Poetisk praksis

DØGNVILL

ofte nå for tida
når jeg er ute
og rusler aleine
føles det som det er
flere der
stemmer jeg nesten kjenner igjen
rundt meg
men når jeg anstrenger meg
for å høre bedre
blir stemmene til
snøfta fra pinnsvinbeilerne i
parringsdans nederst parken
­
de finnes nok bare
i mitt hue
men jeg er glad for
selskapet åkkesom
desto eldre jeg blir
desto mer er det å huske
så åssen har det seg
at å glømme kjennes
som at våren er på gang

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.