Sofie Marhaug har delt denne artikkelen med deg.

Sofie Marhaug har delt denne artikkelen

Bli abonnent

La fjella leve

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS. Knutlvas@gmail.com

I går, Onsdag 11. oktober, var det to år siden Høyesterett enstemmig konkluderte med at vindkraftverkene på Storheia og Roan på Fosen var i strid med reindriftssamenes menneskerettigheter.

Etter over ti år i rettssalene vant reindrifta på Fosen i oktober 2021 over staten og vindkraften i Høyesterett. Dommen, som burde vært et historisk skille i norsk kraftpolitikk, har i stedet blitt et historisk mesterskap i trenering og omkamp fra myndighetenes side. To år etter dommen foregår fortsatt det Olje- og energiminister Terje Aasland og Jonas Gahr Støre har måtte innrømme er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen. To år etter at Høyesterett sa at vindkraft og reindrift er uforenlig på Fosen, snurrer fortsatt turbinene inn millioner til blant annet Statens eget energiselskap, Statkraft.

På den andre sida av fylkesgrensa har vindindustrianlegget på Øyfjellet sperret flyttveier for Jillen Njarke-reinbeitedistrikt i snart to år. Denne konflikten skal igjen opp i retten til våren. Det er også planlagt utbygging på Sjonfjellet i Rana, også her i reinbeite.

Regjeringa ønsker også å bygge ut utrolige mengder vindkraft for å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya. Hundrevis av vindturbiner skal bygges på fjell og vidder i Finnmark for å pynte på CO₂-regnskapet på Melkøya. Gassen vil fortsatt bli brent når vi selger den til utlandet.

Elektrifiseringsprosjektet kjøres i gang på tross av advarsler og innsigelser fra Sametinget og reindriftssamene i Finnmark. Et av de planlagte kraftverkene, Davvi, vil om det blir bygget ruve over Finnmarksvidda med mellom hundre til 270 turbiner, og vil utgjøre et av Europas største vindkraftanlegg midt i reinbeiteområder, og på det hellige fjellet Rásttigáisá. Til og med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i brev til regjeringen skrevet at «samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift» fordi reindriften viser til menneskerettighetsbruddet og prosessen på Fosen. Regjeringen legger til grunn at elektrifiseringen av Melkøya ikke skal føre til nye menneskerettighetsbrudd, selv om deres eget fagdirektorat for energiutbygginger tviler på at det er mulig.

De siste ukene har studenter, professorer og advokater gjennom Jusstudentenes Fosen-opprop krevd at staten følger opp dommen, ikke primært for å ta vare på samisk kultur, men fordi regjeringens strategi med omkamper og trenering truer selve rettsstaten. Når Fosen-samene kan vinne enstemmig i Høyesterett, uten at situasjonen deres endrer seg på bakken, så er det en trussel både mot deres og din rettssikkerhet – om du er reindriftssame, sjarkfisker eller kontorist. Som Birgitte Høgberg, professor i statsrett ved institutt for offentlig rett ved UIO sier til Fosenopprøret: «når høyesterett har sagt sitt, må de to andre statsmaktene følge det opp, hvis ikke har vi ingen rettsstat.»

Rødt mener at den uansvarlige vindkraftsatsinga allerede har krevd altfor store naturødeleggelser og menneskelige kostnader. Vi mener det er uansvarlig og uverdig å legge opp til ytterlige menneskerettighetsbrudd og naturødeleggelser når regjeringa enda ikke har klart å reparere rettighetsbruddet på Fosen. Derfor leverte Rødt ved stortingets åpning et forslag om å sette all vindkraftutbygging i samiske reinbeiteområder i bero, frem til menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert og Fosen-samene har fått sin rettferdighet. Helt ærlig tenker vi at dette ikke er spesielt radikal politikk og at samtlige partier på Stortinget vil kunne være enige i at Fosensamene må få en minnelig løsning, heller enn at regjeringen skal stupe rett inn i nye konflikter og potensielle menneskerettighetsbrudd.

Det er på høy tid at regjeringen tar Fosendommen, reindriftssamenes og vår alles rettssikkerhet på alvor. Turbinene må rives nå. La fjella leve – baajh vaeride årrodh !

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!