Avsløringene om at Erna Solbergs ektemann har drevet hemmelig aksjespekulasjon i stor skala mens Solberg var statsminister ryster det politiske Norge.
Skandalen er den foreløpig største i en rekke saker om inhabilitet, økonomisk uryddighet og mistanker om innsidehandel som den siste tida har rammet flere norske topp-politikere.
Ansvar for demokratiet
Norskfødte Eva Joly er i dag en fransk advokat, politiker og tidligere forhørsdommer. Hun mener Solberg-saken bare kan få ett utfall.
– Erna Solberg må gå av for å bevare tilliten til demokratiet, sier Joly, som på 90-tallet var kjent som en av Frankrikes mest nådeløse korrupsjonsjegere.
Joly er bekymret for signaleffekten om Solberg blir sittende til tross for skandalen.
– Hvordan tror du denne saken oppleves av bilmekanikeren og folk med vanlig inntekt? Det er en grov sak. 1,8 millioner er ganske mye penger. Hvis dette kan skje uten konsekvenser, bekrefter det ytterliggående høyres mantra om at alle maktstrukturene er råtne, sier Joly.
Slår ring om sjefen
Høyre har så langt møtt avsløringene med å slå ring om Solberg.
Sentralstyret har gitt henne trampeklapp, varme klemmer og sin fulle tillit. De mener Solberg har blitt ført bak lyset av ektemannen og dermed ikke kan holdes ansvarlig. Den tolkningen avviser Joly på det sterkeste.
– Det er trist, men irrelevant, om hun har blitt lurt eller om hun er lei seg. Som en politisk eksponert person er hun ansvarlig for at ingen av hennes nære relasjoner kan bruke hennes posisjon til egen vinning. Dette har Norge forpliktet seg til i FN for tjue år siden.
Hun viser til FNs antikorrupsjonskonvensjon, som Norge undertegnet i 2003. En politisk eksponert person (PEP) er en person som i kraft av sin nåværende eller tidligere stilling har hatt betydelig politisk innflytelse, som for eksempel høytstående byråkrater, ledere i internasjonale organisasjoner eller statsministre.
Joly advarer mot å la fokuset i saken bli Finnes’ svik eller Solbergs følelser. Hun mener det er helt avgjørende for troverdigheten til det politiske systemet at Solberg-saken får et demokratisk svar.
– Juridisk er hun og mannen en enhet. Hun er ansvarlig. Det er gode grunner til at reglene er laget så man ikke kan dytte ansvaret over på nære relasjoner. Kjøreregelen i demokratiet er at når noe går galt så går du av. Denne trenden vi ser blant norske politikere med å «ta ansvar ved å bli sittende» er udemokratisk, sier Joly.
Hun har tidligere uttalt at også utenriksminister Anniken Huitfeldt bør trekke seg som følge av skandalen knyttet til ektemannens aksjekjøp.
Bare toppen av isfjellet?
Problemstillingene Solberg-saken løfter er høyaktuell for Joly. Hun har nylig lansert boka «Det blåøyde riket» sammen med forfatter og professor Nina Witoszek. I boka tar Joly og Witoszek et oppgjør med det de kaller «tillitens patologi»: En sykelig tillitskultur de mener har vokst fram i Norge.
«I Norge har vi så stor tillit at vi ikke passer på hva maktpersoner foretar seg. Det gir rom for uærlige mennesker til å kare til seg slik de ikke skulle ha fått. Og det gir rom for å gjøre det om og om igjen,» skriver de i boka.
– Det er en slags blind tro på at korrupsjon og hvitvasking er problemer som bare gjelder andre, ikke oss: «Våre politikere gjør ikke sånt.» Det er veldig naivt, sier Joly.
Hun oppfordrer folk til å slutte å tro at den politiske eliten i Norge er annerledes enn den man ser i andre land.
– Den politiske eliten vi har i dag, er en annen en den man hadde på Gerhardsens tid. Vi har gått fra et samfunn hvor idealet var fellesskap og likhet til et system hvor pengene er idealet. Da blir det ikke så farlig hvor pengene kommer fra.
Joly er overbevist om at sakene om aksjekjøp og inhabilitet som er blitt avslørt den siste uka, bare er toppen av et isfjell.
– En måte å vri seg unna
I lys av Solberg-saken har stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) kalt inn til hastemøte i Stortinget neste uke. Han vil diskutere strengere regler for aksjekjøp for maktpersoner. Joly vil ikke avvise at det kan være fornuftig, men mener man ikke bør la debatten om nye regler bli en avsporing. Problemet er ikke en mangel på regler, men at reglene vi har, ikke blir fulgt, sier hun.
– Jeg er imot at enhver skandale skal gi ny lovgivning. Det kan bli en måte å vri seg unna ved å skylde på at reglene var uklare. Lovgivningen er som regel, som i denne saken, tydelig nok. Dette har vi hatt regler for i 20 år, sier Joly.
Klassekampen har gitt Høyre anledning til å svare på utsagnene fra Joly, men har ikke fått noe svar.