Eirik Grasaas-Stavenes

#fff

Donald Trump kan være nevnt over «en million ganger» i Epstein-dokumentene.

Det hevder den amerikanske kongresspolitikeren og Demokraten Jamie Raskin, som selv har tatt en nærmere titt på Epstein-dokumentene hos USAs justisdepartement.

Det er i så fall langt flere enn de rundt 38.000 gangene Trump ifølge en gjennomgang av The New York
Times er nevnt i materialet som er offentliggjort til nå.

Sammen med andre folkevalgtes gjennomgang av Epstein-dokumentene styrkes nå fortellingen om at Trump og hans lojale ledere av justisdepartementet og FBI har drevet strategisk sensur av Epstein-dokumentene for å beskytte presidenten selv.

Som Klassekampen skrev i går, har en rekke amerikanske folkevalgte fra begge partier de siste dagene, via fire datamaskiner, fått søke direkte i Epstein-dokumentene hos USAs justisdepartement.

– I databasen skrev jeg inn ordene «Trump», «Donald» eller «Don», og det ga mer enn én million treff, sa Raskin til pressen etterpå, ifølge Axios.

Han understreket at «jeg hadde åpenbart ikke tid til å gå gjennom hver eneste av dem, og jeg kan selvsagt ikke garantere at hver omtale av en ‘Donald’ faktisk er Donald Trump og ikke en annen Donald».

Hevder Trump er nevnt én million ganger

#000

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Den amerikanske kongressrepresentanten Ro Khanna var mandag én av flere folkevalgte som troppet opp hos USAs justisdepartement. Der skulle han få to timer til å lese usladdede dokumenter fra Epstein-etterforskningen. På forhånd hadde andre folkevalgte bedt sine følgere på sosiale medier tipse dem om hvilke dokumenter de burde prioritere når de først hadde tilgang.

Epstein-filene som til nå har blitt offentliggjort, er nemlig preget av utstrakt sladding. Mange av de største spørsmålene forblir ubesvart: Hvilke andre mektige mennesker var involvert i avdøde Epsteins misbruk av unge jenter? Og hvilke bånd hadde han egentlig til utenlandske etterretningstjenester? Kanskje finnes svarene bak sladden?

Men skal vi tro Khanna, ble besøket en skuffelse. Det viste seg nemlig at også «70 til 80 prosent» av filene justisdepartementet satt på, allerede var blitt helt eller delvis «sladdet». Dette hadde ifølge Khanna blitt gjort av FBI allerede i mars i fjor, på direkte ordre fra president Donald Trump.

– De må fjerne sladdene fra FBI-filene, så vi vet hvem de rike og mektige mennene som voldtok mindreårige jenter er, sa han.

Sammen med republikanske Thomas Massie har Khanna mye av æren for at deler av Epstein-filene har blitt offentliggjort. De to presset i fjor fram den såkalte Epstein Transparency Act, en lov som slår fast full offentliggjøring av Epstein-filene.

Dette har gitt dem stjernestatus på grasrota både til høyre og venstre. Khanna og Massie mener Epstein-saken kaster lys over ikke bare noen rike råtne epler, men over en hel internasjonal «Epstein-klasse» av korrupte eliter på tvers av grenser og nasjonalitet.

Besøket hos justisdepartementet slo imidlertid fast at kampen om innsyn og gjennomsiktighet i Epstein-saken langt fra er vunnet.

– Dette er et brudd på The Epstein Transparency Act, sa Khanna om sladdingen av dokumentene.

­Kampen om innsyn i Epstein-saken er ikke over.

Jakten på hele den syke sannheten om Epstein-klassen fortsetter

Over hele landet kjøper USAs departement for innlandssikkerhet (DHS) nå tomme varehus som skal bli føderale fengsler for innvandringspolitiet Ice.

Tre bygg er allerede kjøpt, mens ytterligere 20 skal være under vurdering. Det største av disse nye anleggene skal ifølge Bloomberg kunne holde over 9000 mennesker, dobbelt så mange som kapasiteten til USAs største føderale fengsel i dag.

Den amerikanske analytikeren og journalisten Pablo Manriquez følger amerikansk innvandringspolitikk tett. Han mener Donald Trump og sikkerhetsminister Kristi Noem nå er i ferd med å skape det han kaller et «spøkelses­nettverk av konsentrasjonsleirer».

«Dette gjør USA til en region for internering i militær stil (..) og signaliserer en massiv og langvarig eskalering av myndighetens kapasitet til å betale for fengsling og deportasjonslogistikk», skriver Manriquez i nyhetsbrevet Migrant Insider.

Ifølge myndighetene holder Ice i dag over 70.000 mennesker ved 224 ulike fengsler over hele USA. De fleste av disse fengslene er private og delstatsdrevne anlegg, men som en del av sitt uttalte mål om å deportere millioner av innvandrere, har Trump og Noem trappet opp investeringer i større føderale fengsler.

I samarbeid med Floridas republikanske myndigheter åpnet Ice i fjor det berykta «Alligator Alcatraz». Samtidig åpnet Ice i august i fjor sitt eget føderale fengselsanlegg i Texas, såkalte Camp East Montana, ved militærbasen Fort Bliss. Fengselet, som har en kapasitet på rundt 5000 mennesker, kalles «Alligator Alcatraz i Texas».

Nå har Ice ifølge NBC allerede sikret seg tre nye tomter. En av dem ligger utenfor Phoenix i Arizona, der Ice har kjøpt en bygning på størrelse med sju fotballbaner. Innvandringspolitiet har også kjøpt tomter og varehus i Philadelphia i Pennsylvania og i San Antonio i Texas.

Ifølge The Washington Office on Latin America (WOLA) kan lagerplanen doble Ice sin fengselskapasitet til nesten 150.000 plasser totalt.

Skal bygge nye Ice-leirer

Christopher Olssøn

Juan og Luna gjemmer seg for Ice: – Aldri har vi opplevd en frykt som dette

Juan vet ikke hva han skal gjøre. Hvis han ikke drar tilbake på jobb, vil han få sparken. Trusselen var ikke så direkte da sjefen ringte dagen før. Men den lå der mellom linjene: Kom deg tilbake på jobb, eller så er du ferdig hos oss.

Juan kan ikke miste jobben på verkstedet. Han har regninger å betale – ikke minst leia for huset familien endelig har flyttet inn i, etter alle årene i den mørke kjelleren. Men hvis han gjør som sjefen har bedt om, er det også en risiko for at han aldri får vende hjem igjen til huset med kona og de to døtrene sine.

Det er allerede blitt kveld, utenfor er det kaldt og mørkt. Juan sitter i en myk sofa inne i det lille huset i et stille arbeiderklassenabolag i Minneapolis. Øynene hans er røde og våte. På små hyller på veggene står keramikkfigurer av jomfru Maria. Juan sier at han ennå ikke vet hva han skal gjøre. Ved sida av ham sitter kona Luna og gråter høyt.

– Aldri har vi opplevd en frykt som dette.

Da vi kjørte hit i leiebilen vår, passet vi på at ingen fulgte etter oss. Vi parkerte hundre meter unna adressa vi hadde fått og gikk den siste biten til fots. Da vi gikk opp trappa, utløste bevegelsen vår et sterkt lys som blendet oss. Det kom fra en lampe som hang ved sida av inngangsdøra.

Inne i huset kunne familien, på en liten skjerm, se to hvite menn utafor døra, fanget på film av et kamera vi ikke kunne se. Luna var redd for at de var blitt lurt. Kanskje var vi ikke journalister fra Norge? Kanskje var vi føderale agenter fra innvandringspolitiet Ice? De tok sjansen og slapp oss inn.

Stua er varm. Fra det åpne kjøkkenet lukter det 

, en sterk habanero-suppe med kongereker. Fra en høyttaler strømmer lav pianomusikk. Foruten Juan og Luna er også deres to døtre og en nevø i 20-årene til stede. Den eldste dattera har fått røde roser av kjæresten. «Para mi reyna», til min dronning, står det på et bånd som er festet rundt blomstene.

Vi har aldri gjort noe ulovlig. Vi vil bare jobbe og hjelpe samfunnet

Det umulige valget

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Oh, our Minneapolis, I hear your voice, Singing through the bloody mist, We’ll take our stand for this land, And the stranger in our midst

Bruce Springsteen – «Streets Of Minneapolis»


Vintersola har så vidt stått opp i et kaldt Minneapolis når de første advarslene begynner å tikke inn i den lukkede chat-gruppa.

«Kan noen sjekke registreringsnummeret på denne Ford-en?», skriver en bruker og legger ved et bilde av en svart SUV med sotete vinduer. Den står utafor en bensinstasjon.

«Ja, denne er allerede bekreftet. Det er Ice», svarer en gruppeadministrator sekunder seinere.

Vi hopper i bilen og kjører sørover mot Richfield, bydelen der bilen er observert. Det er et arbeiderklassenabolag der store deler av befolkningen har innvandrerbakgrunn.

De siste dagene har Ice trappet opp sine raid her. Denne morgenen, samtidig som folk er på vei til jobb, har alarmen gått om mer menneskejakt. Men de over 700 medlemmene i chattegruppa har planer om å stoppe dem.

Klassekampen har fått tilgang til gruppa der hundrevis av mennesker fra lokalbefolkningen i Richfield, under anonyme navn, organiserer motstanden mot det de ser som et angrep på byen sin – og som en okkupasjon ledet av regjeringen til Donald Trump.

Det som gjør meg så sint, er at vår frihet tas fra oss av folk som ikke har rett til det.

Trump-velger: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

Lee Stedman er utslitt, han sier det har vært «nok en vill dag». Den skjeggete 30-åringen er kledd i boblejakke og lue, og har en rød fløyte rundt halsen.

De siste årene har han vært reiseguide i Alaska. Nå har han plutselig blitt et kjent fjes i den lederløse bevegelsen som kjemper det han kaller en eksistensiell kamp om USAs framtid.

Det er seint torsdag kveld da Klassekampen treffer ham i et stille Minneapolis sentrum. I rundt 20 minusgrader har han og tusenvis av andre aktivister nok en dag forsøkt å redde svarte og brune venner og naboer fra føderale agenter fra Ice eller USAs grensepoliti.

En knapp uke etter at den 37 år gamle aktivisten og sykepleieren Alex Pretti ble skutt og drept, fortsetter disse etatene sin «Operation Metro Surge» i byen Stedman omtaler som en «krigssone» der «ingen er trygge».

– Det finnes en falsk forestilling i de nasjonale mediene om at operasjonene har blitt skalert ned etter drapet på Alex Pretti. Men det er ikke sant, sier Stedman.

– Hele denne uka har vi som er ute i gatene, sett det motsatte. Operasjonene trappes opp. Ting blir verre, ikke bedre.

Stedman fikk sin ilddåp som aktivist i 2016, under det såkalte slaget ved Standing Rock. Da forsøkte tusenvis av amerikanske aktivister å stanse byggingen av den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline.

I fjor, etter noen år i Alaska, bestemte han seg for å flytte tilbake til Minneapolis, der han også har bodd i mange år tidligere. 7. januar i år var han på besøk i byen for lete etter en ny jobb. Samme dag ble 37 år gamle Renée Good skutt og drept av en Ice-agent.

Jeg prøver å utstråle ro, men inni meg føler jeg på ­frustrasjon. Frykt og ­desperasjon.

– Ting blir verre, ikke bedre

Da Elon Musk i desember skrev på X at hele EU burde «elimineres», bestemte den sveitsiske tekgründeren Anna Zeiter seg for å kaste om på planene sine.

Zeiter var allerede godt i gang med arbeidet med W, en ny sosial medieplattform som etter planen skulle lanseres seinere i år. Etter nok et angrep på Europa fra den øverste tekoligarken på USAs radikale høyreside, bestemte Zeiter for å framskynde alt.

Under Verdens økonomiske forum i Davos forrige uke presenterte hun for første gang W, som hun beskriver som et oppgjør med både X og Europas USA-­avhengighet.

– Geopolitikken leverte oss momentum på et sølvfat, sier Zeiter til Klassekampen på telefon fra Zürich i Sveits.

– Vi måtte fortelle Europa at hjelpa er på vei.

I elleve år jobbet Zeiter for den amerikanske tekgiganten eBay. De siste årene var hun selskapets øverste ansvarlige for personvern og sikkerhet.

Fra denne posisjonen var hun i 2022 vitne til at Elon Musk, etter at han kjøpte det som den gang het Twitter, skapte en plattform preget av KI-styrte botter og desinformasjon.

Nå er Zeiters salgspitch at W skal bli et europeisk alternativ til X, uten både den falske informasjonen og de falske brukerne.

Vi vil bygge et offentlig torg for Europa.

Tekgründer vil frigjøre Europa fra Musks klør

I USA frykter aktivister at Demokratene lar president Donald Trump og hans føderale agenter slippe billig unna etter to drap i Minneapolis.

Drapene på Renee Good og Alex Pretti, begge aktivister som observerte føderale agenters handlinger i delstaten, satte voldsomt 

 for «Operation Metro Surge», Greg Bovino, ble sendt tilbake dit han kom fra, California, og erstattet med Trumps såkalte «grense-tsar» Tom Homan.

Både aktivister og Demokrater ser dette som en triumf. Men jakta på innvandrere bare fortsetter. Nå frykter mange at utskiftningen skaper et falskt inntrykk av at kampen er vunnet, og de maner til videre motstand mot den føderale operasjonen.

Flere tusen føderale agenter fra USAs innvandringspoliti Ice og grensepolitiet CBP har inntatt Minnesota siden desember. Dette er den største deportasjonsaksjonen i USAs historie, og bildene av maskerte agenter som jakter på brune og svarte mennesker har gått verden rundt.

Kravet fra både aktivister og myndigheter har vært at Ice og CBP må forlate Minnesota. Demokrat-guvernør Tim Walz har kalt operasjonen en «okkupasjon».

Men nå frykter mange aktivister at Walz og andre lokale Demokrat-ledere toner ned slike krav. Uroa vokste etter at Walz, som tirsdag gjestet podkasten The Bulwark, ble spurt om han så på byttet av Bovino med Homan som en «tilfredsstillende endring», når det egentlige kravet var å få Ice og CBP ut av Minne­sota.

«Jeg skal la tvilen komme dem til gode. Håpet mitt er at Tom Homan er annerledes, at han er en ekte profesjonell innen rettshåndhevelse», svarte Walz.

Mange påpeker at også Homan er kjent som en hardhendt håndhever av Trumps deportasjonsplan. Homan har tidligere sagt at han skal «lage et helvete» i Boston, en annen Demokrat-styrt by med liberal innvandringspolitikk.

Har ikke tenkt å gi opp jakta

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Samme dag som føderale agenter drepte sykepleier Alex Pretti (37) i Minneapolis, fikk Minnesotas ledere et brev fra USAs justisminister Pam Bondi. Der kom hun med tre krav som den liberale delstaten må oppfylle, om Trump-administrasjonen skal avslutte den føderale Operation Metro Surge.

Først krevde Bondi at Minnesota innfører strengere innvandringspolitikk, og at de gir henne fullt innsyn i et trygdesystem høyresida hevder herjes av svindel fra somaliske innvandrere. Deretter krevde hun tilgang til delstatens lister over hvem som kan stemme ved valg.

«Jeg er overbevist om at disse enkle tiltakene vil bidra til å gjeninnføre lov og orden i Minnesota», skrev justisministeren.

I Minnesota oppleves operasjonen fra innvandringspolitiet Ice og USAs føderale grensepoliti som en militær okkupasjon utenfra. Der kaller Demokratene nå Bondis krav for en «utpressing» som avslører at Trump og hans lakeier også har helt andre motiver enn ulovlig innvandring og trygdesvindel.

Donald Trump tapte valgene i Minnesota i både 2016, 2020 og 2024. Men da presidenten nylig ble spurt om situasjonen delstaten sa han «jeg føler at jeg vant i Minnesota, jeg vant der alle tre gangene». Han kalte også Minnesota en «korrupt valgstat».

Minnesota er en liberal og progressiv delstat som er hjem til flere av Maga-bevegelsens hovedfiender: ­Somaliske innvandrere, Demokrat-guvernør Tim Walz, som var Kamala Harris’ visepresidentkandidat, og kongressrepresentant Ilhan Omar, som kom til USA som flyktning fra Somalia.

På høyresida som stormet Kongressen etter valgtapet i 2020, finnes det samtidig en konspirasjonsteori om at Minnesota er en av flere delstater som Demokratene bare vinner ved hjelp av papirløse innvandrere. Nå ser Demokrater og folk på USAs venstreside på operasjonen i Minneapolis, og Bondis valglistekrav, som del av et forsøk på å gjenopplive fortellingen om valgjuks før Kongressvalget i 2026 og presidentvalget i 2028.

«Dette har aldri handlet om innvandring eller svindel. Dette handlet alltid om å rigge valg», skriver Omar selv i en uttalelse på sosiale medier, og får støtte av flere av Demokrat-senatorer.

– Dette handlet alltid om å rigge valg

Greg Bovinos firkanta ansikt har på kort tid blitt et av USAs mest forhatte. Den amerikanske grensekontroll-sjefen er øverste kommandant for Trump-administrasjonens jakt på papirløse innvandrere og har de siste dagene patruljert gjennom gatene i Minneapolis med kortklipt hår og en lang, litt for stor grønn frakk, som mange mener minner om plaggene nazistiske soldater bar under andre verdenskrig.

Minneapolis er også byen der småbarnsmora Renee Nicole Good ble drept av en agent fra deportasjonsstyrken Ice tidligere i januar. Det var også her Bovino ble filmet da han torsdag kastet en gassgranat mot demonstranter. De protesterte mot Bovinos og Ice sin trakassering av byens befolkning, ikke minst svarte og brune mennesker.

På nettet koker det nå av sammenligninger mellom Bovino og Hitlers menn. Parallellen har også blitt plukket opp av mannen som er blant favorittene til å bli Demokratenes neste presidentkandidat: Gavin Newsom. Da California-guvernøren gjestet Davos denne uka, sa han det ser ut som Bovino «har gått på eBay og kjøpt seg en SS-uniform».

Trump og hans mektige rådgiver Stephen Miller har sendt Bovino og tusenvis av Ice-agenter og grensevakter til Minneapolis for å fange det presidenten kaller «somaliske banditter». Som Klassekampen 

, begrunnes denne kampanjen med anklager om utstrakt trygdesvindel blant byens 80.000 somaliske innvandrere.

Også i delstaten Maine erklærte Trump-administrasjonen denne uka at de nå har startet en aksjon rettet spesifikt mot somaliske innvandrere.

Den amerikanske forfatteren John Ganz er blant mange som mener myndighetene «peker ut en enkelt etnisk gruppe» og gjør «rasistisk forfølging» til myndighetenes erklærte politikk.

Mens Ice stort sett opererer maskerte, har Bovino nå blitt «posterboy» for Trumps deportasjonsstyrke. Og grensesjefen skyr ikke oppmerksomhet. Han har for eksempel tidligere fått et kamerateam for å filme seg selv mens han svømte over en stri elv.

En tidligere kollega sier til Chicago Sun Times at Bovino både er en «liten Napoleon som vil du skal tro han er helten» og «grensepatruljenes Liberace», en referanse til en flamboyant amerikansk entertainer.

Ice har blitt Trumps kanskje fremste våpen i den amerikanske kulturkrigen.

Greg Bovino har blitt symbolet på alt som er galt i Trumps USA

Canadas statsminister Mark Carney fikk stående applaus da han i Davos tirsdag beskrev en USA-ledet verdensorden som en langvarig, og nå død, løgn. I møte med truslene fra Donald Trump mot blant annet Grønland må andre land finne sammen, sa Carney, som nylig inngikk et nytt samarbeid med Kina.

Carney strakk også ut en hånd til Norge og andre nordiske land. «Norden pluss Canada», sa Carney: «Dette forholdet, som blir dypere av sikkerhetsgrunner, fordi vi tenker likt, dette er den typen partnerskap jeg tror vi vil se mer av».

I Norge mener nå både militære analytikere, tidligere diplomater og forsvarsforskere at Norge bør styrke sine bånd til Canada. En av dem er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han mener et slik samarbeid vil være særlig viktig for å sikre Norges interesser i en ny vestlig og EU-dominert blokk som «nå skal greie seg uten USA».

– Canada blir åpenbart ikke med i EU. Så å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge, som ikke er en del av unionen, sier Diesen.

Diesen har den siste tida kalt USA under Trump en «fiendtlig innstilt stormakt» og en «neo-fascistisk bananrepublikk». Nå beskriver han Carneys tale som «et usminket oppgjør med Trump og en statsmannsaktig beskrivelse av betydningen av en regelbasert orden».

– Og Canada er et veldig viktig land for Norge og de andre nordiske landene, både fordi de er en stor, arktisk nasjon, og fordi de, mer enn amerikanere, tenker som oss, sier han.

En annen som gledet seg over Carneys tale, er den tidligere norske diplomaten og ministeren Erik Solheim. Han mener den kaster lys over et historisk «vannskille».

– Talen var en fryd, rett og slett imponerende. Tenk, her har man et land, Canada, med så stor handel og så lang grense til USA, og som ikke smisker. Isteden framstår Carney som en leder som kan tenke, både på strategisk autonomi og hvordan mindre land kan komme sammen for å forsvare den internasjonal rettsordenen, sier Solheim.

Å få med dem vil øke tyngden og innflytelsen til land som Norge.

Slår et slag for kanadisk samarbeid

Midt i dramaet om Grønland kommer både Donald Trump og Jonas Gahr Støre i dag til Verdens økonomiske forum i Davos. Denne årlige sammenkomsten i de sveitsiske alper har i tiår vært boltreplass ikke bare for verdens politiske eliter – men også for milliardærer som vil forme verden i sitt bilde uten hensyn til plagsomme lover og demokrati.

I USA har enkelte av disse oligarkene det siste året tjent seg rikere enn noen gang på å alliere seg med en president som har revet maska av det amerikanske imperiet og gjort den autoritære kapitalismens lovløshet til et ideal.

Nå jakter europeere desperat på motangrep for å stagge Donald Trump fra å ta Grønland. Men skal Europa og Nato reddes, innser stadig flere at det ikke rekker med verken smisk eller formaninger. Veien til seier går isteden gjennom et direkte oppgjør med nettopp oligarkene som har søkt ly i Trumps skygge.

På innsettelsesseremonien til Trump for et år siden vekket det oppsikt hvordan Trump sto omkranset av USAs mektigste tek-oligarker. Folk som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos har i løpet av dette året holdt seg «uvanlig nært presidenten», skriver Financial Times. Og det er ikke så rart. Bare Elon Musk, som blant annet har solgt kontrakter for sin KI-agent Grok til Pentagon, økte i løpet av 2025 sin rikdom med svimlende 234 milliarder dollar. Det er rundt 2500 milliarder norske kroner, mer enn Norges statsbudsjett i 2026. Bezos og Zuckerberg måtte nøye seg henholdsvis 15 og 2 milliarder dollar i rikdomsvekst.

Denne enorme penge- og maktkonsentrasjonen kan virke urokkelig. Men ifølge en av Europas mest kjente økonomer, Gabriel Zucman, er den også USAs største akilleshæl – og dermed også nøkkelen til et effektivt europeisk motangrep i oppgjøret om Grønland.

I en artikkel for det tyske nettstedet Surplus Magazine beskriver Zucman USA som «et veldig internasjonalisert oligarki», der formuene til noen få ultrarike individer skapes av forbrukere og markeder over hele verden, ikke minst i Europa. Dette gir Europa «betydelig makt» over USA, skriver Zucman, som mener Europa bør svare på Grønland-angrepet med å angripe USAs oligarker med toll og skatt. Land som Frankrike og Storbritannia kan ifølge Zucman for eksempel stenge Musks Tesla-biler ute fra sine markeder dersom den høyreradikale milliardæren ikke betaler rikdomsskatt i disse landene. Dette «prinsippet bør gjelde for alle amerikanske oligarker», skriver han, også fordi mange av dem nå er blant amerikanerne som «presser direkte på for en amerikansk invasjon av Grønland».

Det finnes en tendens i Europa til å tilskrive alle USAs problemer og skyggesider til Trump. Dette skjer også i Grønland-dramaet. Den tyske, konservative europaparlamentarikeren Andreas Schwab skriver for eksempel på X at «USA er ikke problemet, det er presidenten».

Den tidligere portugisiske diplomaten Bruno Macaes hevder imidlertid at år med reiser til Washington har lært ham at dette dessverre er feil. Jakta på Grønland har støtte langt utover Trumps uforutsigbare hode, skriver han i The New Statesman, og bunner i en dyptliggende og historisk amerikansk appetitt på territorium og ressurser. Både folk i Trumps administrasjon og partiet er «i mange tilfeller enda mer radikale» enn presidenten selv, ifølge Macaes.

USA trenger en ny frontier, som skal frigjøre ressurser, innovasjon og politisk frustrasjon.

Må vi angripe Trumps oligarker for å redde Grønland (og oss selv)?

Alvoret begynner å synke inn i Europa etter at Donald Trump gikk til tollangrep for å tvinge til seg Grønland.

I går kom det også fram at Trump, i en tekstmelding til Norges statsminister Jonas Gahr Støre, sa at han «ikke lenger føler meg forpliktet til å bare tenke på fred», siden Norge ikke forærte den amerikanske presidenten Nobels fredspris.

Etter år med ettergivenhet overfor USA erkjenner nå politikere og diplomater over hele Europa at USA «har krysset en rød linje», og at Europa er nødt til å slå tilbake.

EU har nå innkalt til et krisemøte der de skal diskutere hvordan dette skal skje. I forkant har både Frankrike og Tyskland har bedt unionen avfyre et økonomisk våpen som omtales som EUs handelspolitiske «bazooka».

Norges tidligere Nato-ambassadør Kai Eide mener det nå «bør være åpenbart for alle at den mest smiskende tonen over Trump har vært totalt feilslått».

– Det eneste man gjør, er å øke Trumps appetitt på mer. Det er ikke bare uklokt, men tjener mot sin hensikt. Europeerne må la Trump forstå at han kommer til å møte motstand, sier Eide.

I helga samlet titusenvis av mennesker seg i protest mot Trumps trusler i både Nuuk, København og flere andre danske byer.

Protestene speiler en voksende fiendtlighet mot USA. Men også på politisk plan skjer det dramatiske endringer. Diplomatiske kilder i en rekke europeiske land, sitert i Politico og Financial Times, mener også det er på tide å erkjenne at USA ikke lenger er en troverdig alliert, og at Trump ikke lenger kan møtes med ettergivenhet i et forsøk på å bevare det transatlantiske samarbeidet.

Nå vil Europa bruke «bazooka» mot USA

Det siste året har forståsegpåere over hele verden forsøkt å forklare hvorfor det er så presserende for Donald Trump å få kontroll over Grønland.

Er det mineralene han vil ha? Eller handler det om det geopolitiske oppgjøret med Russland og Kina?

Quinn Slobodian, en historieprofessor ved universitetet i Boston som har skrevet flere bøker om det ideologiske landskapet på USAs høyreside, tror ikke på noen av disse forklaringene. Han mener svaret er enda mer skremmende for oss i Europa.

«Dette er et nasjonalt sikkerhetspolitisk grep som reflekterer USAs økende antagonisme overfor EU», skriver Slobodian i en e-post til Klassekampen.

Norge er blant flere europeiske land som nå sender militært personell til Grønland i et forsøk på å avskrekke amerikanerne, etter at Trump nok en gang har gjentatt kravet om kontroll over Grønland.

Slobodian mener Trumps Grønland-krav må ses som del av et personlig prestisjeprosjekt for en president som hele tida jakter mer eiendom. Men han tror også det handler om Trump-administrasjonen radikale syn på nasjonal sikkerhet.

Slobodian peker på at USA allerede «har dekket sine sikkerhetsbehov» på øya, og at ingenting ville hindre dem i å bygge ut den militære tilstedeværelsen dersom Russland og Kina er de reelle motstanderne.

Men «hvis det isteden er EU som er motstanderen», skriver Slobodian, så gir det mening for amerikanerne å erobre Grønland fra EU- og Nato-landet Danmark.

Dette er et nasjonalt sikkerhetspolitisk grep.

Tror kravet om Grønland skyldes mistro mot Europa

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet. 

Da USA kidnappet Venezuelas president Nicolás Maduro, ble operasjonen gjennomført av spesialsoldater fra den myteomspunne elitestyrken Delta Force. Hvem det var som ledet denne operasjonen, var imidlertid ikke offentlig kjent – før den amerikanske journalisten Seth Harp delte navnet og bildet hans på X.

Det har skaffet Harp enda mektigere og farlige fiender enn han allerede hadde.

Det er nemlig få som vet mer om USAs mest hemmelighetsfulle og livsfarlige spesialstyrker enn Harp, som også er tidligere soldat og bestselgende forfatter. Nå krever Republikanere i Kongressen at Harp etterforskes og straffeforfølges fordi han delte det de hevder er klassifisert informasjon om Operation Absolute Resolve i Venezuela.

«De vil kaste meg i fengsel», skrev Harp på X denne uka.

Mange ser nå angrepet på Harp som en opptrapping av et pågående forsøk på å stilne journalister, varslere og kritikk av USAs myndigheter, og sørge for at Amerikas mørkeste hemmeligheter forblir gjemt og glemt.

Harp var allerede før denne uka upopulær blant noen av USAs farligste folk. Mens Trump-administrasjonen etter kidnappingen av Maduro hyllet spesialstyrkene som helter, tegner nemlig Harp et helt annet, og langt mørkere, bilde.

I fjor ga han ut boka «The Fort Bragg Cartel – Drug Trafficking and Murder in the Special Forces». Det er en sjokkerende, veldokumentert og detaljert beretning om årevis med systematisk narkotikasmugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet ved Fort Bragg, militærbasen i North-Carolina som huser Delta Force, blant annet.

Harp knytter en slik dyptgående lovløshet til USAs egen rettsløse krigføring i utlandet. Der har nettopp spesialstyrker som Delta Force fungert som en blodig spydspiss, særlig i Afghanistan og Irak. Begge steder gjennomførte de utallige raid der også sivile ble drept. Og i Afghanistan samarbeidet amerikanerne med afghanske krigsherrer som gledet seg over at USA, i motsetning til Taliban, lot dem dyrke opium igjen.

Seth Harp avslørte narkotika­smugling, bestialske drap, voldtekter og straffrihet

Vil fengsle forfatter som avslørte USAs blodigste hemmeligheter

New Yorks nye borgermester starter godt

Zohran Mamdani har fått en god start som New Yorks nye borgermester. Mandag ble sosialisten tatt imot som en rockestjerne av streikende sykepleiere utafor et sykehus på Manhattan.

Med fagforeningens røde skjerf rundt halsen sa Mamdani at byens helsearbeidere alltid har stilt opp under New Yorks største kriser, som terrorangrepet 11. september og under pandemien. Nå fortjener de ikke bare applaus, men «rettferdig lønn», sa Mamdani og møtte euforisk jubel fra de streikende.

Samtidig jubler nå velgere som sendte sosialisten til rådhuset for at Mamdani allerede er i gang med å innfri sine valgkampløfter om å gjøre USAs dyreste by billigere for folk flest.

Mamdani (34) suste til en historisk valgseier i november. Han lovet å fryse byens leiepriser, gjøre busser «raske og gratis» og innføre gratis barnehage for alle newyorkere. Og etter bare en uke som borgermester overrasket Mamdani mange ved å presentere en barnehageplan verdt 1,2 milliarder dollar.

– Noen sa disse målene var umulige. Urealistiske. Naive, sa Mamdani.

– Men på dag åtte erklærte vi begynnelsen på gratis barnehage for alle newyorkere.

Noen dager tidligere signerte Mamdani tillatelsen for nye offentlige toaletter i et arbeiderklassenabolag i Harlem. Da forpliktet han seg også til å bruke ytterligere millioner av dollar på nye toaletter over hele New York, så folk kan ferdes med «verdighet».

– Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk, sa Mamdani.

Vår administrasjon beviser at myndighetene kan levere for arbeidsfolk.

Zohran Mamdani gir folket noe å juble for

Den unge youtuberen og Maga-influenseren Nick Shirley delte i helgen bilder av protestene som brøt ut i USA etter at den liberale aktivisten Renee Nicole Good ble drept av innvandringspolitiet Ice i Minneapolis forrige uke.

Nå tar Shirley æren for at USAs kulturkrig har tatt fyr nettopp i delstaten Minnesota. Dit sendte nemlig Donald Trump tusenvis av Ice-agenter etter at Shirley lagde en viral video om somalisk velferdssvindel.

«Hvem skulle trodd at Quality Learing Center startet alt dette», skrev Shirley på X. Han referer til en somalisk barnehage som influenseren anklager for svindel.

Shirley har slått seg opp som en Maga-influenser som drar fra slagmark til slagmark i den amerikanske kulturkrigen. I fjor ble han invitert til Det hvite hus, og han fikk ved en utdeling på Trumps Mar-a-Lago en pris for «borgerjournalistikk».

I romjula la Shirley ut sin til nå mest sette video. Der besøker han byen med den største somaliske befolkningen i USA: Minneapolis. Under pandemien ble det avslørt at deler av byens somaliske diaspora var involvert i omfattende velferdssvindel. 59 personer ble dømt i saken.

I sin video hevder Shirley at svindelen fortsatt pågår, og at somaliske barnehager som Quality Learning Center er del av den. Lokale myndigheter sier, ifølge CNN, at de etterforsket barnehagene Shirley nevner, men at de ikke har funnet svindel.

Det har siden kommet fram at videoen ble laget med hjelp fra Republikanere. The Intercept har også avslørt at en «varsler» i videoen i virkeligheten er en politisk høyreaktivist som har ytret seg rasistisk mot somaliere og muslimer.

Han tar æren for Ice-kaos

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Hybris råder i Washington etter kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro. Trump-administrasjonen framstiller angrepet ikke bare som en ubetinget suksess, men også et eksempel på en suksessoppskrift de kan bruke igjen og igjen.

Flere sammenligner den relativt korte og effektive operasjonen med to andre angrep Trump har sjokkert verden med: Dronedrapet på den iranske generalen Qasem Soleimani i 2019 og bombingen av Irans atomanlegg i fjor sommer. De tre angrepene har alle vært enkeltstående angrep som i liten grad har satt amerikanske liv i fare. I motsetning til i katastrofer som Irak og Afghanistan har ikke angrepene bundet USA til et større militært prosjekt, men selges isteden som «smarte» militære seire.

Begeistringen for dette finnes også utenfor Trump-administrasjonen. I et intervju med The New Yorker sier for eksempel Matthew Kroenig, tidligere rådgiver for utenriksminister Marco Rubio, at USA har vært «for forsiktige med å bruke makt» av frykt for å dras inn i nye kriger. Han hyller angrepene på Iran og Maduro, og mener denne typen «korte, skarpe og bestemte» angrep igjen bør bli en naturlig del av USAs verktøykasse.

Skamløs bruk av rå makt er da også en viktig del av Trumps nye doktrine, som han selv kaller «The Donroe Doctrine». USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi tar form av en ressursimperialisme som blant annet skal gi kraft til tekoligarkenes sivilisasjonstruende AI-revolusjon. Som Klassekampen 

 skal Venezuela nå, under tvang fra et moderne kanonbåtdiplomati, gi USA kontroll over sine enorme oljeressurser og kutte bånd til Kina.

Det som foreløpig ser ut som et ganske vellykka oljeran i Venezuela, har allerede fått det til å krible mer i avtrekksfingrene i Washington. Plutselig var det ikke måte på hvor mange skyteskiver amerikanerne fant fram. Kommunistene på Cuba? Ideolog og utenriksminister Marco Rubio mener de «bør være bekymret». Sosialisten Gustavo Petro i Colombia? Han «har ikke lenge igjen». Og venstrepopulist Claudia Sheinbaum i Mexico, ja, hun skal bare passe seg.

Også når det gjelder Iran er USA igjen «locked and loaded», sier Trump, mens danske Grønland, det er snart vårt, så europeerne kan bare gråte sine taperske tårer. Stemningen som brer seg i Washington, er at Trump ikke bløffer: Det amerikanske imperiet kan gjøre hva de vil – og komme unna med det.

Denne uka erklærte presidenten også et nytt, rekordstort militærbudsjett. Og mannen som kan ta over etter Trump i 2028, visepresident J.D. Vance, hevder nå at loven som gir USAs folkevalgte makt over USAs rett til å gå til krig er «fake».

Trump har funnet en suksess­oppskrift han kan bruke igjen og igjen.

Vellykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium. 

Etter kidnappingen av Nicolás Maduro har Donald Trump presentert flere krav for Venezuelas nye og hardt pressede leder, Delcy Rodríguez.

Kravene innebærer at Venezuela gir USA kontroll over landets enorme oljeressurser og bryter sine bånd til amerikanernes fiender, ikke minst erkerivalen Kina.

Bak kravene ligger trusler om mer vold, samt en oljeblokade som allerede dytter landet mot en økonomisk katastrofe.

Ved å plassere den amerikanske marinen utafor den venezuelanske kysten har USA i flere måneder hindret Venezuela i å eksportere olje i samme omfang som før.

Blokaden rammer inntektene til den venezuelanske staten og sørger for at store mengder olje hoper seg opp i Venezuelas havner og oljelagre.

Mange har trukket paralleller til det såkalte kanonbåtdiplomatiet på 1800-tallet, da vestlige stormakter plasserte krigsskip utafor Kina for å tvinge fram sin politiske og økonomiske vilje.

USAs krav til Venezuelas nye leder, omtalt av Reuters og ABC News, skal i sin helhet være følgende:

At Venezuela må kaste ut Kina, Russland, Iran og Cuba og bryte økonomiske og strategiske bånd til USAs rivaler.

Trump har skapt et olje­imperium som strekker seg fra Alaska til Patagonia.

USAs krav: Gi oss olja, kast ut Kina

Advart av CIA: Slik kastet Trump fredsprisvinneren under bussen

Da USA kidnappet Nicolás Maduro, håpet mange at Venezuelas president skulle byttes ut med fredsprisvinner Maria Corina Machado. Men Donald Trump knuste raskt slike forhåpninger.

«Hun har ikke støtta eller respekten innad i landet», sa USAs president om Machado lørdag.

Isteden har visepresident Delcy Rodríguez og restene av Maduro-regjeringen beholdt makta. I dagene etter angrepet har det blitt ­spekulert i om Trump ofret ­Machado fordi han ennå var fornærmet over at hun «stjal» Nobels fredspris fra ham.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

Hevder Trump er nevnt én million ganger

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Donald Trump og Kristi Noems plan om å bygge nye Ice-fengsler over hele USA møter motstand. Men det er ikke sikkert protestene kan stoppe byggingen.

Det umulige valget

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

Europa er på desperat jakt etter mer digital suverenitet. Anna Zeiter har utviklet et sosialt medium som skal være helt uavhengig av USA.

Har ikke tenkt å gi opp jakta

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Han er «posterboy» for deportasjoner.

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Må vi angripe Trumps oligarker for å redde Grønland (og oss selv)?

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

USAs jakt på Grønland er et ideologisk angrep på Europa, mener professor Quinn Slobodian.

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Zohran Mamdani gir folket noe å juble for

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Hun ble ofret etter advarsler fra CIA

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Sosialisten Zohran Mamdani er New Yorks nye borgermester. Han går rett inn i en bitter skattestrid som kan avgjøre USAs framtid.

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

Epstein gir dem ikke fred

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

USAs føderale politi sier de stoppet et venstreradikalt terrorplott i California.

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker

Hevder Trump er nevnt én million ganger

Kampen om innsyn i Epstein-filene er langt fra vunnet

Donald Trump og Kristi Noems plan om å bygge nye Ice-fengsler over hele USA møter motstand. Men det er ikke sikkert protestene kan stoppe byggingen.

Det umulige valget

Klasse­kam­pen i Minnea­polis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klasse­kam­pen i Minnea­polis: – Ting blir verre, ikke bedre

Europa er på desperat jakt etter mer digital suve­re­nitet. Anna Zeiter har utviklet et sosialt medium som skal være helt uavhengig av USA.

Har ikke tenkt å gi opp jakta

Hun tror Trump bruker Minnesota i et forsøk på å rigge neste valg

Han er «pos­ter­boy» for depor­ta­sjoner.

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere for­svars­sjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Må vi angripe Trumps oligarker for å redde Grønland (og oss selv)?

Under handels­krigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

USAs jakt på Grønland er et ideologisk angrep på Europa, mener professor Quinn Slobodian.

Seth Harp avslørte mørke hemme­lig­heter om USAs elite­styr­ker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Zohran Mamdani gir folket noe å juble for

Maga-youtuber Nick Shirley lagde videoen som endte med et drap i Minnesota og protester over hele USA.

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte volds­drøm­mer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeim­pe­rium.

Hun ble ofret etter advarsler fra CIA

Chavister i Caracas sier til Klasse­kam­pen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Sosia­listen Zohran Mamdani er New Yorks nye borger­mester. Han går rett inn i en bitter skatte­strid som kan avgjøre USAs framtid.

Kirks enke er blitt en viktig spiller i en bitter Maga-strid

Epstein gir dem ikke fred

Donald Trumps jakt på regime­skifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultka­ta­strofe, sier eksperter.

USAs føderale politi sier de stoppet et venstre­ra­dikalt ter­ror­plott i California.

Trumps popu­la­ritet kollapser av tre årsaker

Klassekampen i Minneapolis: «Nå blir vi invadert av Trumps Gestapo»

Klassekampen i Minneapolis: – Ting blir verre, ikke bedre

Europa er på desperat jakt etter mer digital suverenitet. Anna Zeiter har utviklet et sosialt medium som skal være helt uavhengig av USA.

Han er «posterboy» for deportasjoner.

I møte med USAs trusler vil Canada samarbeide mer med Norden. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er blant flere som mener Norge bør gripe sjansen.

Under handelskrigen i fjor la Europa seg flate for Trump. Etter helgas tollangrep vokser kravet om å slå knallhardt tilbake.

Seth Harp avslørte mørke hemmeligheter om USAs elitestyrker. Nå vil hun ha ham fengslet.

Velykket ran i Venezuela vekker nye, våte voldsdrømmer i Washington

Donald Trump vil tvinge Venezuela ut av Kinas allianse og inn i USAs oljeimperium.

Chavister i Caracas sier til Klassekampen at Trumps oljeplaner vil bli møtt med væpnet motstand.

Sosialisten Zohran Mamdani er New Yorks nye borgermester. Han går rett inn i en bitter skattestrid som kan avgjøre USAs framtid.

Donald Trumps jakt på regimeskifte, olje og mineraler i Venezuela kan ende med borgerkrig og en historisk sultkatastrofe, sier eksperter.

USAs føderale politi sier de stoppet et venstreradikalt terrorplott i California.

Trumps popularitet kollapser av tre årsaker