Når jeg har ferie går jeg i så dyp hvilemodus at jeg knapt kan forestille meg hverdagen som venter.

Sammen i kampen om tiden

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan man makter å jobbe i sju og en halv time, etter å ha skipla av gårde barn og matpakker og kanskje til og med ha spist noe selv, for så å være en effektiv og dyktig kollega arbeidsdagen gjennom. Så å handle litt på veien hjem, tenke ut og lage middag og sende eller følge på aktiviteter og kanskje prøve å få trent litt selv eller ringt en venn eller mor, kanskje hjulpet med å handle eller lage noe middag for henne, et møte på kvelden i en forening, foreldreutvalg eller partiet, eller støvsuge og vaske klær og gjerne legge dem sammen og i riktige skuffer eller vaske badet eller bare lese noen sider i en bok og minne om leksene eller er det tur i morgen, og da kunne dere ha med kjeks? Og sitteunderlag og kakao, gjerne. Da har jeg ikke engang nevnt buss for tog, trikkestans eller plutselig frost som krever vinterdekk.

Fokus