I april meldte Klassekampen at Nasjonalbiblioteket måtte kutte 22 millioner kroner. Det skulle man blant annet gjøre ved å kutte 100.000 bøker fra Bokhylla.
Avtalen har siden 2012 sikret nordmenn tilgang på 240.000 bøker utgitt i Norge fram til 2001. Å kutte 100.000 bøker ville spart biblioteket for sju millioner kroner, ifølge nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
De foreslåtte kuttene møtte imidlertid stor motstand. Fredag holdt biblioteket pressekonferanse sammen med kulturminister Lubna Jaffery (Ap), der de annonserte at Bokhylla-avtalen utvides.
Nasjonalbiblioteket kan nå gi tilgang til 400.000 rettighetsbelagte bøker i nettbiblioteket.
– Det er en ganske voldsom utvidelse, sier Aslak Sira Myhre.
– Skyldes velvilje
Han forklarer at økningen i bøker skyldes at de nå også kan tilgjengeliggjøre alt av forsknings- og årsrapporter, utgivelser fra foreninger og lag, lokalhistorie, offentlige utgivelser og liknende.
I tillegg blir alle bøker utgitt fram til 2005 lagt inn i tjenesten.
– Dette har skjedd på grunn av den massive støtta Bokhylla fikk da vi varslet at vi måtte kutte i samlingen, sier Myhre.
– I tillegg skyldes utvidelsen velvilje og forhandlinger mellom kulturministeren, forfattere og forleggere og Nasjonalbiblioteket. Det har vært en lang og god prosess.
Regjeringen finansierer halvparten av kostnadene ved å utvide Bokhylla-avtalen. Nasjonalbibliotekaren forteller at Bokhylla er helt unikt i verdenssammenheng.
– Det er ingen andre i verden som har denne typen tilgang til egen kulturarv.
Sikrer seg mot KI
Bøkene vil ikke være tilgjengelige for utvikling og trening av kunstig intelligens eller språkmodeller.
– Vi lever i en tid hvor tyveri av åndsverk er mer og mer vanlig, sier Myhre.
Tidligere i høst skrev VG at norske bøker er blitt brukt til å trene opp Metas språkmodell uten tillatelse fra forfatterne.
«Dette er rett og slett tyveri», sa Gert Nygårdshaug til Klassekampen da han fikk vite at en av bøkene hans var blitt brukt som treningsgrunnlag.
– Det er viktig at Norge viser at det finnes en annen vei. Man kan gi folk tilgang til litteraturen gjennom avtaler i stedet for å stjele, sier Aslak Sira Myhre.