For den som ikke allerede vet: En screwball-komedie har sjelden noen dypereliggende mening eller et skjult budskap. Som regel er den blott til lyst. Men en viss hang til å vise at kvinner er vel så intellektuelt kapable som menn, må den kunne sies å ha. Eller snarere å ha hatt. Screwball-komedier er først og fremst et sort/hvitt, amerikansk 1930- og 40-tallsfenomen. Gjerne med to store stjerner i hovedrollene og et knippe karakterskuespillere til å bekle birollene – alle engasjert i sylskarpe, lynraske frem-og-tilbake-replikkvekslinger (gjerne med romantiske undertoner).
Francois Ozon er tilbake, denne gang med en lettbent, liten luring.
Frisk, fransk farse
