I mars ga forfatter Elisabeth Beanca Halvorsen ut «Flyktning i paradis: scener fra sju dødssteder». De korte fortellingene om livet – og døden – til blant andre Franz Kafka, August Strindberg og Tove Jansson kan forlede leseren til å tro at vi her har å gjøre med et stykke biografisk sakprosa.
Den fella lurer forfatteren på om Kulturrådets utvalg kan ha gått i, da de nylig «nullet» – altså avslo – den fra innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.
Ordningen er automatisk, som vil si at alle skjønnlitterære utgivelser som tilfredsstiller et minstekrav til kvalitet, blir kjøpt inn. Det er derfor uvanlig at utgivelser fra etablerte forlag får avslag.
For Halvorsen er det derfor nærliggende å tro at utvalget ikke har vurdert «Flyktning i paradis» som skjønnlitteratur.
– Dette er utvilsomt en skjønnlitterær utgivelse. Fortellingen om Karen Blixen er skrevet fra en hunds perspektiv, påpeker Halvorsen.
– Kan avslaget virke avskrekkende på dem som skriver i sjangermessig grenseland?
– Ja, det tror jeg. Det er drepende for kreativiteten og den kunstneriske friheten å måtte passe inn i innkjøpsordningens sjangerdefinisjoner. Forfattere må kunne utfordre sjangrer og vante skrivemåter uten frykt for å falle mellom to stoler.
Et «merkelig» avslag
I sin anmeldelse roste Vårt Lands litteraturkritiker Sigrid Elise Strømmen boka for å forene sakprosaens opplysning med fiksjonens evne til å utvide horisonter.
Til Klassekampen sier Strømmen at avslaget fra Kulturrådet er «merkelig».
– Et ankepunkt mot boka kan muligens være at den ikke tilfører mye nytt, i form av fiksjon. Men dens største verdi, synes jeg, ligger i den kreative tilnærmingen til form og litterære forelegg, sier Strømmen.
Hun spør seg om avslaget kan skyldes at «Flyktning i paradis» er blitt lest i lys av Halvorsens tidligere sakprosaarbeider, hvor hun også jobber sjangeroverskridende.
Det avviser Kulturrådet. Utvalgsleder Rune F. Hjemås i vurderingsutvalget for prosa sier til Klassekampen at han ikke kan gå inn på de konkrete vurderingene som ligger til grunn for avslaget, men avkrefter at det skyldes sjangerblandingen.
– Kulturrådet opererer med en brei definisjon av skjønnlitteratur, så utgivelser med faktabasert innhold kan regnes som skjønnlitteratur om de har tilstrekkelig dikterisk preg. Vi har hele tida tenkt at boka var påmeldt riktig ordning, sier Hjemås.
Kulturrådet var i tvil
Vanligvis blir påmeldte bøker lest av to utvalgsmedlemmer før det fattes en avgjørelse. Om utvalget er i tvil, kan først en tredje leser engasjeres, og så eventuelt to ekstralesere.
Fordi det hersket så stor tvil om «Flyktning i paradis», ble den lest av til sammen fem lesere, forteller Hjemås.
– Vi hadde ikke valgt å bruke så mye tid på boka om vi ikke tenkte den hadde visse litterære kvaliteter. Men vi landet likevel på at den ikke nådde opp
– Halvorsen mener avslaget kan skremme forfattere fra å blande sjangere. Er det grunn til bekymring?
– Nei, jeg vil ikke si det. Vi misliker ikke sjangeroverskridende bøker, snarere tvert imot.
– Genuint forundret
Kari Marstein, Gyldendals sjefredaktør for skjønnlitteratur, er sjelden blitt så overrasket over en «nulling» som det hun ble av avslaget til «Flyktning i paradis».
– Halvorsen lar bipersonene fra kjente forfatteres verk skrive om forfatternes dødsøyeblikk. Det er et fascinerende fiksjonsgrep, og ikke på langt nær så komplisert som det høres ut, sier Marstein.
Også forlaget har derfor spurt seg om nullingen kan skyldes sjangeruklarhet, og om det kan ha spilt inn at Halvorsen tidligere har skrevet sakprosa. Marstein viser til forfatterens monografier om nobelprisvinnerne Elfriede Jelinek og Doris Lessing, som begge ble rost for nettopp sjangeroverskridende elementer.
– Men vi må bare ta til etterretning at utvalget avviser at det handler om sjangerblanding. Jeg er likevel genuint forundret over at denne boka ble nullet.