Det er noe med det kontrapunktiske, harmoniske i åpningsmotivet på førstesporet «Blurred Season» som får meg til å tenke på fuglepar som kvitrer i morgensola. Mulig det er bandnavnet Bellbird, som refererer til de høylytte klokkefuglene. Eller kanskje at bandets to treblåserne er par på privaten. Eller så er det rett og slett den syngende melodiske frasen i seg selv, som også kan minne om det lettbeinte, uanstrengte samspillet til cool jazz-saksofonister som Lee Konitz og Warne Marsh.
Kanadiske Bellbird imponerer på debuten.