Vi er tilbake på stupebrettet. Den fremmede mannen som har tatt på seg rollen som motivator for å få meg til å hoppe fra timeteren, vil faen ikke holde kjeft. Jeg driter vel i om jeg kommer til å angre og snu i døra og gå ned stigen. Ingen her er vel mine venner. Nuet er angsten, stupebrettet og min tilbøyelighet til å tape ansikt.