Eirik Grasaas-Stavenes

Christopher Olssøn

#fff

I 2023 fikk Sophie Matlary et tilbud hun ikke kunne si nei til. Det kom fra Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman: Det saudiske oljefondet PIF ville ha henne med på prestisjeprosjektet «Neom» – et futuristisk utopia i ørkenen, en høyteknologisk framtidsby som skal arrangere kamper i fotball-VM i 2034.

– Det så kjempekult ut, markedsføringen deres var helt syk, sier Matlary når Klassekampen treffer henne i Oslo.

Det hun fikk se i løpet av tida hun tilbrakte i ørkenen, sto ikke i stil med den saudiske PR-kampanjen. Tida i landet overbeviste henne likevel om at Saudi-Arabia framover vil spille en avgjørende internasjonal rolle, noe som denne uka har blitt tydelig demonstrert gjennom Donald Trumps besøk i landet.

Nå vil Matlary dele sine inntrykk fra kongeriket og av kronprinsen som sitter ved roret: Mohammed bin Salman, kjent som MBS.

– MBS er ung, smart, og visjonær. Internasjonalt har han gjort Saudi-Arabia til en uerstattelig joker, som er veldig god på dobbeltspill. Det kan godt være han lurer Trump også, sier Matlary.

Matlary (34) er statsviter og har jobbet for de norske ambassadene i Egypt, Jordan og Abu Dhabi. De siste årene har hun vært med i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg. Men det var bakgrunnen som etterforsker i politiet og Telenor som ga henne jobb i Neom, der hun skulle etterforske korrupsjon.

Framtidsbyen bygges nordvest i Saudi-Arabia, i ørkenen øst for Rødehavet. Der ble Matlary i mars 2024 innlosjert på det hun kaller «en fire stjerners militærcamp med brakker midt i ørkenen ved Rødehavet».

Kronjuvelen i prosjektet er «The Line», en 170 kilometer lang og 500 meter høy høyteknologisk og «utslippsfri» skyskraper som skal huse ni millioner rikfolk fra hele verden.

Saudi-Arabia ser for seg å være politisk og strategisk viktige i lang tid framover.

– Saudierne kan spille på alle hester på en gang

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Til stor fanfare kommer Donald Trump i dag til landet som har blitt USAs kanskje aller viktigste allierte både i Midtøsten, verden og i en global dragkamp med Kina: oljediktaturet Saudi-Arabia.

Men presidenten er ikke den eneste milliardæren som i dag kommer til Riyadh med forventninger om tunge avtaler med kronprins Muhammed bin-Salman.

Samtidig med Trump kommer nemlig en rekke tek-oligarker som også lar seg begeistre av «MBS» sin økonomiske, politiske og teknologiske visjon.

I dag deltar blant annet både Elon Musk, Metas Mark Zuckerberg, OpenAIs Sam Altman og Alex Karp fra Palantir på en saudisk investeringskonferanse som blir omtalt som «Maga i ørkenen». Konferansen er del av Saudi-Arabias forsøk på å ta en lederrolle i en internasjonal revolusjon knyttet til kunstig intelligens.

Der håper oligarkene å tiltrekke seg noen av de 600 milliarder dollarene som bin-Salman har lovet å investere i USA de neste fire årene.

Siden han kom til makta i 2017 har bin-Salman satset stort på en nasjonal slagplan kjent som Vision 2030. Med uttalt mål om å diversifisere en oljeavhengig økonomi og gjøre Saudi-Arabia til en internasjonal stormakt, har kronprinsens satsing på blant annet fotball, golf og Formel 1 fått stor oppmerksomhet.

Mindre kjent er det for mange at MBS også har stor sammenfallende interesse med amerikanske tek-milliardærer som Musk, Altman og Karp, som alle vil gjøre kunstig intelligens til en sentral bærebjelke i framtidas samfunn, økonomi og våpensystemer.

Ved Middle East Institute i Washington D.C. skriver for eksempel Mohammed Soliman at MBS vil gjøre Saudi-Arabia til «en sentral node i det globale AI-økosystemet», en «KI-hub på tvers av Europa, Midtøsten og det sørlige Asia».

Samles til oligarkfest i Riyadh

#000

Kamala Harris har ligget lavt etter valgfiaskoen mot Donald Trump. Nylig dukket imidlertid fjorårets presidentkandidat opp igjen i offentligheten. Kledd i en svart og hvit kjole inntok demokraten selvsikkert den røde løperen på den eksklusive motefesten Met-gallaen i New York. Seansen ga nytt content til et liberalt Tiktok-segment som på ganske seksualiserende vis framstiller Harris som en sterk leder som må få sjansen igjen i valget i 2028.

Kanskje tenkte Harris at det passet bra å tre fram igjen i lyset nå. Meningsmålinger viser at Trump, etter sine første 100 dager i Det hvite hus, allerede er historisk upopulær. Og her kunne Harris stråle, mens Trump må takle tollkaos, konflikt med resten av verden og frykt for at Maga-sjefen knuser siste rest av USAs skakkjørte demokrati.

Den sentrale fortellingen til Harris’ parti er nemlig nettopp dette: at idiotien Trump spenner bein på seg selv med sine katastrofale avgjørelser og baner vei for Demokratenes tilbakeslag. Det er bare ett problem. Til tross for uro, kaos og sinne er galladronning Harris og Demokratene selv fortsatt enda mer mislikte og forhatte enn Trump.

 oppslutning er helt reell. Bare 41 prosent mener han gjør en god jobb, enda færre enn da Trump var på samme sted i sin forrige presidentperiode (44 prosent). Det er også klart svakere enn oppslutningen Joe Biden hadde på samme tidspunkt (53 prosent). Og mens det i 2017 var Trumps vemmelige personlighet som gjorde ham så upopulær, er det denne gang politikken som vender velgerne mot ham. Ikke minst misliker 65 prosent av velgerne Trumps tollplan, mens 60 prosent mener presidenten er ute av kontakt med virkeligheten til folk flest.

Dessverre for alle som håper på full Trump-kollaps: Når presidenten stilles opp mot Kamala Harris, som fortsatt er en av Demokratenes mest populære kandidater, mener fortsatt et flertall (45 prosent) at Trump vil gjøre en bedre jobb enn henne (43 prosent). Og mens 40 prosent av velgerne mener at Trump er best skikka til å takle «USAs hovedproblemer», svarer bare 32 prosent Demokratene. CNNs meningsmåling-guru, Harry Enten, mener tallene bør være en «oppvekker» for partiet som håper å slå tilbake mot Republikanerne i kongressvalget neste år.

For deler av den demokratiske basen ser imidlertid svaret på utfordringene ut til å være å forlate virkeligheten fullstendig. På Tiktok, X og Reddit får oppdiktede historier om at USAs visepresident bytta navn til «Vance» fordi han voldtok barn i Ohio, hundretusenvis av likes. I disse liberale boblene finner man også fortsatt tro på at Trump er en agent for Russland, side om side med mer oppdaterte konspirasjonsteorier om at hans siste valgseier bare skyldtes at Elon Musk hacket valgmaskinene.

teorier liten plass i mainstream-medier eller i talene til Demokratenes ledere. Galskapen må likevel forklares med at de sistnevnte stadig har bortforklart Trumps appell og egne politiske svakheter. Men i andre deler av partiet har helt andre innsikter begynt å synke inn. En aktivist fra den politiske opprørsgruppa Justice Democrats sier til New York Magazine at velgerne «begynner å forstå» at mange av dagens valgte demokrater «

 og «ikke har det som trengs for å takle Musk og Trump».

David Hogg, som gjennom sin kamp for strengere våpenlover har posisjonert seg som en profilert partiaktivist, er en av flere yngre aktivister som nå vil utfordre en gammel og defensiv partielite. «Når presidenten krasjer økonomien og får folk til å forsvinne, og velgerne fortsatt støtter ham mer enn oss, ja, da har vi noe mye større enn et budskapsproblem», sier Hogg. Han mener «at folk ikke stoler på Demokratene, de føler at vi er alt for dømmende (…) og ikke har tilbudt en visjon for framtida som folk ønsker for seg og sine familier».

Lignende kritikk kommer fra USAs venstreside, ledet an av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, som de siste månedene har reist landet rundt med turneen «Fighting Oligarchy». De trekker til seg rekordstore mengder som ikke bare er forbanna på Trump og Elon Musk, men også på tafatte demokrater som ikke møter dette historiske øyeblikket med kampviljen det krever.

Det finnes grunn til å håpe at en oppvåkning er underveis.

… men denne tafatte gjengen kan redde kaospresidenten igjen

I USA feirer Donald Trump enda en seier av den sorten få fikser bedre enn ham: En løsning på et helt unødvendig problem han selv har skapt, en retur til en bedre situasjon som eksisterte før han forverret den.

Stolt proklamerte Trump tirsdag at han – etter måneder med amerikansk bombing – har tvunget houthiene, gruppa som kontrollerer Jemen, til å «kapitulere». Det han sikter til er en ny avtale som sørger for at houthiene, eller Ansar Allah, skal stanse angrep på amerikanske skip i Rødehavet. Til gjengjeld skal USA umiddelbart stanse sin bombing av Jemen, sa Trump.

Presidenten nevner derimot ikke at det var han selv som framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse. Den siste runden med houthi-angrep på amerikanske skip var nemlig en direkte reaksjon på bombingen Trump beordret i mars.

Skal vi forstå dette kaoset må vi vende blikket mot Palestina. I løpet av Israels Gaza-krig har nemlig de Iran-allierte houthiene i Jemen inntatt rolla som de eneste av palestinernes allierte som setter hardt mot hardt.

Som en reaksjon på krigen innførte houthiene høsten 2023 en blokade av Rødehavet, og angrep skip de mente var knyttet til Israel og USA. På denne måten tvang de skipstrafikk til å velge andre ruter på veien mellom Asia og Europa. Dette har rammet Israels økonomi, og blant annet sørget for at den israelske havna i Eilat ble slått konkurs.

Da Israel og Hamas inngikk en våpenhvile i januar stanset imidlertid houthiene sine angrep. Men da Israel brøt våpenhvilen truet houthiene med å gjenoppta blokaden. Da beordret Trump bombing av Jemen, og houthiene svarte med nye angrep i Rødehavet.

Nå sier altså både USA og houthiene at deres angrep på hverandre skal stanses. Men det Trump heller ikke nevner, er at houthiene understreker at deres angrep på israelske skip skal fortsette. Det skal de gjøre, sier talsmann Mohammed al-Bukhaiti ifølge Drop Site News, helt til Benjamin Netanyahu stanser sitt humanitært katastrofale overgrep på Gaza.

Presidenten framprovoserte angrepene han nå skryter av å stanse.

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

I går morges skulle egentlig Vigdis Bjorvand (69) gå om bord på nødhjelpsskipet «Conscience» på Malta. Derfra skulle den norske Palestina-aktivisten seile østover gjennom Middelhavet, i retning Gaza, sammen med 70 andre internasjonale aktivister fra Freedom Flotilla Coalition (FFC).

Målet var å skape ny oppmerksomhet rundt det aktivistene kaller Israels folkemord i Gaza. Blant de andre som skulle være med båten, var den profilerte svenske aktivisten Greta Thunberg.

Men klokka tre natt til fredag ble aktivistene på Malta vekket med beskjed om at «Conscience» var blitt angrepet av droner.

– De gjør alt for å ødelegge for oss, sier Bjorvand.

Angrepet skjedde i internasjonalt farvann, øst for Malta. Det utløste brann om bord, og båten tok inn vann. Ingen personer ble skadet.

Fredag ettermiddag hadde ingen tatt på seg ansvaret, og det var ikke kommet fram bevis som pekte mot en skyldig. Men i en pressemelding sa FFC at Israel må svare for brudd på folkeretten, inkludert «bombing av sivile fartøy i internasjonalt farvann».

– Nå tar de seg friheten til å komme helt til Malta og ødelegge et fartøy med droner. De er redde for at vi skal komme fram til Gaza med krykker til små unger, sier Bjorvand.

Klassekampen spurte i går Israels ambassade i Norge om anklagene, men hadde ikke fått svar da vi gikk i trykken.

Thunberg stanset av droneangrep

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Hva skjer med vareutvalg, priser og arbeidsplasser når skipstrafikken fra Kina til USA stopper fullstendig opp de neste ukene?

Donald Trumps tolltrusler og handelskrig har ført til advarsler om full økonomisk nedsmelting i USA, og utafor en liten krets Maga-propagandister skal man lete godt for å finne noen som snakker varmt om presidentens plan.

Midt i denne stormen har likevel fagforeningsleder Shawn Fain (56) tatt steget fram som en høylytt forsvarer av nettopp toll og økonomisk proteksjonisme. Da Fain nylig, via direktevideo på Youtube, talte til sine medlemmer i fagforeningen for amerikanske bilarbeidere, United Auto Workers (UAW), sa han at UAW støtter Trumps «toll på bilproduksjon og andre lignende industrier».

Fain støtter ikke Donald Trump – langt ifra. Det han advarer mot, er isteden dem som i opposisjon mot presidenten blir forsvarere av et horribelt 

 som har ført til tretti år med «frihandelskatastrofe» for USAs arbeiderklasse.

Nå anklages fagforeningslederen både for politisk svik – og blir framhevet som den amerikanske venstresidas store håp, til og med en mulig framtidig presidentkandidat.

Fain, en tidligere elektriker fra Indiana, dundret for alvor inn på den nasjonale scenen i 2023. Da ble han valgt som leder av UAW etter å ha kommet med løfter om en mer aggressiv og militant arbeiderlinje. Seinere samme år ledet Fain den mektige fagforeningen til streikeseier mot bilgigantene Ford, General Motors og Stellantis.

Den folkelige bestefaren er både en tradisjonalist som snakker om sin tro på Gud, og en radikal stemme som siterer Malcolm X og raser mot USAs milliardærer. Dette har gjort Fain til en populær og anerkjent leder som fikk tale på Demokratenes partikongress i 2024.

Etter at han uttrykket støtte til Trumps biltoll, har Fain imidlertid møtt hard kritikk. Liberale demokrater mener UAW-lederen har solgt sjela si til falske populister. Hos det liberale nettstedet Vox skriver for eksempel kommentator Matthew Dylan at «Shawn Fain forråder arbeiderklassen» når han støtter toll som kommer til å øke prisene for amerikanere flest.

Angrepet på Fain er del av en større ideologisk linjekamp.

Hvorfor forsvarer arbeiderlederen Donald Trumps upopulære toll?

Målingene skinner for bankmann Mark Carney, som ligger an til å vinne dagens valg i Canada

Det liberale partiet i Canada var slitent og upopulært. De snart ti årene ved makta i Canada så ut til å være over. De konservatives Pierre Poilievre hadde slått seg opp ved å raljere mot Justin Trudeau, «et tapt liberalt tiår» og virkelighetsfjerne eliter. Han fløy høyt på en internasjonal høyrepopulistisk bølge.

Men så gikk en annen høyrepopulist, USAs president Donald Trump, til angrep på Canada. Fra nabolandet i sør snakket plutselig presidenten om å gjøre Canada til USAs 51. stat. Det har snudd hele den politiske situasjonen i Canada på hodet før dagens parlamentsvalg.

Nå tror den kanadiske forfatteren og politiske analytikeren Paris Marx, slik målingene viser, at De liberale blir Canadas største parti, og at deres kandidat Mark Carney fortsetter som Canadas nye statsminister.

«Det virker omtrent garantert på dette tidspunktet», skriver Marx i en e-post til Klassekampen.

Marx tilhører Canadas venstreside og gleder seg over at Poilievres høyrepopulister ser ut til å gå på en smell. Men analytikeren frykter også at nasjonalismen Carney nå slår seg opp på, blir en slags trojansk hest for høyrepolitikken Canadas rikeste mennesker ønsker seg.

«Kanadiere har omfavnet en fornyet nasjonalisme skapt av Trumps trusler. Nå organiserer næringslivsledere seg raskt for å profittere på dette», skriver Marx.

Den 60 år gamle økonomen Mark Carney kommer ikke selv fra politikken, men fra vestlig internasjonal finanselite. Han har vært sjef for sentralbanken både i England og i Canada og har hatt flere stillinger i den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs.

Men da Justin Trudeau, som hadde vært statsminister siden 2015, i januar trakk seg i møte med elendige målinger, tok Carney steget inn i politikken. I mars ble han valgt til ny partileder og dermed ny, midlertidig statsminister.

Canada omfavner en ny nasjonalisme skapt av Trump.

Står sterkt etter USAs angrep

Gustav Gillund

Derfor kan ikke USA slå Kina:  «Har avslørt Trumps bløff»

Donald Trump har yppet til en handelskrig mot Kina han ikke kan vinne. Den erkjennelsen sprer seg nå i Vestens finanspresse.

Bloomberg skriver at Trumps Kina-strategi er «dømt til å feile», mens Wall Street Journal mener at Xi Jinping allerede «har avslørt Trumps bløff».

Mange mener også at Trump selv har innsett at han ikke kan vinne handelskrigen. Denne uka har den amerikanske presidenten uttrykt et ønske om å gå inn i forhandlinger med Kina, men Beijing nekter. De krever at Trump fjerner alle de ensidige tollsatsene sine først.

For Kelly Chen, økonom og Kina-ekspert hos DNB, er det at kineserne har «større interesse av å la denne prosessen trekke ut» bare nok en tydelig demonstrasjon av styrkeforholdet mellom de to landene.

– Det er Kina som har de beste korta i handelskrigen med USA, sier Chen på telefon til Klassekampen.

Hva handler så denne styrkeforskjellen om?

Det korte svaret er at Kina trenger USA mindre enn USA trenger Kina. Som kartene som illustrerer denne saken viser, har Kina i løpet av de siste tjue årene erstattet USA som viktigste handelspartner for en stor del av verdens land.

Kina kan i dag erstatte det meste av produktene de importerer fra USA, som for eksempel soya, fra andre land. Samtidig kan de enklere selge mer av sine egne varer til andre land i Asia og Europa.

En tidevannsbølge kommer til å treffe Amerika om noen få uker.

Derfor kan ikke USA slå Kina

Et pokerspill? Et «chicken race»? En stirreduell? Uansett hva du kaller handelskrigen mellom USA og Kina: Konfrontert med forbanna finansfolk på Wall Street og en ubehagelig handelspolitisk virkelighet kan Donald Trump være i ferd med å innse at Kinas posisjon er sterkere enn han liker å innrømme.

Denne uka har i alle fall Det hvite hus lagt an en mildere Kina-tone enn før. Det har ført til påstander om at Trump «blunket først» i duellen med Xi Jinping.

Trumps omstridte tollangrep ble satt på pause allerede tidlig i april, etter harde reaksjoner fra Wall Street (som ikke liker røde børspiler).

Isteden startet USA forhandlinger med EU og land som Japan og India på jakt etter lukrative avtaler for å redusere sitt handelsunderskudd og styrke nasjonal produksjon.

Men pausen omfattet ikke tollen mot Kina. I forsøket på å stagge sin globale hovedfiende har amerikanerne isteden skrudd opp sine tollsatser på kinesiske varer til svimlende 145 prosent.

Planen er å presse Xi Jinping til underkastelse. USAs finansminister Scott Bessent har spilt høy og mørk og sagt at Kinas økonomi er «ødelagt», og at Xi derfor ikke kunne gjengjelde USAs toll.

Det var en pinlig feilkalkulering. Kina svarte med å smelle 125 prosent toll tilbake på USA, og handelskrigen har skapt nye røde børspiler og fått advarsler om en ny internasjonal økonomisk krise til å eksplodere.

Og nå, etter nye uker med børsfall, blir Bessents tone stadig mer defensiv. På en konferanse for investeringsbanken JP Morgan sa finansministeren tirsdag at handels­krigen «ikke er bærekraftig» og at USA og Kina før eller siden vil inngå en avtale. Da Trump selv traff pressen i Det hvite hus på tirsdag, sa han at han planlegger å være «veldig hyggelig» mot Kina og at «tollen kommer ikke til å forbli på dette nivået hvis vi får til en avtale».

Dette blir av mange, både i USA og i Asia, sett som et svakhetstegn, og et tydelig signal om at Trump merker presset både fra rike støttespillere på Wall Street og fra en tiltakende folkelig uro for en ny stor økonomisk krise. Finansprofessor ved Universitetet i Hong Kong Chen Zhiwu sier til South China Morning Post at «jo mer Trump snakker som dette, jo mer viser det hvor engstelige den amerikanske siden er».

Det er enklere for Kina å leve med krigen Trump har satt i gang, enn det er for Trump selv

Blunket du litt, Donald?

Spørsmålet har blitt stilt siden milliardæren siterte Benito Mussolini i jakta på Det hvite hus i 2016. Ni år seinere vil Trump, som nektet å godta valgtapet i 2020, overkjøre USA domstoler for å samle makt på egne hender. Hans maskerte politi deporterer innvandrere til skrekkfengsler i El Salvador, han saksøker media og arresterer kritikere av Israel.

Og mens hans allierte tek-oligark, Elon Musk, gjør «sieg heil» og sier at empati er «selvmord» for Vesten, så vil Trump sitte som president en tredje periode, i strid med USAs grunnlov.

Så nå er vel saken klar? Mange mener det. Men når de to største stjernene på USAs venstreside, Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez, reiser fra by til by for å bygge en folkebevegelse mot Trump – i helga samlet de titusener i Los Angeles – så maner de likevel ikke til kamp mot «fascismen». Isteden kaller de sin turné en «kamp mot oligarkiet». Hvorfor det?

– Fordi å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk. Det er samtidig ubrukelig politisk, rett og slett en dårlig politisk strategi, sier den amerikanske historikeren Daniel Bessner.

Klassekampen har ringt Bessner, som er historiker ved universitet i Washington, på grunn av en tekst han skrev for det amerikanske venstremagasinet Jacobin. Der, under tittelen «This is America», kaster han seg igjen inn i fascisme-diskusjonen som har løpt helt siden 2016, også her i Norge.

I 2025 gir det fortsatt ikke mening å snakke om «fascisme» i Trumps USA, mener Bessner. Han mener til og med at fascisme-rop tvert imot kan være ødeleggende for alle som vil stoppe Trumps autoritære rikmannsprosjekt.

La oss ta det første først. Bessner mener altså at det analytisk ikke gir mening å snakke om fascisme i dagens USA. Han forklarer dette med at fascisme-begrepet, når det brukes i USA, menes og forstås som en referanse til den autoritære vendingen i Europa før andre verdenskrig, og makta til Adolf Hitler og nevnte Mussolini. Men «konteksten i USA på 2020-tallet», sier Bessner, «er ekstraordinært annerledes enn det som ga liv til fascismen i Europa, og i mellomkrigstidas Tyskland og Italia».

Å bruke begrep begrepet fascisme om det som skjer i USA, er galt analytisk.

Hvorfor roper ikke den amerikanske venstresida f-ordet?

Brukte nettopp Donald Trump og hans medsammensvorne den siste ukas tollbonanza til å svindle til seg milliarder av dollar?

Flere av USAs viktigste opposisjonspolitikere vil i alle fall ha etterforskning av hva som egentlig skjedde før presidenten, med sin erklæring om en pause på de varslede tollbarrierene, sendte Wall Street til himmels.

I gjennomkorrupte Washington D.C snakkes det nå (endelig, får vi kanskje si?) høyere enn noen gang om «korrupsjon» og «innside­handel».

 flott tidspunkt å kjøpe på», skrev presidenten på Truth Social da finansmarkedene åpnet i USA onsdag morgen.

På det tidspunktet lå markedene nede for telling som følge av Trumps tollangrep på hele verden.

Men litt seinere, tre timer for å være nøyaktig, snudde Trump igjen og erklærte en tollpause på 90 dager.

Wall Street trakk et dypt lettelsens sukk, noe som sendte aksje­kursene til himmels igjen – i ­historisk fart.

Og var du en av dem som hadde gått mot strømmen og kjøpt aksjer da kursene lå nede, så får vi vel nesten bare gratulere. Da tjente du fett. Men du var ikke aleine.

oversikter viser tvert imot at antallet aksjekjøp hadde eksplodert i forkant av Trumps kontrabeskjed. Og ikke i dagene eller timene i forkant. Nei, antallet kjøpsordre gikk i taket i 

 rett før Trump postet sin pausebeskjed.

Verdens milliardærer har aldri tjent mer på en enkelt dag enn de gjorde på onsdag

Det store tollranet

Norge bør ikke bli enda mer avhengig av en ustabil alliert, mener forsvarseksperter.

I fjor vedtok Stortinget at Norge, som del av Forsvarets langtidsplan, skal kjøpe såkalte langtrekkende droner. Dronene skal brukes til overvåking, og ha base på Andøya i Nordland.

Nå ligger ballen hos regjeringen, som skal avgjøre hvilke droner som skal kjøpes inn. Ifølge flere eksperter tyder alt på at slike droner vil kjøpes fra USA.

Men er det så lurt? Flere av ekspertene Klassekampen har snakket med, advarer nå mot å øke Norges militære avhengighet til USA. De mener Donald Trumps trusler mot Grønland og Danmark har gjort det enda vanskeligere enn før å tenke at USA er en troverdig alliert.

Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen. I en e-post til Klassekampen skriver han at det «det oppleves som mer risikabelt å kjøpe amerikansk med en administrasjon som er så uforutsigbar og villig til å legge press på allierte på en måte vi aldri har sett før».

Også forsker ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, er skeptisk til å kjøpe droner fra USA: «Norge kan ikke kutte båndene til USA, men jeg synes heller ikke det er en god idé å øke avhengigheten nå til en stat der presidenten ikke vil utelukke bruk av militære styrker mot et nordisk land», sier Ulriksen.

Norge er allerede svært avhengige av amerikansk forsvarsmateriell. Ikke minst har norske myndigheter investert 104 milliarder kroner i nye amerikanske F-35 kampfly. Tidligere i mars ble det sådd tvil i Norge og flere allierte land om de nye kampflyene vil fungere uten amerikanernes støtte og hjelp. Nå trekkes amerikanske produsenter som Northrop Grumman og General Atomics fram som sannsynlige leverandører når Norge skal ut på dronejakt.

Lars Peder Haga mener «det er vanskelig å se noe realistisk alternativ til Northrop Grummans RQ-4 Global Hawk og General Atomics MQ-9B Seaguardian».

Dette er droner som kan fly på høyder opp til 15.000 meter, har en rekkevidde på mange tusen kilometer og kan være på vingene i opp mot 30 timer.

At nasjonal kontroll med dronene utfordres av USAs sær­interesser, er svært risikabelt.

Advarer Norge mot USAs droner

Trumps ønskeliste

Til skrekk og gru for både statsledere, økonomer, Elon Musk, demokrater og amerikanske forbrukere, trer Donald Trumps såkalte gjensidige toll i kraft i dag, mot nesten alle verdens land.

Men er du et land som vil innordne deg dette nye tollregimet, så finnes det muligheter, skal vi tro administrasjonen selv. Finansminister Scott Bessent sa mandag at USA allerede forhandler med Japan, og at ytterligere nesten 70 land har tatt kontakt. Det vil bli «travelt i april, mai og kanskje til slutten av juni», sa han.

En av Trumps viktigste økonomiske rådgivere, Stephen Miran, la samme dag fram en liste over hva andre land faktisk bør tilby om de vil blidgjøre Trump.

– Presidenten er berømt for å skape avtaler ingen andre tror er mulige, sa Miran.

Da han gjestet den konservative tenketanken Hudson Institute, presenterte Miran – som leder Det hvite hus sitt råd for økonomiske rådgivere – sin meny. Den besto av:

1. Andre land må akseptere USAs tollsatser uten gjengjeldelse og på denne måten sikre amerikanerne ny og større inntekt enn før.

Miran sa at andre land lenge har nytt godt av både dollaren og USAs militære makt. Han framstiller begge deler som «offentlige tjenester», som andre land må betale for å benytte seg av.

Trump-administrasjonen har tidligere sagt at presidentens tollplan kan hente inn så mye som 600 milliarder dollar årlig. Dette skal ikke minst brukes til en utvidelse av Trumps skattekutt til USAs rikeste og store selskaper.

Presidenten er berømt for å skape avtaler ingen andre tror er mulige.

Dette er Trumps ønskeliste

Det skulle ta nesten tre måneder, men denne helgen eksploderte motstanden mot Donald Trump i USA. Mens presidentens kaosprega tollplan krasjet markedet, tok hundretusenvis av amerikanere til gatene. Nå skriker også Trump-allierte rikinger høyere i takt med børsraset.

organisert massedemonstrasjoner mot Trump og Elon Musk over hele USA. Sinte amerikanere samlet seg på over 1400 steder, både i småbyer på landsbygda og i storbyer som New York og Chicago. I Washington D.C. demonstrerte over 100.000 mennesker mot presidenten, langt flere enn arrangørene hadde regnet med.

Protestene gikk under navnet «Hands Off!», og er del av forsøket på å stanse det som kalles et «totalangrep på vår regjering, vår økonomi og våre grunnleggende rettigheter».

«Hvis vi ikke slåss nå, vil det ikke være noe igjen å redde», heter det i oppropet til arrangørene. De er en koalisjon av 150 fagforeninger, klimaorganisasjoner, kvinnegrupper, fredsorganisasjoner og liberale mobiliseringsgrupper som Indivisible.

Helgas masseprotester skjer etter at senator Bernie Sanders og kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez de siste ukene allerede har samlet titusenvis av mennesker til kamp mot det amerikanske oligarkiet. Denne uka fortsetter forsøket på å bygge en motstandsbevegelse før valget i 2026, når Sanders og AOC etter planen holder et stort folkemøte i millionbyen Los Angeles på lørdag.

 støtta blant republikanere som er livredde for de økonomiske og politiske konsekvensene av tollplanen. Som Klassekampen skriver i dag, prøver en gruppe republikanere i Kongressen nå å samle nok støtte til å reverse Trumps uttalte forsøk på å nulle ut alle USAs handelsunderskudd gjennom toll.

Også Trumps rikmannskoalisjon slår sprekker som følge av den økonomiske nedturen. Mange av presidentens støttespillere på Wall Street og i Silicon Valley er libertarianske frihandelstilhengere og rives nå mellom lojalitet til Trump og frykt for store tap når markedet stuper.

Den evig X-ende Elon Musk har for eksempel knapt skrevet et ord om tollen. Det samme gjelder Trumps KI-tsar David Sacks. Men i en samtale med det italienske høyrepartiet Lega signaliserte Musk i helgen at han håper Trump snart fjerner tollen på Europa, og isteden tvinger fram et nytt transatlantisk frihandelssystem.

En Wall Street-investor sier at han opprinnelig var enig i at USA trenger en økonomisk avrusning, men at dette «ikke er avrusing, dette er en nakkesleng».

Hva nå, Donald?

Har Donald Trumps aggressive tollmur kommet for å bli? I Det hvite hus jobber i alle fall presidentens menn for å signalisere nettopp det.

«Jeg tror ikke det finnes noen sjanse for at Trump går tilbake på sin toll», sa USAs handelsminister Howard Lutnick torsdag.

«Dette er ikke en forhandling», konstaterte tollrådgiver Peter Navarro.

Men da Trump litt seinere samme dag ble spurt om det samme, var han ikke enig. «Denne tollen gir oss stor makt til å forhandle», sa Trump og la til: «Alle land har ringt oss. Dette er det vakre med det vi driver med. Vi plasserer oss selv i førersetet.»

«Hadde vi bedt disse landene om å gjøre oss en tjeneste, ville de sagt nei. Nå vil de gjøre hva som helst for oss», sa Trump.

Trumps tollplan har allerede rystet verdens finansmarkeder, og mange frykter at nedturen bare blir verre når den nye tollen skal tre i kraft i dag og 9. april.

Den møter også mye motstand internt, både blant finansfolket på Wall Street og politikere i Trumps eget parti. Mange forventer der at tollen blir kortvarig og trekkes tilbake når Trump har presset fram ting han ønsker seg.

Senat-leder Mitch McConnell, en av dem som skal sørge for at Republikanerne beholder kontroll over kongressen også etter valget i 2026, sier at «toll er dårlig politikk, og handelskriger med våre partnere vil skade arbeidsfolk mest».

Jeg tror det er feil å anta at vi vil ha høy toll i evighet.

Trump møter intern toll-motstand i USA

Da Donald Trump, stående på plenen foran Det hvite hus, trakk fram plakaten med oversikt over USAs nye tollsatser, markerte det starten på det den amerikanske avisa Wall Street Journal kaller «en ny proteksjonistisk tidsalder».

Trump vi innførte ytterligere 20 prosent toll mot EU, 24 prosent mot Japan og 32 mot Taiwan. Men det var utviklingsland i Asia som ble desidert hardest truffet. Kina har nå en samlet effektiv tollsats mot seg på minst 50 prosent, mens Vietnam får en tollsats på 54 prosent.

Nå stålsetter verden seg for konsekvensene. I et internt dokument fra den kinesiske analysegruppa Zhongtai som har blitt delt med Klassekampen, heter det at «en kollaps av verdens handelsorden er sannsynlig».

Den amerikanske økonomen Dean Baker mener samtidig tollen vil føre til prisvekst i USA og i praksis fungere som en ny «skatt» for vanlige amerikanere.

«Dette er den klart største skatteøkningen USA noensinne har sett», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Asia topper lista over ofrene for USAs nye tollpolitikk. Som flere har påpekt, er grunnen at Trump har kalkulert sin nye tollpolitikk ut ifra hvor stort handelsoverskudd landene har med USA.

Vekstmodellen til asiatiske utviklingsland er i stor grad basert på å eksportere varer til markeder som USA. Økonomer Klassekampen har snakket med, mener denne modellen nå står overfor en kollaps.

«På kort sikt vil det føre til store veksttap blant fattige land i Sørøst-Asia», skriver Trinh Nguyen, en vietnamesisk toppøkonom og kommentator for avisa Nikkei Asia, i en e-post.

Det vil føre til store veksttap blant fattige land i Sørøst-Asia.

– En amerikansk brexit

Verdens rikeste mann valset inn i Wisconsin. Elon Musk hevdet at valget av en ny dommer til et tomt sete i delstatens høyesterett var så viktig at det ville avgjøre «framtida til sivilisasjonen vår».

I forsøket på å fremme sin foretrukne kandidat brukte ikke Musk bare mer penger enn noen noensinne har gjort i et av USAs domstolsvalg. Han reiste også selv til delstaten og kledde seg i en hatt som forestiller en av Wisconsins populære oster.

Ved å plassere seg sjøl i sentrum mener mange han gjorde valget til en avstemning over sin egen popularitet. Var det lurt? Da velgerne natt til onsdag hadde sagt sin mening og resultatet forelå, hadde i alle fall Musks konservative kandidat, Brad Schimel, tapt for liberale Susan Crawford.

«Som lita jente hadde jeg aldri trodd jeg skulle gå til kamp mot verdens rikeste mann. Og vi vant!», sa Crawford i sin seierstale.

I presidentvalget i fjor bidro Musk med store pengesummer og aktiv valgkampinnsats for Donald Trump. Det sikret tek-oligarken en sentral posisjon i den nye administrasjonen, der han nå leder såkalte Department of Government Efficiency (Doge) sitt angrep på USAs statsapparat.

I Wisconsin ville han kopiere valgsuksessen, med mål om å vippe flertallet i delstatens høyesterett i favør USAs konservative bevegelse. Han sa at dette var viktig for å sikre kontroll over tegning av valgdistrikt, som potensielt kan avgjøre om Republikanerne og Trump beholder flertallet i Kongressen i 2026.

Men forsøket gikk på trynet. Demokratene mobiliserte klart flere nye velgere enn Musk i et valg med uvanlig høy deltakelse. Liberale Crawford vant med 55 prosent av stemmene og sikret dermed fortsatt liberalt flertall i domstolen.

Nå bruker Demokrater, aktivister og den amerikanske venstresida Musks egen propagandakanal X til å gni tapet i oligarkens fjes.

Jeg trodde vi hadde det i boks. Jeg trodde Musk ville være en fordel i dette valget

Får så ostehatten passer

Donald Trumps økonomiske «frigjøringsdag» er over oss. Så hva skjer nå? Er Trumps hardeste trusler først og fremst et forhandlingsgrep som skal tvinge for eksempel EU til å føye seg? Vil presidenten jekke seg ned? Eller gjør faktisk Trump alvor av sin mest aggressive planer, som å smelle en flat, 20 prosents straffetoll på nesten all import fra både Europa, Asia og Amerika?

Det vil i så fall være et historisk og ambisiøst forsøk på å omorganisere hele USAs økonomi. Men også, frykter mange, et sjokk som vil føre med seg sosial og økonomisk lidelse – og i verste fall en ny internasjonal finanskrise – i påvente av en amerikansk opptur man ikke aner om kommer.

selv hva som skjer i dag? Ifølge Wall Street Journal hadde Trump i går fortsatt flere alternativer på bordet i Det ovale kontor. Og etter flere dager med hard posering sa Trump mandag, i møte med fall på Wall Street, at USA skal være «veldig snille» mot sine handelspartnere. Han sa at ordet «gjensidig» er veldig viktig når hans snakker om toll. Det blir sett som et tegn på Trump kanskje lar toll-bazookaen ligge.

Like i forveien hadde imidlertid Jeff Stein, en anerkjent økonomijournalist i Washington Post, rapportert at kilder tett på Trump tror presidenten mener toll-alvor. Ja, såpass at han vil «transformere den amerikanske økonomien med tanke på tiår eller århundrer, istedenfor de neste månedene».

Målet er å hente industriproduksjon hjem til USA og øke statens inntekter med så mye som 600 milliarder dollar i året. Det er omtrent tre norske statsbudsjett, eller rundt 70 prosent av USAs forsvarsbudsjett. Inntekten skal kompensere for en planlagt utvidelse av skattekutt Trump ga USAs rikeste da han var president forrige gang.

 imidlertid er enige om, er at Trumps planer vil bety at amerikanere flest må belage seg på hardere tider. Nå snakkes det om mulig stagflasjon, det vil si lav vekst og høy prisvekst. Investeringsbanken Goldman Sachs skrudde denne uka sannsynligheten for at USA i løpet av 2025 vil oppleve økonomisk tilbakegang («recession») fra 20 til 35 prosent.

Allerede sier 62 prosent av befolkningen, ifølge en måling fra CBS, at de merker at prisene i USA går opp. Vant ikke Trump valget med løfter om at prisene skulle ned? Jo, men nå sier han at «jeg kunne ikke brydd meg mindre» om prisene fortsetter å stige. Trumps høyre hånd, verdens rikeste mann Elon Musk, har også sagt folk flest må forberede seg på en periode med smerte.

 hans milliardærer en genial plan som på sikt vil plassere USA i en sterkere posisjon enn i dag? I så fall skjuler de det godt. Og de fleste virker enige om at sånt i alle tilfeller er mange år unna, og vil kreve en aktiv industripolitikk som ikke finnes i dag.

Også blant USAs konservative økonomiske populister som støtter proteksjonisme og toll som verktøy, skaper Trumps uklare plan frustrasjon. Den konservative analytikeren Saagar Enjeti sier han nå ikke klarer å forsvare en plan det er umulig å få grep om, og kaller hele greia for «dum». I programmet Breaking Points reagerer han på at Trump ikke presenterer sine velgere for en troverdig fortelling om hvorfor en toll-påført smerte skal være verdt å leve med.

Toll eller tull?

I en fornuftig verden burde vi slippe å bry oss om et obskurt valg til en domstol i Wisconsin. Men vi lever i Elon Musks verden nå, og plutselig vekker tirsdagens valg til den amerikanske delstatens høyesterett interesse også langt utover Wisconsins egne grenser.

Musk selv sier valget kan være avgjørende for hele landets politiske framtid, og for det han kaller sin og Donald Trumps revolusjon mot det liberale USA.

Men mange ser også slaget i Wisconsin, der Musk skal holde folkemøte i morgen, som en slags folkeavstemning over tek-oligarken selv.

Valget blir også et første proxy-oppgjør mellom Musk og USAs venstreside, som ledet av Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez nå forsøker å bygge en ny folkebevegelse for å stoppe ham.

I hele USAs historie har det aldri blitt brukt like mye penger på et juridisk valg som dette valget i Wisconsin. Den totale summen er over 73 millioner dollar. Og ingen har brukt mer enn Musk selv.

På samme måte som da han hjalp Trump tilbake til Det hvite hus deler han nå ut penger til velgere i Wisconsin for å få dem til å stemme på Trump-støttede dommerkandidaten Brad Schimel.

Så viktig er dette valget for Musk at han i en timeplan full av Doge, dataspill, Tesla-trøbbel og jakta på Mars, denne uka fant tid til en direktesendt X-prat med Schimel. Der sa Musk at «dette valget har ikke bare implikasjoner for Wisconsin, men for hele landet».

Hvorfor er Musk så opptatt av dette valget? Domstoler skal være apolitiske. Men sånn er det ikke i USA. Domstolen i Wisconsin har i dag et flertall av liberale dommere, 4 mot 3. Men om Schimel vinner vil flertallet flippes i konservativ retning. Det vil blant annet gi delstatens konservative bevegelse stor framtidig makt i spørsmål som abort, arbeideres rettigheter og ikke minst valgkamplover – i det som er en helt avgjørende vippestat.

Eirik Grasaas-Stavenes

Artikler

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Donald Trump er historisk upopulær …

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

Palestina-aktivister tror Israel sto bak droneangrepet mot nødhjelpsskipet «Conscience» utafor Malta.

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Målingene skinner for bankmann Mark Carney, som ligger an til å vinne dagens valg i Canada

Derfor kan ikke USA slå Kina

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virkeligheten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Hvem visste om Donald Trumps tollpause?

Advarer Norge mot USAs droner

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Finansfolket på Wall Street og republikanere satser på at tollbarrierene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

– En amerikansk brexit

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommervalget i Wisconsin. Nå håper USAs venstreside på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milliardærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».

Bernie Sanders vil stanse tek-oligarkens 2026-plan.

«Hva nå, Taiwan?»

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere opposisjonspolitiker Joanna Lei.

Vil straffe Iran for skudd fra Jemen

Donald Trumps nye bombing av Jemen kan bli starten på en ny, lengre krigføring i Midtøsten, skriver israelsk journalist.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.

Hvem blir vinnerne og taperne i Donald Trumps tollkrig?

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futu­ristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

I dag lander Donald Trump i Saudi-Arabia, og med seg har han tek-gutta sine.

Donald Trump er historisk upopulær …

Hvem er det som har fått USA til å stanse bombingen av Jemen?

Palestina-aktivister tror Israel sto bak drone­an­grepet mot nødhjelps­skipet «Con­scien­ce» utafor Malta.

Fagfor­enings­sjefen kalles «forræder». På venstre­sida trekkes han fram som USAs neste president.

Målingene skinner for bankmann Mark Carney, som ligger an til å vinne dagens valg i Canada

Derfor kan ikke USA slå Kina

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virke­lig­heten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oli­gar­kiet» og ikke mot «fa­scis­men», mener historiker.

Hvem visste om Donald Trumps tollpause?

Advarer Norge mot USAs droner

Trumps ønskeliste

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den ameri­kanske motstands­kampen våknet igjen?

Finans­folket på Wall Street og repub­li­ka­nere satser på at tollbar­rie­rene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

– En amerikansk brexit

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommer­valget i Wisconsin. Nå håper USAs venstre­side på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milli­ar­dærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjø­rings­dag».

Bernie Sanders vil stanse tek-oligarkens 2026-plan.

«Hva nå, Taiwan?»

The Atlantic delte krigs­pla­nene redaktøren fikk se i Trump-­ad­mi­ni­stra­sjonens gruppechat.

USAs venstre­side samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere oppo­si­sjons­po­li­tiker Joanna Lei.

Vil straffe Iran for skudd fra Jemen

Donald Trumps nye bombing av Jemen kan bli starten på en ny, lengre krigføring i Midtøsten, skriver israelsk journalist.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvars­ana­ly­tiker Jason Hsu.

Hvem blir vinnerne og taperne i Donald Trumps tollkrig?

I Saudi-Arabia fant Sophie Matlary et futuristisk luftslott og en kronprins Donald Trump ligger langflat for.

Palestina-aktivister tror Israel sto bak droneangrepet mot nødhjelpsskipet «Conscience» utafor Malta.

Fagforeningssjefen kalles «forræder». På venstresida trekkes han fram som USAs neste president.

Donald Trump presses av Wall Street. Og av virkeligheten.

Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez gjør lurt å rette sin kamp mot «oligarkiet» og ikke mot «fascismen», mener historiker.

Markedet krasjer, og folk tar til gatene. Har den amerikanske motstandskampen våknet igjen?

Finansfolket på Wall Street og republikanere satser på at tollbarrierene trekkes når Donald Trump har presset fram det han vil ha.

Elon Musk fikk «ris på rumpa» i dommervalget i Wisconsin. Nå håper USAs venstreside på ny kraft til kampen mot Donald Trumps milliardærer.

Verden holder pusten på USAs nye «frigjøringsdag».

The Atlantic delte krigsplanene redaktøren fikk se i Trump-administrasjonens gruppechat.

USAs venstreside samler titusenvis i by etter by.

USA og Taiwans liberale regjering må ta skylda for at faren for krig med Kina vokser, mener tidligere opposisjonspolitiker Joanna Lei.

Taiwan må gi USA alt de ber om, sier forsvarsanalytiker Jason Hsu.