Endre Ugelstad Aas
Artikler
Dagbladets papiravis har nå et opplag på under 10.000. Men de har ingen planer om å legge den ned.
Utdanningsdirektoratets forslag til ny en ny fag- og timefordeling i videregående skole er dårlig nytt for norskfaget, ifølge professorer ved Universitetet i Bergen.
AFD går til angrep på «antitysk kultur» og truer med å ta statsstøtta fra institusjoner som ikke føyer seg. Men teatersjefen i Magdeburg vil holde på som før.
Anmeldere får kjeft for «Sønnen»-kritikk
Teaterkritikerne refset timingen for forestillingen «Sønnen» om Marius Borg Høiby. Nå slår teaterfolk tilbake.
Amediastiftelsens oppkjøp av Aschehoug gjør forfatter Heidi Marie Kriznik urolig.
Amediastiftelsen har kjøpt forlaget Aschehoug. – Feil eier, sier den svenske bokbransjeveteranen Lasse Winkler.
Tone Hansen har hatt første dag på jobb i Stockholm. Når en ny Munch-sjef kommer på plass, er uklart.
Schibsted endret mat-app kokt på andres arbeid
En ny kokebok-app hentet oppskrifter og bilder fra matblogger uten tillatelse. Nå legger Schibsted seg flate.
Etter kongens død er flere kulturarrangementer avlyst, mens andre går som planlagt. – I hvilken grad skal man stoppe opp alt? spør teatersjef Solrun Toft Iversen.
Norske kulturpersonligheter forteller om sine møter med Harald V.
Wall Street Journal sier ja til KI-genererte debattinnlegg. Dagsavisens debattredaktør er skeptisk til å sette dataskrevne tekster på trykk.
Ville ikke la arbeidere bli teknologiens testkaniner
Raha Nik-Andishs hverdag i Teheran er preget av frykt og usikkerhet. Men han finner håp i kunsten.
Nettavisa Altinget avvikles bare måneder etter at JP/Politiken tok over som eier. Det fantes ikke marked for et slikt konsept i Norge, mener medieforsker.
For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lydboklytter.
Aftonbladet kaster seg på radiobølgene
Sveriges største nyhetsavis lanserer storsatsing på radio. Radioformatet har en undervurdert rekkevidde, mener Aftonbladet-sjefen.
Meta står overfor sin største rettssak noensinne. Medieviter ser et paradigmeskifte i måten tekselskapene stilles til veggs på.
300 franske aviser krever KI-kompensasjon fra Google. Forsker mener Europa kan lære av Frankrike.
Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.
Norsk KI-modell skal slåss mot tek-gigantene
Nasjonalbiblioteket ruller ut språkmodeller trent på norske aviser. Kan utgjøre en forskjell, tror KI-ekspert Morten Goodwin.
Tusenvis av ukrainske barn får ikke bøker til skolestart etter at opptil 8 millioner bøker skal være ødelagt i et russisk droneangrep.
Svensk politiker sammenliknet redaktør med Vidkun Quisling. Nå reagerer presse-Sverige.
Årets VM kan bli et veiskille for fotballen
Maktfordeling
Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.
Vi er mange som har blitt revet med av sommerens VM-fest, men gode beslutninger tas sjelden i bakrus
Den norske barneidrettsmodellen er under press