Mylena Kifle

#fff

Tirsdag morgen våknet de ansatte i Schibsted-avisene til en overraskende nyhet – og denne gangen var det ikke snakk om kutt, men om vekst.

Konsernet har inngått en avtale om å kjøpe svenske TV4 og finske MTV – som ikke må forveksles med den amerikanske musikk-tv-kanalen – til 6,8 milliarder norske kroner.

TV4 og MTV er to av landenes mest populære tv-kanaler. Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes kaller oppkjøpet «historisk».

De ansatte i VG og Aftenposten stusser imidlertid over tidspunktet avtalen gjennomføres, forteller klubblederne. For bare noen uker siden fikk de beskjed om at én av åtte ansatte i konsernet vil miste jobben.

– Jeg våknet til ganske mange meldinger fra kollegaer som synes det var veldig rar timing, sier Kristjan Molstad, klubbleder i Aftenposten.

Schibsted Media kjøper kanalene fra Telia Company. TV4 og MTV har de siste årene vært gjennom store kuttrunder. Høsten 2023 meldte TV4 at de måtte kutte 100 arbeidsplasser. Også MTV har vært gjennom nedbemanning.

Molstad sier avtalen om oppkjøpet i beste fall kan være gode nyheter for Schibsteds svenske mediehus – Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

– Jeg vet at Schibsted har snust på tv-markedet ganske lenge, så dette kommer ikke som et sjokk, selv om timingen er overraskende. De har jo prøvd seg med Viaplay før, og det gikk jo ikke så bra.

Jeg vil ikke se at det blir sendt noen regning til oss.

Klubbleder frykter nytt pengesluk

#000

Sveriges integreringsminister vil stoppe Yasin og andre «gangsterrappere». – Enkel måte å skåre politiske poeng på, sier forfatter.

Det er nærmest blitt en årlig tradisjon i Sverige: En rapper vinner en høythengende pris, spilles på radioen eller hyres inn på festivaler, og igjen aktualiseres spørsmålet om hvorvidt såkalte gangsterrappere bør boikottes.

Men denne gangen kommer det fra regjeringen. Søndag publiserte Aftonbladet et debattinnlegg av arbeids- og integreringsminister Mats Persson, som har en klar oppfordring til landets kulturarrangører: Ikke tillat gangsterrappere på scenene deres.

Forfatter og journalist Emil Arvidson har skrevet bok om svensk gangsterrap. Han sier at man stadig oftere ser at hiphop blir skyteskive i den offentlige debatten i Sverige.

– Jeg tror svenske politikere prøver å profilere seg i dette spørsmålet fordi man føler at man har mange av velgerne sine med seg, sier Arvidson og legger til:

– Det er mange svensker som hører på denne musikken, men det er også veldig mange som provoseres av den. Det er blitt et spørsmål det er enkelt å skåre politiske poeng på.

Statsråd Mats Persson hadde ikke mulighet til å la seg intervjue av Klassekampen i går.

Den svenske rapperen Yasin Abdullahi Mahamoud skal spille sine første konserter i Sverige på ni år i sommer. Han har sittet i fengsel for medvirkning til bortføring av en annen rapper og for grovt brudd på våpenloven.

Samtidig er han en av Sveriges aller største artister. Mens han satt varetektsfengslet i 2021, ble han tildelt Grammis-pris for årets beste hiphop-album, en tildeling som vakte oppsikt i Sverige.

Hiphop brukes ofte som skyteskive i debatten.

Statsråd vil boikotte rap

Vanessa Baird ble drapstruet etter å ha stilt ut Israel-kritisk verk på Latin-Amerikas største kunstmesse.

Etter den kritikerroste soloutstillingen ved Munchmuseet i Oslo var Vanessa Baird stilt ut på Mexicos kunstmesse Zona Maco tidligere i februar.

Kort tid etter at messa åpnet, begynte Baird og følget hennes å få ubehagelige kommentarer fra besøkende.

– De aller fleste var veldig positive og takknemlige for verket. Men så var det noen, ekstreme Israel-venner, som var veldig aggressive og delvis utagerende, forteller Baird.

Verket hun tok med til Mexico by, består av 13 veggpaneler som viser ødelagte kropper. På et av panelene står det «end the occupation boycott Israel». Verket er en mindre og ny versjon av det som ble vist på Munch.

– Jeg tror det ble sett på som et aktivistisk verk, hvilket det også er. Det er ikke insinuerende eller ironisk. Det er tydelig.

I oktober i fjor åpnet Bairds største utstilling på Munchmuseet «Go Down With Me». Utstillingen viste nesten 600 verk og ble godt mottatt i Norge.

Zona Maco i Mexico by er Latin-Amerikas største kunstmesse. Dagen etter åpningsdagen skrev Artnews at Bairds verk var det som fikk mest oppmerksomhet.

Til samme avis sa Erika Harrsh, en meksikansk kunster, at hun ikke kan se for seg at verket til Baird kunne blitt vist på en annen kunstmesse. Men også på Zona Maco har det blitt mindre politisk kunst de siste årene, forteller Harrsh.

Å ta ned kunsten var helt uinteressant for min del.

Ble hetset for Gaza-kunst

Onsdag ble det klart at det blir betydelig færre journalister i Schibsted-avisene. Men også Schibsted Medias fellesfunksjoner rammes hardt av de varslede kuttene.

350 stillinger forsvinner fra konsernet, og to tredjedeler skal tas fra fellesfunksjonene. Her jobber blant annet HR, teknologi, annonser og abonnement. I motsetning til redaksjonene er det få i disse avdelingene som får tilbud om sluttpakke.

Tone Sagen, tillitsvalgt i fagforeningen Parat, forteller om en tung dag for de administrativt ansatte.

I de norske avisene VG, Aftenposten, E24, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad forsvinner totalt 84 stillinger. Alle ansatte i avisene får tilbud om sluttpakke.

Har man for eksempel jobbet i konsernet i over 15 år og er mer enn 55 år gammel, tilbys lønn i 17 måneder etter oppsigelsen.

Sagen er skuffet over at ledelsen i Schibsted Media ikke har gitt alle ansatte det samme tilbudet.

– Vi vil gjerne få gjennomført nedbemanningen med frivillighet, men det blir vanskelig all den tid vi ikke er blitt tilbudt åpne slutt­pakker, sier hun og fortsetter:

Vi trenger ikke et arbeidsmiljø som er preget av en unødvendig konflikt.

Ansatte føler seg forskjellsbehandlet

Endre Ugelstad Aas

– Vi har ingen planer om å fase ut papiravisa, sier ansvarlig redaktør i VG Gard Steiro.

I går ble det kjent hvordan de varslede kuttene i Schibsted Media fordeler seg mellom selskapets ulike mediehus. I VG blir de 33 færre ansatte, mens Aftenposten må kutte 26 årsverk – som tilsvarer 12 prosent av avisas 216 ansatte.

Også Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og E24 må belage seg på kutt, med henholdsvis 13, 8 og 4 årsverk.

VG-redaktør Steiro forteller at kuttene kommer til å innebære store endringer for avisas papirdesk. Men han vil ikke si noe om hvor mange årsverk som forsvinner fra avdelingen.

– Opplaget til VG på papir har falt jevnt og trutt i 20 år. Vi er i samme situasjon som veldig mange mediehus, hvor vi må effektivisere drifta av papiravisa, sier Steiro.

Han legger til at VG ­allerede har gjort store grep med å ta i bruk ny ­teknologi for gjøre produksjonen av ­papiravisa mer effektiv.

Også i Aftenposten blir det store endringer på papirdesken. Ifølge bransjeavisa Kampanje er det snakk om reduksjon fra 8–9 av totalt 18 roller – hvor mange ansatte dette tilsvarer, spesifiseres ikke.

I en tekstmelding til ­Klassekampen bekrefter ­sjefredaktør Trine Eilertsen at Aftenposten vil ­fortsette med seksdagersavis med A-magasin i lang tid framover.

­Opplaget til VG på papir har falt jevnt og trutt i 20 år.

Kutter stort i papirdeskene

Selma Stormyren Larsen

Med sitt nye kunstpalass fester Reitan-familien grepet om Trondheim.

Rema 1000, Narvesen og Uno-X: Reitan AS har skapt god butikk av både dagligvarer og drivstoff.

Men nå er familien Reitan også sterkt inne i helgetur-bransjen i hjembyen Trondheim: Midt i sentrum har de overtatt både Britannia Hotel og åpnet Nye ­Hjorten Teater. Lørdag åpner de dørene for enda en nykomling i det de selv omtaler som «Trondheims nye kulturkvartal»: samtidskunst­museet Posten Moderne (Pomo).

Det helfinansierte Reitan-museet har etablert seg i det gamle hovedpostkontoret – og kommer i tillegg til byens andre kunstinstitusjoner, som Trondheim Kunst­museum, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Trondheim Kunsthall, Trøndelag senter for samtidskunst og K.U.K. Kjøpmannsgata Ung Kunst.

– I utgangspunktet er all tilvekst til bildekunstarenaen en god ting: Jo mer, desto bedre. Det er et prisverdig tiltak som jeg gleder meg til å se, sier kunstner Håkon Gullvåg, som selv er fra byen.

– Men Trondheim er ikke en veldig stor by, og det begynner å bli mange prosjekter. Jeg håper Posten Moderne bidrar til at alle aktører ser på en oppgavefordeling mellom institusjonene.

Trondheim Kunstmuseum bør ha ambisjon om å ha hovedrolla i byen, mener Gullvåg.

– De må finne ut av hva som er deres rolle. Reitan satser på internasjonal samtidskunst, og da må kanskje det offentlige museet se på sin identitet som et regionmuseum.

– Stadig flere kunstsatsinger er privateid. Private penger får mye makt over kunstlivet?

Reitan fester grepet om kulturbyen Trondheim

Dag Eivind Undheim Larsen

Noveller, romaner, biografier, essaysamlinger og lyrikk. Det vil være en underdrivelse å si at Espen Haavardsholm er en produktiv og mangslungen forfatter.

Helt siden midten av 1960-tallet har Haavardsholm vært en sentral skikkelse i det litterære Norge. I dag fyller han 80 år.

Det sies at han allerede som ung gymnasiast ved Oslo katedralskole gjorde seg bemerket med skarpsindige tekster om litteratur.

Tanken om å bli forfatter var til stede allerede i tenåra, men Haavardsholm holdt lenge vyene for seg selv.

– Det var ikke noe jeg snakket høyt om, men drømmen var jo der tidlig, sier jubilanten selv.

Den litterære debuten ble innledet med novellesamlingen «Tidevann» i 1966. To år etter kom romanen «Munnene». På denne tida var også Haavardsholm blant de toneangivende forfatterne i miljøet rundt tidsskriftet Profil – hvor den litterære modernismen var en sentral inspirasjonskilde.

– Hva er den største forskjellen på å være forfatter på 1960-tallet sammenliknet med i dag?

– Jeg er usikker på om det har forandret seg så mye. Den største forandringen er nok at underholdningsindustrien nå er blitt en mye større kraft. Den seriøse litteraturen kjemper mer i motvind nå enn før.

Jeg har alltid følt meg som sosialist av hjerte.

Den stødige støttesteinen

Det har stormet rundt nordmannen Cato Lein i Sverige det siste året. Lein ble fratatt en høythengende fotopris da det ble avslørt at flere av bildene i boka «Northern Silence» egentlig var tatt av etnograf og sameforsker Ernst Manker (1893–1972).

Men plagiatet i seg selv er ikke så ille, sier sønnen Jan Manker.

– Det jeg mener er enda verre, er at han tar en del av den samiske kulturarven i Sverige og flytter det til Finnmark. Den fysiske kulturarven samene har igjen, er veldig viktig for deres identitet, sier Manker.

Men ikke alle mener plagiatet er en fillesak. 

 felte fotograf Åke Ericson en hard dom over kollegaen Lein:

«Hvis man lyver så mye som han har gjort, så bør man ikke få være med i fotomiljøet i verken Sverige eller Norge. Vi kan ikke ha sånne personer. Det svekker tilliten publikum har til oss.»

Bildene i «Northern Silence» er ifølge Cato Lein tatt i Finnmark over en 25-årsperiode fra midten av 1980-tallet.

Det samiske galleriet Dáidda, som ligger i Oslo, stiller ut bildene til Lein i februar. Ericson sa torsdag at galleriet burde brutt med Lein etter avsløringene i fjor.

Lein var også utstilt på galleriet i fjor, og to av bildene som var til salgs, viste seg å være tatt av Manker og en ukjent fotograf.

– Respektløst mot samene

Svenske fotografer raser mot plagiatanklagede Cato Leins nye utstilling i Oslo.

– Det må være den største skandalen i europeisk fotobokhistorie noensinne.

Slik beskriver fotograf Åke Ericson det som skjedde etter at nordmannen Cato Lein mottok Svenska Fotobokpriset i 2023. Lein, som har bodd i Sverige siden 1980-tallet, ble hedret for fotoboka «Northern Silence».

Ericson satt selv i juryen som ga Lein prisen for hans «poetiske og dramatiske skildring av Nord-Norge».

I mars i fjor ble Lein fratatt prisen. Svenska fotografers forbund, som deler ut prisen, hadde fått et anonymt tips om at flere av bildene i boka var tatt av en annen avdød fotograf.

I disse dager viser galleriet Dáidda i Oslo bilder fra «Northern Silence» i utstillingen «Áiggiid luonddu čađa/Gjennom tid og landskap».

Også i februar i fjor var Lein utstilt ved galleriet i forbindelse med fotoboka. To av bildene som var til salgs, signert av Lein, var egentlig tatt av Ernst Manker (1893–1972) og en ukjent fotograf. Manker var en svensk sameforsker og etnograf.

Åke Ericson er en svensk prisvinnende fotojournalist og dokumentarfotograf. Han mener Dáidda burde ha brutt med Lein etter han ble avslørt i fjor.

Det må være den største skandalen i europeisk ­fotobokhistorie noensinne.

Plagiat­anklaget fotograf stilles ut i Oslo

350 personer i Schibsted Media vil miste jobben, men sjefene deres lider ingen nød.

Ifølge Schibsteds årsrapport fra 2023 tjente konsernsjef Kristin Skogen Lund 17,4 millioner kroner. Det er to millioner mer enn årslønna hennes året før.

Totalt tjente åtte personer i konsernledelsen 62 millioner kroner i 2023.

Klubbleder i Bergens Tidende Erik Fossen synes lønningene er altfor høye.

– I 2023 skulle vi spare en halv milliard, og nå skal 350 mennesker forlate jobbene sine. Da har jeg vanskelig for å fatte at så få personer skal få tildelt så mye av pengene i selskapet på en gang, sier Fossen.

Schibsted ble i fjor sommer delt i to, og mediedelen ble kjøpt opp av Stiftelsen Tinius. Derfor er det ennå ikke kjent hva ledelsen i konsernet som nå heter Schibsted Media, tjener.

Schibsted Medias konsernsjef Siv Juvik Tveitnes satt også i ledelsen i 2023, og tjente den gangen 6,7 millioner kroner. Sjefredaktørene i VG og Aftenposten sitter også i konsernledelsen.

Ifølge skattelistene for 2023 hadde VGs Gard Steiro en inntekt på 4,1 millioner kroner. Trine Eilertsen i Aftenposten hadde en skattbar inntekt på 3,7 millioner kroner samme år.

Sjefene tjente 62 millioner

VGs papiravis kan bli historie når Schibsted må kutte. 

Onsdag var en tung dag for ansatte i de norske og svenske Schibsted-avisene. De står overfor store kutt, og 350 stillinger – 13 prosent av stillingene – vil bli borte. I de tradisjonsrike tabloidavisene Aftonbladet og VG står det imidlertid enda dårligere til.

Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes sier nemlig at de sannsynligvis vil bli de første avisene som må legge ned papiravisa.

– Vi er tydelige på at vi vil ha printaviser så lenge de er lønnsomme, men ser vi på porteføljen vår, så tror vi at Aftonbladet og VG mest sannsynlig blir de første som forsvinner, sier Tveitnes.

Tveitnes sa til Dagens Media tidligere denne uka at hun tror Aftonbladet blir den første papiravisa som legges ned. Nå sier hun at det samme gjelder for VG.

– Vi har ikke tatt noen avgjørelser, men det er en realitetsorientering at lønnsomheten i papiravisene har gått drastisk ned de siste årene.

– Og dere taper mest på VG og Aftonbladet?

– Lønnsomheten på print går ned, og VG og Aftonbladet er de avisene vi merker det mest med, sier Tveitnes.

For meg ­personlig er det en tragedie at papir­avisa skal legges ned.

VG på papir kan forsvinne

Schibsted-avisene har i ukevis forberedt seg på at de vil bli færre folk. Men at de nå skal kvitte seg med 13 prosent av staben, var likevel sjokkerende, forteller Jostein Matre, klubbleder i VG.

– Dette er en tung dag. Vi var forberedt på kutt, men nivået på kuttene er langt høyere enn mange hadde sett for seg, sier han.

I dag jobber det omtrent 2800 personer i Schibsted Media, og 350 av disse vil miste jobben. Det fortalte konsernsjef Siv Juvik Tveitnes på et allmøte i går formiddag.

– Vi er i en situasjon hvor vi ikke tjener penger som selskap. Det krever at vi må ta grep for å sikre den langsiktige bærekrafta for journalistikken vår. Nå skal 13 prosent av våre ansatte slutte. Det er klart det er en tøff beskjed for organisasjonene å få, sier Tveitnes til Klassekampen.

Schibsted Media eier de norske avisene VG, Aftenposten, E24, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. I Sverige eier de Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Alle må forberede seg på kutt, forteller Tveitnes.

– Vil kuttene bli fordelt likt i konsernet?

– Nei. Det kommer til å være noen som kutter mer enn 13 prosent og andre mindre. Det jobbes med akkurat hvordan dette skal fordeles, sier hun.

Det er grunn til å være forundret over at dette kommer så kort tid etter at det nye konsernet kom på beina.

Én av åtte mister jobben

– Jeg mener at Mentor Medier har vært og er en god eier for Dagsavisen, sier Per Magne Tveiten, konsernsjef i Mentor Medier og styreleder i Dagsavisen.

Uttalelsen kommer som reaksjon på Klassekampens saker om at LO åpner for å kjøpe Dagsavisen. Tveiten mener artiklene bygger på et premiss om at Mentor Medier ikke har vært gode eiere for Dagsavisen.

– Jeg forstår ikke påstanden om at Mentor Medier skal være dårlige eiere for Dagsavisen. Vi blir sett på som gode eiere for Morgenbladet, Vårt Land og Dagen i Sverige.

– Hvorfor kan vi ikke da fortsatt være gode eiere for Dagsavisen, som har den samme abonnementsstrategien som de andre avisene? Jeg synes det er vanskelig å forstå resonnementet bak kritikken, sier Tveiten.

Seinest i går ble det rettet kraftig kritikk mot Dagsavisen. Medier24-redaktør Erik Waatland sa til Klassekampen at han ikke synes avisa har livets rett.

«Avisa har mistet identitet og posisjon under nåværende eierskap. Jeg har mange kilder i og rundt avisa som sier at de har feil eierskap i dag», uttalte Waatland.

Tidligere sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm har også sagt at han mener Dagsavisen bør kjøpes opp av et annet mediekonsern.

Hvorfor kan vi ikke da fortsatt være gode eiere for Dagsavisen?

– Jeg forstår ikke kritikken

Dagsavisen «har ligget i kunstig koma i årevis» og bør legges ned, sier Medier24-redaktør.

LO har åpnet for å kjøpe Dagsavisen, men har de i det hele tatt livets rett?

– Jeg mener nei. Eller i hvert fall et spørrende nei, sier Erik Waatland, redaktør i bransjeavisa Medier24.

Mye er galt i Dagsavisen, ifølge redaktøren. De mislykkes med digital brukerbetaling, annonsemarkedet spiller ikke på lag med dem, og heller ikke på papir lykkes de.

– Så hva er egentlig Dagsavisen, da? En avis som er god på ishockey, Oslo, sosialdemokratiet og Vålerenga? Jeg sliter med å forstå prosjektet, sier Waatland.

Siden avisas sjefredaktør og direktør Andreas Heen Haaland-Carlsen gikk av etter ett år i jobben, har debatten om Dagsavisens framtid igjen rast.

I Klassekampen fredag sa Steinar Krogstad, LOs andre nestleder, at de har behov for å styrke arbeiderpressa, og at de «følger med på Dagsavisen».

Tidligere Ap-topper som Martin Kolberg, Gerd-Liv Valla og Thorbjørn Berntsen var storfornøyde med at LO ville vurdere å kjøpe Arbeiderpartiets gamle partiavis fra Mentor Medier.

«Avisa har livets rett og bør få nødvendig støtte til å kunne føres videre. Dagsavisen er en avis med lange tradisjoner som kanskje aldri burde blitt helt frikoplet og kastet til ulvene», sa Valla til Klassekampen mandag.

Mener Dagsavisen bør legges ned

Martin Kolberg, Gerd-Liv Valla og Thorbjørn Berntsen jubler over at LO åpner for å kjøpe Dagsavisen.

– Jeg har et nært forhold til Dagsavisen, så dette stiller jeg meg veldig positiv til.

Det sier Martin Kolberg om et mulig LO-oppkjøp av Dagsavisen. Klassekampen skrev fredag at LO vil styrke arbeiderpressa, og at de «følger med» på Dagsavisen.

Kolberg har lang fartstid i politikken og har hatt en rekke sentrale verv i Arbeiderpartiet. Han har også vært styreleder i Dagsavisen.

– Hvis LO kjøper Dagsavisen, er det selvsagt viktig at de beholder sin uavhengighet, men det går an samtidig som at de har en sosialdemokratisk profil, sier Kolberg.

– Vi har mer enn nok av borgerlige aviser som er såkalt uavhengige,

Også Steinar Krogstad, LOs andre nestleder, påpekte i Klassekampen fredag at det i dag er en skeivhet i mediebildet.

«I vedtektene våre heter det at vi skal jobbe for en sterk arbeiderpresse. Men de siste årene har det heller vært en svekkelse av arbeiderpressa i Norge.»

Dagsavisen har de siste årene slitt med økonomien. Etter et kutt i pressestøtta i 2022 har det vært uro i avisa. Fem redaktører har på få år kommet og gått, og staben er blitt betydelig redusert.

Ap-veteraner håper LO kjøper Dagsavisen

Kan LO redde Arbeiderpartiets gamle avis? I så fall vender den hjem, mener medieviter.

Nedbemanninger, nedgang i abonnenter og pressestøtte-kutt: De siste årene har det vært krise i Dagsavisen.

Kan LO redde Arbeiderpartiets gamle partiavis? Kilder Klassekampen har snakket med i LO, vil ikke svare direkte på spørsmål om de vil kjøpe avisa. I stedet svarer de at «de følger med på situasjonen i Dagsavisen».

Steinar Krogstad, andre nestleder i LO og styreleder i LO Media, vil ikke utelukke mulighetene for et oppkjøp.

– Jeg vil verken avkrefte eller bekrefte det. Vi i LO ser at det er en skeivhet i mediebildet. I vedtektene våre heter det at vi skal jobbe for en sterk arbeiderpresse. Men de siste årene har det heller vært en svekkelse av arbeiderpressa i Norge. Vi har behov for å styrke den.

– Kunne et oppkjøp av Dagsavisen vært en brikke i å styrke arbeiderpressa?

– Det kan de være. Eller noen andre, sier Krogstad.

I forrige uke uttalte Kristoffer Knutsen, tidligere klubbleder i Dagsavisen-eide Rogalands Avis, at avisas økonomiske problemer 

skyldes Mentor Medier og konsernsjef Per Magne Tveiten

Også mangeårig redaktør i Dagsavisen Eirik Hoff Lysholm sa at han lenge har ment at avisa ville gjort det bedre i et annet mediekonsern, og at han i 2018 innstilte på salg.

De siste årene har det vært en svekkelse av arbeiderpressa i Norge.

Følger med på Dagsavisen

I går rettet tidligere kulturminister Trine Skei Grande (V) kraftig skyts mot dagens statsråd Lubna Jaffery (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Fredag hadde Vedum et møte om Nationaltheatret og et mulig scenebygg på Økern – uten at kulturministeren var til stede. Det fikk Grande til å uttale at det «virker som om kulturministeren har abdisert».

Kulturministeren skulle vært der, ifølge Grande. «Jeg håper hun er forbanna på bak­rommet», sa hun om Jaffery.

Lubna Jaffery stiller ikke til telefonintervju med Klassekampen, men i en e-post skriver hun at «spørsmålet om hvordan vi skal løse situasjonen for Nationaltheatret, er en viktig sak for både landet, regjeringen og Oslo».

Nå kvalitetssikrer departementet ulike alternativer, skriver Jaffery.

«Det gjelder også alternativene som er basert på at midlertidige lokaler i byggeperioden og permanent erstatning for Amfiscenen og Malersalen etableres utenfor sentrum.»

Det er nyttig med debatt og drøfting av ulike løsninger, påpeker kulturministeren.

Skal ha eget Økern-møte

– Jeg syns kulturministeren har rett til å være litt sur, sier tidligere kulturminister for Venstre Trine Skei Grande.

I går skrev Klassekampen at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) før helga hadde et møte om Nationaltheatrets framtid. Add Arkitekter og Økern Sentrum la fram et forslag om å bygge to nye scener på Økern.

«Denne løsningen er god», sa Vedum til Klassekampen og presiserte at han ikke hadde gått inn for ett alternativ ennå. Men hvorfor var ikke kulturministeren med på fredagens møte?

– Jeg ser ikke for meg at Siv Jensen (tidligere finansminister, journ.anm.) hadde hatt et sånt møte uten å invitere meg til å være med, sier Grande, som i dag er direktør i Forleggerforeningen.

– Det virker som om kulturministeren har abdisert.

Forslaget om å bygge nye scener til Nationaltheatret på Økern kommer samtidig som Statsbyggs undersøkelser på Tullinløkka er til kvalitetssikring i regjeringen.

Tullinløkka-forslaget innebærer å bygge en stor moderne scene og en biscene under bakken, til omtrent fem milliarder kroner. Sammen med rehabiliteringen av det gamle bygget er prisen anslått til ti milliarder.

En eventuell teaterbygning på Økern har en pris på mellom én og halvannen milliard og kan stå ferdig til 2030, ifølge initiativtakerne.

– Dette viser at regjeringen ikke mente alvor med Tullinløkka-prosjektet. Det har jeg sagt hele tida: Det er en avledningsmanøver. Alle har visst at dette er umulig å gjennomføre, sier Grande.

­Grande er nok litt mer hårsår enn ­Jaffery.

Grande håper at Jaffery er forbanna

Siden Dagsavisen fikk et betydelig kutt i pressestøtte i 2022, har avisa hatt runder med nedbemanning og ansettelsesstopp. Det har gitt resultater.

I 2022 hadde Dagsavisen 76 årsverk. I dag er tallet 47.

– Det er ingen tvil om at det har gått utover produktiviteten. I tillegg har flere dyktige kollegaer med bredt kildenettverk sluttet, og med det har vi mistet viktig kompetanse på områdene de var blitt eksperter på, sier klubbleder Pål Karstensen.

I fjor ble lokalutgaven Rogalands Avis blitt lagt ned. Totalt 10 personer jobbet i avisa.

Paul Bjerke, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, sier at nedbemanning i noen tilfeller kan gjøre at redaksjonen samler seg om å løse problemet.

– Men i Dagsavisen har det vært en nedadgående spiral lenge, og da må nedbemanning føles håpløst, sier Bjerke.

Siden kuttet i pressestøtte har flere profiler sluttet i Dagsavisen. Blant andre Hege Ulstein, Selma Moren og mangeårig redaktør Eirik Hoff Lysholm. Siden Lysholm slutta, har avisa hatt fire forskjellige sjefredaktører. Før helga gikk redaktør og administrerende direktør Andreas Heen Haaland-Carlsen av på dagen.

Paul Bjerke har fulgt med på Dagsavisen i mange år, men nå er han ikke veldig optimistisk på deres vegne.

Jeg er veldig glad for at jeg ikke er ansvarlig for å finne veien videre for Dagsavisen.

Dagsavisen har kuttet 29 årsverk

«Hadde Per-Magne vært leder i et annet selskap, hadde han vært sparka for lenge siden», sa Kristoffer Knutsen om Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten i Klassekampen onsdag.

Før helga gikk sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen Andreas Heen Haaland-Carlsen av på dagen. Den tidligere klubblederen i Rogalands Avis mente oppsigelsen av redaktøren viste hvor visjonsløs Tveiten er.

Pål Karstensen, klubbleder i Dagsavisen, gir Kristoffer Knutsen delvis rett i kritikken av Mentor Medier.

– Vi har jo lurt på i hvor stor grad sjefredaktørene har vært i stand til å lykkes med tanke på økonomien til avisa, nedbemanninger og at de som har sluttet, ikke er blitt erstattet. Det er vanskelig å lykkes når man stadig blir færre folk.

Han forteller at de har spurt konsernledelsen om de vil satse på Dagsavisen og gi dem tid og penger.

Mylena Kifle

Artikler

I fjor tapte Schibsted 340 millioner kroner på Viaplay. Nå har konsernet kjøpt to nye kriserammede tv-kanaler.

Sveriges integreringsminister vil stoppe Yasin og andre «gangsterrappere». – Enkel måte å skåre politiske poeng på, sier forfatter.

Vanessa Baird ble drapstruet etter å ha stilt ut Israel-kritisk verk på Latin-Amerikas største kunstmesse.

Ansatte føler seg forskjellsbehandlet

Både VG og Aftenposten kutter i papirdesken, men redaktørene avviser at papiravisas tid er omme.

Med sitt nye kunstpalass fester Reitan-familien grepet om Trondheim.

Espen Haavardsholm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelletradisjon, mener hans forfatterkolleger.

– Respektløst mot samene

Svenske fotografer raser mot plagiatanklagede Cato Leins nye utstilling i Oslo.

Én av åtte ansatte mister jobben i Schibsted Media. Samtidig hadde toppsjefen en årslønn på 17,4 millioner kroner i 2023.

VGs papiravis kan bli historie når Schibsted må kutte.

Én av åtte mister jobben

Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten vil ikke svare på om Dagsavisen er til salgs.

Dagsavisen «har ligget i kunstig koma i årevis» og bør legges ned, sier Medier24-redaktør.

Martin Kolberg, Gerd-Liv Valla og Thorbjørn Berntsen jubler over at LO åpner for å kjøpe Dagsavisen.

Følger med på Dagsavisen

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) svarer på kritikken.

Trine Skei Grande reagerer på at finansministeren har møter om Nationaltheatret uten at kulturministeren er til stede. – Siv Jensen ville ha invitert meg, sier hun.

Dagsavisen har hatt en kraftig reduksjon i antall ansatte på få år. – Må føles håpløst, sier medieviter Paul Bjerke.

– Tyder på at de vil satse på avisa

Konsernsjef Per Magne Tveiten har skylda for Dagsavisens problemer, mener tidligere klubbleder.

Harry! Det er litteraturkritiker Cathrine Krøgers beskrivelse av bokhandlernes bestselgerliste.

Trygve Slagsvold Vedums litt klønete utspill startet en fruktbar diskusjon om Nationaltheatret.

Ber eierne finansiere Podme

Atef Abu Saif skrev dagbok mens han så venner og familie dø i Gaza-krigen. Nå er den utgitt på norsk.

En litt annerledes julefilm.

Amedias strategi vil ikke fungere på danske Weekendavisen og Berlingske Tidende, mener medieforsker.

I fjor tapte Schibsted 340 millioner kroner på Viaplay. Nå har konsernet kjøpt to nye krise­ram­mede tv-kanaler.

Sveriges inte­gre­rings­mi­nister vil stoppe Yasin og andre «gangs­ter­rap­pere». – Enkel måte å skåre politiske poeng på, sier forfatter.

Vanessa Baird ble drapstruet etter å ha stilt ut Israel-kritisk verk på Latin-Amerikas største kunstmesse.

Ansatte føler seg forskjells­be­handlet

Både VG og Aften­posten kutter i papir­desken, men re­dak­tø­rene avviser at papir­avisas tid er omme.

Med sitt nye kunst­pa­lass fester Reitan-familien grepet om Trondheim.

Espen Haa­vards­holm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelle­tra­di­sjon, mener hans forfat­ter­kol­leger.

– Re­spekt­løst mot samene

Svenske fotografer raser mot plagia­tan­kla­gede Cato Leins nye utstilling i Oslo.

Én av åtte ansatte mister jobben i Schibsted Media. Samtidig hadde toppsjefen en årslønn på 17,4 millioner kroner i 2023.

VGs papiravis kan bli historie når Schibsted må kutte.

Én av åtte mister jobben

Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten vil ikke svare på om Dagsavisen er til salgs.

Dagsavisen «har ligget i kunstig koma i årevis» og bør legges ned, sier Medier24-redaktør.

Martin Kolberg, Gerd-Liv Valla og Thorbjørn Berntsen jubler over at LO åpner for å kjøpe Dagsavisen.

Følger med på Dagsavisen

Kultur­mi­nister Lubna Jaffery (Ap) svarer på kritikken.

Trine Skei Grande reagerer på at finans­mi­nis­teren har møter om Natio­nal­theatret uten at kultur­mi­nis­teren er til stede. – Siv Jensen ville ha invitert meg, sier hun.

Dagsavisen har hatt en kraftig reduksjon i antall ansatte på få år. – Må føles håpløst, sier medieviter Paul Bjerke.

– Tyder på at de vil satse på avisa

Kon­sern­sjef Per Magne Tveiten har skylda for Dags­avi­sens problemer, mener tidligere klubbleder.

Harry! Det er litte­ra­tur­kri­tiker Cathrine Krøgers beskri­velse av bokhand­lernes bestsel­ger­liste.

Trygve Slagsvold Vedums litt klønete utspill startet en fruktbar diskusjon om Natio­nal­thea­tret.

Ber eierne finansiere Podme

Atef Abu Saif skrev dagbok mens han så venner og familie dø i Gaza-krigen. Nå er den utgitt på norsk.

En litt annerledes julefilm.

Amedias strategi vil ikke fungere på danske Week­end­avisen og Berlingske Tidende, mener medie­fors­ker.

I fjor tapte Schibsted 340 millioner kroner på Viaplay. Nå har konsernet kjøpt to nye kriserammede tv-kanaler.

Sveriges integreringsminister vil stoppe Yasin og andre «gangsterrappere». – Enkel måte å skåre politiske poeng på, sier forfatter.

Ansatte føler seg forskjellsbehandlet

Både VG og Aftenposten kutter i papirdesken, men redaktørene avviser at papiravisas tid er omme.

Med sitt nye kunstpalass fester Reitan-familien grepet om Trondheim.

Espen Haavardsholm fyller 80 år. Bøkene hans gir oss rom å puste i – og fornyer norsk novelletradisjon, mener hans forfatterkolleger.

– Respektløst mot samene

Svenske fotografer raser mot plagiatanklagede Cato Leins nye utstilling i Oslo.

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) svarer på kritikken.

Trine Skei Grande reagerer på at finansministeren har møter om Nationaltheatret uten at kulturministeren er til stede. – Siv Jensen ville ha invitert meg, sier hun.

Konsernsjef Per Magne Tveiten har skylda for Dagsavisens problemer, mener tidligere klubbleder.

Harry! Det er litteraturkritiker Cathrine Krøgers beskrivelse av bokhandlernes bestselgerliste.

Trygve Slagsvold Vedums litt klønete utspill startet en fruktbar diskusjon om Nationaltheatret.

Amedias strategi vil ikke fungere på danske Weekendavisen og Berlingske Tidende, mener medieforsker.