Kollapsen i jernbanebrua på Dovrebanen i Ringebu i kjølvannet av ekstremværet Hans har demonstrert hvor sårbar jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Trondheim (og Åndalsnes) er. Det gjelder både persontrafikk og godstrafikk. Samlede konsekvenser og ulempe er definitivt størst for sistnevnte. På kort sikt blir det buss for tog for personer, og godstransport med trailer som må tas i bruk for å håndtere utfordringene. Det betyr kraftig økt trafikk på E6 (også flomskadet) gjennom Gudbrandsdalen, en vei som har tett trafikk fra før. Situasjonen avslører hvor sårbare deler av vår infrastruktur er.
For godstransporten mellom Oslo og Trondheim kunne Rørosbanen være en god løsning. Men denne banen har i dag ganske liten kapasitet for godstransport, og den drives med diesellokomotiv. På kort sikt er Rørosbanen derfor en mangelfull nødløsning. Men dersom det tenkes langsiktig, og legges vekt på beredskap og sikring av viktige samfunnsfunksjoner, er opprusting av Rørosbanen utvilsomt et fornuftig tiltak.
Banens trasé og selve skinnegangen kan trolig i hovedsak brukes slik den er. Ved å bygge noen lange kryssingsspor på egnete steder i Østerdalen og Gauldalen vil kapasiteten for framføring av godstog kunne økes vesentlig. Dersom en tar kostnaden med å elektrifisere strekningen får en også kvittet seg med forurensende dieseldrift. Til sammen bør her kunne oppnås en vesentlig mer robust og miljøvennlig infrastruktur for godstransport.
For å få en alternativ, sammenhengende, elektrifisert jernbaneforbindelse mellom Oslo og Trondheim (via Kongsvinger og Elverum) bør også Solørbanen og Trønderbanen mellom Røros og Støren tas med i opprustingen. For en regjering med klart uttalte målsettinger om å ta hele landet i bruk framstår en opprusting av disse jernbanestrekningene som tiltak som bør prioriteres.
Elisabeth Beanca Halvorsen mistenker at blandingen av fakta og fiksjon gjorde at boka hennes ikke ble kjøpt inn av Kulturrådet. Vurderingsutvalget avviser påstanden.
Er lik null: Det er drepende for den kunstneriske friheten å måtte passe inn i innkjøpsordningens sjangerdefinisjoner, sier Elisabeth Beanca Halvorsen. Hennes bok «Flyktning i paradis» blir ikke kjøpt inn til alle landets biblioteker.
I mars ga forfatter Elisabeth Beanca Halvorsen ut «Flyktning i paradis: scener fra sju dødssteder». De korte fortellingene om livet – og døden – til blant andre Franz Kafka, August Strindberg og Tove Jansson kan forlede leseren til å tro at vi her har å gjøre med et stykke biografisk sakprosa.
Den fella lurer forfatteren på om Kulturrådets utvalg kan ha gått i, da de nylig «nullet» – altså avslo – den fra innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.
Ordningen er automatisk, som vil si at alle skjønnlitterære utgivelser som tilfredsstiller et minstekrav til kvalitet, blir kjøpt inn. Det er derfor uvanlig at utgivelser fra etablerte forlag får avslag.
For Halvorsen er det derfor nærliggende å tro at utvalget ikke har vurdert «Flyktning i paradis» som skjønnlitteratur.
– Dette er utvilsomt en skjønnlitterær utgivelse. Fortellingen om Karen Blixen er skrevet fra en hunds perspektiv, påpeker Halvorsen.
– Kan avslaget virke avskrekkende på dem som skriver i sjangermessig grenseland?
– Ja, det tror jeg. Det er drepende for kreativiteten og den kunstneriske friheten å måtte passe inn i innkjøpsordningens sjangerdefinisjoner. Forfattere må kunne utfordre sjangrer og vante skrivemåter uten frykt for å falle mellom to stoler.
Et «merkelig» avslag
I sin anmeldelse roste Vårt Lands litteraturkritiker Sigrid Elise Strømmen boka for å forene sakprosaens opplysning med fiksjonens evne til å utvide horisonter.
Til Klassekampen sier Strømmen at avslaget fra Kulturrådet er «merkelig».
– Et ankepunkt mot boka kan muligens være at den ikke tilfører mye nytt, i form av fiksjon. Men dens største verdi, synes jeg, ligger i den kreative tilnærmingen til form og litterære forelegg, sier Strømmen.
Hun spør seg om avslaget kan skyldes at «Flyktning i paradis» er blitt lest i lys av Halvorsens tidligere sakprosaarbeider, hvor hun også jobber sjangeroverskridende.
Det avviser Kulturrådet. Utvalgsleder Rune F. Hjemås i vurderingsutvalget for prosa sier til Klassekampen at han ikke kan gå inn på de konkrete vurderingene som ligger til grunn for avslaget, men avkrefter at det skyldes sjangerblandingen.
«Fortellingen om Karen Blixen er skrevet fra en hunds perspektiv.»
— Elisabeth Beanca Halvorsen, forfatter
– Kulturrådet opererer med en brei definisjon av skjønnlitteratur, så utgivelser med faktabasert innhold kan regnes som skjønnlitteratur om de har tilstrekkelig dikterisk preg. Vi har hele tida tenkt at boka var påmeldt riktig ordning, sier Hjemås.
Kulturrådet var i tvil
Vanligvis blir påmeldte bøker lest av to utvalgsmedlemmer før det fattes en avgjørelse. Om utvalget er i tvil, kan først en tredje leser engasjeres, og så eventuelt to ekstralesere.
Fordi det hersket så stor tvil om «Flyktning i paradis», ble den lest av til sammen fem lesere, forteller Hjemås.
– Vi hadde ikke valgt å bruke så mye tid på boka om vi ikke tenkte den hadde visse litterære kvaliteter. Men vi landet likevel på at den ikke nådde opp
– Halvorsen mener avslaget kan skremme forfattere fra å blande sjangere. Er det grunn til bekymring?
– Nei, jeg vil ikke si det. Vi misliker ikke sjangeroverskridende bøker, snarere tvert imot.
– Genuint forundret
Kari Marstein, Gyldendals sjefredaktør for skjønnlitteratur, er sjelden blitt så overrasket over en «nulling» som det hun ble av avslaget til «Flyktning i paradis».
– Halvorsen lar bipersonene fra kjente forfatteres verk skrive om forfatternes dødsøyeblikk. Det er et fascinerende fiksjonsgrep, og ikke på langt nær så komplisert som det høres ut, sier Marstein.
Også forlaget har derfor spurt seg om nullingen kan skyldes sjangeruklarhet, og om det kan ha spilt inn at Halvorsen tidligere har skrevet sakprosa. Marstein viser til forfatterens monografier om nobelprisvinnerne Elfriede Jelinek og Doris Lessing, som begge ble rost for nettopp sjangeroverskridende elementer.
– Men vi må bare ta til etterretning at utvalget avviser at det handler om sjangerblanding. Jeg er likevel genuint forundret over at denne boka ble nullet.
Informerte ikke om bindinger
NRK innrømmer rutinesvikt
NRK unnlot å informere om de kommersielle bindingene til flere trav-personligheter som deltok i en direktesending fra travløpet Oslo Grand Prix i juni. Sendingen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) av spillselskapet Kindred Group, og NRK har nå levert sitt tilsvar, skriver Journalisten.no. Allmennkringkasteren innrømmer at bindingene som tidligere alpinist Kjetil Jansrud og prinsesse Märtha Louise – som begge var gjester under sendingen – har til Rikstoto burde vært tydeliggjort bedre, men sier svikt i rutinene førte til at dette ikke ble gjort. Samtidig avviser de at sendingen var sponset og ment som reklame. Det er ennå ikke klart når saken skal behandles i PFU. EUA
Monteres på idrettshall
Norges kanskje største kunstverk til Vinstra
Gudbrandsdalen er hjem til mangt et kunstverk som har skapt overskrifter de siste årene – den såkalte møkkasprederen i Kvam i Nord-Fron kommune er ett. Denne uka meldte avisa Dølen at det som «kanskje blir Norges største kunstverk» nå monteres på idrettshallen Vinstrahallen. Klassekampen bekjent konkurrerer det snart 800 kvadratmeter store verket, signert kunstner Patrick Huse og verdt 850.000 kroner, med Lars Rambergs lysinstallasjon «Tillit» på Økern. Størst eller ei: Folk er fornøyde, kunne Nord-Fron-ordfører Anne-Marie Olstad fortelle Gudbrandsdølen Dagningen tidligere i sommer. «Det har vært artig å lese Facebook, må en vel kunne si denne gangen.» SSL
Helgeplanar
I helga opnar den årlege filmfesten i Haugesund. I tillegg til å vera eit bransjetreff med «innflogne» gjester til Amanda-prisshow og liknande, er det det også ein festival for publikum i byen. Laurdag plar mange å møta til det tradisjonsrike «Verdas lengste sildebord» i Haraldsgata, men det er også god grunn til å nytta sjansen til å sjå nokre festivalfilmar. Barnefilmfesten Cinemagi, som opnar laurdag med «Skolen med de magiske dyrene», er verd å få med seg. Det vil også bli spanande å sjå kva debuterande langfilmregissør Kaveh Tehrani har gjort med Gulraiz Sharifs bestseljarbok «Hør her’a!», som opnar sjølve filmfestivalen på søndag. Inntil då er det mogleg å få med seg Cannes-snakkisen «How to have sex», som neppe blir å sjå på norsk kino før til sommaren 2024, eller Ken Loachs feelgoodfilm «The Old Oak». GK