Regjeringen jobber for øyeblikket med et lovforslag om å endre offentlighetsloven. Får de gjennomslag, trenger ikke lenger det offentlige å journalføre organinterne dokumenter. Dermed kan det bli vanskeligere å spore interne prosesser i departementer og andre deler av den offentlige forvaltningen.
Marianne Evensen er nestleder i organisasjonen Nav-oppryddingen og en av minst 84 personer som ble uriktig dømt for trygdesvindel.
– Siden dette begrenser muligheten til innsyn i hvordan beslutninger er tatt, er det klart at dette kan føre til nye feil av samme type som Nav-skandalen, sier hun.
I strid med Grunnloven?
Justis- og beredskapsdepartementet, som sendte forslaget på høring i mars, mener tilgang på opplysninger om interne dokumenter kan føre til økt oppmerksomhet og debatt om den pågående interne korrespondansen i offentligheten. I verste fall kan dette gi forventninger om et bestemt resultat og hindre fri meningsutveksling.
Høringsfristen utløper i morgen. Mange av svarene som er kommet inn, er sterkt kritiske til departementets vurdering.
– Når de baserer lovforslaget på at de ikke skal trenge å journalføre interne dokumenter, er det å lovfeste en feilaktig praksis. Det er, så vidt jeg kan skjønne, i strid med Grunnloven, sier Marianne Evensen.
I sitt høringssvar viser Nav-oppryddingen blant annet til at det i Grunnloven heter at «[E]nhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer».
Også i Hurdalsplattformen lover regjeringen at den skal «sikre at Offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter».
Lovforslaget får også faglig leder i Nav-opprydningen Rune Haaland til å stusse.
– Dette bryter alle normale prinsipper for en rettsstat, slik de er nedfelt både i Hurdalsplattformen og i konstitusjonen vår, sier Haaland.
– Taktiske grunner
Haaland påpeker at det finnes lovbeskyttede forhold som gjør at enkelte dokumenter skal hemmeligholdes.
– Men det kan ikke være sånn at slike dokumenter unntas offentligheten, i form av at de aldri blir journalført. Postjournalene brukes som verktøy for å kunne føre kontroll med at saker ikke behandles på kritikkverdige måter. Hvis forvaltningen er lukka, og man ikke vet hva det offentlige holder på med, er det umulig å avsløre myndighetsmisbruk, sier Haaland.
Uten mulighet til innsyn i interne dokumenter ville Nav-skandalen kanskje aldri ha blitt avdekket, mener han. Forslaget om endringer i offentlighetsloven er et dårlig forsøk fra regjeringen på å forhindre framtidige skandaler, mener Haaland.
– Vi vet av erfaring at det har vært slurving i departementene tidligere. Journalføringer forsinkes gjerne av politisk taktiske grunner, særlig i et valgår. Dette er imidlertid ikke noe argument for å fjerne kravet om journalføring, sier han.
Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en e-post til Klassekampen at organer i dag selv bestemmer om de ønsker å journalføre organinterne dokumenter og at det er ulik praksis for dette i forvaltningen.
Departementet bestrider også påstandene om at forslaget er i strid med Grunnloven.
«Grunnloven § 100 åpner for at innsynsretten kan begrenses i lov. Dette er gjort i offentlighetslova og flere andre lover. Et unntak for journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, vil bygge på de samme hensynene som ligger til grunn for dagens unntak for organinterne dokumenter.»