Må jeg be Tore Ørjasæter om tilgivelse for min parafrase på første vers av vakre «Vestland, Vestland»: Velstand, Velstand / når du kler deg slik / med sprengde fjell / med gruveslam i kvar si vik / Det stig i vekst og velde / Fattig rikmann er han/ som for sin velstand sjølve sjela selde.