Eg er ein nynorskbrukar som brukar nynorsk utan skam. Slik har det vore i mange år. Men det hender av og til at eg kjenner litt utmatting ved bruken. Det hender at eg tenkjer at eg reduserer mine eigne moglegheiter. Det hender at eg lurer på kva som er vitsen, det hender at jeg spekulerer på om det virkelig er sant at det ville føles falskt og rart å skrive bokmål, slik som jeg jo kunne da jeg gikk på videregående og skrev bortimot perfekte norskstiler i sidemål, der de eneste feilene var vere med e i steden for med æ. Ville noen reagere om jeg skrev bøkene mine på bokmål? Om jeg skrev avistekstene mine på bokmål? Ville de merke det? Ville ikke leserne bare trekke et stille, lettelsens sukk?
Det eg føler når Jon Fosse står på ei ferjekai på Frekhaug og takkar nynorsken, når han seier at nynorsken har fått nobelprisen, er kveik.
Me heve ljos innvertes!
