Poetisk praksis

DØGNVILL

ofte nå for tida
når jeg er ute
og rusler aleine
føles det som det er
flere der
stemmer jeg nesten kjenner igjen
rundt meg
men når jeg anstrenger meg
for å høre bedre
blir stemmene til
snøfta fra pinnsvinbeilerne i
parringsdans nederst parken
­
de finnes nok bare
i mitt hue
men jeg er glad for
selskapet åkkesom
desto eldre jeg blir
desto mer er det å huske
så åssen har det seg
at å glømme kjennes
som at våren er på gang

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.