På kirkemøtet i Efesos i 431 vant de ortodokse teologene striden mot tilhengerne av den syriske munken Nestorios. Han understreket Kristi menneskelighet på en måte som gjorde at han måtte skille skarpt mellom guddommelig og menneskelig natur. På kirkemøtet ble Nestorios’ lære avvist fordi den splittet enheten i Kristi natur i to. En av de viktigste teologiske konsekvensene av dette vedtaket var at jomfru Maria fikk den offisielle betegnelsen «theotokos», gudeføderske, det vil si at hun ikke – som Nestorios hadde hevdet – bare hadde satt til verden Kristus som menneske, men også som Gud. Stadfestelsen av Marias guddommelige tilknytning ga henne en helt ny posisjon i liturgi og fromhetsliv. Maria ble både mektig himmeldronning og bindeleddet mellom mennesket og Gud. Mariakulten fikk også en politisk dimensjon – Maria framsto etter hvert som beskytter og til og med forsvarer av keiseren, av keiserriket og av Konstantinopel.
«Gudefødersken» hadde sine mest ihuga tilhengere i Konstantinopel
Maria, mild og militant
