Kronikk

Tankens tenker

Blaise Pascal søkte sannheten i det stoffet som ikke lar seg bevise. I dag er det 400 år siden et fryktinngytende geni ble født.

SJELS­LIVETS ­DYBDER: Blaise Pascal tenkte at mennesket kan fatte Guds eksistens via hjertet, skriver Inger-Margrethe Lunde. Her Pascals dødsmaske. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSSJELS­LIVETS ­DYBDER: Blaise Pascal tenkte at mennesket kan fatte Guds eksistens via hjertet, skriver Inger-Margrethe Lunde. Her Pascals dødsmaske. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Plascal vokste opp i en gammel Auvergne-slekt. Hans far, Etienne, var jurist og president for skattedomstolen i Clermont. Blaise Pascal viste allerede i svært ung alder usedvanlig begavelse. Forfatteren Chateaubriand i «Le génie du christianisme» (1802) beskriver det slik: «Det var en gang en mann som 12 år gammel gjenskapte matematikken med ‘streker’ og ‘rundinger’, som 16-åring skrev den lærdeste avhandling om kjeglesnittene som man hadde sett siden den klassiske oldtid; som 19-åring konstruerte en regnemaskin som arbeidet like intelligent som selv den matematiske vitenskap; som 23-åring påviste luftens tyngde og tilbakeviste en av de største villfarelser i den gamle fysikk.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.

Et demo­kratisk Iran forut­setter en åpen debatt om maktfor­deling og mino­ri­tets­ret­tig­heter.

Er Trump og Netanyahu demo­kra­tiets ansikt utad?