Mylena Kifle

#fff

#000

Oslo må krympe sine budsjetter med flere milliarder kroner de neste årene, og i byrådets effektiviseringsprogram foreslås det å kutte betydelig i kulturskolen.

I går skrev Klassekampen at en allerede presset økonomisk situasjon i kulturskolen gjør at de i høst ikke lenger kan tilby gratisplass til 3800 barn.

I en fersk rapport foreslår effektiviseringsprogrammet å kutte ytterligere i kulturskolen: De vil redusere bevilgningene med seks millioner kroner neste år og så tolv millioner kroner fra og med 2028.

Konsekvensene er at 3500 elevplasser kan forsvinne. I dag har kulturskolen omtrent 9200 ordinære plasser i Oslo. Det betyr at 38 prosent av plassene kan ryke, hvis byrådet lytter til gruppas forslag.

– Det er et enormt antall barn som vil berøres av kuttet, sier Siavash Mobasheri, gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre.

– Barn fra ressurssterke hjem vil fortsatt kunne kjøpe pianotimer fra private aktører. Det er barna i Oslo øst som vil bli rammet.

Effektiviseringsprogrammet ble satt ned av byrådet i 2024 og ledes av en prosjektgruppe i byrådsavdelingen for finans og byrådslederens kontor. Byrådet har også innhentet konsulentbistand fra PwC og Oslo Economics for ti millioner kroner i 2025.

Gruppa har lagt fram 129 tiltak for å spare kommunen for nesten 3,8 milliarder kroner. Ett av dem er altså å kutte i byens kulturskoletilbud.

Barn fra ­ressurssterke hjem vil fortsatt kunne ­kjøpe piano­timer fra ­private aktører.

Én av tre plasser i kulturskolen kan ryke

Over 30 skoler i Oslo tilbyr i dag gratis kulturskoletimer gjennom Aktivitetsskolen (Aks). De skal til høsten gjøres om til betalte plasser.

Det skriver Siv Krogh Österholm, direktør i kulturskolen i Oslo, i en e-post til Klassekampen. Cirka 3800 elever vil dermed miste gratisplassen sin.

Kuttet skyldes mindre bevilgninger til kulturskolen fra byrådet. I år må kulturskolen kutte totalt 10,3 millioner kroner.

Jacob Willersrud, Creos hovedtillitsvalgt i kulturskolen, sier at de ansatte er fortvilet over kuttene.

– Når gratisplassene gjøres om til betalte plasser, vil en stor gruppe barn, mange i levekårsutsatte områder, miste det fritidstilbudet de har, sier Willersrud.

– Det er en rasering av kulturskoletilbudet.

Kulturskolen ligger under Kulturetaten, som i 2026 får et rammekutt på 3,2 millioner kroner. Reduksjonen i bevilgningene økes gradvis fram til 2029, hvor de får et kutt på 7,8 millioner kroner.

I tillegg må de spare inn på grunn av manglende dekning av lønnskostnader over de siste årene, forteller Willersrud.

Det er en rasering av kulturskole­tilbudet.

3800 mister gratisplass

I 2024 ble nordmenn svindlet for over én milliard kroner. Svindlerne benytter seg stadig vekk av nye metoder, men forfattersvindelen Klassekampen har skrevet om de siste dagene, er ny, sier Johannes Vallesverd.

Han er seniorrådgiver ved Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og leder av nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel.

– At svindlerne utnytter nye moduser er vanlig, men akkurat denne er ny for oss. De tilpasser seg hele tida og blir ved hjelp av kunstig intelligens stadig mer målrettet og spisset inn mot de konkrete mottakerne, sier Vallesverd.

Onsdag fortalte forfatterne Sigri Sandberg og Helene Guåker om innsmigrende e-poster de hadde fått fra personer som utga seg for å være både kjente forfattere og ledere av store digitale bokklubber.

Vallesverd har sett de aktuelle e-postene og sier det er noen indikatorer som tyder på at forfatterne kan være utsatt for svindelforsøk.

I e-postene Sandberg og Guåker hadde fått, spurte ikke avsenderen om penger. Dette er imidlertid ingen garanti for at det ikke er svindel, sier Vallesverd.

– Nei, det ser man ofte i den første kontakten. De prøver først å etablere tillit, og selve svindelen skjer lenger ut i kommunikasjonen.

– Hva kunne i verste fall skjedd hvis forfatterne fortsatte kommunikasjonen?

– Akkurat denne typen svindel er ny for oss

Tom Henning Bratlie

«Jeg ser frem til å hjelpe boken din med å nå flere unge og engasjerte lesere.» Slik avsluttet en e-post forfatter Cecilie Winger fikk lørdag.

Avsenderen skrev på norsk og utga seg for å være «vert» for en Goodreads-gruppe. Vedkommende var interessert i å inkludere «Andre verdenskrig i Norge på 1–2–3», en sakprosabok for barn, i den digitale lesesirkelen.

Personen lokket med engasjerte lesere som «faktisk leser og diskuterer boken», synlighet i en Goodreads-gruppe og mulighet til å komme på gruppas topp ti beste forfattere-liste.

– Jeg er egentlig en skeptiker, men jeg ble smigret og trodde i noen minutter at det var ekte, sier Winger.

Hun videresendte e-posten til redaktøren sin, som også ble begeistret over muligheten. Men det tok ikke lang tid før varsellampene begynte å blinke for dem begge.

Haken var nemlig «et mindre registreringsgebyr». Dessuten hastet det å svare: Det var bare 20 plasser tilgjengelig, og Winger ble bedt om å svare innen to dager.

– E-posten var veldig proff. Den hadde en troverdig Goodreads-logo, og tonen var hyggelig. Men jeg vet ikke hvor mye penger de ville krevd, og påmeldingsfristen var veldig kort, sier Winger og fortsetter:

– Kanskje ville de ikke krevd en stor sum, men hvis du sender ut 200 e-poster, får du svar fra en del. Det er nok litt penger å tjene på det.

Jeg er egentlig en skeptiker, men jeg ble smigret.

Ble bedt om å punge ut for å nå nye lesere

Helene Guåker ante ugler i mosen da en ukjent amerikaner tilbød henne tusenvis av nye lesere

I november tikket det inn en uvanlig e-post i innboksen til forfatter Helene Guåker: Avsenderen, en amerikaner som ledet engigantisk bokklubb, var slått i bakken av bøkene hennes – 

Tekstene hennes, skrev amerikaneren, hadde en sånn unik evne til å fange leseren og «få dem til å få føle noe ekte».

– Jeg er en såpass liten forfatter at jeg umiddelbart tenkte: Her er det noe muffens, sier Guåker.

Hun besvarte med andre ord ikke e-posten – til tross for at avsenderen kunne friste med at Guåkers bøker ville bli introdusert for en «Amazon-basert» bokklubb med mer enn 123.000 medlemmer.

Guåker har mottatt totalt tre e-poster hun mistenker er svindelforsøk. Hun har også fått skryt av Dolly Alderton, «a fellow writer», som er nysgjerrig på hva som inspirerte Guåker til å begynne å skrive.

Dolly Alderton er også navnet på den britiske forfatteren bak braksuksessen «Alt jeg vet om kjærlighet».

Bakmennene har i en annen e-post tatt navnet til forfatteren Jason Kasper. Også han ville plutselig bli kjent med Guåker.

Det amerikanske litteraturnettstedet Electric Literature skrev i desember om fenomenet: svindlere som ved hjelp av kunstig intelligens gir seg ut for å være beundrere av en forfatter – og tilbyr seg å hjelpe vedkommende med å nå ut til enda flere lesere.

Det er litt flaut å si, men ­e-posten rørte meg.

Forfattere ble lovet tusenvis av nye lesere

De siste ukene har Arbeiderpartiets kulturpolitikk blitt refset av både filmbransjen og kunst- og museumsfeltet.

«Jeg skulle ønske kulturministeren gikk i bresjen og turte å lage politikk som gjør kulturen viktig», sa Museumsforbundets Liv Ramskjær til Klassekampen i går.

Det er nettopp det jeg prøver å gjøre, sier Lubna Jaffery (Ap).

– Jeg skjønner at folk har meninger om kulturpolitikken, men jeg tenker at denne regjeringen gjør mye bra for kunsten og kulturen.

– For meg er det viktig å understreke at kunsten har en enorm egenverdi. Det er bunnplanken i alt jeg tenker om kulturpolitikk, sier statsråden til Klassekampen.

Mandag holdt Jaffery den såkalte «kulturtalen» på Nobels Fredssenter i Oslo. Talen er blitt en årlig begivenhet og arrangeres på initiativ fra Spekter og LO.

Cecilie Nissen, direktør for Kristiansand Kunsthall, mente Jaffery tilsidesatte bildekunstfeltet i talen. «Alle de andre feltene får mye plass i talen: musikk, film, dans», sa hun til Klassekampen torsdag.

Det er ikke mine ­personlige preferanser som avgjør hvem som får penger.

– Vi gjør mye bra for kunsten og kulturen

Sara Hegna Hammer

I årets «kulturtale» lovet Lubna Jaffery (Ap) å sette i gang en nasjonal strategi for kulturarenaer. Regjeringen skal se på hvordan ubrukte bygg kan gis nytt liv.

Det skal komme både profesjonelle kunstnere, frivilligheten, lokalsamfunn og publikum til gode.

Det er LO og arbeidsgiverforeningen Spekter som inviterer kulturministeren til å holde tale for fjerde år på rad. Talen varte i en halvtime, og statsråden skrøt av både redaktørstyrte medier, filmfeltet, forfattere og musikere.

Kulturfeltet er imidlertid lite imponert over talen.

– Dette er ærlig talt ikke veldig oppløftende, sier Cecilie Nissen, direktør ved Kristiansand Kunsthall.

Nissen mener det er tydelig at bildekunstfeltet ikke er på toppen av Jafferys prioriteringsliste.

– Alle de andre feltene får mye plass i talen: musikk, film, dans. Hele bildekunstfeltet, utenom museene, er underfinansiert og pressa. Jeg skjønner at alle kulturministere har sine interesseområder, men jeg ble provosert av talen.

Hun mener det er krise for mellomstore kunstinstitusjoner.

Dette er ærlig talt ikke veldig oppløftende.

Feltet refser Jafferys årlige tale

Selma Stormyren Larsen

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor om Høiby-saken

Det har lenge vært ventet at rettssaken mot Marius Borg Høiby vil by på et voldsomt medietrykk mot den tiltalte og de fornærmede. Etter helgas frigivelse av Epstein-dokumentene er også kronprinsesse Mette-Marit i hardt vær.

– Mediedekningen er helt ute av proporsjoner, sier psykologiprofessor Fanny Duckert.

Sammen med Kim Edgar Karlsen har hun skrevet boka «I medienes søkelys» (2017), der de dybdeintervjuer personer som har stått i mediestormer.

Duckert nøler med å gjøre et intervju om Mette-Marit og Høiby – hun vil ikke bidra til det hun mener er en kynisk mediedekning.

– Å stå i en sånn mediestorm er katastrofalt for enkeltmennesket, også for folk som er medievante, sier hun.

I går var norsk og utenlandsk presse samlet i Oslo tingrett. Nesten 200 journalister fra 55 medier skal følge rettssaken der Høiby er tiltalt for 38 forhold, deriblant fire voldtekter.

Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs startet første dag med å hevde at dekningen «inneholder alle de ingredienser som skal til for å gjøre Marius til fritt vilt».

Samtidig har kronprinsessa stått i sin egen storm de siste dagene: I de nylig frigitte Epstein-dokumentene kommer det fram at Mette-Marit hadde nær kontakt med overgrepsdømte Jeffrey Epstein i perioden 2011–2014. Bare de siste sju dagene har Mette-Marit og Høiby vært omtalt i cirka 1500 nyhetssaker, viser tall fra Retriever.

Tvilen kommer på ingen måte tiltalte til gode her.

Høiby-saken og kongehuset: Psykologprofessor advarer mot mediestorm

Pågripelsen av tidligere CNN-anker Don Lemon føyer seg inn i en etter hvert lang rekke angrep på pressefriheten i USA. Så langt i år har Trump-administrasjonen, Ice og FBI grepet inn overfor amerikanske journalister 25 ganger.

Det viser en oversikt fra presseorganisasjonen Freedom of the Press Foundation. Blant de 25 tilfellene finner man pågripelser, ransakinger og stevninger, men også uttalelser og trusler som organisasjonen mener er krenkelser av pressefriheten.

Det var justisminister Pam Bondi som beordret pågripelsen av Don Lemon. 18. januar dekket han en demonstrasjon mot innvandringspolitiet Ice i en kirke i St. Paul i Minnesota. Det samme gjorde den uavhengige journalisten Georgia Fort.

Begge anklages nå for to lovbrudd: sammensvergelse for å frata andres rettigheter og forstyrrelse av folks religionsfrihet i et gudshus.

Lemon og Fort nekter straffskyld og er nå løslatt uten kausjon. Medieprofessor Kristin Skare Orgeret sier pressefriheten i USA svekkes av disse sakene på flere måter.

– Én ting er de enkelte journalistenes sikkerhet. Men ringvirkningene er også alvorlige, sier Orgeret.

– Andre journalister blir naturligvis redde av å se videoer av FBI-agenter som kommer på døra og pågriper journalister. Det er klart det virker truende og gjør at mange vil kvie seg for å dekke myndighetene kritisk.

Mange av de 25 angrepene på reportere så langt i år har skjedd i Minnesota. Ved noen av tilfellene har ­reporterne vært tilfeldige ofre.

Mange vil kvie seg for å dekke myndighetene kritisk.

Reportere i USA er blitt angrepet 25 ganger i år

Se for deg dette: Norge utsettes for et nøye planlagt cyberangrep, og ut av det blå mister du tilgangen til internett, mobiltelefonen og fasttelefonen.

Du sjekker nettavisene for å finne ut av hva som skjer, men de er naturligvis også nede.

Eller hva om flere medier utsettes for dataangrep samtidig, og en ondsinnet aktør pøser ut falske artikler i timevis?

Mediekonsern som Schibsted, Amedia og Polaris har begynt å klekke ut nødløsninger hvis president Donald Trump skulle bestemme seg for å blokkere Europas tilgang til tek-leverandører.

Men flere Klassekampen har snakket med, mener dette bare er én av flere trusler mediene bør være forberedt på.

Er norske medier godt nok rustet for en krisesituasjon?

Vi trenger ikke bevege oss utafor vårt eget kontinent for å høste erfaringer om krisesituasjoner. Da Russland invaderte Ukraina om morgenen torsdag 24. februar 2022, var ukrainske medier forberedt.

Eller, de trodde i hvert fall det, forteller Oksana Brovko. Hun er leder i Foreningen for uavhengige lokalaviser i Ukraina.

Det er et ­andre verdenskrig-preg over det.

Hva gjør mediene når krisa inntreffer?

Schibsted er klare dersom USA trekker ut tek-pluggen – og vil dele løsningen med andre 

Norske medier er i dag helt avhengige av amerikanske tek-selskaper som Google, Microsoft og Amazon. Hva skjer hvis forholdet mellom USA og Europa surner ytterligere og Donald Trump blokkerer tilgangen til tek-selskapene?

Det scenarioet er plutselig blitt mer realistisk, sier Noah Hall, en av Schibsteds ledende utviklere.

– Med tanke på alt som har skjedd i USA det siste året, har vi innsett at truslene ikke bare kan komme fra Kina og Russland, men også fra USA, sier Hall.

Derfor har de utviklet en nødløsning. I en kort periode vil de kunne opprettholde en forenklet versjon av nettavisa til både VG og Aftenposten.

Svenske Dagens Media omtalte saken først.

I dag bruker mediekonsernet blant annet Google, Microsoft og Apple-produkter. For nettsida til avisene er de avhengige av Amazon Web Services.

– Vi tror jo ikke det er sannsynlig at USA vil gjøre noe som er veldig skadelig for vår drift, men med tanke på trusler om ulike sanksjoner har vi tenkt at vi må ha en reserveløsning.

I løpet av minutter kan Schibsted ha den midlertidige nettsida oppe. Der kan de ha totalt ti saker på forsida samtidig.

Vi ønsker å stå sammen med andre medier om å forsvare uavhengig journalistikk.

VG og Aftenposten sikrer seg mot Donald Trump

Partiene vil få til filmendringen uten Ap 

I årevis har filmbransjen etterspurt en såkalt regelstyrt insentivordning for film, og regjeringen har inntil nylig jobbet for å etterkomme kravet.

I gårsdagens avis sa Bente Estil (Ap), som leder kulturkomiteen på Stortinget, at partiet ikke vil gjøre ordningen regelstyrt i denne regjeringsperioden.

Ordningen er ment å lokke filmproduksjoner til Norge ved at staten refunderer 25 prosent av produksjonskostnadene. Hvis ordningen blir regelstyrt, betyr det at alle som oppfyller søknadskravene, automatisk vil få støtte.

Nå får regjeringen kjeft fra både samarbeidspartnere og opposisjonen på Stortinget.

– Dette er veldig skuffende. Ap har i mange år sagt at målet er å gjøre ordningen automatisk. Vi er blitt bedt om å vente på nye rapporter og gjennom­ganger, som de har skjøvet foran seg. Det er synd at de nå melder seg av denne saken, sier Silje Hjemdal (Frp).

Produsentene for Oscar-nominerte «Affeksjonsverdi» sa til Klassekampen mandag at de ønsker at ordningen skal bli regelstyrt og flyttes til Næringsdepartementet.

«Så langt er jeg skuffet over Aps holdning til filmpolitikken», sa Andrea Berentsen Ottmar. Hjemdal deler frustrasjonen:

– En hel filmbransje har trodd at regjeringen ville gjøre ordningen regelstyrt. Men jeg vil ikke gi opp, og da må vi rett og slett prøve få til et flertall uten Arbeiderpartiet. Sånn ordningen er i dag, er det en av de dårligste i Europa, sier hun.

Sånn ordningen er i dag, er det en av de dårligste i Europa.

Stortinget refser Aps filmpolitikk

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Lubna Jaffery (Ap) jublet da Oscar-nominasjonene ble offentliggjort i forrige uke: «Nå ser hele verden hvilket nivå norsk film holder», uttalte kulturministeren.

Ni Oscar-nominasjoner til «Affeksjonsverdi», én til «Den stygge stesøsteren» og dessuten er norske Espen Nordahl nominert for sitt visuelle arbeid på «Sinners».

«Dette må vi bygge videre på for å sikre et fortsatt sterkt norsk filmmiljø», sa Jaffery.

Men det vil neppe skje gjennom en såkalt regelstyrt insentivordning. Ordningen er ment å lokke filmproduksjoner til Norge ved at staten refunderer 25 prosent av produksjonskostnadene.

Arbeiderpartiet har tidligere hatt som mål å gjøre ordningen regelstyrt, altså at alle som oppfyller søknadskravene, automatisk får støtte. Det har de imidlertid gått bort fra nå.

– Sånn som det ligger i partiprogrammet, skal vi ikke gjøre insentivordningen regelstyrt i denne perioden. Men vi vil videreutvikle en god insentivordning for bransjen, sier Bente Estil (Ap), som leder kulturkomiteen på Stortinget.

Det siste året har flere filmprofiler advart om situasjonen i bransjen. Mer enn 2000 filmarbeidere signerte et opprop i november med tre krav til kulturministeren:

Øke filmstøtta til minst én milliard kroner årlig fra 2026.

Nå har vi tidenes momentum i norsk film, og det må vi utnytte.

Ap går tilbake på løfte om filmordning

Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) fikk det travelt første uka tilbake på jobb i januar.

Rett før jul hadde nemlig Frps kulturpolitikere Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt sendt statsråden sju skriftlige spørsmål på Stortingets nettsider.

Alle spørsmålene handlet om pengebruk i Kultur- og likestillingsdepartementet og dens underliggende etater.

Hvor mange ansatte er det i departementet? Hvor mange NOU-er og handlingsplaner har de hatt de siste fire årene, og hvor mye har de kostet?

– Vi ser en stadig økende ressursbruk og et større kulturbudsjett, og vi vil finne ut av hvor de pengene forsvinner, sier Silje Hjemdal (Frp).

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram regjeringens plan for Norge i desember, lovet han å effektivisere offentlig sektor og «fjerne unødvendig byråkrati».

De har de lang vei å gå, mener Hjemdal.

– På de fire årene Ap-regjeringen har styrt Kulturdepartementet, kan man ikke se at det har vært noe nedgang i byråkrati. Det harmonerer ikke helt med planene til Støre, sier hun.

Vi vil finne ut av hvor pengene forsvinner

Frp vil ha flere kutt i Kulturdepartementet

Rødts Sofie Marhaug mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates til høyresida

I fjor så vi starten på det flere mener er en konservativ bølge: Flere unge meldte seg inn i kirka og for første gang på årevis var det en økning i bibelsalget i Norge. Nå gjenspeiles også trenden i vårens bokutgivelser.

Åtte sakprosabøker som kommer før sommeren har nemlig kristendommen som tema. Til sammenlikning var det bare én bok i fjor vår som tematiserte det samme.

Filosof og samfunnsdebattant Ali Jones Alkazemi er en del av boktrenden. I mars utgir han boka «Jeg, en kristen-muslimsk ateist» på Kagge.

Boka handler om Alkazemis trosreise: fra oppvekst i en sjiamuslimsk familie, til nihilistisk ateist og til slutt katolisismen.

– Når innvandrerlitteratur om islam utgis, beskrives ofte hvor brutalt islam var og at de endelig føler seg fri i det norske samfunnet. Men for meg er det egentlig helt motsatt. Jeg hadde en svært rik religiøs oppvekst, og min reise må ses i forlengelse av en livslang glede av verdens religiøse tradisjoner i dagens kontekst.

– Dessuten har jeg aldri møtt så konservative og antiliberale mennesker som i den katolske kirka, så boka er ingen frigjøringsfortelling, sier Alkazemi.

Tidligere Oslo-biskop Kari Veiteberg kommer med boka «Tru – håp og livsmot når det røyner på», også utgitt på Kagge.

Ragnar Misje Bergem, førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høyskole, gir ut boka «Regimeendring? De kristne ideene og dagens autoritære bevegelser» på Verbum. Og i mai kommer Rødts Sofie Marhaug og Mímir Kristjánsson med «Sosialistens guide til Bibelen» på Manifest.

Jeg mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates helt til høyresida.

Flere skriver bøker om kristendommen

Én av tre bøker lånes ut på kveldstid ved Oslos lokalbibliotek, skrev Klassekampen i går. Det er enda et tegn på at man bør bygge ut tilbudet om meråpne bibliotek, mener Remi Sølvberg, stortingsrepresentant for Rødt.

– Jeg tror det er mange politikere som ikke forstår verdien av dette. For ungdommene er det en sosial arena, og du drar dit kanskje ikke for å lese, men som bieffekt blir også leselysten vekket, sier Sølvberg.

I Oslo trues tilbudet om meråpent etter at byrådet vedtok å kutte Deichman-bibliotekenes budsjetter med 7,2 millioner kroner i 2026.

Det reagerer Sølvberg på. Han vil tvert imot gi mer midler til landets folkebibliotek.

Biblioteksjef Merete Lie sa i gårsdagens avis at meråpent-tilbudet ikke står i samme fare nå som i fjor høst. Det skyldes byrådets ekstrabevilgninger til bibliotekene på Furuset, Stovner og Holmlia.

Likevel består kuttet på 7,2 millioner kroner, og det er ennå usikkert hva Deichman skal kutte. Det er også planlagt at de skal få et ytterligere kutt på 13,1 millioner kroner i 2029.

Oslo er ikke aleine. Over hele landet må biblioteker kutte i tjenestene sine. Før jul skrev Klassekampen at det er foreslått reduksjon i bibliotektilbudet i minst 20 kommuner. I tillegg er tolv filialer foreslått lagt ned.

– I 2023 fikk vi mange nye Høyre-kommuner, og folkebibliotekene er en av institusjonene som har vært under angrep. Lokalt har vi jobbet for å beholde bibliotekenes plass, sier Sølvberg.

Meråpent kan ikke brukes som et spare­tiltak.

Rødt vil ha kveldsåpne bibliotek i hele landet

Ida Bakken

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

I 2025 lånte nordmenn flere bøker enn tidligere år. NRK sjekket i forrige uke med bibliotekene i landets største byer, og alle kunne melde om den samme trenden.

Oslos Deichman-biblioteker opplevde en økning på 5,5 prosent sammenliknet med året før.

Mye av dette er takket være lokalbibliotekenes kveldsåpne tilbud, viser tall Klassekampen har fått fra Deichman: 31 prosent av alle utlån skjer nemlig etter den ordinære åpningstida.

Men den glade utlånstrenden kan være i ferd med å snu i hovedstaden.

Byrådet har foreslått å kutte Deichman-bibliotekene med 7,2 millioner kroner, og det kan bety slutten på de kveldsåpne bibliotekene.

Flere har allerede slått alarm om de sosiale konsekvensene avviklingen av de kveldsåpne bibliotekene kan få, men det viser seg altså at svært mange også låner bøker etter bibliotekarene har dratt hjem.

I 2025 var det 416.000 utlån i den meråpne tida på alle Deichmans filialer, unntatt Bjørvika, som ikke har meråpent. Det totale utlånstallet for disse filialene var på 1,3 millioner i fjor.

Åse Kristine Tveit, litteratursosiolog og førsteamanuensis ved Oslomet, sier utlånstallene trolig vil falle hvis meråpent tilbudet avvikles.

Det er ulogisk å kutte i meråpent-­tilbudet når det utgjør en stor del av utlånsmassen.

Tre av ti bøker lånes utenfor åpningstid

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: –  Rart å ikke spille noe norsk 

Paris, Hamburg, Wien og Praha. Oslo-filharmonien drar snart på storstilt turné i Europa, men allerede før de har spilt sin første konsert, hagler kritikken fra det klassiske miljøet i Norge.

Med seg til de europeiske storbyene har de nemlig ikke Harald Sæverud eller Ludvig Irgens-Jensen – ikke engang «alibiet» Edvard Grieg, slik Synne Skouen skrev på Facebook før helga.

I stedet skal det norske symfoniorkesteret spille musikken til de avdøde, russiske komponistene Dmitrij Sjostakovitsj og Pjotr Tsjajkovskij og finske Jean Sibelius.

Komponist Synne Skouen synes det er synd at orkesteret ikke tar med seg norsk musikk til utlandet.

– Det er få land som er så lite bevisste på å ta med seg noe av sin egen musikk til utlandet, som vi er, sier hun.

Neste uke spiller Oslo-filharmonien i Paris, og da vil dronning Sonja, kulturminister Lubna Jaffery og Oslo-ordfører Anne Lindboe være til stede.

– Det er rart at de skal være så tungt representert fra det offisielle Norge og ikke spille noe norsk musikk, sier Skouen.

Men dette er ikke noe linjeskifte fra Oslo-filharmonien, ifølge Skouen:

De statlig støttede orkestrene bør fremme norsk kunst og kultur.

Norsk orkester drar på turné med russisk musikk

Slaget er overhodet ikke tapt, sa Erik Rudeng onsdag. Selv om ingen partier på Stortinget støttet Høyres forslag om å utrede et tilbygg til Nationaltheatret, mener han alternativet fortsatt er liv laga.

Dét er Julie Rongved Amundsen, redaktør for Scenekunst.no og teaterkritiker i Klassekampen, uenig i.

– Når ikke engang Frp er med på en videre utredning, så håper jeg de skjønner at de virkelig har tapt.

Hun tviler riktignok på om Rudeng og hans allierte vil innse nederlaget med det første:

– De har tapt slag på slag i denne saken, men fortsetter med uforminsket styrke. Dette er mennesker med pågangsmot og mye tid. Jeg vet ikke om de kan tape noe mer enn at kulturministeren gang på gang sier at regjeringen ikke vil gå for det, sier Amundsen.

Hun måtte selv se seg nødt til å legge vekk sin egen kongstanke om teaterets framtid. Amundsen ønsket seg lenge, i likhet med mange andre i Teater-Norge, et underjordisk teater på Tullinløkka.

– Jeg skjønner at det ikke blir noe av, og da mener jeg det er viktig at man ser framover og ser på hvilke muligheter man faktisk har. Vi står overfor en kjempemulighet for norsk teater til å skape noe stort, sier hun.

Regjeringen har sagt at de vil gå for det de kaller «minimumsalternativet», som innebærer en oppussing av hovedbygget i sentrum og at nye biscener opprettes andre steder i byen.

Mylena Kifle

Artikler

Byrådets effektiviseringsprogram foreslår ytterligere kutt i kulturskoletilbudet i Oslo. De anslår at 3500 plasser kan forsvinne som følge av kuttet.

Kulturskolen i Oslo må kutte ti millioner i år. Fra høsten gjør de 3800 gratisplasser om til betalte plasser.

At forfattere blir forsøkt svindlet med rosende ord og løfter om nye lesere, er et helt nytt fenomen, ifølge svindelekspert Johannes Vallesverd.

Ble bedt om å punge ut for å nå nye lesere

Helene Guåker ante ugler i mosen da en ukjent amerikaner tilbød henne tusenvis av nye lesere

Lubna Jaffery (Ap) slår tilbake mot kritikerne. – Jeg har et prosjekt, og det er mer kunst og kultur i hele landet.

Kulturministeren holdt for fjerde år på rad en tale til kulturlivet, men mottakelsen er lunken: – Jeg ble provosert, sier kunsthalldirektør Cecilie Nissen.

Høiby-saken og kongehuset: Psykologprofessor advarer mot mediestorm

Amerikanske myndigheter angriper nesten daglig mediene. Konsekvensene kan bli mindre kritisk journalistikk, sier professor.

Strømbrudd, hacking eller IT-kollaps: Sånn håndterer mediene sine verste mareritt.

Schibsted er klare dersom USA trekker ut tek-pluggen – og vil dele løsningen med andre

Stortinget refser Aps filmpolitikk

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kulturdepartementet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kulturtanken.

Rødts Sofie Marhaug mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates til høyresida

Rødt vil ha kveldsåpne bibliotek i hele landet

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Slaget om et tilbygg til Nationaltheatret er for lengst tapt, mener teaterkritiker Julie Rongved Amundsen.

– Vi har tatt en beslutning

Høyre sto aleine om utredning av forslag – da ble det ikke noe av

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstanderne.

Hvorfor ble akkurat Øyafestivalen utsatt for en boikottkampanje?

Gikk viralt – så kom svindlerne

I 2025 falt medieledere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hellestveit.

Jeg vet hva reven sier.

Byrådets effek­ti­vi­se­rings­program foreslår ytter­li­gere kutt i kulturskole­tilbudet i Oslo. De anslår at 3500 plasser kan forsvinne som følge av kuttet.

Kultur­skolen i Oslo må kutte ti millioner i år. Fra høsten gjør de 3800 gratis­plasser om til betalte plasser.

At forfattere blir forsøkt svindlet med rosende ord og løfter om nye lesere, er et helt nytt fenomen, ifølge svinde­l­ekspert Johannes Vallesverd.

Ble bedt om å punge ut for å nå nye lesere

Helene Guåker ante ugler i mosen da en ukjent amerikaner tilbød henne tusenvis av nye lesere

Lubna Jaffery (Ap) slår tilbake mot kritikerne. – Jeg har et prosjekt, og det er mer kunst og kultur i hele landet.

Kultur­mi­nis­teren holdt for fjerde år på rad en tale til kultur­livet, men motta­kelsen er lunken: – Jeg ble provosert, sier kunsthall­direktør Cecilie Nissen.

Høiby-saken og kongehuset: Psyko­log­pro­fessor advarer mot mediestorm

Ameri­kanske myndig­heter angriper nesten daglig mediene. Konse­kven­sene kan bli mindre kritisk journa­lis­tikk, sier professor.

Strømbrudd, hacking eller IT-kollaps: Sånn håndterer mediene sine verste mareritt.

Schibsted er klare dersom USA trekker ut tek-pluggen – og vil dele løsningen med andre

Stortinget refser Aps filmpo­litikk

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpo­li­tikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kultur­de­par­te­mentet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kultur­tanken.

Rødts Sofie Marhaug mener den kristne kultur­arven er altfor viktig til å overlates til høyresida

Rødt vil ha kveldsåpne bibliotek i hele landet

Biblio­teker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-fil­har­mo­nien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Slaget om et tilbygg til Natio­nal­theatret er for lengst tapt, mener teater­kri­tiker Julie Rongved Amundsen.

– Vi har tatt en beslutning

Høyre sto aleine om utredning av forslag – da ble det ikke noe av

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstan­derne.

Hvorfor ble akkurat Øyafes­ti­valen utsatt for en boikott­kam­panje?

Gikk viralt – så kom svindlerne

I 2025 falt medie­le­dere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hel­les­tveit.

Jeg vet hva reven sier.

Byrådets effektiviseringsprogram foreslår ytterligere kutt i kulturskoletilbudet i Oslo. De anslår at 3500 plasser kan forsvinne som følge av kuttet.

Kulturskolen i Oslo må kutte ti millioner i år. Fra høsten gjør de 3800 gratisplasser om til betalte plasser.

At forfattere blir forsøkt svindlet med rosende ord og løfter om nye lesere, er et helt nytt fenomen, ifølge svindelekspert Johannes Vallesverd.

Kulturministeren holdt for fjerde år på rad en tale til kulturlivet, men mottakelsen er lunken: – Jeg ble provosert, sier kunsthalldirektør Cecilie Nissen.

Høiby-saken og kongehuset: Psykologprofessor advarer mot mediestorm

Amerikanske myndigheter angriper nesten daglig mediene. Konsekvensene kan bli mindre kritisk journalistikk, sier professor.

Stortinget refser Aps filmpolitikk

Produsent Andrea Berentsen Ottmar er skuffet over Aps holdning til filmpolitikken.

Frp vil ha mindre «sløsing» i Kulturdepartementet. Nå foreslår de å kutte i NFI, Koro og Kulturtanken.

Rødts Sofie Marhaug mener den kristne kulturarven er altfor viktig til å overlates til høyresida

Biblioteker i Oslo kan miste 400.000 utlån

Oslo-filharmonien drar på turné med russisk musikk: – Rart å ikke spille noe norsk

Slaget om et tilbygg til Nationaltheatret er for lengst tapt, mener teaterkritiker Julie Rongved Amundsen.

På ett år har Donald Trump byttet ut styret, gjort seg selv til styreleder og fått navnet sitt oppført på Kennedy-senteret. Nå saksøkes motstanderne.

Hvorfor ble akkurat Øyafestivalen utsatt for en boikottkampanje?

I 2025 falt medieledere på kne for Trump – og ble der.

Avisene intervjuer oftere menn. Kvinner må si mer ja, sier Cecilie Hellestveit.