Endre Ugelstad Aas
Artikler
Meta står overfor sin største rettssak noensinne. Medieviter ser et paradigmeskifte i måten tekselskapene stilles til veggs på.
300 franske aviser krever KI-kompensasjon fra Google. Forsker mener Europa kan lære av Frankrike.
Festivalens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombinasjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.
Norsk KI-modell skal slåss mot tek-gigantene
Nasjonalbiblioteket ruller ut språkmodeller trent på norske aviser. Kan utgjøre en forskjell, tror KI-ekspert Morten Goodwin.
Tusenvis av ukrainske barn får ikke bøker til skolestart etter at opptil 8 millioner bøker skal være ødelagt i et russisk droneangrep.
Svensk politiker sammenliknet redaktør med Vidkun Quisling. Nå reagerer presse-Sverige.
Årets VM kan bli et veiskille for fotballen
Maktfordeling
Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.
Vi er mange som har blitt revet med av sommerens VM-fest, men gode beslutninger tas sjelden i bakrus
Den norske barneidrettsmodellen er under press
Demokratisk stresstest
Iran forsøker å vinne folket med kultur
Bilder av rockekonserter og kvinner uten slør strømmer ut av Iran. Men ekspert advarer mot å tro på varige endringer.
Zuckerberg satser på tipping: – Stort skadepotensial
Sosiale medier og videosider har tatt over som den største kilden til nyheter globalt, ifølge ny rapport. Norge er unntaket.
Kulturfolk reagerer på Udirs kuttforslag: – Å, herregud, for et påfunn
Tredjespråk kan bli valgfritt
Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne fremmedspråk som fellesfag i videregående skole. Språklærere roper varsko.
Nationaltheatrets «Sykdom og sosial nød» stakk av med tre Heddapriser søndag. Arne Lygre mottok æresprisen.
Er dette idolene norske gutter trenger?
Redaktørene i Prosa og Syn og Segn setter ned foten for bruk av KI i sine publikasjoner.
Studerer mindre og får bedre karakterer
Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.
Helene Voldner i Norsk bibliotekforening vil ha KI-merking av bøker for å hjelpe bibliotekarene til å gjøre jobben sin.
I sin nye bok viser Andreas Liebe Delsett hva andre land kan lære av Sør-Afrikas kamp for demokrati og rettferdighet.
Forfatter Birger Emanuelsen synes det allerede utgis for mange bøker. Et skred av KI-titler kan rive ned støtteordningene, mener han.
Cappelen Damm får kjeft fra sine egne
Mandag ble boka «Lise vs. Gianni» trukket som følge av utstrakt KI-bruk. Pinlig og uforståelig, sier forfattere på forlaget.
I møte med kunstig intelligens må forlagsbransjen tilbake til røttene, mener Trygve Riiser Gundersen.
Å avslå Helene Uris roman fra innkjøpsordningen av litterære årsaker, er meningsløst, ifølge anmelder Ingvild Bræin.
