Regjeringen har lovet et kraftløft i Finnmark for å kompensere for den store mengden kraft som skal brukes for å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya.
For å holde løftet, trengs det nesten 4 terawatt-timer (TWh) ny kraft i Finnmark innen 2030. Den eneste realistiske måten å gjøre det på, er ved rask utbygging av vindkraft i stor skala. Det kan gi store konflikter.
Nesten 60 prosent av den planlagte vindkraftkapasiteten i Finnmark er i områder som ble ekskludert som vindkraftområder av vassdrag- og energidirektoratet i 2019. Årsaken var naturhensyn og hensyn til samiske reinbeiteområder.
Stor faglig vurdering
I 2019 presenterte NVE et forslag til nasjonal rammeplan for vindkraft.
Det var en faglig utredning, laget i samarbeid med blant andre Miljødirektoratet og Riksantikvaren, som kartla hvilke områder som var egnet til vindkraft. Det ble også gjort vurderinger av hvilke områder som burde ekskluderes fra konsesjonsbehandling av ulike årsaker.
Rammeplanen ble trukket tilbake av Solberg-regjeringen etter sterk motstand i kommunene som ble anbefalt som vindkraftområder. Utredningen er likevel den mest omfattende kartleggingen av vilkår for vindkraft på land som er laget til dags dato.
I dag er det sju vindkraftprosjekter i Finnmark som er til behandling eller har fått konsesjon hos NVE. Klassekampen har undersøkt hva NVEs faglige vurderinger sier om områdene prosjektene ligger i.
I utredningen anbefalte NVE 13 større områder som særlig egnet til vindkraft. Totalt utgjorde områdene omtrent 10 prosent av Norges landareal. Søknader om vindkraft utenfor disse områdene ville ikke automatisk få avslag, men NVE-sjef Kjetil Lund var likevel tydelig på at forslagene var «en klargjøring av hvor i landet vi ikke legger opp til utbygging av vindkraft framover».
I Finnmark ble et område i Vest-Finnmark på totalt 4043 kvadratkilometer, som inkluderte deler av kommunene Hammerfest, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, utpekt som mest egnet.
- Ingen av de sju prosjektene til behandling hos NVE ligger i området i Finnmark NVE klassifiserte som mest egnet for vindkraft.
- De to største prosjektene Davvi vindkraftverk og Sandefjellet vindkraftverk, i Lebesby og Gamvik kommune, er begge i områder NVE «ekskluderer». Eksklusjon betyr at området enten er helt uaktuelt for vindkraft eller at det er i et område hvor det er «sannsynlig at en eventuell konsesjonssøknad vil bli avslått på grunn av virkninger for én enkeltinteresse». Interesser kan for eksempel være konsekvenser for natur, eller samiske interesser.
- Området Davvi ligger i, er ekskludert av hensyn til friluftsliv, rovdyr, sammenhengende naturområder og reinsbeite i området.
- Området Sandefjellet ligger i, ble ekskludert på grunn av hensyn til truede arter og reinsbeite.
Stor andel ekskludert
Til sammen har NVE per i dag prosjekter på til sammen 2770 megawatt ny vindkraftkapasitet til behandling i Finnmark.
Davvi og Sandefjellet står samlet for 1600 megawatt. Det betyr at 58 prosent av vindkrafta til behandling i Finnmark er i områder NVE i 2019 ekskluderte fra vindkraftutbygging.
Klassekampen har spurt NVE om det er noen endringer i hensynet til truede dyrearter, friluftsliv, sammenhengende naturområder, rovdyr eller reinsbeiter, som gjør områdene mer egnet til vindkraft i dag enn i 2019.
«Det vil bli gjort grundige vurderinger av både truede arter og reinbeite i konsesjonsbehandlingen av Sandfjellet og Davvi» er det korte svaret fra Svein Skogen, seksjonssjef i NVE.
– Det har ikke vært noen endring i disse områdene som gjør dem mindre viktige for reindrifta i dag, sier Maja Kristine Jåma, sametingsråd for Norske Samers Riksforbund i Sametinget.
Varsler bråk
Som en direkte konsekvens av vedtaket om å elektrifisere Melkøya, skal søknader om vindkraft i Finnmark få prioritert behandling av NVE. Flere partier frykter elektrifisering av Melkøya og løfter om kraftutbygging, vil tvinge fram vindkraft i viktige natur- og reindriftsområder.
– Kunnskapsgrunnlaget fra NVE viser hvor store konflikter det vil bli. Store naturverdier kan gå tapt og prosjektene kan ha store konsekvenser for reindriftas rettigheter, sier Ola Elvestuen, tidligere klima- og miljøminister og miljøpolitisk talsperson for Venstre.
Han mener det er helt uaktuelt å overkjøre natur- og reindriftsinteresser for å elektrifisere Melkøya.
– Det må være avgjørende for disse sakene at nasjonale naturverdier og samiske rettigheter ivaretas, sier Elvestuen.
Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV mener grunnlaget for å ekskludere områdene hvor Davvi og Sandfjellet er planlagt står enda sterkere i dag.
– De miljøfaglige etatene advarte mot utbygging i 2019. Siden da er enda mer av naturen bygd ned. Reindrifta er under sterkere press. Og vi har fått en høyesterettsdom på Fosen om brudd på samiske rettigheter, sier Haltbrekken.
– Dette er to veldig kontroversielle prosjekter med god grunn. Når det gis løfter om mer vindkraft i Finnmark uten at Høyesterettsdommen er fulgt opp er jeg redd vi står ovenfor Fosen 2 og Fosen 3, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.