I fjor fortalte TV2 om Christell Fløisbonn. Hun er ufør og har tre barn. Derfor får hun barnetillegg i trygda. Mannen jobber på lager og tjener 420.000 kroner i året. Men i fjor fikk han og kollegene julebonus på jobben på 10.000. Det var ment som en påskjønnelse fra sjefen. Men for familien Fløisbonn ble resultatet en real trygdesmell.
Når man får barnetillegg kan husholdningens samla inntekt nemlig ikke overskride en viss grense. Med ektemannens julebonus fra lageret ble ekteparet Fløisbonn «for rike». Fordi de ekstra pengene kom så seint på året, forsvant hele barnetillegget fra desember. Og siden mannen uansett måtte skatte av bonusen, var enden på visa at familien til slutt gikk i minus.
Hvem er det som har ansvar for å holde orden på hva ektefellen til en ufør tjener? Det er den uføre selv. Hver måned må hun legge inn ektemannens inntekt i Navs inntektsplanlegger. Tjener han en tusenlapp for mye, kan hun bli trukket i trygd. I verste fall kan gale opplysninger lede til tilbakebetalingskrav med strafferenter eller mistanke om trygdesvindel.
Denne uka har en annen ektemanns økonomi vært i medienes søkelys. I løpet av hennes åtte år som statsminister tjente Erna Solbergs mann Sindre Finnes 1,8 millioner kroner på aksjehandel. Fra et år til et annet økte ligningsformuen hans med 1,1 millioner.
Dette hevder Erna Solberg at hun ikke fikk med seg. Hun ber om å bli trodd på at hun ble ført bak lyset av sin ektemann, og at hun selv er helt uten skyld i saken. Et samlet sentralstyre i Høyre støtter henne i dette. Nestleder Henrik Asheim sier at partiets støtte til Solberg er «urokkelig» og at han «tror alle kan se at hun ikke har gjort noe feil».
Spørsmålet Høyre må stille seg er hvordan de ville behandlet Erna Solberg dersom hun var en ufør dame som gjennom en årrekke hadde gitt gale opplysninger til Nav. Ville de godtatt en unnskyldning om at feilen bare lå hos en uærlig ektemann? Eller ville de tvert imot krevd at Nav måtte slå knallhardt ned på trygdesvindel og om nødvendig forfølge den uføre til helvetes porter for å få statens penger tilbake?
Alle som er ærlige med seg selv vet svaret på dette spørsmålet. Høyre stiller seg helhjertet bak de strenge reglene og kontrollrutinene i Nav. Ja, de vil til og med skjerpe dem. Da Solberg var statsminister rykket hennes arbeidsministre ut en etter en med beskjed om at trygdesvindlerne skulle tas. Fra politisk hold ble det stilt måltall for hvor mye Nav skulle anmelde, og på fire år økte det samlede kravet betydelig.
Resultatet av offensiven kjenner vi godt. I disse dager kjemper Rune Halseth for rettferdighet i Oslo tingrett. Han ble dømt til 85 dager i høysikkerhetsfengsel på feil grunnlag. Sammen med tusenvis av andre ble han offer for den såkalte Nav-skandalen. Forbrytelsen Halseth ikke hadde begått lød på bedrageri og falsk forklaring overfor Nav.
Statsministeren da han ble dømt? Erna Solberg. Fremdeles motsetter hun og hennes parti seg å frigjøre dokumenter som kan hjelpe Halseth og de andre ofrene for Nav-skandalen med å få erstatninger. Det er ikke rart mange trygda sliter med å vise Solberg nåde, når hun selv har valgt å være så nådeløs.
I disse dager viser Høyre sitt menneskelige ansikt overfor en leder de er glad i og som har betydd mye for partiet. Det er forståelig. Alle kan gjøre feil, selv en tidligere statsminister. Men det kan ikke være strengere regler for syke og fattige enn det er for rike og mektige i Norge. Spørsmålet er om Høyre vil ta sin nye omsorg for folk som gjør feil i møte med regelverket med seg inn i stortingssalen, eller om linja fremdeles blir å være snill mot de rike og hard mot de syke.