«Forbered dere, dere skal alle dø», står skrevet på vanntankene i utkanten av den palestinske landsbyen Qusra, i underkant av 20 kilometer fra Nablus i den fruktbare nordlige delen av Vestbredden. Trusselen er sprayet av bosettere fra Migdalim og andre jødiske kolonier som omkranser landsbyen med vel 650 hushold.
Innbyggerne i landsbyen Qusra på Vestbredden har i tiår blitt trakassert når olivenene skal høstes, og de har fryktet at bosetterne vil forgifte vannet. Det skjedde ikke denne gangen. Men situasjonen er prekær. De to veiene inn og ut av landbyen ble sperret sist lørdag. Elektrisiteten og vannet ble skrudd av.
Drapstruslene står på veggen. De er reelle. Tre palestinere ble drept da bosettere – og deretter de israelske okkupasjonsstyrkene – angrep Qusra denne uka. Ytterligere to, far og sønn, ble drept ved veisperringen ti kilometer fra Qusra etter å ha brakt likene og sårede til Nablus, opplyser Sakher Hassan til Klassekampen. Han har vært i kontakt med familien i Qusra på telefon fra Hønefoss.
– Jeg hørte skyting og gråt fra rundt om, forteller han.
Det neste Sakher forteller, er alarmerende: Familiemedlemmer, med sim-kort til en israelsk mobiloperatør, har fått se meldingene mellom bosettere som planlegger nye angrep på Qusra og andre landsbyer. Mobiliseringen skjer på Facebook.
– Dette er fri bane for terror. Familien forteller at det ikke lenger er mulig å snakke med okkupasjonsstyrkene; de bare skyter, sier han.
Vestbredden
Sakhers bekymringer utspiller seg allerede i disse dager. Fredag, dagen før Hamas-angrepet, ble den 19-årige studenten Labib Dumaidi skutt og drept da han forsøkte å forsvare familiens hus i Huwara mot bosettere.
Okkupasjonsstyrkene har fra lørdag til torsdag drept 34 palestinere på Vestbredden. Det er fortsettelsen på drapsrekka som har gjort 2023 til det dødeligste året på Vestbredden siden 2005, siste år av den andre intifadaen.
Det vil raskt forverre seg.
«Enhver som utfordrer oss i Judea og Samaria (Israels navn på Vestbredden, red.anm.), vil bli møtt med enorm kraft», advarte militærets talsmann Daniel Hagari idet veisperringene ble rustet opp.
Hamas oppfordret til protester ved al-Aqsa-moskeen på Haram ash-Sharif (Tempelhøyden) i Jerusalem og på Vestbredden fredag. Sammenstøtene på Haram ash-Sharif 6. mai 2021 utløste Israels elleve dager lange krig mot Gaza der vel 250 palestinere ble drept i Gaza – og 28 på Vestbredden, mindre enn det som allerede er drept der i løpet av seks dager.
«Vi må gå ut på torg og gater i den arabiske og islamske verden, oppfordret Khaled Mishaal, tidligere leder av politbyrået og nå leder av Hamas-kontoret i Doha i Qatar, onsdag.
Hamas maner til konfrontasjoner med okkupasjonsstyrkene og bosettere, som nå får utdelt flere våpen fra hæren. Palestinerne på Vestbredden ser på bosetterne som «soldater i sivil». Israel har anlagt vel 110 kolonier i strid med folkeretten. Bosetterne er tre ganger flere enn da Oslo-avtalen ble inngått.
Bosetterterrorismen
FN-koordinator for Midtøsten, Tor Wennesland, er «opprørt av oppmuntringen til provokasjonene og mangel på ansvar» som har rådd bosettervolden på Vestbredden de siste atten månedene.
«Det er en veldig farlig trend at bosettere har vært involvert i massiv voldsutgytelse som minner om pogromer. Vi har en fundamental uløst konflikt som nå har ført oss inn i en fundamental krigssituasjon», sa Wennesland til NTB, to dager etter Hamas-angrepet. Han har aldri sett verre forhold på Vestbredden på tretti år.
Tostatsløsningen er bare en «lettvint fiksjon», uttalte den profilerte politikeren Hanan Ashrawi i september – 30 år etter undertegning av Oslo-avtalen.
Hvis i tillegg ser på dagens situasjon og de internasjonale omstendigheten med krigen i Ukraina, samt USAs og Europas støtte til Israel og et Midtøsten medtatt av tiår med konflikter, oppstår det et skremmende perspektiv: Om protester på Vestbredden mot krigen i Gaza blir møtt med okkupasjonshæren og bosetterterrorisme, vil det gi en eksplosjon blant palestinere på Vestbredden. Det vil i neste runde føre til massive israelske angrep på landsbyer som Qusra og Huwara for å tømme dem for palestinere.
Det kan sende hundretusener av flyktninger over til Jordan: Nakba, katastrofen, fordriving fra Judea og Samaria – områder som er langt viktigere for Israel enn Gaza.
Den jødiske skriftlærde Hillel den eldre stilte det evige spørsmålet: Om ikke nå, når? Spørsmålet kan ligge på bordet i Israels krigskabinett.