Kronikk

Tankens tenker

Blaise Pascal søkte sannheten i det stoffet som ikke lar seg bevise. I dag er det 400 år siden et fryktinngytende geni ble født.

SJELS­LIVETS ­DYBDER: Blaise Pascal tenkte at mennesket kan fatte Guds eksistens via hjertet, skriver Inger-Margrethe Lunde. Her Pascals dødsmaske. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSSJELS­LIVETS ­DYBDER: Blaise Pascal tenkte at mennesket kan fatte Guds eksistens via hjertet, skriver Inger-Margrethe Lunde. Her Pascals dødsmaske. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Plascal vokste opp i en gammel Auvergne-slekt. Hans far, Etienne, var jurist og president for skattedomstolen i Clermont. Blaise Pascal viste allerede i svært ung alder usedvanlig begavelse. Forfatteren Chateaubriand i «Le génie du christianisme» (1802) beskriver det slik: «Det var en gang en mann som 12 år gammel gjenskapte matematikken med ‘streker’ og ‘rundinger’, som 16-åring skrev den lærdeste avhandling om kjeglesnittene som man hadde sett siden den klassiske oldtid; som 19-åring konstruerte en regnemaskin som arbeidet like intelligent som selv den matematiske vitenskap; som 23-åring påviste luftens tyngde og tilbakeviste en av de største villfarelser i den gamle fysikk.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Regje­ringens boset­terlov fremstår som handle­kraf­tig, men kan i verste fall svekke Norges linje mot Israels folke­retts­brudd.

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.