Mylena Kifle

#fff

Partiene vil få til filmendringen uten Ap 

I årevis har filmbransjen etterspurt en såkalt regelstyrt insentivordning for film, og regjeringen har inntil nylig jobbet for å etterkomme kravet.

I gårsdagens avis sa Bente Estil (Ap), som leder kulturkomiteen på Stortinget, at partiet ikke vil gjøre ordningen regelstyrt i denne regjeringsperioden.

Ordningen er ment å lokke filmproduksjoner til Norge ved at staten refunderer 25 prosent av produksjonskostnadene. Hvis ordningen blir regelstyrt, betyr det at alle som oppfyller søknadskravene, automatisk vil få støtte.

Nå får regjeringen kjeft fra både samarbeidspartnere og opposisjonen på Stortinget.

– Dette er veldig skuffende. Ap har i mange år sagt at målet er å gjøre ordningen automatisk. Vi er blitt bedt om å vente på nye rapporter og gjennom­ganger, som de har skjøvet foran seg. Det er synd at de nå melder seg av denne saken, sier Silje Hjemdal (Frp).

Produsentene for Oscar-nominerte «Affeksjonsverdi» sa til Klassekampen mandag at de ønsker at ordningen skal bli regelstyrt og flyttes til Næringsdepartementet.

«Så langt er jeg skuffet over Aps holdning til filmpolitikken», sa Andrea Berentsen Ottmar. Hjemdal deler frustrasjonen:

– En hel filmbransje har trodd at regjeringen ville gjøre ordningen regelstyrt. Men jeg vil ikke gi opp, og da må vi rett og slett prøve få til et flertall uten Arbeiderpartiet. Sånn ordningen er i dag, er det en av de dårligste i Europa, sier hun.

Sånn ordningen er i dag, er det en av de dårligste i Europa.

Stortinget refser Aps filmpolitikk

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Lubna Jaffery (Ap) jublet da Oscar-nominasjonene ble offentliggjort i forrige uke: «Nå ser hele verden hvilket nivå norsk film holder», uttalte kulturministeren.

Ni Oscar-nominasjoner til «Affeksjonsverdi», én til «Den stygge stesøsteren» og dessuten er norske Espen Nordahl nominert for sitt visuelle arbeid på «Sinners».

«Dette må vi bygge videre på for å sikre et fortsatt sterkt norsk filmmiljø», sa Jaffery.

Men det vil neppe skje gjennom en såkalt regelstyrt insentivordning. Ordningen er ment å lokke filmproduksjoner til Norge ved at staten refunderer 25 prosent av produksjonskostnadene.

Arbeiderpartiet har tidligere hatt som mål å gjøre ordningen regelstyrt, altså at alle som oppfyller søknadskravene, automatisk får støtte. Det har de imidlertid gått bort fra nå.

– Sånn som det ligger i partiprogrammet, skal vi ikke gjøre insentivordningen regelstyrt i denne perioden. Men vi vil videreutvikle en god insentivordning for bransjen, sier Bente Estil (Ap), som leder kulturkomiteen på Stortinget.

Det siste året har flere filmprofiler advart om situasjonen i bransjen. Mer enn 2000 filmarbeidere signerte et opprop i november med tre krav til kulturministeren:

Øke filmstøtta til minst én milliard kroner årlig fra 2026.

Nå har vi tidenes momentum i norsk film, og det må vi utnytte.

Ap går tilbake på løfte om filmordning

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fikk det travelt første uka tilbake på jobb i januar.

Rett før jul hadde nemlig Frps kulturpolitikere Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt sendt statsråden sju skriftlige spørsmål på Stortingets nettsider.

Alle spørsmålene handlet om pengebruk i Kultur- og likestillingsdepartementet og dens underliggende etater.

Hvor mange ansatte er det i departementet? Hvor mange NOU-er og handlingsplaner har de hatt de siste fire årene, og hvor mye har de kostet?

– Vi ser en stadig økende ressursbruk og et større kulturbudsjett, og vi vil finne ut av hvor de pengene forsvinner, sier Silje Hjemdal (Frp).

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram regjeringens plan for Norge i desember, lovet han å effektivisere offentlig sektor og «fjerne unødvendig byråkrati».

De har de lang vei å gå, mener Hjemdal.

– På de fire årene Ap-regjeringen har styrt Kulturdepartementet, kan man ikke se at det har vært noe nedgang i byråkrati. Det harmonerer ikke helt med planene til Støre, sier hun.

Vi vil finne ut av hvor pengene forsvinner

Frp vil ha flere kutt i Kulturdepartementet

#000

Rødts Sofie Marhaug mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates til høyresida

I fjor så vi starten på det flere mener er en konservativ bølge: Flere unge meldte seg inn i kirka og for første gang på årevis var det en økning i bibelsalget i Norge. Nå gjenspeiles også trenden i vårens bokutgivelser.

Åtte sakprosabøker som kommer før sommeren har nemlig kristendommen som tema. Til sammenlikning var det bare én bok i fjor vår som tematiserte det samme.

Filosof og samfunnsdebattant Ali Jones Alkazemi er en del av boktrenden. I mars utgir han boka «Jeg, en kristen-muslimsk ateist» på Kagge.

Boka handler om Alkazemis trosreise: fra oppvekst i en sjiamuslimsk familie, til nihilistisk ateist og til slutt katolisismen.

– Når innvandrerlitteratur om islam utgis, beskrives ofte hvor brutalt islam var og at de endelig føler seg fri i det norske samfunnet. Men for meg er det egentlig helt motsatt. Jeg hadde en svært rik religiøs oppvekst, og min reise må ses i forlengelse av en livslang glede av verdens religiøse tradisjoner i dagens kontekst.

– Dessuten har jeg aldri møtt så konservative og antiliberale mennesker som i den katolske kirka, så boka er ingen frigjøringsfortelling, sier Alkazemi.

Tidligere Oslo-biskop Kari Veiteberg kommer med boka «Tru – håp og livsmot når det røyner på», også utgitt på Kagge.

Ragnar Misje Bergem, førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høyskole, gir ut boka «Regimeendring? De kristne ideene og dagens autoritære bevegelser» på Verbum. Og i mai kommer Rødts Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson med «Sosialistens guide til Bibelen» på Manifest.

Jeg mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates helt til høyresida.

Flere skriver bøker om kristendommen

Tom Henning Bratlie

Én av tre bøker lånes ut på kveldstid ved Oslos lokalbibliotek, skrev Klassekampen i går. Det er enda et tegn på at man bør bygge ut tilbudet om meråpne bibliotek, mener Remi Sølvberg, stortingsrepresentant for Rødt.

– Jeg tror det er mange politikere som ikke forstår verdien av dette. For ungdommene er det en sosial arena, og du drar dit kanskje ikke for å lese, men som bieffekt blir også leselysten vekket, sier Sølvberg.

I Oslo trues tilbudet om meråpent etter at byrådet vedtok å kutte Deichman-bibliotekenes budsjetter med 7,2 millioner kroner i 2026.

Det reagerer Sølvberg på. Han vil tvert imot gi mer midler til landets folkebibliotek.

Biblioteksjef Merete Lie sa i gårsdagens avis at meråpent-tilbudet ikke står i samme fare nå som i fjor høst. Det skyldes byrådets ekstrabevilgninger til bibliotekene på Furuset, Stovner og Holmlia.

Likevel består kuttet på 7,2 millioner kroner, og det er ennå usikkert hva Deichman skal kutte. Det er også planlagt at de skal få et ytterligere kutt på 13,1 millioner kroner i 2029.

Oslo er ikke aleine. Over hele landet må biblioteker kutte i tjenestene sine. Før jul skrev Klassekampen at det er foreslått reduksjon i bibliotektilbudet i minst 20 kommuner. I tillegg er tolv filialer foreslått lagt ned.

– I 2023 fikk vi mange nye Høyre-kommuner, og folkebibliotekene er en av institusjonene som har vært under angrep. Lokalt har vi jobbet for å beholde bibliotekenes plass, sier Sølvberg.

Meråpent kan ikke brukes som et spare­tiltak.

Rødt vil ha kveldsåpne bibliotek i hele landet

Ida Bakken

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

I 2025 lånte nordmenn flere bøker enn tidligere år. NRK sjekket i forrige uke med bibliotekene i landets største byer, og alle kunne melde om den samme trenden.

Oslos Deichman-biblioteker opplevde en økning på 5,5 prosent sammenliknet med året før.

Mye av dette er takket være lokalbibliotekenes kveldsåpne tilbud, viser tall Klassekampen har fått fra Deichman: 31 prosent av alle utlån skjer nemlig etter den ordinære åpningstida.

Men den glade utlånstrenden kan være i ferd med å snu i hovedstaden.

Byrådet har foreslått å kutte Deichman-bibliotekene med 7,2 millioner kroner, og det kan bety slutten på de kveldsåpne bibliotekene.

Flere har allerede slått alarm om de sosiale konsekvensene avviklingen av de kveldsåpne bibliotekene kan få, men det viser seg altså at svært mange også låner bøker etter bibliotekarene har dratt hjem.

I 2025 var det 416.000 utlån i den meråpne tida på alle Deichmans filialer, unntatt Bjørvika, som ikke har meråpent. Det totale utlånstallet for disse filialene var på 1,3 millioner i fjor.

Åse Kristine Tveit, litteratursosiolog og førsteamanuensis ved Oslomet, sier utlånstallene trolig vil falle hvis meråpent tilbudet avvikles.

Det er ulogisk å kutte i meråpent-­tilbudet når det utgjør en stor del av utlånsmassen.

Tre av ti bøker lånes utenfor åpningstid

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: –  Rart å ikke spille noe norsk 

Paris, Hamburg, Wien og Praha. Oslo-filharmonien drar snart på storstilt turné i Europa, men allerede før de har spilt sin første konsert, hagler kritikken fra det klassiske miljøet i Norge.

Med seg til de europeiske storbyene har de nemlig ikke Harald Sæverud eller Ludvig Irgens-Jensen – ikke engang «alibiet» Edvard Grieg, slik Synne Skouen skrev på Facebook før helga.

I stedet skal det norske symfoniorkesteret spille musikken til de avdøde, russiske komponistene Dmitrij Sjostakovitsj og Pjotr Tsjajkovskij og finske Jean Sibelius.

Komponist Synne Skouen synes det er synd at orkesteret ikke tar med seg norsk musikk til utlandet.

– Det er få land som er så lite bevisste på å ta med seg noe av sin egen musikk til utlandet, som vi er, sier hun.

Neste uke spiller Oslo-filharmonien i Paris, og da vil dronning Sonja, kulturminister Lubna Jaffery og Oslo-ordfører Anne Lindboe være til stede.

– Det er rart at de skal være så tungt representert fra det offisielle Norge og ikke spille noe norsk musikk, sier Skouen.

Men dette er ikke noe linjeskifte fra Oslo-filharmonien, ifølge Skouen:

De statlig støttede orkestrene bør fremme norsk kunst og kultur.

Norsk orkester drar på turné med russisk musikk

Slaget er overhodet ikke tapt, sa Erik Rudeng onsdag. Selv om ingen partier på Stortinget støttet Høyres forslag om å utrede et tilbygg til Nationaltheatret, mener han alternativet fortsatt er liv laga.

Dét er Julie Rongved Amundsen, redaktør for Scenekunst.no og teaterkritiker i Klassekampen, uenig i.

– Når ikke engang Frp er med på en videre utredning, så håper jeg de skjønner at de virkelig har tapt.

Hun tviler riktignok på om Rudeng og hans allierte vil innse nederlaget med det første:

– De har tapt slag på slag i denne saken, men fortsetter med uforminsket styrke. Dette er mennesker med pågangsmot og mye tid. Jeg vet ikke om de kan tape noe mer enn at kulturministeren gang på gang sier at regjeringen ikke vil gå for det, sier Amundsen.

Hun måtte selv se seg nødt til å legge vekk sin egen kongstanke om teaterets framtid. Amundsen ønsket seg lenge, i likhet med mange andre i Teater-Norge, et underjordisk teater på Tullinløkka.

– Jeg skjønner at det ikke blir noe av, og da mener jeg det er viktig at man ser framover og ser på hvilke muligheter man faktisk har. Vi står overfor en kjempemulighet for norsk teater til å skape noe stort, sier hun.

Regjeringen har sagt at de vil gå for det de kaller «minimumsalternativet», som innebærer en oppussing av hovedbygget i sentrum og at nye biscener opprettes andre steder i byen.

Det er viktig at man ser framover og ser på hvilke muligheter man faktisk har.

Ber Horn-gruppa innse nederlaget

– Hvorfor lar statsråden en slik unik mulighet fare, uten engang å utrede den ordentlig?

I den muntlige spørretimen på Stortinget onsdag formiddag møttes Haagen Poppe (H) i kulturkomiteen og kulturminister Lubna Jaffery (Ap).

Temaet for Høyres spørsmål var den kommende oppussingen av Nationaltheatret i Oslo.

På talerstolen sa Poppe at Høyre «mener det er tragisk» at alternativet om en utvidelse av Nationaltheatret i klassisk stil «ikke får samme grundige vurdering som Statsbyggs forslag».

Slik Klassekampen også skrev onsdag, har Høyre i Stortinget forsøkt å presse regjeringen til å utrede dette alternativet, lansert av en privat arbeidsgruppe med ­kulturprofiler og LPO Arkitekter.

Partiet ble imidlertid stående igjen aleine da de forsøkte å få gjennom en slik instruksjon i budsjettet for 2026. I gårsdagens avis nektet likevel Poppe for at slaget var tapt.

Men i Stortingets spørretime møtte han en avvisende kulturminister. Hun viste til at en ekstern rapport fra i fjor også vurderte tilbygg-forslaget.

– Kvalitetssikringsrapporten pekte på stor usikkerhet og risiko knyttet til kostnader ved forslaget. Det er også pekt på mangler i kvalitet og funksjonalitet, svarte Jaffery.

Dette er en historisk mulighet kulturministeren lar glippe.

– Vi har tatt en beslutning

Anniken C. Mohr

Høyre sto aleine om utredning av forslag – da ble det ikke noe av

Har gjengen som ivret for en utvidelse av Nationaltheatret, tapt kampen for godt?

Teateret på Johanne Dybwads plass i Oslo trenger en omfattende oppussing, og i fjor sommer tok regjeringen endelig et valg: Glem timilliardersdrømmen på Tullinløkka, glem tilbygg i klassisk stil – minimumsløsningen holder, var beskjeden fra kulturministeren.

Likevel er det flere som mener at forslaget om å bygge ut teateret, slik en gjeng med Ellen Horn i spissen har foreslått, fortjener å bli utredet skikkelig.

– Jeg synes det er en såpass god idé at det ville være dumt å la den gå til spille, sier Haagen Poppe (H) i kulturkomiteen.

Høyre prøvde å få gjennom en formulering om utredning inn i budsjettet for 2026, men de fikk ikke støtte fra de andre partiene på Stortinget.

Gruppa med kulturprofiler som Ellen Horn og Erik Rudeng slo seg sammen med LPO Arkitekter og lanserte i mars i fjor forslaget om å utvide teaterets lokaler. I mai kom en ekstern gjennomgang av alternativene for oppussing og utvidelse av Nationaltheatret.

Der ble også tilbygg-forslaget vurdert, men ikke i tilstrekkelig grad, mener Haagen Poppe.

Før jul prøvde derfor Høyres medlemmer i kulturkomiteen på Stortinget å samle flertall for å be regjeringen om å utrede «alternativet om å renovere og bygge ut teaterbygget på Johanne Dybwads plass i klassisk stil, samt ikke etablere eksterne biscener», slik det heter i forslaget.

Jeg synes det er en såpass god idé at det ville være dumt å la den gå til spille.

Bare Høyre ville utrede tilbygg i klassisk stil

På tampen av 2025 fikk president Donald Trump oppført navnet sitt på veggen til Kennedy-senteret i Washington D.C. Nå heter senteret The Donald J. Trump and John F. Kennedy Memorial Center for the Performing Arts.

Navneendringen har gjort at en rekke artister og dansekunstnere har avlyst sine opptredener på senteret. Blant andre jazzmusikeren Chuck Redd, som skulle ha konsert på julaften, og The Cookers, som egentlig skulle spille på nyttårsaften.

Det Trump nå gjør, kalles i statsvitenskapen for personalisering av statsapparatet, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde.

– Trump gjør statsmaskineriet til et redskap for sine egne personlige, politiske og økonomiske interesser, sier han.

Kennedy-senteret føyer seg inn i en stadig lengre rekke av statlige institusjoner som omdøpes.

Det amerikanske fredsforskningsinstituttet heter nå Donald J. Trump Institute of Peace. Snart kommer også en ny type krigsskip som kalles opp etter Trump, og i tillegg skal USAs 250-årsjubileum i 2026 markeres med en egen Trump-mynt.

– Han gjør det for ettermælet sitt. Trump ser seg som en av historiens store menn, og de får eller setter sitt navn på offentlige bygg, flyplasser og kulturinstitusjoner, sier Mjelde.

Men det er ikke bare det nye navnet på Kennedy-senteret som er bakgrunnen for boikotten. Trump har også byttet ut styret og gjort seg selv til styreleder.

Trump ser seg som en av ­historiens store menn.

Slik erobrer Trump kulturinstitusjonene

Eurovision, Spotify, Øyafestivalen. Når man skal oppsummere kulturåret, er det vanskelig å komme unna alle boikottkampanjene både innenlands og utenlands. Ja, til og med «No Other Land», den Oscar-vinnende filmen om okkupasjonen på Vestbredden, ble kritisert av BDS-bevegelsen.

Men sommerens store snakkis må sies å være kampanjen som ble ført mot en av landets mest respekterte musikkfestivaler. For en stund virket det som om Øyafestivalen på Tøyen i Oslo virkelig hadde lidd et stort omdømmetap.

 av festivalen for alvor startet i sommer, var kritikken så smått til stede i noen aktivistmiljøer allerede i 2024. Fram til i fjor var eierne av Øya – festivalgiganten Superstruct – eid av Providence Equity Partners. Og selv om 

-firmaer ikke akkurat er kjent for å være moralens høyborg, var det ikke før Superstruct ble kjøpt opp av KKR, at folk virkelig ble oppmerksomme på hvem som eier hvem.

-selskap, har nemlig et litt frynsete rykte. De er både blitt stemplet som klimaverstinger og anklagd for å tjene penger på ulovlig okkupasjon på Vestbredden. Som økonomiprofessor Tor W. Andreassen sa i Klassekampen i juni:

«I disse selskapene handler alt om profitt, profitt, profitt. De er knallharde.»

Og det må sies: Det så unektelig litt dumt ut at Øyafestivalen, som profilerer seg på å være en av verdens grønneste festivaler, nå var delvis eid av KKR, som har milliardinvesteringer i fossil energi. Men det som virkelig gjorde at «alle» plutselig måtte ta stilling til spørsmålet om boikott, var KKRs bindinger til Israel.

 egentlig de bindingene? Vel, følg med nå: Øyafestivalen eies av Superstruct, som igjen eies av investeringsselskapene CVC og KKR, hvorav sistnevnte er majoritetseier av tyske Aviv Group, som eier den israelske annonseplattformen Yad2. Puh!

Da Klassekampen sjekket nettsida Yad2, fant vi en annonse for et nytt boligkompleks i Ma’ale Adumim på Vestbredden. Beskjeden fra aktivistmiljøene var klinkende klar: boikott, boikott, boikott. Med den stadig mer grusomme situasjonen på Vestbredden var det vanskelig å argumentere imot.

 gikk ut mot moderselskapet: «Vi krever at KKR står på riktig side av historien ved å vise åpenhet om deres investeringer, og å selge seg ut dersom selskaper medvirker i Israels ulovlige okkupasjon», skrev festivalen i et åpent brev.

En stund virket det som om Øya virkelig hadde lidd et stort omdømmetap

Kulturboikottens år

Kate Havneviks 20 år gamle låt gikk viralt – så kom svindlerne

I sommer skjedde noe utrolig for mangeårige komponist og artist Kate Havnevik: En låt hun ga ut for 20 år siden, hadde tatt av på Tiktok.

Generasjon Z hadde oppdaget låta «Unlike me» gjennom en remiks laget av en tjueåring i Atlanta i USA. Ulike versjoner av låta er blitt brukt i hundretusener av videoer på Tiktok, og videoene er sett av 1,1 milliarder brukere.

– Dette er folk som kanskje var to år gamle da låta egentlig kom ut. Det var utrolig gøy, sier Havnevik.

– Men så kom svindlerne. De følger med på alt som går viralt.

Det som fulgte, var en bølge av kopialbum og -låter på Spotify.

Havnevik har lang fartstid i musikkbransjen. De siste årene har hun jobbet mest som filmkomponist. Hun har også laget musikk for tv-serier som «Grey’s Anatomy» og «The West Wing».

Det er som komponist hun har tjent penger.

– Da strømmingen tok over, mistet jeg inntekten min som artist. Det er masse penger i strømming, men mye av det havner i feil hender, sier Havnevik.

Så kom svindlerne. De følger med på alt som går viralt.

Gikk viralt – så kom svindlerne

Året åpnet med en historisk seanse: Donald Trump ble innsatt som USAs president for andre gang. Denne gangen hadde han med seg et nytt lag. En hær av influensere, milliardærer og tek-oligarker sto samlet bak den kommende presidenten.

Rikinger som hadde vendt ryggen til Trump da det tjente dem, snudde nok en gang kappa etter vinden. Blant de nyfrelste Trump-vennene sto Meta-eier Mark Zuckerberg, Amazon-grunnlegger Jeff Bezos og Googles Sundar Pichai.

lenger tilbake, gjorde de samme tek-milliardærene flere grep som innvarslet ei ny tid.

7. januar publiserte Zuckerberg en video på Facebook der han varslet store endringer i Meta. Oppsummert: Woke er så 

. Og med det fikk flere tusen faktasjekkere i Meta sparken.

Nesten samtidig sluttet Ann Telnaes som avistegner i The Washington Post, som eies av Jeff Bezos. Før jul i 2024 hadde redaktørene i avisa nektet å publisere en tegning av nevnte Zuckerberg, Bezos, Sam Altman (Open AI) og Patrick Soon-Shiong (Los Angeles Times) som ynkelige kneler med pengesekker foran Trump. At tegningen hennes ble avvist, var ikke det som opprørte den drevne ­Telnaes. Men at det var meningsinnholdet som var årsaken – 

 var en gamechanger, skrev hun i et blogg­innlegg.

dét var årsaken, men det stinket av Jeff Bezos’ sårede ego. Det gjorde det også da The Washington Post for første gang på 36 år droppet å anbefale leserne sine å stemme på en presidentkandidat. Avisa ble på det tidspunktet ansett for å være en sentrum-venstre-orientert avis, som ved valg vanligvis har støttet den demokratiske presidentkandidaten. Det skulle de gjøre denne gangen òg. Lederskribentene hadde allerede skrevet støtte­erklæringen til Kamala Harris, men Bezos stanset publiseringen.

The Washington Post blødde abonnenter som følge av valget om å være «nøytrale». På fem dager mistet den respekterte avisa 250.000 abonnenter. De var imidlertid ikke aleine i å droppe støtteerklæringer ved fjorårets valg: Historisk mange aviser droppet å ta stilling høsten 2024, ifølge Joshua Benton i Nieman Lab. Blant annet Los Angeles Times, som mistet både lesere og ansatte som konsekvens.

nådestøtet. Med Trump som nyvalgt president ønsket Jeff Bezos å gjøre noen endringer i den redaksjonelle linja. Framover skulle avisa skrive i forsvar og til støtte for «personlige friheter og frie markeder». De skulle også nekte debattinnlegg som går imot disse to prinsippene, skrev milliardæren på X. Både ansatte og lesere kritiserte Bezos, og debatt­redaktøren gikk umiddelbart av i protest.

Her hjemme kalte Thomas Seltzer de nye retningslinjene for et «fullstendig knefall for Trump»: «Store aviser begynner å minne mer og mer om amerikanske fotballag. Enhver oligark skal eie et fotballag, ha en egen kreftavdeling oppkalt etter mora si – og nå skal de også eie et mediehus eller en halvveis respektabel avis.»

Pressas nye herre

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hellestveit.

Journalister intervjuer langt færre kvinner enn menn globalt. Også i Norge leser, hører og ser vi menn i mediene oftere enn kvinner.

Det kommer fram i Global Media Monitoring Project, som hvert femte år måler kjønnsbalansen i en rekke land. I resten av verden er ubalansen enda større: I gjennomsnitt er 26 prosent av kildene i mediene kvinner.

I Norge er én tredel av kildene i aviser, radio og tv kvinner. En som ofte plukker opp telefonen når journalister ringer, er forsker Cecilie Hellestveit.

– Vi lever i et samfunn hvor kvinner har like mye, om ikke mer utdannelse enn menn, men de er likevel mer forsiktige med å fronte synspunkter i offentligheten, sier Hellestveit.

– Når journalister ringer, sier de oftere «dette er det sikkert noen andre som kan bedre enn meg». Kvinner er veldig bekymret for å bli tatt i feil og misforstås.

I 2020 viste den samme undersøkelsen at kvinner utgjorde 28 prosent av kildene i norske papiraviser. I 2025 utgjorde de 30 prosent av kildene i papiraviser.

At den lave kvinneandelen i norske medier skyldes et strukturelt problem, har Hellestveit liten tro på.

– Jeg tror ikke det er bevisst diskriminering. Jeg tror det handler om noen mekanismer i kvinner. Men det er jo en god ting, for da er det lettere å gjøre noe med.

Det kan også noen ­ganger handle om at det er en manns­tung kultur i ­redaksjonene.

To av tre kilder i norske medier er menn

Det siste året har jeg tatt meg selv i å fortelle «artige» opplysninger om rever. Når praten går i stå, begynner jeg: Visste for eksempel sidemannen i lunsjen at rever har en veldig spesiell lukt, og særlig urinen? Likevel er det noen som mener de egner seg godt som husdyr. Ja, med mye trening sitter de når du ber dem om det, og de kan bli nesten like kosete som andre kjæledyr.

Og hva med det omfattende russiske forskningsprosjektet som fant at etter mange generasjoner med avling av de mest tamme revene, kunne de få flere hundeliknende trekk. Hadde svigermor noen kjennskap til det, kanskje?

 utsatt for denne litt strevsomme tørrpraten, kan takke en mann ved navn Joakim Nilsen. For en marskveld i år – som minnet mer om en førjulskveld enn det årets desember presterer – befant jeg meg i en av kinosalene på Vega Scene i Oslo. Human internasjonale filmfestival var på programmet den uka, og jeg var der for å se «Pet Farm». Dokumentarfilmskaperne og brødrene Finn og Martin Walther følger Joakim Nilsen og hans revefarm i sju år.

 sommer i bygda Oppdal – vakre fjell, frodige blomsterenger, søte, søte rever!

Idyllen slår fort sprekker. Nilsen er nemlig i politiets søkelys. Å avle fram og selge rever som kjæledyr, slik han gjør, er ulovlig i Norge. Og selv om revene er fotogene, har de det ikke bra.

Det som i starten framsto som et sympatisk prosjekt, blir snart et trist skue: Åpenbart understimulerte ser vi revene løpe desperate fram og tilbake i små bur. Med Nilsen selv går det stadig verre. Han blir syk og isolerer seg mer enn tidligere. Det får vi vite fra hans gode venn Miro – vennskapet er forresten en av filmens store høydepunkter. Nilsens forakt mot myndighetene tiltar, og han ser seg etter hvert nødt til å rømme landet med revene.

 om å drive med rev hele livet», er det første vi hører fra Nilsen i filmen. Hvor kommer motivasjonen for å kjempe for denne spesielle saken fra? Vel, reven er jo en ordentlig kosekamerat, sier Nilsen. Det egentlige svaret får vi med andre ord aldri fra ham selv. Men gjennom brødrene Walthers særegne portrett av ham, får vi en innsikt i hva som driver Nilsen.

Sånn. Nå er det ute av systemet for godt, og jeg kan gå i gang med mitt ikke-snakke-om-rever-nyttårsforsett.

Selv om revene er fotogene, har de det ikke bra

Revens år

Christopher Olssøn

Denne uka stenger det gamle Munchmuseet på Tøyen dørene. Oslos Høyre/Venstre-byråd har ikke satt av penger til drifta neste år og vil i stedet selge huset.

Siden museet flyttet til Bjørvika, har det nemlig ikke vært tomt i det gamle bygget – tvert imot har det siden 2022 vært 1800 arrangementer der og mer enn 134.000 besøkende, ifølge en fersk rapport fra Kulturetaten i Oslo.

At byrådet nå leter etter nye private eiere, synes Halima Faisel Butt er leit. Hun har i årevis vært frivillig – og er nå fulltidsansatt – i Tøyen Sportsklubb, som blant annet har aktiviteter for unge på det gamle museet.

– For Gamle Oslo er det så viktig at barna har et sted å være etter skolen. Noen familier bor jo trangt, og da kan de unge komme hit og være med venner, sier Butt.

Gamle Munch har vært et prøveprosjekt mellom Kulturetaten, Oslobygg og bydel Gamle Oslo. Men allerede før prøvetida var over – og før evalueringen lå klar – besluttet byrådet å ikke fortsette med prosjektet.

I evalueringen skriver Kulturetaten at prosjektet har svart på ambisjonene i byrådsplattformen om «å motvirke utenforskap, styrke fellesskap og skape gode oppvekstmiljøer».

«Piloten har bare skrapt i overflata av potensialet for hva Gamle Munch som østkantens kulturhus kan være», skriver de videre.

Da Klassekampen svinger innom en tidlig ettermiddag i desember, er det liv i huset. Elever ved nyåpnede Fram videregående skole, som tilbyr norskopplæring til unge som er nye i Norge, er på besøk.

Noen familier bor jo trangt, og da kan de unge komme hit og være med venner.

Nå stenger byrådet Tøyens storstue

Allerede i fjor testet Dagbladet å tegne ut avissider i Vietnam. I dag står de vietnamesiske redigererne og designerne for produksjonen av store deler av papiravisa.

I høst kom nyheten om at også det svenske mediekonsernet Bonnier News vil legge magasinredigeringen til Ho Chi Minh-byen i Vietnam.

Det har utløst sterke protester i de 21 publikasjonene det er snakk om. I forrige uke møttes mediekonsernet og fagforeningene, men forhandlingene førte ikke fram.

Nå er det besluttet at Expressen skal flytte deler av magasinproduksjonen til Ho Chi Minh-byen.

Det er byrået Inbold som lager Dagbladet – og nå Expressen i Vietnam. Siden 2018 har de også hatt et samarbeid med Dagbladets eierkonsern, Aller Media. I årene 2020–2023 har konsernet sendt 65 prosent av all grafisk layout til Inbold, ifølge svenske Dagens Media.

I et intervju med Medier24 i høst sa Bjørn Carlsen, redaktør for Dagbladet Pluss, papir og magasinet, at de ansatte i Inbold jobber under betingelser «relativt like våre».

De jobber 35 timer i uka og har én time betalt lunsjpause. Til Journalisten sa han at de er klar over at arbeidsmiljøreglene er annerledes i andre deler av verden.

«[Samtidig] er vi svært glade for at Inbold har forsikret oss om at de tilbyr betingelser som er bedre enn det normale i Vietnam. At de går foran, kan motivere andre til å gjøre det samme», uttalte Carlsen.

Expressen skal få layout i Vietnam

Det er knyttet stor spenning til om amerikanske myndigheter vil tillate Netflix å kjøpe deler av Warner Bros.

Fredag ble det klart at strømmegiganten er villig til å bla opp 82,7 milliarder dollar, noe som tilsvarer omtrent 835 milliarder norske kroner. Med det vil Netflix, som i dag har 300 millioner abonnenter, også sluke HBO Max, som har 128 millioner abonnenter.

President Donald Trump uttalte søndag at den store markedsandelen Netflix får, kan være et problem.

Mylena Kifle

Artikler

Partiene vil få til filmendringen uten Ap

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kulturdepartementet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kulturtanken.

Flere skriver bøker om kristendommen

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet landsdekkende.

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Ber Horn-gruppa innse nederlaget

Haagen Poppe (H) utfordret Lubna Jaffery (Ap) om tilbygg til Nationaltheatret. Svaret skuffet ham.

Høyre sto aleine om utredning av forslag – da ble det ikke noe av

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstanderne.

Kulturboikottens år

Kate Havneviks 20 år gamle låt gikk viralt – så kom svindlerne

I 2025 falt medieledere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hellestveit.

Revens år

Prøveprosjektet i det gamle Munchmuseet har vært vellykket, ifølge en ny rapport. Men allerede før evalueringen var klar, besluttet byrådet å stenge dørene.

Formgivingen av Expressens magasiner blir outsourcet til Vietnam. Nå kan 15 redigerere og designere miste jobben.

Netflix vil kjøpe Warner Bros. Det kan få store konsekvenser for både publikum og filmarbeidere, sier redaktør Kjetil Lismoen.

– Nå har vi gitt opp NRK-boikott

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

Habilitetsspørsmålet: Veteraner ber om strengere regler

I kjølvannet av høstens habilitetssaker tar kunstner Morten Traavik nå til orde for å endre dagens tildelingssystem i Kulturrådet.

Utvalgsmedlemmer kan bli nektet tilskudd

Aftenposten vinker farvel til kulturen. Antallet egenproduserte kulturnyheter stuper.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Stor undersøkelse: Kunstkritikken er halvert på seks år

Partiene vil få til film­end­ringen uten Ap

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpo­li­tikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kultur­de­par­te­mentet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kultur­tanken.

Flere skriver bøker om kristen­dommen

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet lands­dek­kende.

Biblio­teker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-fil­har­mo­nien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Ber Horn-gruppa innse nederlaget

Haagen Poppe (H) utfordret Lubna Jaffery (Ap) om tilbygg til National­theatret. Svaret skuffet ham.

Høyre sto aleine om utredning av forslag – da ble det ikke noe av

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstan­derne.

Kultur­boi­kottens år

Kate Havneviks 20 år gamle låt gikk viralt – så kom svindlerne

I 2025 falt medie­le­dere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hel­les­tveit.

Revens år

Prøve­pro­sjektet i det gamle Munch­mu­seet har vært vellykket, ifølge en ny rapport. Men allerede før evalu­e­ringen var klar, besluttet byrådet å stenge dørene.

Formgi­vingen av Expressens magasiner blir outsourcet til Vietnam. Nå kan 15 redigerere og designere miste jobben.

Netflix vil kjøpe Warner Bros. Det kan få store konse­kvenser for både publikum og filmar­bei­dere, sier redaktør Kjetil Lismoen.

– Nå har vi gitt opp NRK-boikott

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunst­kjø­perne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

Habi­li­tets­spørs­målet: Veteraner ber om strengere regler

I kjølvannet av høstens habilitets­saker tar kunstner Morten Traavik nå til orde for å endre dagens tilde­lings­system i Kultur­rådet.

Utvalgs­med­lemmer kan bli nektet tilskudd

Aften­posten vinker farvel til kulturen. Antallet egenpro­du­serte kultur­ny­heter stuper.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kultur­re­daktør Victor Malm

Stor under­sø­kelse: Kunst­kri­tikken er halvert på seks år

Partiene vil få til filmendringen uten Ap

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kulturdepartementet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kulturtanken.

Flere skriver bøker om kristendommen

I Oslo er tilbudet om meråpne bibliotek truet. Nå sier Rødts Remi Sølvberg at han vil jobbe for å gjøre tilbudet landsdekkende.

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Haagen Poppe (H) utfordret Lubna Jaffery (Ap) om tilbygg til Nationaltheatret. Svaret skuffet ham.

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstanderne.

Kulturboikottens år

I 2025 falt medieledere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hellestveit.

Prøveprosjektet i det gamle Munchmuseet har vært vellykket, ifølge en ny rapport. Men allerede før evalueringen var klar, besluttet byrådet å stenge dørene.

Formgivingen av Expressens magasiner blir outsourcet til Vietnam. Nå kan 15 redigerere og designere miste jobben.

Netflix vil kjøpe Warner Bros. Det kan få store konsekvenser for både publikum og filmarbeidere, sier redaktør Kjetil Lismoen.

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunstkjøperne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

Habilitetsspørsmålet: Veteraner ber om strengere regler

I kjølvannet av høstens habilitetssaker tar kunstner Morten Traavik nå til orde for å endre dagens tildelingssystem i Kulturrådet.

Utvalgsmedlemmer kan bli nektet tilskudd

Aftenposten vinker farvel til kulturen. Antallet egenproduserte kulturnyheter stuper.

Kritikken er halvert: – Kritikerne har mistet sin autoritet, sier kulturredaktør Victor Malm

Stor undersøkelse: Kunstkritikken er halvert på seks år