Mylena Kifle

#fff

#000

Det danske forlagshuset JP/Politikens hus har vært blant de heteste kandidatene i budrunden om Aschehoug. Fredag i forrige uke gikk fristen for å legge inn endelige og bindende bud.

Nå bekrefter konserndirektør i JP/Politiken Anders Heering at de ikke lenger er med i budkampen.

«Vi har ikke lagt inn et bud», skriver Heering til Klassekampen i en SMS.

VG skrev mandag at de erfarte at minst tre store aktører fremdeles kjemper om Aschehoug: Amediastiftelsen, Bonnier Books og JP/Politiken.

Daglig leder i Amediastiftelsen André Støylen bekreftet overfor Klassekampen tirsdag at de har lagt inn bindende bud. Bonnier har ikke ønsket å svare på hvorvidt de har lagt inn bud.

At JP/Politiken er ute av kampen, synes medieforsker Helge Rønning er synd.

– Forlagshuset har i Danmark og Sverige vist seg som en stor og meget profesjonell forlegger, sier Rønning.

– Kan de ha vurdert at det ble for dyrt?

Danskene er ute av kampen

Frykter at Munchmuseet vil satse mindre på forskning

Munchmuseet var i mai i mål med de varslede reduksjonene i staben. 15,6 årsverk er kuttet, og én av dem som har mistet jobben, er Gustav Jørgen Pedersen. Etter fire år ved museet ble stillingen hans som forskningsleder funnet overtallig.

– Fagforeningene har vært veldig misfornøyde med prosessen. Personlig synes jeg jo at det er synd å bli funnet overtallig. Jeg skulle gjerne fortsatt arbeidet, sier Pedersen.

Nå frykter han at museet vil satse mindre på forskning.

I slutten av april fikk de ansatte ved Munchmuseet beskjed om at ledelsen var i gang med en nedbemanningsprosess. 15,6 av cirka 20 årsverk er kuttet så langt.

I 2022 ble Pedersen ansatt av tidligere direktør Stein Olav Henrichsen. På Facebook skriver Pedersen at tida på Munch «ble ganske annerledes enn jeg hadde trodd».

– Jeg ble ansatt til å bygge opp et forskningssenter for Edvard Munch. Tanken var å stimulere til forskning om Munch nasjonalt og internasjonalt, forteller han.

Men det ble aldri noe av senteret. Sittende direktør Tone Hansen hadde andre planer for forskningen og avsluttet prosjektet raskt da hun startet i oktober 2022.

– Jeg ble da tilbudt en ny stilling som forskningsleder. Hansen hadde en ambisiøs plan for forskningen, men så ble det nedskjæringer, sier Pedersen og fortsetter:

Forskning blir ofte behandlet som et tillegg.

Frykter for forskningen

Amedia har lagt inn bud på Aschehoug

Fredag gikk fristen for å levere inn endelige og bindende bud på Aschehoug ut. Nå bekrefter André Støylen, daglig leder i Amediastiftelsen, at de er med i budkampen.

– Ja, jeg kan si at vi har levert inn et bud, sier Støylen.

Forlaget har vært styrt av Nygaard-familien siden 1888, men i fjor høst kom nyheten om at Aschehoug skulle legges ut for salg.

I mars kunne Støylen fortelle Klassekampen at de vurderte å legge inn bud på forlaget.

«Vi går inn med det handlingsrommet vi har, og det er ikke all verden», sa han den gangen.

Det er meklerhuset Arctic som har hatt oppgaven med å tilrettelegge salget. Før jul ble det sendt ut en foreløpig presentasjon av Aschehoug til interessenter.

Potensielle kjøpere fikk en frist fram til 19. desember om å melde sin interesse. Fra før vet vi at svenske Bonnier Books, danske JP/Politikens hus og Fritt Ord sammen med Vigmostad & Bjørke har meldt interesse – i tillegg til Amediastiftelsen.

Fritt Ord og Vigmostad & Bjørke, som slo seg sammen for å by på Aschehoug, bekreftet overfor VG tidligere i juni at de er ute av budkampen. Prisen ble for høy, uttalte Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.

Det er noen klare paralleller mellom forlag og medier.

Anniken C. Mohr

Henry Leeves hadde mildt sagt en heftig start som sjef for Øyafestivalen. Festivalen som Variety har kalt «verdens grønneste», ble i fjor sommer plutselig utsatt for en omfattende boikottkampanje.

– Det eksploderte rett etter at jeg takket ja til jobben, sier Levees.

I Oslo var blodige boikottplakater strødd utover hele byen, og flere motfestivaler ble arrangert. Da Øya først var i gang, måtte besøkende tråkke over demonstranter i likposer for å komme inn på festivalen.

Bakgrunnen for aksjonene var investeringene til Øyas eiere. Festivalen eies av Superstruct, som blant andre eies av amerikanske KKR, som har investeringer i Israel.

For drøye to uker siden varslet imidlertid Palestinakomiteen at Øya har imøtekommet flere av kravene deres, og at de ikke lenger vil gå inn for boikott. Flere artister og aktivister Klassekampen pratet med, mener likevel Øya bør boikottes.

Leeves ønsker kritikken velkommen, men mener premisset er feil.

Leeves har jobbet i festivalbransjen i årevis og har erfaring fra Hovefestivalen, Rakettnatt og Døgnvill. Men det hele startet på Øya i 2003. Som 22-åring jobbet han frivillig med å rigge ned festivalen, som den gangen var i Middelalderparken i Oslo.

På seinvåren i fjor ble han tilbudt jobb som daglig leder. Daværende sjef Tonje Kaada jobbet ut september, og i juli startet Leeves i en overlapp-periode.

Vi mener at boikott er et virke­middel som må ­brukes forsiktig og riktig for å ­treffe de det faktisk gjelder.

Finner feil i boikottdebatten

Foreslått moms­økning vekker reaksjoner: – Bare trist

Skattekommisjonen foreslår å øke momssatsen på inngangsbilletter til museer, gallerier og kinoer.

Frode Meinich, direktør for Teknisk museum i Oslo, reagerer på kommisjonens forslag om å øke momsen på museumsbilletter fra 12 til 15 prosent.

– 50 prosent av våre besøkende er barn og unge, og vi synes allerede det er synd at de må betale for å komme inn på museet, sier Meinich.

– At de nå skal få en ytterligere belastning, er bare trist.

Skattekommisjonen foreslår store kutt i inntektsskatten. For å dekke opp for kuttene vil de øke merverdiavgifta på en rekke tjenester.

Den ordinære satsen er på 25 prosent, mens kulturtilbud som museer og kinoer i dag har en sats på 12 prosent. I 2005 ble kinobilletter momsbelagt med sju prosent, og i 2010 fikk også museumsbilletter moms.

Andre kulturarrangører, som konsertarenaer og teatre, har tidligere bedt om å få fjernet momsfritaket. Når bedrifter skal betale inn moms til staten, kan de nemlig trekke fra moms de selv har betalt ved innkjøp av varer og tjenester.

Men en heving av momssatsen vil ikke føre noe godt med seg for museene, tror Meinich.

Har vi lyst til å være som USA eller Frankrike når det kommer til synet på kultur?

Det kan bli dyrere å gå på museum

I 2024 er det studentaksjoner for Palestina i hele verden. På universitetscampuser i Oslo, Bergen og Trondheim settes det opp solidaritetstelt. Også i København i Danmark har studentene reist en propalestinsk teltleir.

September samme år aksjonerer københavnstudentene på campus igjen. Denne gangen krever de akademisk boikott av Israel. Den verdenskjente aktivisten Greta Thunberg deltar også i demonstrasjonen.

– Det var en fredelig aksjon. Da vi planla demonstrasjonen, så vi aldri for oss at etterspillet ville bli så omfattende, forteller Aleksandra Milanović på linje fra København.

I dag og i morgen skal hun møte i Københavns Byret.

En halvtime inn i aksjonen kommer nemlig politiet. De har med seg rifle, hunder og rambukk. Milanović blir sammen med fire andre studenter og Greta Thunberg arrestert.

Nesten to år seinere må de nå møte i retten. Der står de tiltalt for 

. Det er satt av to dager til rettssaken, og studentene og Thunberg risikerer bøter og prikk på rullebladet.

Milanović tar en mastergrad i film- og medievitenskap ved Københavns Universitet.

Hun mener universitetet sviktet studentene sine da de tilkalte politiet under demonstrasjonen.

Studenter må møte i retten etter protester

Selma Stormyren Larsen

Dukker opp som KI-mat: – Gi meg en prosent

– Dette handler om eierskap og opphavsrett. Det er kjipt at man ikke får noe valg, sier rapper Ari Bajgora.

Han er en av mange norske artister som er representert i datasett som kan ha blitt brukt til KI-trening.

Det amerikanske magasinet The Atlantic har kommet over fire store datasett bestående av sanger. Disse deles innad i KI-utviklermiljøet og har til sammen mer enn 20 millioner låter – og de er lastet ned tusenvis av ganger.

Hvilke KI-verktøy som er matet med datasettene, er uvisst, men Google har tidligere innrømmet å ha brukt ett av dem.

Uansett viser datasettene at enorme mengder musikk er lett tilgjengelig for KI-utviklerne. Selskapene hevder gjerne at de bare benytter seg av musikk som ligger ute gratis, men nå er det altså klart at de har tilgang på langt mer – uten at artistene kan motsette seg det.

Bajgora vet hva han ville svart dersom han fikk valget.

Odd Nordstoga, Sissel Kyrkjebø, Jan Garbarek og Aurora – det er et stort spenn blant de norske artistene som finnes i datasettene. Ved å bli trent på menneskeskapt musikk kan KI-verktøyene også selv produsere «egne» låter.

Jeg lurer på jo på hva lovlig­heten i dette er.

Norske musikere er funnet i KI-datasett

Mandag kom nyheten om at Storbritannia følger i Australias fotspor: Regjeringen vil forby sosiale medier for barn under 16 år.

Lovforslaget – som går lenger enn Australias lov – skal vedtas i parlamentet og trolig innføres i starten av 2027.

Keir Starmers regjering høster nå skryt av Rødt her hjemme.

– Dette er virkelig bra. Den norske regjeringen har sagt at de skal være i front på dette i Europa. Det er jeg usikker på om de er nå. Storbritannia viser nå vei, og Norge bør følge etter, sier Remi Sølvberg, stortingsrepresentant for Rødt.

Norge har nemlig også en lov om aldersgrense på sosiale medier på trappene. Lovforslaget er siden høringsrunden i Norge blitt betydelig revidert for å imøtekomme EØS-regler.

Aldersgrensa skal muliggjøres gjennom innføringen av EU-forordningen Digital Services Act (DSA).

Sølvberg påpeker at Storbritannia, som også står utenfor EU, likevel går inn for en langt strengere lov.

– Vi kan ikke vente på at Brussel skal komme med forordninger for å redde Norge. Vi må stå opp for oss selv og ta ansvar for våre egne barn.

Får kjeft for ikke å gjøre som britene

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.

Han reagerer på den danske regjeringens initiativ for å stanse nyheter skrevet ved hjelp av kunstig intelligens.

Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg applauderte på sin side forslaget i Klassekampen 

 og ba Norge kjappe seg med å følge etter.

Dét mener Steiro er en svært dårlig idé.

– Det danske initiativet vitner om svak forståelse av teknologi, sier han.

Mette Frederiksens tredje regjering lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtta. For å regulere bruken av KI i mediene vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

VG mottar ikke direkte pressestøtte og ville derfor ikke blitt rammet, hadde Norge gjort som danskene.

I 2024 hadde VG 30 interne KI-verktøy og regnes nå som en av landets fremste medier innen KI-bruk.

Det danske ­initiativet ­vitner om svak forståelse av ­teknologi.

Redaktører advarer mot dansk modell

Professor Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen har tidligere advart norske medier mot bruk av kunstig intelligens. Nå roser hun danskenes forslag om å strupe pressestøtte til medier som bruker KI i nyhetsproduksjon, som Klassekampen skrev om 

– I land som Danmark og Norge, hvor man har pressestøtta til å støtte opp under demokratiet, er dette et veldig fornuftig tiltak, sier hun.

Mette Frederiksens tredje regjering lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtta. For å regulere bruken av KI i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Rettberg, som forsker på digital kultur, mener den norske regjeringen bør la seg inspirere.

Danmarks nye kulturminister Zenia Stampe har uttalt at tiltaket ikke skal være et totalforbud mot kunstig intelligens. Det skal for eksempel fortsatt være tillatt å bruke det som et verktøy til research eller transkribering av intervjuer.

Det er med andre ord tekstgenerering de vil få bukt med. Denne typen KI-bruk finner man flere eksempler på i norske medier:

Schibsted-aviser som VG og Aftenposten bruker KI til å lage korte oppsummeringer av saker. Det samme gjør NRK.

I Dagbladet brukes KI-verktøy til oversettelser, sitatsaker, research og kvalitetssikring av språk.

Vil ha KI-regler i pressestøtta

Den ferske danske kulturministeren Zenia Stampe fra Radikale Venstre har på kort tid rukket å gjøre seg upopulær blant flere medieledere.

Regjeringen, som nå består av Socialdemokratiet, Moderaterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre, la nemlig fram regjeringsplattformen sin i forrige uke. Der foreslår de å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene.

Konkret vil regjeringen slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Det er Ida Ebbensgaard, mediekommentator i danske Politiken, skeptisk til:

– Realiteten i alle redaksjoner i Danmark, Sverige og Norge er at kunstig intelligens er en integrert del av ­nyhetsproduksjonen, sier hun.

I Danmark har mediehuset JP/Politikens Hus lansert sitt eget KI-verktøy, og både Politiken og Berlingske bruker kunstig intelligens til research og korrekturlesning. Flere lokalaviser bruker dessuten KI-verktøy til å produsere korte nyheter, skriver Politiken.

I tillegg er en ny nettavis kalt Projekt Y i ferd med å lanseres – hvor KI-skrevne nyheter skal være hovedmotoren.

Flere medier kan med andre ord miste noe pressestøtte.

Skattepengene bør ikke brukes til å betale mediene for å bruke KI-systemer.

Danskene vil stanse KI-skrevne nyheter

Tone Hansen forlater Munchmuseet midt i en opprivende kuttrunde. Uheldig, mener flere kritikere

Den siste tida har Munchmuseet stått midt i en omfattende kuttprosess: Staben skulle minkes med 10 prosent.

For under én måned siden presenterte Tone Hansen museets nye organisasjonskart. I går kom det en annen nyhet fra direktørens kontor: Etter fire år forlater hun stillingen.

– Er ikke dette å rømme skuta? spør Ellen Lange, redaktør i tidsskriftet Museum.

– Det er litt underlig å si at så mange blir overtallig, for så å begynne i ny jobb 1. september. Det er veldig raskt.

Over sommeren blir Hansen nemlig direktør ved Moderna Museet i Sverige.

Hansen tok over for Stein Olav Henrichsen som direktør for Munchmuseet i 2022. Hun går av to år før åremålet hennes er over.

Kuttene ved museet har vært krevende for de ansatte, har tillitsvalgte ved museet sagt til Klassekampen. Staben reduseres med 15,6 årsverk, og totalt 20 årsverk skal bort de neste årene.

– Jeg vil ikke være knallhard i fordømmelsen, siden jeg ikke kjenner saken annet enn fra mediene. Men min første tanke er at dette må være vanskelig for dem som er igjen – og for den nye direktøren, sier Ellen Lange.

Munchmuseets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Endre Ugelstad Aas

Tom Henning Bratlie

Ser man på hvor mye tid de rapporterer å bruke på studiene, kan det virke sånn. Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere.

Dét har imidlertid ikke gått utover karakterene deres. Snittkarakteren ligger stadig på C – og faktisk har det vært en liten økning:

I 2005 lå snittkarakteren på under C, mens dagens studenter får over C, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

I kantina i Oslomets lokaler – som en gang huset Frydenlund bryggerier – møter Klassekampen de tre studentene Fanny Nordheim, Emilie Fredriksen og Haakon Roneng. De studerer alle kunst og samfunn på masternivå.

– For min del er studiet nesten som en fulltidsjobb. Det blir som vanlige arbeidsdager, sier Nordheim.

I 2016 brukte heltidsstudenten i gjennomsnitt 35,5 timer i uka på undervisning og egenstudier. I 2025 brukte heltidsstudenten 32,1 timer på studiene.

Det betyr at studentene bruker 3,4 færre timer i uka og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad, ifølge Khrono.

Det er jo utrolig gledelig,men vi klør oss i hodet.

Studerer mindre og får bedre karakterer

– Jeg mistenker at du kan få en syndflod av utgivelser. Her må forlagene ut og ta tydeligere posisjoner i offentligheten, sier forfatter Birger Emanuelsen.

Mandag trakk Cappelen Damm boka «Lise vs. Gianni», skrevet av tidligere toppfotballsjef Niels Røine, fra markedet etter at NRK avslørte utstrakt bruk av kunstig intelligens (KI) i manuset.

Forlaget har svart at dette skyldes en redaksjonell glipp, og at boka ikke burde vært utgitt i en slik tilstand.

Men Emanuelsen, som selv har jobbet som forlagsredaktør i Cappelen Damm, ser feilen som et ledd i en større utvikling i bokfeltet.

I et innlegg på Facebook påpeker Emanuelsen at antallet boktitler som nyter godt av den norske kulturpolitikken, har vokst kraftig de siste årene.

Han mener det er redaktørens viktigste oppgave å si nei til manuskripter. Men i det siste har man sett en utglidning hvor det økende grad handler om å finne bøker som er «gode nok».

– Denne problemstillingen vil bare intensiveres med KI, nå som mulighetene til å produsere bøker blir så store. Når marginalkostnadene går mot null, kan man produsere nesten hva som helst, sier Emanuelsen.

Den tidligere forlagsredaktøren fryktet at dette i verste fall kan svekke den folkelige legitimiteten til norsk litteratur, og dermed også støtta til norsk kulturpolitikk.

Man er forbanna avhengig av at tekstene er skrevet av levende forfattere på norsk.

Frykter syndflod av KI-bøker

Cappelen Damm trakk bok etter KI-funn: Pinlig, mener forlagets forfattere

– Stemmer det jeg leser, så er det forstemmende at ­Cappelen Damm har sluppet noe sånt igjennom. Forlaget har all grunn til å gå i seg selv.

Det sier forfatter og ­litteraturforsker Tore Rem. Den anerkjente biografen er en av flere Cappelen-Damm tilknyttede ­forfattere som reagerer på forlagets ­håndtering av boka «Lise vs. Gianni», skrevet av tidligere toppfotballsjef Niels Røine.

Mandag avslørte NRK en rekke eksempler på bruk av kunstig intelligens i boka. Det mest åpenbare finnes på side 101, hvor svaret fra en språkmodell er limt inn direkte i teksten:

«Selvfølgelig – her får du teksten om kunstgressbaner og ballbinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt», står det.

Samme kveld bekreftet Cappelen Damm at de har trukket boka fra markedet. Niels Røine ønsket ikke å kommentere saken overfor Klassekampen tirsdag.

Det er ingen tvil om KI-bruk er et strukturelt problem, ­mener Tore Rem. Han kaller det en kulturforandring som vil skape flere ­utfordringer for forlagene framover.

– Her må det på skapes en ny kultur fra kontraktnivå og opp, og det må være med i dialogen med forfatterne, sier Rem og legger til:

– Det som forundrer meg her, er at jeg ikke kjenner igjen mitt eget forlag. Jeg er vant med at Cappelen Damm har ordentlig solide rutiner knyttet til redaktørarbeid og språkvask.

Cappelen Damm får kjeft fra sine egne

Christopher Olssøn

Regjeringen fjernet kravet om aldersverifisering: – Et skritt tilbake

– Dette er et skritt tilbake fra hvor vi egentlig var på vei, sier Gitte Witt.

Hun er skuespiller og har barn i barneskolealder. Witt reagerer på lovforslaget om aldersgrense på sosiale medier, som nå er sendt på EØS-høring.

Forslaget er blitt revidert siden loven var ute på høring i Norge i fjor, og mer enn halvparten av paragrafene fra det opprinnelige forslaget er strøket.

– Med alt vi vet om hvor skadelig sosiale medier er for barn og ungdom, er dette veldig synd, sier Witt.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) uttalte til Klassekampen i går at de har vært nødt til å gjøre justeringer i loven på grunn av EØS-reglene.

De har fjernet kravet om aldersverifisering. Det betyr at tekselskapene ikke trenger å opprette en mekanisme som sikrer at barn under 16 år ikke kommer inn på plattformene.

De har også fjernet paragrafene som tillot myndighetene å straffe tekselskapene om de brøt loven.

Både Rødts Remi Sølvberg og SVs Mirell Høyer-Berntsen gikk mandag ut mot endringene. De mener tekselskapene nå slipper billig unna, og at foreldrene blir sittende igjen med ansvaret.

Ansvaret kan ikke ­ligge hos foreldrene. Det fungerer ikke.

Foreldre syns Ap svikter dem

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Regjeringen har lovet å legge fram en ny lov om aldersgrense på sosiale medier i løpet av året.

Lovforslaget har vært på høring i Norge og blitt møtt med stor jubel. Nylig ble en revidert versjon av lovforslaget sendt på EØS-høring. Det meldte Rett24 i forrige uke.

– Det er helt sjokkerende. Det er ikke dette vi ble lovet, sier Rødts Remi Sølvberg, som sitter i familiekomiteen på Stortinget.

Mer enn halvparten av paragrafene i lovforslaget som ble sendt på høring i fjor sommer, er nå fjernet.

– Regjeringen har snakket om å ta et kraftfullt oppgjør med tekselskapene, men med forslaget som ligger på bordet nå, slipper tek-gigantene billig unna, sier Sølvberg.

«Tilbydere kan ikke tilby sosiale medier til personer som er under 15 år», heter det i det opprinnelige forslaget.

Nå er det endret: «Barn skal ikke ha tilgang til [skadelige] sosiale medier før året de fyller 16 år.»

I tillegg har de fjernet paragraf fem med tittelen «Krav om aldersverifisering».

Regjeringen ­legger seg på rygg for EØS.

Rødt og SV går hardt ut mot revidert lov om aldersgrense

Irans tre måneder lange internettblokade må opphøre, formaner Reportere uten grenser.

Sammen med Committee to Protect Journalists gikk de i forrige uke ut mot regimets behandling av iranske journalister i en offisiell uttalelse.

Iran er fra før kjent som et land med svært lav pressefrihet, og i Reportere uten grensers rangering for 2026 er de på 177. plass av 180 land.

– Nå er situasjonen blitt enda verre, sier Jonathan Dagher, leder for Midtøsten-avdelingen i Reportere uten grenser.

Internett har vært stengt ned av myndighetene siden USA og Israels angrep startet 28. februar. Det er den lengste internettstengingen i landet noensinne.

– Samtidig som at journalister må flykte fra amerikanske og israelske bomber, undertrykkes de stadig av deres eget regime, sier Dagher på telefon fra Paris.

Han forteller at uavhengige journalister overvåkes av myndighetene og må forholde seg til strenge regler.

Blokaden gjør det dessuten vanskelig for internasjonale presseorganisasjoner å holde oversikt over hva journalister utsettes for av myndighetene.

Regime­vennlige journalister har fått egne simkort som gir dem tilgang til internett.

– Iranere er frarøvet retten til informasjon

Frankrike, Spania, Norge: Stadig flere land følger i Australias fotspor og innfører et forbud mot sosiale medier for barn.

Nå viser en fersk rapport en av konsekvensene ved forbudet i Australia.

38 prosent av barn under 16 år har i betydelig eller noen grad redusert bruken av sosiale medier, viser rapporten gjennomført av Western Sydney University, Queensland University of Technology og University of Canberra.

Blant dem som rapportere at de i stor grad påvirkes av forbudet (26 prosent), svarer 51 prosent at de får med seg færre nyheter som følge av forbudet.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) tar utfordringen på strak arm.

– Vi skal ikke være prisgitt verdens største tek-selskaper for at barna våre skal få tak i nyheter. Det ville vært en fallitterklæring, sier Vågslid.

Regjeringen varslet nylig at de i løpet av året vil legge fram en lov som forbyr barn under 16 år å slippe inn på sosiale medier-plattformer.

Den skal gjelde til og med 1. januar året man fyller 16 år.

Det er illevarslende, og jeg håper norske politikere tar dette innover seg.

Barn som droppet sosiale medier, leste færre nyheter

– Det viktigste for oss er å sikre legitimiteten til tilskuddsordningene. Hvis det å ha med nordiske kunstnere bidrar til det, så kan det være bra, det, sier Cathrine Nyheim, nestleder i kulturforbundet Creo.

Mylena Kifle

Artikler

JP/Politikens hus har likevel ikke lagt inn bud på Aschehoug.

Frykter at Munchmuseet vil satse mindre på forskning

Amedia har lagt inn bud på Aschehoug

Finner feil i boikottdebatten

Foreslått momsøkning vekker reaksjoner: – Bare trist

Fem danske studenter – og Greta Thunberg – møter i retten denne uka etter å ha deltatt i en blokade for Palestina på campus i København.

Dukker opp som KI-mat: – Gi meg en prosent

Får kjeft for ikke å gjøre som britene

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intelligens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Snart vil danske medier få mindre pressestøtte hvis de bruker KI i nyhetsproduksjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redaksjoner, sier kommentator Ida Ebbensgaard.

Munchmuseets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.

Forfatter Birger Emanuelsen synes det allerede utgis for mange bøker. Et skred av KI-titler kan rive ned støtteordningene, mener han.

Cappelen Damm trakk bok etter KI-funn: Pinlig, mener forlagets forfattere

Foreldre syns Ap svikter dem

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

Iran er et av verdens verste land å være journalist i. Nå har uavhengig presse fått det enda verre, sier Jonathan Dagher i Reportere uten grenser.

I Australia får barn med seg færre nyheter etter at det ble innført forbud mot sosiale medier, viser ny rapport. Det skremmer ikke barneminister Lene Vågslid (Ap).

Creo sier ja til nordiske kunstnere i utvalgene

Her mister flere jobben: Munchmuseet kan ha brutt loven

Kuttrunden har gått altfor fort, mener tillitsvalgt Tine Schmidt Haislund ved Munchmuseet.

Kulturrådet gjør så godt de kan, sier jurist Jan Fridthjof Bernt. Han mener søknadsbehandlingen er organisert feil.

Scenekunstnerne er oftest inhabile

Forsker foreslår å inkludere svenske og danske kunstnere i Kulturrådet for å redusere antall habilitetssaker.

Kuttene er bra for museet, mener kunsthistoriker

Direktør Tone Hansen skal kutte 20 årsverk ved Munchmuseet. Hun burde forsøkt andre løsninger, mener de ansatte.

JP/Politikens hus har likevel ikke lagt inn bud på Aschehoug.

Frykter at Munch­mu­seet vil satse mindre på forskning

Amedia har lagt inn bud på Aschehoug

Finner feil i boikott­de­batten

Foreslått moms­økning vekker reaksjoner: – Bare trist

Fem danske studenter – og Greta Thunberg – møter i retten denne uka etter å ha deltatt i en blokade for Palestina på campus i København.

Dukker opp som KI-mat: – Gi meg en prosent

Får kjeft for ikke å gjøre som britene

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intel­li­gens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Snart vil danske medier få mindre presse­støt­te hvis de bruker KI i nyhets­pro­duk­sjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redak­sjoner, sier kommen­tator Ida Eb­bens­gaard.

Munch­mu­seets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennom­fører master­graden på normert tid.

Forfatter Birger Emanuelsen synes det allerede utgis for mange bøker. Et skred av KI-titler kan rive ned støtte­ord­nin­gene, mener han.

Cappelen Damm trakk bok etter KI-funn: Pinlig, mener forlagets forfattere

Foreldre syns Ap svikter dem

Mottok jubel for lovforslag om alders­be­grensning – når snur regje­ringen

Iran er et av verdens verste land å være journalist i. Nå har uavhengig presse fått det enda verre, sier Jonathan Dagher i Reportere uten grenser.

I Australia får barn med seg færre nyheter etter at det ble innført forbud mot sosiale medier, viser ny rapport. Det skremmer ikke barne­minister Lene Vågslid (Ap).

Creo sier ja til nordiske kunstnere i utvalgene

Her mister flere jobben: Munch­mu­seet kan ha brutt loven

Kuttrunden har gått altfor fort, mener til­lits­valgt Tine Schmidt Haislund ved Munch­mu­seet.

Kultur­rådet gjør så godt de kan, sier jurist Jan Fridthjof Bernt. Han mener søknads­behandlingen er organisert feil.

Scene­kunst­nerne er oftest inhabile

Forsker foreslår å inkludere svenske og danske kunstnere i Kultur­rådet for å redusere antall habi­li­tets­saker.

Kuttene er bra for museet, mener kunst­his­to­riker

Direktør Tone Hansen skal kutte 20 årsverk ved Munch­mu­seet. Hun burde forsøkt andre løsninger, mener de ansatte.

Frykter at Munchmuseet vil satse mindre på forskning

Finner feil i boikottdebatten

Foreslått momsøkning vekker reaksjoner: – Bare trist

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intelligens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Snart vil danske medier få mindre pressestøtte hvis de bruker KI i nyhetsproduksjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redaksjoner, sier kommentator Ida Ebbensgaard.

Munchmuseets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.

Forfatter Birger Emanuelsen synes det allerede utgis for mange bøker. Et skred av KI-titler kan rive ned støtteordningene, mener han.

Mottok jubel for lovforslag om aldersbegrensning – når snur regjeringen

I Australia får barn med seg færre nyheter etter at det ble innført forbud mot sosiale medier, viser ny rapport. Det skremmer ikke barneminister Lene Vågslid (Ap).

Her mister flere jobben: Munchmuseet kan ha brutt loven

Kuttrunden har gått altfor fort, mener tillitsvalgt Tine Schmidt Haislund ved Munchmuseet.

Kulturrådet gjør så godt de kan, sier jurist Jan Fridthjof Bernt. Han mener søknadsbehandlingen er organisert feil.

Scenekunstnerne er oftest inhabile

Forsker foreslår å inkludere svenske og danske kunstnere i Kulturrådet for å redusere antall habilitetssaker.

Kuttene er bra for museet, mener kunsthistoriker

Direktør Tone Hansen skal kutte 20 årsverk ved Munchmuseet. Hun burde forsøkt andre løsninger, mener de ansatte.