Denne sommeren skal jeg ikke jobbe på en eneste festival. Det er første gang siden 2011. På den ene siden kjennes det bra: Jeg skal ikke springe hundretusenvis av skritt på få uker, sove altfor lite, spise altfor lite, kommunisere i altfor mange kanaler på en gang, plotte Excel-skjemaer for harde livet, tømme doer og rydde søppel, tappe øl, roe ned stressa tour managers, snakke med slitne frivillige eller rigge et hav med bord og benker. Og ikke minst den store festivaldødaren: rigge gjerder og bære gjerdestein.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
