Hvor vanskelig skal det være å komme fra Palestina for å delta i norsk idrett? Norway Cup har en lang historie og et godt omdømme som arena hvor barn og ungdom fra hele verden møtes på fotballbanen på like fot. Med start i 1972 som et globalt breddeidrett arrangement for begge kjønn. Dessverre ser det ut til at «alle er like, men noen er likere enn andre» for å parafrasere George Orwell, når det kommer til visumsøknader. Der spillere og lag fra de fleste nasjoner ønskes velkommen til Norge, opplever jentefotballaget fra Sareyyet Ramallah i den okkuperte vestbredden Palestina, å bli møtt av en byråkratisk murvegg i form av en serie underlige begrunnelser på avslag på visumsøknaden.
Er det slurv, dårlig informasjonsflyt eller villet politikk som får UDI til å nekte unge palestinske fotballspillere visum til Norway Cup?
Ikke akkurat «fair play»
