Amerikanerne er utvilsomt Israels sikkerhetspolitiske «allværsvenn», men demografiske trender i USA truer nå dette forholdet. Det kan få konsekvenser for konflikten med palestinerne i tiårene som kommer.
Det er tydelig at det skjer et innenrikspolitisk skifte i hvordan forskjellige segmenter av det amerikanske samfunnet oppfatter den israelsk-palestinske konflikten og hvor deres sympatier ligger. Det finnes en trend som gradvis flytter det politiske tyngdepunktet til fordel palestinerne. Mens den eldre amerikanske garde i stor grad fortsatt kompromissløst støtter Israel, ser bildet helt annerledes ut blant de yngre.
Ifølge en Gallup-meningsmåling publisert 16. mars i år, hadde Israel et positivt nettosympatinivå (prosentandelen som heller mot å støtte Israel, minus prosentandelen som heller mot å støtte palestinerne) på +46 prosent blant babyboomere (1946-1964) og +32 prosent blant generasjon X (1965-1979). Men blant millennials (1980-2000) har det vært et massivt skifte, med en nettosympati på -2 prosent.
«Blant millennials har det vært et massivt skifte»
En lignende trend kan observeres på det partipolitiske plan, hvor en dikotomi stadig blir mer markant. Mens republikanere fortsatt står fjellstøtt i sin støtte til Israel, er ikke dette lenger tilfelle blant demokrater. Fra å historisk støtte Israel med god margin, har sympatien til den jødiske staten blant demokrater stupt voldsomt bare over det siste tiåret.
Fra en nettosympati for Israel på +35 prosent i 2013 var det i 2023 for første gang i historien flere demokrater som støttet palestinerne enn Israel, med en overvekt på 11 prosent. Disse trendene taler ikke til Israels fordel i de kommende tiårene med tanke på konflikten med palestinerne. I takt med at den amerikanske befolkningen utskiftes og den yngre garde vokser opp og kommer inn i maktposisjoner, vil det politiske tyngdepunktet og preferansene til medianvelgeren i USA gradvis flytte seg til fordel sistnevnte.
Det er derfor i Israels geopolitiske interesse å løse denne konflikten mens de fortsatt har sin amerikanske «allværsvenn» stødig i ryggen. Om noen tiår kan det være kan deres hånd i potensielle fredsforhandlinger være betraktelig svekket, ettersom det vil bli innenrikspolitisk umulig for amerikanske presidenter å være like kompromissløse i sin støtte til den jødiske staten som sine forgjengere. Det demokratiske underskuddet innad i USA vil til slutt være for stort til å kunne ignoreres, noe som vil føre til økt grasrotpress mot amerikanske presidenter til å bruke mer negative insentiver mot Israel for å løse konflikten.