Hyggelig

Hva er den lengste elva?

Da jeg et øyeblikk ble usikker på hva som er verdens lengste elv, ble jeg både trist og vonbroten. Hvis jeg hadde fått spørsmålet som niåring, ville jeg ha himla med øynene. Nå innser jeg derimot at helt grunnleggende allmennkunnskaper er i ferd med å sildre ut av hjernen min i små bekker. Samtidig sitter totalt meningsløse ting klistra fast. For eksempel klapperegler fra barneskolen. Klappeleker var min ­yndlingsgeskjeft i storefri, hvis jeg ikke var opptatt med å leke Politi og tyv. Det gikk ut på å klappe hender i takt med en regle sammen med en utvalgt klassekamerat ­(fortrinnsvis en annen jente med musefletter eller en håpløst forelska gutt). Jeg kan fortsatt samtlige regler utenat. Den morsomste begynte med: «Bob bob, skirotten totten, a, a, a, a, bom, bom, bom», og endte, naturlig nok, sånn: «My name is Charlie Chaplin, Chaplin Charlie, I love you!» Det er altså dette Nilen må vike for. I tillegg til flere andre varianter som var mye kjipere, for eksempel: «En meter lang makaroni, makaroni en meter lang.