanse narko-strømmen til USA og sier tollen skal presse fram tiltak. Toll innfrir slik også forventninger fra mange i Trumps nasjonalistiske krets.

Mange hadde derimot trodd at toll-truslene mest var retorikk og forhandlingstaktikk. Særlig den høye straffetollen mot Mexico og Canada sjokkerer nå mange.

Derfor går USA til full handelskrig

Timingen var nesten for god til å være sann. Bare noen dager tidligere inviterte Donald Trump lederne for USAs største tek-selskaper inn i Det hvite hus. I glansen fra hverandre framsto de allmektige og usårbare.

Så rullet det lille kinesiske selskapet Deepseek ut sin nyeste KI-modell, og påførte tek-gigantene tap på over tusen milliarder dollar.

Det kinesiske KI-sjokket kastet lys over svakheter ved suksessfortellingen Trump-allierte tek-milliardærer som Open AIs Sam Altman har bygget sin legitimitet på. Men det kan også skape trøbbel også for Trump og hele hans politiske prosjekt. Nå maner nemlig hans tidligere rådgiver og støttespiller Steve Bannon til kamp mot «tek-føydalister» som Altman og Elon Musk.

Deepseeks billige og mer energivennlige KI-modell gjort amerikanske tek-giganters rekorddyre og kraftkrevende KI-satsing til skamme.

Tek-forfatter Ed Zitron hevder det hele har avslørt en tek-industri i USA som er «lite nysgjerrig, lat, bortskjemt, retningsløs og uansvarlig» og som heller enn å lage god software som faktisk hjelper folk, har «vekst til enhver pris som eneste interesse». Fortellingen de har bygget sin formue på «krevde at du trodde at Sam Altman var en magiker» skriver han, «ikke bare en ekstremt bedriten direktør».

Og nei, USAs tek-ledere er ikke genier, ifølge Matt Stoller ved American Economic Liberties Project. Han hevder de isteden er «korrupte bankfolk med villende merkevarer», som er «dårlige til å bygge ting fordi de ikke er opptatt av å bygge ting, men av monopolisering og politisk makt».

Nå håper kritikerne at Deepseek-sjokket gjør dette åpenbart for flere, og slik rammer selve den sosiale kontrakten som har eksistert i USA de siste tiårene.

Denne kontrakten, som har eksistert under både demokrater og republikanere, handlet om at folk som Musk, Altman, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos kunne bli de rikeste menneskene i historien fordi de utvikla en industri som skulle gjøre USA dominerende i minst et århundre.

Vi kan ikke stole på Zuckerberg, Bezos eller noen av disse typene.

Venstresida får hjelp fra Kina og Bannon i kampen mot USAs tek-oligarker

På én uke har kinesiske Deepseek blåst hull i den amerikanske tek-fortellingen.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter returen til Det hvite hus var å lansere et stort teknologisk og økonomisk prestisjeprosjekt: Stargate.

Sammen med Open AI-sjef Sam Altman lovet USAs president investeringer i kunstig intelligens til en svimlende sum av 500 milliarder dollar.

Prosjektet skulle ikke bare reindustrialisere USA, men også øke amerikanernes påståtte KI-forsprang på Kina.

Men bare en uke seinere har det kinesiske KI-selskapet Deepseek blåst hull i hele denne amerikanske tek-fortellingen, ydmyket Trump, Altman og Stargate og skapt frykt for at hele KI-bobla kan komme til å eksplodere.

De amerikanske tek-gigantenes satsing på KI har de siste årene vært en avgjørende vekstmotor i USAs økonomi.

Med løfter om en framtid drevet av kunstig superintelligens har selskaper som Open AI, men også Facebook, Microsoft og Google, brent av milliarder av dollar i jakta på kunstig intelligens.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forferdelige konsekvenser».

Donald Trumps nye bombing av Jemen kan bli starten på en ny, lengre krigføring i Midtøsten, skriver israelsk journalist.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

USAs arbeidere kan få regningen for Trumps økonomiske sjokkplan

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Noen tror visst fortsatt at USAs visepresident er en europeisk helt.

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

Er denne fyren Vestens frelser?

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Amerikanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå framstiller Musk seg som offer for et «kupp».

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milliardærer.

Nå kan KI-bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyrepartier er del av amerikanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-milliardærene for støtta til massiv satsing på kunstig intelligens.

Elon Musk får sitt eget føderale byrå. Hva skal han drive med der?

Hvem vil Trump danse for?

Klassekampen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpenhvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-amerikanere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhandlingene, mener kritikere.

Kostbar krigsfrykt, indre splid og frykten for å bli latt i stikken av Donald Trump. Kan en reise til Taiwan by på lærdommer for et Europa i krise?

The Atlantic delte krigs­pla­nene redaktøren fikk se i Trump-­ad­mi­ni­stra­sjonens gruppechat.

USAs venstre­side samler titusenvis i by etter by.

– Da Trump fortalte Zelenskyj at han ikke har noen kort, og bare må være takknemlig, var det en stor lærepenge for alle som stoler på støtte fra USA

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forfer­de­lige konse­kven­ser».

Donald Trumps nye bombing av Jemen kan bli starten på en ny, lengre krigføring i Midtøsten, skriver israelsk journalist.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvars­ana­ly­tiker Jason Hsu.

USAs arbeidere kan få regningen for Trumps økonomiske sjokkplan

Doge er langt unna målet om kutt på 1000 milliarder dollar.

Noen tror visst fortsatt at USAs visepre­sident er en europeisk helt.

Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.

Er denne fyren Vestens frelser?

Ukraina kan bare glemme lovnadene om Nato-medlemskap, sier USA.

Ameri­kanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå fram­stil­ler Musk seg som offer for et «kupp».

Kraftløse demokrater kan surre seg inn i nytt Russia-gate.

Hvorfor er det viktigste i verden å stanse Elon Musk og Doge-guttene?

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på beta­lings­sys­temet til USAs finans­de­par­te­ment. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagfor­eninger frykter at ar­beids­folk må ta regningen for Donald Trumps han­dels­krig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milli­ar­dærer.

Nå kan KI-­bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyre­par­tier er del av ameri­kanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-mil­li­ar­dæ­rene for støtta til massiv satsing på kunstig intel­li­gens.

Elon Musk får sitt eget føderale byrå. Hva skal han drive med der?

Hvem vil Trump danse for?

Klasse­kam­pen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpen­hvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-ame­ri­ka­nere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhand­lin­gene, mener kritikere.

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

I Jemen vil houthiene straffe USA og Israel med nye angrep i Rødehavet. Donald Trump sier Iran vil få «lide forferdelige konsekvenser».

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Noen tror visst fortsatt at USAs visepresident er en europeisk helt.

Amerikanske dommere setter foten ned for Donald Trump og Elon Musks mest radikale planer. Nå framstiller Musk seg som offer for et «kupp».

Verdens rikeste mann har skaffet seg kontroll på betalingssystemet til USAs finansdepartement. Et kupp, sier økonom Paul Krugman.

Fagforeninger frykter at arbeidsfolk må ta regningen for Donald Trumps handelskrig.

Deepseek-sjokket øker raseriet mot Trumps milliardærer.

Nå kan KI-bobla hans sprekke

Støtta til europeiske høyrepartier er del av amerikanske tek-oligarkers korstog mot EU, sier forskere.

Trump takker tek-milliardærene for støtta til massiv satsing på kunstig intelligens.

Klassekampen dro på guttetur i bobla til verdens rikeste mann.

Våpenhvilen i Gaza viser at det var riktig å ikke stemme på Kamala Harris, mener arabisk-amerikanere i USA.

Joe Biden var ikke villig til å stoppe blodbadet i Gaza. Det viser denne ukas framgang i forhandlingene, mener kritikere.